M17025-R001 2018-26-06 Åpen METOCEAN GROUP - RAPPORT NÆRØYFJORDEN LANDSKAPSVERNEOMRÅDE Erosjon fra skipsbølger
M17025-R001 2018-26-06 Åpen
SAMMENDRAG Bakgrunn og hensikt Over lengre tid har man hatt problemer med hensyn til erosjon og utvasking langs Nærøyfjorden. Nærøyfjorden verneområdestyre har derfor gitt Uni Research Polytec i oppdrag å kartlegge årsakene til erosjonen slik at man eventuelt kan utforme regler (for skipstrafikken) som kan bidra til å forhindre en videre erosjon og utvasking i strandsonen i Nærøyfjorden. Arbeidsbeskrivelse Rapporten gir en kort beskrivelse av: Lokal vindsjø Bølger fra skip Vannstandsvariasjoner Bølgemålinger og observasjoner Videre gis det en diskusjon av resultatene, en konklusjon og en anbefaling. Konklusjoner: Erosjon og utvasking av murer langs fjorden er et betydelig problem i Nærøyfjorden. Naturlig forekommende bølger (vindbølger) gir ikke et signifikant bidrag til erosjon og utvasking i Nærøyfjorden. Ingen av båttypene som er observert gir eroderende sjø ved Bakka/Bleiklindi når fartsbegrensingen overholdes. Vi har observert at fartsbegrensningen ikke overholdes (det sakkes av for sent), men kan bare i begrenset grad dokumentere dette fordi ikke alle fartøyer har AIS Båter med katamaranskrog gir svært mye eroderende bølger ved Salthella. Dette skyldes bølger som er dannet langt ute i fjorden. Dette er svært tydelig med katamaranskrog, det er usikkert hvorvidt dette også gjelder andre båttyper. Anbefalinger: Fartsbegrensingen håndheves strengt. I praksis kan dette gjøres ved at det påses at alle fartøyer har aktiv AIS. Det utarbeides jevnlige rapporter der det kontrolleres at alle båter har aktiv AIS og at fartsbegrensningene overholdes. For å unngå erosjon på Salthella innføres det fartsbegrensing for sørgående trafikk som gjelder helt ut til Beitelen. - 3 -
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... - 5-2 Skipsbølger... - 7-3 Vannstand... - 9-4 måling...- 10-4.1 Utførte målinger/observasjoner:...- 10-4.2 Kampanje 1:...- 10-4.2.1 Observasjoner gjort 25-26 april:...- 11-4.2.2 AIS data 25-26-april...- 12-4.2.3 Stereometriske data.....- 13-4.3 Kampanje 2...- 14-5 EROSJON OG SKADE FRA BØLGER...- 16-5.1 Erosjon fra naturlige bølger...- 17-5.2 Vurdering erosjon fra katamaranskrog...- 19-5.2.1 Bakkasund/Bleiklindi...- 19-5.3 Salthella:...- 19-5.4 Vurdering av erosjon/skade fra båter med tverr hekk...- 19-5.4.1 Bakkasund/Bleiklindi...- 19-5.5 Salthella:...- 20-5.6 Vurdering av erosjon/skade fra deplasementskrog med rund hekk...- 20-5.6.1 Bakkasund/Bleiklindi...- 20-5.6.2 Salthella...- 20-6 Andre årsaker til erosjon...- 20-7 konklusjoner...- 21-8 anbefalinger...- 21-9 Referanser....- 22-10 Vedlegg 1 Bølger fra katamaranskrog...- 23 - - 4 -
1 INNLEDNING Nærøyfjordområdet, se Figur 1-1, ble i 2005 innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturvernsteder. Dette tilsier at man har strenge krav til naturvern i området. Figur 1-1 Kart over Nærøyfjordområdet i Sogn og Fjordane [Error! Reference source not found.]. De områdene somer mest utsatt for erosjon er market med rødt. [9]. Over lengre tid har man hatt problemer med hensyn til erosjon og utvasking langs Nærøyfjorden [9]. For å avgrense problemet med erosjon, ble det lagt inn regel om fartsreduksjon i verneforskriften for Nærøyfjorden landskapsvernområde ( 3 punkt 2.2 b)). Maksimumsfart forbi Skalmenes-Bleiklindi er 8 knop for båter over 30 fot. - 5 -
