Strinda - Tjørndal ** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Snåsa Inventør: JKL Kartblad: 1723 II, 1823 III Dato feltreg.: 31.08.2006-31.08.2006, UTM: Ø:361702, N:7116210 Areal: 21655 daa H.o.h.: 206-691moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 21655 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger oppstrøms for Strindmoen camping og mellom Strindfjella og Rasmusfjellet, helt vest i Snåsa kommune. Strinda-Tjørndal representerer et typisk utsnitt av myr-, hei-, og fjelllandskapet i de høyereliggende deler av regionen. Berggrunnen er i stor grad fattig (silikatrik) og gir ikke grunnlag for en variert flora eller rike vegetasjonssamfunn. Fuktelementet eller det oseaniske innslaget innen kryptogamer er også dårlig utviklet. De største kvalitetene ved området er forekomsten av små, men til dels produktive kontinuitetsmiljø av både gran og furu. Med hensyn til regionale mangler bidrar ikke området vesentlig på noen punkt. Det mest nærliggende mangelpunktet (urskogspreget furuskog i nordboreal sone) anses ikke innfridd fordi; selv om enkelte randareal opp mot fjellet har godt innslag av gamle furuer så er kontinuiteten i dødved tydelig brutt og skogen er glissen og gir i liten grad preg av sammenhengende furuskog. Det er avgrenset fire kjerneområder. Nesten alle påviste signalarter er gjort innenfor ett av kjerneområdene. Totalt er 4 rødlistearter og et knippe andre signalarter påvist. Innen vedboende sopp er 2 rødlistearter påvist, begge tilknyttet gran. På tross av noe dødved av furu i partier er det ikke påvist signalarter tilknyttet dette substartet. Avgrensingsforslaget er stort og godt arrondert. Selv om mye av arealet er impediment og fattig myr rommer området viktige og produktive skogsmiljø med til dels sjeldent langt fremskredet naturtilstand. Området vurderes som meget velegnet for ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold innen alle økologiske og taksonomiske grupper. På dette grunnlag vurderes derfor Strinda-Tjørndal som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Befaring ble foretatt 31. august 2006 av Jon T. Klepsland. Relativt mye tid ble brukt på å definere yttergrenser for et mulig reservat. De beste partiene er trolig gjennomgått, men noe mer tid kunne vært ønskelig å bruke i de mest produktive og artsrike deler av området. Sentrale deler av området, dvs rundt Broka, er ikke befart, men kun avstandsbedømt ved bruk av kikkert. Datainnsamlingen vurderes likevel tilstrekkelig for en ganske sikker verdivurdering. Tidspunkt og værets betydning Dagen bød på oppholdsvær og noe sol. Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av alle de organismegrupper som ble ettersøkt. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Direktoratet for Naturforvaltning - DN og Statskog SF i forbindelse med opptrappingen av skogvernet. Avgrensingsforslaget er vesentlig innskrenket i forhold til undersøkelsesområdet ved at de nedre og mest produktive skogområdene i nord er utelatt grunnet lang og intensiv skogutnyttelse med den konsekvens at arealet mangler viktige strukturelementer og gamle trær fullstendig. For øvrig er det små ulikheter mellom avgrensingsforslaget og undersøkelsesområdet. Tidligere undersøkelser For registranten er det ikke kjent at naturfaglige registreringer er gjort i området tidligere. Strinda-Tjørndal ligger like nord for, på nordsiden av vannskillet, i forhold til området Merralia som ble registrert i forbindelse med verneplanregistreringene på statssgrunn i 2005. Beliggenhet Området ligger på sørsiden av Snåsa-vatnet, omtrent midtveis mellom kommunesentrene for Steinkjer og Snåsa kommune, og helt vest i Snåsa kommune. Området ligger oppstrøms for Strindmoen camping og mellom Strindfjella og Rasmusfjellet. Naturgrunnlag Topografi Strinda-Tjørndal området har en overordnet form som minner om en svært slak og åpen grytedal. Området avgrenses i sør, øst og vest til oppragende snaufjell. Mot nord munner dalgryta ut i Snåsadalen med Snåsavatnet. Topografien innenfor dalgryta er i preget av slake åser, myrer og heilandskap. Litt mer dramatisk småskalatopografi opptrer i forbindelse med