Erosjonen i strandsona i Nærøyfjorden er fortsatt et problem, og skadene er vurdert som uakseptable. Nærøyfjorden verneområdestyre ønsker derfor å få betre kartlegging av erosjonen før de vurderer eventuell endring av reglene i verneforskrifta. På bakgrunn av dette har Nærøyfjorden Verneområdestyre gitt Uni Research Polytec i oppdrag å: Måle erosjon og utvasking i strandsona i Nærøyfjorden med video-overvaking. Gjennom video-overvåkning skal det måles hvilken effekt bølger frå båter og vindsjø har på naturområder og kulturminner i strandsonen. Målinga skal foregå i området der grensen for fartsregulering starter. Disse områdene er ved Skalmenes-Salthella og Bleiklindi-Bakka. Perioden for måling er fra mai 2017 til ca. 1. mars 2018. Det må væra med målinger om høsten og vinteren for å måla effekten av vindsjø i ein periode av året då det vanligvis er mer vind. Analyse av innsamla data. I analysen skal det koma fram hvilket skadeomfang det er av bølger fra vindsjø og båter i strandsonen. På bakgrunn av analysen skal det komme fram tilrådinger på tiltak som kan minske erosjon og utvasking. - 6 -
2 SKIPSBØLGER Skipsbølger er i hovedsak bestemt av: skipets dyptgående skipets lengde skipets hastighet skrogform Figur 2-1 viser bølgemønsteret rundt et deplasementfartøy. Figur 2-1 Bølgemønster rundt et deplasementsfartøy[1] Baugbølge ( bow wave ), hekkbølge ( stern wave ) og tverrbølge ( transverse wave ) er vist. Følgende bølgetyper eller bølgeeffekter (kan) opptre: Baugbølgen: Når båtens baug bryter vannet oppstår en bølge som brer seg ut fra fartøyet med en gitt vinkel. Den er lett observerbar og er synlig ved at vannet fosser omkring baugen. Hekkbølgen: Hekkbølgen oppstår ved akterenden på skipet. Størrelsen på denne er svært avhengig av skrogform, en tverr hekk gir en mye mer markant bølge enn en pen rund - 7 -
hekk. En tverr hekk gir også en stripe av turbulent kjølvann etter båten med omtrent samme bredde som båten. Hekkbølgen brer seg ut fra fartøyet med en gitt vinkel. Tverrbølgen ( Transverse wave ) er en bølge som «reiser» i samme retning som båten. Bølgekammen er på tvers av fartsretningen, derav navnet tverrbølge («transverse wave»). Nedhuking ( Squatting ) er også en effekt som har betydning for bølgefeltet, spesielt for tverrbølgen. Når fartøyet går over grunt vann vil det skapes et undertrykk under båten og båtens suges nedover. I hovedregelen sier man at et deplasementfartøys maksimale hastighet er gitt ved skrogets lengde. Dette er fordi båten ikke greier å reise fra tverrbølgen. Denne farten blir ofte kalt skrogfarten. Hvis man forsøker å øke hastigheten etter at skrogfarten er oppnådd går det meste av energien fra maskinen til å lage bølger. Planende fartøy og halvplanende (semideplasementsfartøy) har et annet bølgemønster. De vil i varierende grad kunne reise fra tverrbølgen og økende hastighet gjør at skrogets dypgående blir redusert. Bølgemønsteret et svært variabelt fra skrog til skrog. Det blir også dannet nye mønstere når fartøyet reduserer farten og går fra planing til deplasement. De største bølgene fra et skip (på dypt vann) opptrer når skipets hastighet V er: der g = 9.81 m/s 2 er tyngdeakselerasjonen og L er skipets lengde. Bølgelengden for tverrbølgen er da lik skipets lengde. Når skipets lengde L = 28.75 m opptrer de høyeste bølgene når skipets hastighet V = 6.7 m/s (13 knop). Bølgeperioden er 4.3 s. Tabell 2.1 viser målt bølgehøyde (i Trondheimsfjorden) ved passering av katamaranen «Agdenes». Bølgehøyden er størst ved hastigheter rundt 16 knop Tabell 2.1 Maksimum bølgehøyde H og bølgeperiode T i avstand 30 og 75 m fra katamaranen Agdenes. Skipets lengde er 28.75 m, bredde 8.0 m og dypgående 1.30 m.