enkelte forkastningssoner der det gjerne er gravd ut bekkegjel. Geologi Berggrunnen består i all hovedsak av granittisk gneis (metarhyolitt) som er delvis stedegent og delvis overskjøvet. Striper med fyllitt inngår i randarealene og helt inn til Mikalstuggu-området (pers. obs.). Kilde: Sigmond et al. (1984). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 10% (ca 2170daa) nordboreal 80% (ca 17320daa) alpin 10% (ca 2170daa). Strinda-Tjørndal tilhører mellomboreal (Mb), nordboreal (Nb) og alpin vegetasjonssone (A). Området ligger akkurat innenfor klart oseanisk seksjon (O2) (Moen 1998). Økologisk variasjon Fattige vegetasjonstyper dominerer sterkt. De rikeste vegetasjonstypene er av intermediær karakter og har liten utbredelse. Området er preget av store areal med myr, myrskog, knausskog og treløse heier og fjell. Bare ganske små flekker er produktiv skog. Furu og gran opptrer noenlunde like frekvent og danner begge renbestander så vel som blandingsbestand. Av andre treslag er kun bjørk av egentlig betydning. Variasjonen i vegetasjonstyper er liten sett i forhold til arealet. Innenfor området er det flere mellomstore vann, mange tjern og tallrike bekker. Hele arealet er relativt høytliggende eller i allefall fjellnært. En lite variert topografi begrenser også totalvariasjonen. Samlet vurderes området som lite til middels variert, men lander på siste alternativ (**) pga en rimelig stor variasjon i skogtilstand og produktivitet. Vegetasjon og treslagsfordeling Granskogen står som regel på blåbær-mark eventuelt av varianter med skrubbær, bjønnkam eller tyttebær. I mer produktive parti inngår også småbregnevegetasjon. Langs større bekker opptrer gjerne en fattig høystaudevegetasjon med sølvbunke, engkvein, tepperot og gullris, sjeldnere teiebær. Furuskogen er av typen åpen myrskog eller knausskog avhengig av dreneringen. Vegetasjonen veksler mellom røsslyngblokkebær og fattig fastmattemyr med rome eller ombrotrof tuemyr med lyngvekster. Også de treløse heiene har denne typen vegetasjon. Myrene er overveiende fattige og av typen fattig fastmattemyr med bjønnskjegg, sveltstarr, torvmyrull og rome. Litt fuktigere myrer har gjerne duskmyrull, dvergbjørk, stjernestarr, trådstarr, myrsnelle, bukkeblad og sivblom samt innslag av flaskestarrpøler. Små flekker med intermediære bakkemyrer finnes, spesielt isprengt granskogen i området rundt Mikalstuggu. Her inngår i tillegg gråorbusker, myrfiol, dvergjamne, sumphaukeskjegg og mjødurt. Sjeldent inngår tranestarr og middels mineralkrevende sopp som svovelriske. Normalt inngår en ganske høy prosentandel bjørk i granskogspartiene, gjerne 20-30 % av arealdekningen. Noe gråor finnes langs større bekker eller som busker i rikere bakkemyrer i skog. Andre boreale løvtrær som rogn og selje er fraværende eller bare beskjeden forekomst av smådimensjonerte trær. Skogstruktur og påvirkning Det er en ganske tydelig påvirkningsgradient fra utløpet av dalgryta i nord og innover de tallrike små bekkestrengene. Nord for avgrensingsforslaget (men innenfor undersøkelsesområdet) er skogen sterk preget av bestandsskogbruk (i øst) eller av omfattende og gjentatte plukkhogster (i vest) som har etterlatt disse skogarealene helt fri for gamle trær og viktige nøkkelelementer. Innenfor avgrensingsforslaget er det ikke forstlige inngrep av nyere dato, men større areal med marginal furuskog er gjennomhogd i nordvest for 30-40 år siden. Granskogen er overveiende i tidlig aldersfase i nordre og midtre deler av området. Lenger inn er granskogen i aldersfase eller sjeldnere sen aldersfase og bledningsfase. Mye av skogarealet er glissent tresatt og trærne er smådimensjonerte og