[2] Skipets hastighet Avstand fra skipet [knop] 30 m 75 m H [m] T [s] H [m] T [s] 10 0.41 2.8 0.34 2.7 16 0.88 4.0 0.72 4.2 26 0.40 4.0 0.44 4.5 Den beskrivelse som er gitt av de ulike bølgetypene er idealiserte i det man stilltiende antar at skipets hastighet er konstant. Når skipet endrer retning eller fart endres bølgeperioden slik at bølgene utbres med ulik hastighet. En får dermed en vekselvirkning som kan gi en økning i bølgehøyden. Dette kan skje når skipet reduserer hastigheten: Bølgene som kommer bakfra når igjen de bølgene som genereres lenger framme. - 8 -
Vannstand [cm] Nærøyfjorden 3 VANNSTAND Vannstanden i Nærøyfjorden variere som følge av tidevann og værets virkning (stormflo). Stormflo opptrer vanligvis ved sterk vind fra sørvest langs kysten. Figur 3-1 og Tabell 3.1 viser karakteristiske vannstandsnivå i Nærøyfjorden. Tabellen viser at midlere høyvann er 52 cm over middelvann. Landkart-null er ved middelvann, mens sjøkart-null er 104 cm under middelvann. 140 120 100 80 60 40 20 Nærøyfjorden 0 Middelvann Middel nipp høyvann Middel høyvann Middel spring høyvann Høyeste Høyvann astronomiske med1 års tidevann returperiode Figur 3-1 Vannstandsnivå i Nærøyfjorden [3] Tabell 3.1 Vannstandsnivå i Nærøyfjorden[3]. Beskrivelse Vannstandsnivå [cm] Høyvann med1 års returperiode 119 Høyeste astronomiske tidevann 103 Middel spring høyvann 70 Middel høyvann 52 Middel nipp høyvann 33 Middelvann 0 Middel lavvann -52 Variasjoner i vannstanden som følge av tidevann og værets virkning finner man på Kartverkets «Se havnivå»-sider på Internett [3]. Forventet vannstandsøkning som følg av klimaendringer fram til år 2100 er anslått til 70 cm [4] mens landhevingen i samme periode er anslått til 27 cm. Dette gir en netto vannstandsøkning fram til år 2100 på rundt 40 cm. - 9 -
4 MÅLING 4.1 UTFØRTE MÅLINGER/OBSERVASJONER: Det er utført to målekampanjer i Nærøyfjorden, Kampanje1 (K1) 25.-26. april 2017 og kampanje 2 (K2) 25 mai 2017. Observasjoner under K1 ble utført fra land, mens under K2 ble de gjort fra båtene. Under kampanjene ble det registrert bølger med stereometrisk kamera i tillegg til vanlig kamera og visuell observasjon. I tillegg har det blitt lastet ned AIS-data fra Kystverkets server. 4.2 KAMPANJE 1: Under Kampanje 1 ble det gjort observasjoner fra Bakka og Salthella (se Figur 4-1). Valget av disse lokasjonene ble gjort i samråd med oppdragsgiver og representant fra Statens Naturoppsyn. Figur 4-1 Observasjonene under K1 ble foretatt ved Bakka og Salthella. - 10 -
4.2.1 OBSERVASJONER GJORT 25-26 APRIL: 25. april 2017. 0900. Møte hos Nærøyfjorden Verneområdestyre, Fjordsenteret i Aurland, tilstede Anbjørg Nornes(NV), og Kristoffer Ullern Hansen (Statens Naturoppsyn). Planlegging og avklaring. 1030, mob kamera og utstyr i båt tilhørende Statens Naturoppsyn, transport til Bakka. 1115 ank Bakka, montert stereocam på liten sandhaug, pekende sørover. 1130- Fjord Lord passerer sørgående ved Bakka. Svært lite bevegelse i sjøen. 1214- EPOS passerer sørgående ved Bakka. Moderat bevegelse i sjøen. 