mengden død ved er lav. I lune åssider og dype bekkedaler danner skogen likevel kompakte bestand og produktiviteten er lokalt høy. De best utviklete skogpartiene er godt sjiktet, har god aldersspredning til 150-250 år og relativt mye død ved. Slike områder er skilt ut som kjerneområder (les disse beskrivelsene for grundigere redegjørelse av skogtilstand). I området rundt Mikalstuggu (utenom kjerneområdene) har granskogen vært ganske hardt gjennomhogd for anslagsvis 50 år siden. Aldersspredningen her er svak og dødved profilen sterkt forskjøvet mot ferske læger. Enkelte parti er unaturlig tette og består av oppkvistete jevnaldrete trær, dødved mengden er lav og dimensjonene er forholdsvis små. Lignende skogtilstand er trolig gjeldende for de produktive arealene nedstrøms forbi Ytterneset og rundt Broka (kun vurdert på avstand ved bruk av kikkert). Normalt inngår en ganske høy prosentandel bjørk i granskogspartiene, gjerne 20-30 % av arealdekningen. Furuskogen er tilsynelatende mer heterogent påvirket i landskapet enn granskogen. I nordvest er skogen preget av kraftig foryngelse som en antatt respons på gjennomhogsten her for 30-40 år siden. Spredte frøtrær og enkelte mindre påvirkete flekker står igjen etter denne hogsten, men skogen fremstår som svært glissen og elementfattig, og på grunn av et meget marginalt naturgrunnlag (knausskog) vil det ta lang tid før en mer sammenhengende naturskog er reetablert her. I området for øvrig ser det ut til at de siste gjennomhogstene ble foretatt for 60-80 år siden. Furuskogen er i dominante trekk naturlig glissen og lavproduktiv (impediment) og med lav omsetning og derfor lite død ved. Skogen er generelt relativt godt sjiktet, men mangler virkelig gamle trær over store areal. I mer høytliggende areal i øst og sør er det bedre aldersspredning, ofte inntil 300 år, og enkelte steder er det bra med furutrær inntil 400 (-500) år. Noe spredt gadd og læger i hovedsakelig lave nedbrytningsstadier finnes i disse traktene. Store parti med impediment nordøst for vannet Broka har påfallende kraftig
foryngelse av furu. Arealet er sterkt ungskogsflate-preget, men står altså på nærmest bart berg. Et mindre parti har et oversjikt av døde halvgamle tær. Området har trolig gjennomgått en form for katastrofe-hendelse for et par-tre tiår siden, enten skogbrann eller eksempelvis angrep av parasittsopp. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Strinda - Tjørndal. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Jensnesbekken Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:359300, N:7115730 BMVERDI: A Hoh: 220-350 moh Areal: 291daa Langstrakt biotop langs Jensnesbekken. Umiddelbart langs bekken er det granskog, men denne går ganske raskt over i glissen furuskog på begge kanter. I partier er bekkedalen trang og skogen blir gjerne oppbrutt av impediment eller myr. Langs en strekning i nedre del går bekken gjennom fine løsmasseavsetninger (sand) og på avsetningene står en ganske storvokst granskog i tidlig aldersfase. Et par overstandere (mer enn 200 år) inngår. Død ved mengden er liten til moderat og sterkt forskjøvet mot lave nedbrytningsstadier. I et lite parti med svak sumpdannelse inngår noe gråor der ett tre er hele 45 cm i stammediameter. Skogen er best utviklet og mest produktiv helt sør og innerst i avgrensingen. Her utvider dalen seg i tillegg en smule. Er er et lite parti meget grovvokst og svært kompakt gammel granskog med usedvanlig høy konsentrasjon av dødved. Alle nedbrytningsstadier er representert og mange av stokkene er meget grove (40-60 cm i stammediameter). Dette naturskogsfragmentet har preg av høyproduktiv urskog. Ingen direkte hogstspor ble observert, men skogstrukturen (noe tett) og dødved profilen (noe skjev) indikerer at hogst har vær foretatt en gang langt tilbake i tid. Ingen kontinuitetsavhengige råtevedarter ble dokumentert tross ganske grundig ettersøk. Dette