1217- Vision of the Fjords passerer nordgående ved Bakka. Noe vaskesjø, men svært moderat bevegelse. 1225- Fjord Lord passerer nordgående ved Bakka. Svært lite bevegelse 1250-Mob til Salthella funnet installasjonspunkt for stereocam- kjørt prøveserie. 1315-Demob Salthella 1400- Demob til Aurland 1430- Oppsummering og planlegging av dag 2, Fjordsenteret i Aurland, kartlegging av båtruter. 26. april 2017 0900- mob ustyr i Flåm, båt tilhørende Statens Naturoppsyn (Kristoffer Ullern Hansen og Torleif Lothe) 1000- ank Salthella, rigget opp stereocam i porsisjon. Fullstendig blikkstille. 1039- Vision of the Fjords passerer sørgående. Sakker farten overett mellom posisjon med rustskrammel(?) på Skalmenes. Bølger treffer stranden ca 3 minutter etter passering Skalmenes. Vaskesjø mot stranden som ringer, ca 20-30 cm bølgehøyde, periode 20 slag/70 s, -> periode ca 3.5 s. 1049-Det ringer fortsatt etter VOF, 10 slag/34s-> periode 3.4 s. Ca 1048: Fjordlord går fra Dyrdal, holder full hastighet i kort periode (ca 30 s), men slakker betydelig av overett med neset NE for Dyrdal Ca 1050, Fjord Lord passerer overett med rustskrammel på Skalmenes, moderat hastighet. Går betydelig nærmere stranden enn Vision. Bølger treffer stranden 2 minutter etter passering overett Skalmenes. Bølger fra Vision har ikke ringet ut. 1052 Bølger fra Fjord Lord treffer stranden. 10 slag/21 s, kombinert sjø fra begge fartøyer. Krappere og høyere sjø, sjø fra Fjord Lord ringer ut etter anslagsvis 30 s 1053 Ringer fortsatt etter Vision 1054 RIB passerer overett Skalmenes, bølger treffer stranden 4 min senere, blir liggende som et skrått bølgefelt over det gamle systemet. Bølger fra RIB ringer ut ila 30-40 sek. 1105 Ringer fortsatt etter Vision, 10 slag/32 s, periode 3.2 s. Bølgehøyde 10-20 cm 1110- Demob Salthella, transport til Flåm. 1145- Mob utstyr i bil, transport til Bakka med bil 1220- Ank Bakka, rigget opp, (får ikke måling av Vision, kommer for sent) 1302: - EPOS kommer nordgående ved Bakka, setter ned farten overett med stake i sundet, passerer overett med Bleiklindi 1 minutt senere. Bølger treffer kai ved Bakka 45 sek senere. 10 slag/35 sek, ringer ut etter ca 2 minutter. - 11 -
4.2.2 AIS DATA 25-26-APRIL AIS data er lastet ned og analysert for Vision of the Fjords. AiS data for Fjord Lord og EPOS er ikke tilgjengelige, dette er bekreftet i telefonsamtale med Harald Aasheim i Kystverket. AiS-data er påbudt på fartøy i passasjertrafikk, ifølge Kystverket. AiS data fra Vision of the Fjords er vist i Figur 4-2. Figur 4-2 AIS data fra Vision of the Fjords 25 april 2017. Vision of the Fjords holder ca 12 knop hele fjorden inn til Skalmenes, hvoretter farten reduseres, (helt korrekt), til 8 kn. - 12 -
4.2.3 STEREOMETRISKE DATA.. Et stereometrisk kamera har blitt benyttet til å måle bølger fra fartøyene, eksempel fra installasjon på Salthella er vist i Figur 4-3. Bildene ble tatt i serier på 10 bilder med et sekunds mellomrom. Basert på bildene kan det lages korte filmer som gir en måling av bølgene (Høyde, retning og periode). Et eksempel fra passeringen av Fjord Lord den 25.april 2017 er vist i Figur 4-4. Figur 4-3 Stereometrisk kamera installert på Salthella. Figur 4-4 Skjermbilde fra film som viser passeringen av Fjord Lord den 25. april 2017. Til venstre sees et fotografi, til høyre resultatet av den stereometriske analysen. Bølgene fra Fjord Lord har ennå ikke nådd land, bølgene på bildet er etter Vision of the Fjords som har passert ca 10 minutter tidligere. 20209-R001-13 - 2016-11-01 Åpen
Figur 4-5 Skjermbilde fra stereometrisk film, 130 sekunder etter at Fjord Lord passerte. Til venstre sees et vanlig fotografi fra filmen. På bilde ses bølgene (baugbølgen) fra Fjord Lord som et skrått bølgefelt liggende over det «gamle»bølgefeltet (transversbølgen) fra Vision of the Fjords. Bølgehøyden er om lag 35 cm. 4.3 KAMPANJE 2 Feltrapport -25. mai 2017 Ca 0900: Gudvangen, møte med Marjin Nieuwerhuisen, manager The Fjords, forklarer oppdraget. Får tillatelse til å gå om bord i fartøyene og utføre målinger. Vision of the Fjords er ikke i rute pga verkstedsopphold. Ca1000: Møte med kaptein på Skagastøl, Ingvard Øksnes, får tillatelse til å gå om bord og installere utstyr. Kl 1105 Installert og testet- OK- høyde 3.40m. Kl 1131 Avg Gudvangen, fart 10 kn Kl 1150, fart reduseres ved tvers av Holmaneset,svært sent i forhold til sone for fartsbegrensning tatt posisjonsbilde og fartsmåling med mob. Observert vaskesjø ved naust nord for Bakka-ligger for langt bak fartøyet til å ta bilde Kl 1202 To RIB er passerer Kl 1205 Showtime passerer Kl 1209 fartsøkning tvers av Skalmenes Tatt flere måleserier med stereokamera. Kl 1331 Ank Flåm, demobilisert. - 14 -
Kl 1350 Mobilisert utstyr om bord i Fjord Lord, kamerahøyde 262 cm Kl 1404 Avg Flåm, fart 13-14 kn Kl 1512: Fartsreduksjon ved Skalmenes, lager en del krappsjø Kl 1535: Fartsøkning ved Holmaneset, (svært tidlig) Observerer plaskesjø ved Bakka og strandkanten innover. Ca 1545 ank Gudvangen, demobilisert. Bølgekamera responderer ikke. - 15 -
5 EROSJON OG SKADE FRA BØLGER Erosjon og skade fra bølger er oppsummert i rapport fra Statens Naturoppsyn av 5. november 2014 [5]. På begge sider av fjorden er det partier med murer, både i samband med vegar og i samband med landbruksdrift. Problemet beskrives som at: murane er utsatt for erosjon, bølgene vasker ut steiner, bakfyll og finmassar slik at botn i murane dett ut og murane rasar. Det gis videre en rekke eksempler med bilder. Et eksempel er gjengitt i 6 Figur 6 Utrast strandmur ved Salthella [5]. Generelt kan bølger bølger både bygge opp strender og erodere dem bort. Det svært vanlig at sandstrender forsvinner om vinteren for så å komme tilbake om sommeren. Dette skyldes i hovedsak at større bølger med lang periode tenderer mot å transportere materiale bort fra stranden, mens mindre bølger med mindre periode tenderer mot å transportere materiale mot land. - 16 -
Strendene i Nærøyfjorden er imidlertid svært ulike strendene man finner f eks. på Jæren, ved at det er svært bratt i Nærøyfjorden, slik at materiale som er transportert bort fra stranden neppe vil komme opp igjen. Videre er strandmaterialet mye grovere i Nærøyfjorden enn det man finner på en typisk sandstrand. Det er derfor vankelig å tenke seg noen form for konstruktiv effekt av bølger, og alle bølger vil ventelig bidra til erosjon og utvasking i Nerøyfjorden. Bølgenes periode og antall/virketid er videre svært avgjørende for erosjonspotensialet, like viktig som bølgehøyden. Det er ikke mulig å fastsette terskelverdier som er gyldige for hele Nærøyfjorden, men i litteraturen finner man typiske verdier som at terskel for erosjon er omkring en periode på 2.5 s ved bølgehøyde 25 cm [6]. 