kan trolig delvis forklares på bakgrunn av arealets litenhet som dermed er meget utsatt for tilfeldige populasjonssvingninger og lokal utdøelsesrisiko. Skogen er i ferd med å etablere naturskogsstruktur nedstrøms urskogskjernen og et knippe middels kontinuitetsavhengige råtevedarter er påvist innenfor kjerneområdets fulle lengde. Helt i sørvest (tilgrensende urskogskjernen ) er det et parti ganske fyldig furuskog med god aldersspredning til +300 år inkludert en del gadd og noe læger i lave nedbrytningstrinn. Totalarealet er ganske stort og biotopen er naturlig avgrenset mot impediment. På denne bakgrunn vurderes derfor lokaliteten som nasjonalt viktig (A). 2 Mikalstuggu S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:362300, N:7114900 BMVERDI: B Hoh: 360-430 moh Areal: 346,45daa Mer produktiv granskog enn arealene rundt som i stor grad består av glissen myrlendt skog. Vegetasjonen veksler mellom blåbær-skrubbær vegetasjon og fuktige forsumpete parti med molte og krekling i feltsjiktet og torvmoser i bunn. Bjørk utgjør inntil 20% av det tresatte arealet. Skogen er i aldersfase og er rimelig godt flersjiktet. Mange stubber er synlige, men disse er anslagsvis 50-70 år gamle. Foruten at skogen er godt sjiktet er det god aldersspredning på trærne inntil 200 år og i partier er det også eldre trær. I de minst produktive partiene er det spredte læger, mens det i mer produktive parti gjerne er godt med læger. Dødved profilen er noe skjev og godt nedbrutte grove læger finnes bare spredt, men middels og lite nedbrutte er til dels godt representert. Øverst i kjerneområdet står en del gamle furutrær. I grantrærne er det mye gubbeskjegg og brun korallav, og i parti er det bra med gammelgranslav. Området ble ganske raskt gjennomgått og dette avdekket to middels kontinuitetsavhengige råtevedarter på gran. Potensialet for flere kontinuitetskrevende arter vurderes som ganske stort. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av skogtilstand og størrelse som regionalt viktig (B). 3 Mikalstuggu N Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:362700, N:7115900 BMVERDI: B Hoh: 400-440 moh Areal: 181,25daa Kjernen omfatter en ganske produktiv gammel granskog i aldersfase. Lokaliteten avgrenses mot nord og vest av myrareal, og mot sørøst av hardere påvirket skog fra gammelt av. Mengden død ved er i partier ganske høy. Alle nedbrytningsstadier er representert inkludert en del grove læger. Dødved profilen er likevel tydelig til sterkt forskjøvet mot yngre nedbrytningsfaser. Et særpreg er partier med mye middels nedbrutte læger, trolig etter lokal stormfelling for en god stund siden. Vegetasjonen består av blåbær-skrubbær og forsumpete fattigskogsparti. Litt småbregneskog finnes. En del bjørk inngår (10-20%). I grantrærne er det gode bestander gubbeskjegg og brun korallav mm, og i partier inngår gammelgranslav. To middels kontinuitetskrevende råtevedarter på gran er påvist, begge rødlistet. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av skogtilstand og størrelse som regionalt viktig (B). 4 Hårrådrolet Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:363000, N:7117330 BMVERDI: B Hoh: 450-500 moh Areal: 117,05daa Et høytliggende beskyttet granskogsparti i sen aldersfase. Granskogen står i et par små bekkedaler og strekker seg et stykke mot vest langs foten av et brattberg. Skogen er godt flersjiktet og fleraldret. På tross av høyden er enkelte trær temmelig grove og tydelig gamle. Dødved mengden varierer mye, men er i partier meget stor. Alle nedbrytningstrinn er representert, men dødved profilen er skjev mot yngre faser. Vegetasjonen består i hovedsak av blåbær-skrubbær samt noe myr-lyng-hei vegetasjon i randsonen. To (svake) signalarter innen råtevedelementet er påvist. Grundigere befaring vil trolig avdekke flere kontinuitetskrevende arter. Lokaliteten vurderes på bakgrunn av skogtilstand som regionalt viktig (B).