5.1 EROSJON FRA NATURLIGE BØLGER Den lokalgenererte vindsjøen er bestemt av vindfarten, lengden av det sjøområdet blåser over (regnet i vindretningen) og den tiden vinden blåser. Norsk Standard NS 3491-4 angir referansevindhastigheten (10 min middelvind, terrengruhetskategori II, returperiode 50 år, i Nærøyfjordområdet til 25 m/s. Ett-års 1 times middelvind fra nord over Nærøyfjorden og Aurlandsfjorden anslås (av Polytec) til henholdsvis 18 og 20 m/s. Bølgeberegninger er gjennomført for 3 steder (punkter) som vist i Figur 3-1. Tabell 5.1 viser beregnet signifikant bølgehøyde og tilsvarende bølgeperiode (pik-periode). Figur 5-7 Kart som viser steder, Punkt 1-3, der bølgehøyden for vindsjø er beregnet. - 17 -
Tabell 5.1 Signifikant bølgehøyde og tilsvarende bølgeperiode i Punkt 1 3 ved vind fra nord. Punkt 1 Punkt 2 Punkt 3 Vindfart H S T p H S T p H S T p [m/s] [m] [s] [m] [s] [m] [s] 10 0.23 3.51 0.23 1.45 0.16 1.42 12 0.29 3.79 0.29 2.37 0.20 1.82 14 0.35 4.04 0.36 2.76 0.24 2.13 16 0.42 4.28 0.42 3.09 0.29 2.38 18 0.49 4.50 0.49 3.38 0.33 2.61 20 0.56 4.71 0.56 3.65 0.38 2.81 22 0.64 4.91 0.64 3.89 0.43 3.00 24 0.71 5.10 0.72 4.12 0.49 3.18 Det er ikke tenkelig at naturlig forekommende vindbølger har et skadepotensiale som er i nærheten av det som kommer fra fartøyer. Dette skyldes at vindbølger generelt har mindre periode enn skipsbølger. I Tabell 5.1 er det vist at vindhastigheten må være minst 17 m/s og komme fra nordøst for å danne bølger som har samme skadepotensiale (30 cm bølgehøyde/periode 2.5 sek)..det tilsvarer Beaufort 7-8 stiv/sterk kuling noe som vil forekomme svært sjelden Nærøyfjorden, selv på svært utsatte steder er vinden under dette 99% av tiden, se f eks [7]. - 18 -
5.2 VURDERING EROSJON FRA KATAMARANSKROG 5.2.1 BAKKASUND/BLEIKLINDI Visuell, direkte observasjon og analyse av film fra fra Vision of the Fjords, nordgående gjennom Bakkasund med fart 8 knop viser at det var det svært lite bevegelse i sjøen erosjon fra Vision of the Fjords er minimal her. 5.3 SALTHELLA: Visuell, direkte observasjon film og stereometrisk analyse viser svært vedvarende sjø fra Vision of the Fjords sørgående ved Salthella. Bølgehøyde 35 cm, periode 3.5 s - dette er eroderende bølger i, og erosjonen er synlig og hørbar (man hører grusen rulle på filmen). Videre er «ringetiden» svært lang, vaskesjøen vedvarte i 20 minutter under målingene. Dette forklares ved at disse bølgene er tverrbølger som (må) ha blitt dannet svært langt ute i fjorden. Bølgene går ikke like fort som båten, og dermed legger båten igjen et «tog» av bølger etter seg som fortsetter å ringe lenge etter at båten har passert..det er kjent fra litteraturen at katamaranskrogets utforming gjør at slike bølger oppstår og vi har gjennomført en teoretisk studie som er konsistent med det vi observerer. Dette er gitt Vedlegg 1 Bølger fra katamaranskrog, se også [8]. 5.4 VURDERING AV EROSJON/SKADE FRA BÅTER MED TVERR HEKK 5.4.1 BAKKASUND/BLEIKLINDI Fjord Lord som er svært typisk i denne ble observert og målt både sørgående og nordgående ved Bakka den 25.april, hastighet 8 kn. Det var svært lite bevegelse i sjøen og ingen antydning til slagsjø eller vaskesjø.under Kampanje 2 var hastigheten mye større ved Bakka/Bleiklindi og det ble observert slagsjø og vaskesjø ved Bakka. Farten ble da redusert ved Holmaneset i stedet for ved Borgagrunnen som var tilfellet under Kampanje 1. Det har ikke lykkes Polytec eller Kystverket å spore Fjord Lord på AIS. Hekkbølgen fra Fjord Lord svært høy og krapp og har stort skadepotensiale dersom båten går for fort. - 19 -