Artsmangfold Det kontinuitetskrevende elementet er rimelig godt utviklet, men likevel uten at særlig krevende arter er påvist. Det baseeller mineralkrevende elementet er så godt som fraværende, men med ett antatt og oppsiktsvekkende unntak (se under). I alt er det påvist 5 signalarter tilknyttet gran i området, alle vedboende sopp. Ingen signalarter tilknyttet furu er påvist. Karplantefloraen er fattig og med bare unntaksvise innslag av enkelte mineralkrevende arter (se vegetasjonskapittelet). Mosefloraen er dårlig undersøkt, men antas i likhet med karplantefloraen å være lite variert og uten mange basekrevende arter. Området ligger i klart oseanisk seksjon, men fuktighetselemnetet innen moser antas å ha et lavt mangfold og variasjon innen området bl.a. grunnet mangel på dype fuktige bekkedaler og lignende. Enkelte råtevedarter kan forekomme. Lavfloraen virket svært artsfattig. Dette henger sammen med generell mangel på baserike bergknauser og et tilsynelatende fravær av rikbarkstrær som rogn og selje. Typiske suboseaniske Lobarion-arter er påvist like utenfor avgrensingsforslaget på selje (eks. lungenever, kystvrenge og vanlig blåfiltlav) og kan meget godt finnes også innenfor avgrensingsforslaget dersom enkelte rikbarkstrær finnes. Elementet er uansett ikke et viktig argument i verdivurderingen. Skjegglavfloraen på gran er frodig med mye gubbeskjegg o.a. Det kontinuitetskrevende skorpelavselementet er representert ved gammelgranslav, men ingen andre arter er påvist og elementet må derfor sies å være lite godt utviklet. Av vedboende sopp er det påvist 2 rødlistearter (svartsonekjuke og duftskinn) og 3 andre svakt kontinuitetsavhengige arter. Alle disse er tilknyttet gran. På tross av noe dødved av furu i partier er ingen signalarter tilknyttet dette substartet påvist. Forekomsten av svartsonekjuke (NT) er ganske god og arten opptrer ikke bare på gamle gjenlagte stokker men også yngre læger, noe som må betegnes som en god kvalitet ved området. Råtevedelementet vurderes derfor som ganske godt utviklet på tross av at ikke mer krevende arter er påvist. Elementet jordboende sopp så ut til å være lite variert. Dette henger i stor grad sammen med ph-en i bunnsubstratet, som jevnt over er lav. Ett unntak er funnet av flammebrunpigg Hydnellum auratile på elvegrusavsetning ved Jensnesbekken nedstrøms kjerneområdet der den sto i svakt sjiktet granskog i tidlig aldersfase. Kun teiebær gav indikasjon på noe mineralrikt substrat, trolig fylittgrus. Flammebrunpigg (VU) er en ganske nybeskrevet art for Norge og er til nå bare påvist i kalkbarskoger i Norge (Hanssen & Gulden 2002). Tabell: Artsfunn i Strinda - Tjørndal. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Spettefugler Picoides tridactylus Tretåspett NT 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 0 1 0 2 0 Degelia plumbea Vanlig blåfiltlav 1 1 Lobaria pulmonaria Lungenever 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 Peltigera collina Kystårenever 1 1 Skorpelav Gyalecta friesii Huldrelav NT 1 1 1 Sopp markboende Hydnellum auratile VU 1 1 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 4 1 3 4 1 Cystostereum murrayi Duftskinn NT 3 1 2 3 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 1 1 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 9 3 1 2 2 2 3 1 4 1 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 2 1 Avgrensing og arrondering Dalgryta Strinda-Tjørndal utgjør en topografisk ganske veldefinert enhet. Den eksakte grensedragningen er likevel forbundet med en viss tvil på grunn av det langslake terrenget med bare spredte kjernekvaliteter og ellers diffust utflytende naturverdier. Uansett vil et avgrensingsforslag medføre at store areal med impediment, myr og fjell inkluderes. Mot nord er grensen lagt langs en svak tverrgående berggrygg (forkastningssone) som dermed gir en naturlig avgrensing av nedbørsfeltet og landskapsrommet innenfor. I tillegg er skogen i stor grad påvirket av moderne skogbruk nord for denne forkastningen. Strindmoseteren i sørvest er valgt holdt utenfor reservatforslaget både fordi naturgrunnlaget her er meget marginalt, fordi skogen rundt denne er tydelig mer påvirket (til dels kulturskogspreg) og fordi det like nord for seteren går en berggrygg som en naturlig topografisk skillelinje mot myr- og fjelllandskapet i sør. Dalgryten fremstår som et helhetlig landskap med et stort nedbørsfelt og mange bekker innefor avgrensingen der alle samles til ett eneste samlet utløp (Jensnesbekken). Arronderingen vurderes derfor som god (***).
Andre inngrep Innefor avgrenset areal er det enkelte hytter. For øvrig er området fritt for tyngre tekniske inngrep. Vurdering og verdisetting Strinda-Tjørndal representerer et typisk utsnitt av myr-, hei-, og fjelllandskapet i de høyereliggende deler av regionen. Berggrunnen er i stor grad fattig (silikatrik) og gir ikke grunnlag for en variert flora eller rike vegetasjonssamfunn. Fuktelementet eller det oseaniske innslaget innen kryptogamer er også dårlig utviklet. De største kvalitetene ved området er forekomsten av små, men til dels produktive kontinuitetsmiljø av både gran og furu. Kriteriene dødved mengde og -kontinuitet og gamle bartrær vurderes ganske høyt samlet sett, men kriteriene gis ikke full score ettersom det aller meste av skogarealene er tydelig mye utnyttet fra gammelt av. Variasjon er under tvil gitt middels høy verdi (**) (se kapittel om økologisk variasjon), og kriteriet treslagsvariasjon likeså selv om boreale løvtrær er svært dårlig representert. Utslagsgivende for sistnevnte punkt er da høy frekvens av furu, gran og bjørk, samt innslag av gråor. Kriteriet rikhet er gitt en stjerne på grunnlag av en viss forekomst av mineralkrevende sopp og karplanter. Kriteriet arter gis kun en stjerne fordi mangfoldet er lavt innen de fleste økologiske grupper utenom gammelskogselementet, og sistnevnte er ikke spesielt godt utviklet. I forhold til mangelanalysen gjort i forbindelse med evalueringen av skogvernet i Norge (Framstad et al. 2002) bidrar området til mangeloppfyllelse på følgende punkt: i) gjenværende større forekomst av gammel skog.... Mangelpunktet er bare i liten grad innfridd ettersom det meste av arealet er svært glissen og uproduktiv skog. Mangelpunktet storområder anses ikke innfridd ettersom bare en liten prosentandel av det verneverdige arealet består av produktiv skog. Heller ikke sett i sammenheng med verneforslaget Merralia over vannskillet i sør vil medføre at dette kriteriet er innfridd. Med hensyn til regionale mangler (Framstad et al. 2003) bidrar ikke området på noen punkt. Det mest nærliggende mangelpunktet (urskogspreget furuskog i nordboreal sone) anses ikke innfridd fordi; selv om enkelte randareal opp mot fjellet har godt innslag av gamle furuer så er kontinuiteten i dødved tydelig brutt og skogen er glissen og gir i liten grad preg av sammenhengende furuskog. Avgrensingsforslaget er stort og godt arrondert. Selv om mye av arealet er impediment og fattig myr rommer området viktige og produktive skogsmiljø med til dels sjeldent langt fremskredet naturtilstand. Området vurderes som meget velegnet for ivaretakelse av eksisterende biologisk mangfold innen alle økologiske og taksonomiske grupper. På sikt vurderes muligheten for styrket mangfold av kontinuitetskrevende arter tilknyttet gran og furu som reell. Samlet vurderes Strinda- Tjørndal som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Strinda - Tjørndal. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Jensnesbekken *** ** ** ** * - ** ** * * - - *** 2 Mikalstuggu S *** ** ** ** * - ** * 0 * - - ** 3 Mikalstuggu N ** ** ** ** * - * * * * - - ** 4 Hårrådrolet *** ** ** ** 0 - * * * * - - ** Samlet verdi Totalt for Strinda - Tjørndal *** ** ** ** * - ** ** * * ** *** ** Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Hanssen, Even W. & Gulden, G. 2002. Hydnellum auratile (Britzelm.) Maas Geest. - en ny jordboende piggsopp i Norge. Blyttia 60: 191-194. Heggland, A. (red), Blindheim, T., Gaarder, G., Framstad, E., Abel, K., Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Hofton, T.H., Reiso, S., Svalastog, D. & Sverdrup-Thygeson, A. 2005. Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer, del 1 (2004). Årsrapport for registreringer utført i 2004. - NINA Rapport 44. 210 s inkl. vedlegg. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.
Seterbukta Strinda-Tjørndal (Snåsa, Nord-Trøndelag). Areal 21.657daa, verdi ** Svartbekken Italiatangen 66 49 Fjellvang 25 Grønøra Strindelva Beretbekken Pålbekken 94 162 Svartelva 19 177 Sørmyrhøgda Heggesbekksetran Revtjønnhøgdin 237 Djupdalen 298 303 283 Lauvhaugen Lauvhaugtjønnin 364 439 Kjerneområder 353 Øvre Løstjønnin 385 Bjørtjønnhøgda 288 294 471 Jensnesslættet 459 172 Bjørtjønna Jensnesbekken Strindfjella 437 271 Strindmoseteren Høvlan 229 286 443 329 276 Broka Permyrlia 419 Ytterneset Grønmyrin 374 Naturfaglige registreringer 406 i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Tidligere registreringer Målestokk 1:40 000 Ekvidistanse 20m Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2006) Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 33 626 705 Tjønndalsklumpan Raudsteinbekken 1 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2007 Korsmæra 481 420 Jørstadfjellet 2 Finnvollskardet Storliåa Hårrådrolet 550 395 Nordslættjønna 3 4 Kammen Mikalstuggu Seterelva Mefjellet 688 562 630 Bukktjønna Tjønndalsseteren Storhallan 602 klumpen Holmtjønna 595 602 Gamosttjønna 634 Langtjønna 721 Rasmusfjellet 15 Raastemasten 357000mE 58 59 360 61 62 63 64 65 366000mE 18 17 16 14 7113000mN Tjønndals- 717 Merralitjønnin 594 Sandstadseter- bekken
Bilder fra området Strinda - Tjørndal Utsikt fra Grønmyran-området nordøstover mot Mikalstuggu, Ytterneset og Hårrådrålet i bakkant.. Foto: Jon T. Klepsland Meget grovvokst granskog med urskogspreg innerst i kjerne nr 1, Jensnesbekken. Foto: Jon T. Klepsland Kraftig gjennomhogd impediment-furuskog nordvest i området. Foto: Jon T. Klepsland Utsikt over Nordslættjønna mot Jørstadfjellet. Vide fastmattemyrer slik som her dekker store areal. Foto: Jon T. Klepsland