5.5 SALTHELLA: Fjord Lord ble observert fra land ved Salthella 26. april. Den kom da fra Dyrdal og gikk nokså nær stranden, farten ble redusert. Det ble observert krapp slagsjø som døde fort, bølgehøyde 35 cm, periode 2.1 s, se Figur 4-5. Den korte ringetiden tatt i betraktning er skadepotensialet lavt her. Igjen burde det være mulig å spore Fjord Lord på AIS. Så man vet at farten reduseres ved hver passering. 5.6 VURDERING AV EROSJON/SKADE FRA DEPLASEMENTSKROG MED RUND HEKK 5.6.1 BAKKASUND/BLEIKLINDI EPOS har blitt målt og observert ved Bakka bårde nordgående og sørgående, med moderat fart. Det er svært lite bevegelse i sjøen 5.6.2 SALTHELLA Vi har ingen gode observasjoner av deplasementsfartøy med rund hekk, sørgående ved salthella. 6 ANDRE ÅRSAKER TIL EROSJON Uni Research Polytecs oppdrag har vært å vurdere erosjon fra bølger. Vi har ikke vurdert i hvilken is, frostsprengning eller andre mekanismer er medvirkende til den observerte erosjonen. - 20 -
7 KONKLUSJONER Erosjon og utvasking av murer langs fjorden er et betydelig problem i Nærøyfjorden. Naturlig forekommende bølger (vindbølger) gir ikke et signifikant bidrag til erosjon og utvasking i Nærøyfjorden. Ingen av båttypene som er observert gir eroderende sjø ved Bakka/Bleiklindi når fartsbegrensingen overholdes. Vi har observert at fartsbegrensningen ikke overholdes (det sakkes av for sent), men kan bare i begrenset grad dokumentere dette fordi ikke alle fartøyer har AIS Båter med katamaranskrog gir svært mye eroderende bølger ved Salthella. Dette skyldes bølger som er dannet langt ute i fjorden. Dette er svært tydelig med katamaranskrog, det er usikkert hvorvidt dette også gjelder andre båttyper. 8 ANBEFALINGER Vi anbefaler at Fartsbegrensingen håndheves strengt. I praksis kan dette gjøres ved at det påses at alle fartøyer har aktiv AIS. Det utarbeides jevnlige rapporter der det kontrolleres at alle båter har aktiv AIS og at fartsbegrensningene overholdes. For å unngå erosjon på Salthella innføres det fartsbegrensing for sørgående trafikk som gjelder helt ut til Beitelen. - 21 -
9 REFERANSER. [1] Ship Wakes Observed with ERS and SPOT, CRISP s Research, 01-Jan-2001. [Online]. Available: https://crisp.nus.edu.sg/~research/shipwakes/shipwakes.htm. [2] Agdenes full scale wave tests, Wave parameter analysis., Marintek. [3] Kartverket, Sehavnivå for Styvisvika, Sehavnivå, 2017. [Online]. Available: : http://www.kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside/?cityid=776614&city=styvisviki. [4] I. Hanssen-Bauer et al., Klima I Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilplassing, Norsk klimasenter, Sep. 2009. [5] Erosjon i strandsona. Nærøyfjorden landskaps-verneområde. Rapport til Nærøyfjorden verneområdestyre datert 5 november 2014, Statens Naturoppsyn, Aurland, Nov. 2014. [6] T. Gourlay, Notes on shoreline erosion due to boat wakes and wind waves, Centre for Marine Science and Tecnhology, Curtin University, CMST research Report 2011-16, Nov. 2011. [7] Staens Kartverk Sjøkartverket, DEN NORSKE LOS Bind 1 - Alminnelige Opplysninger.. [8] O. M. Faltinsen, Hydrodynamics of High-Speed Marine Vehicles. The Edinburgh Building, Cambridge cʙ2 2ʀu, UK: Cambridge University Press, 2005. - 22 -
10 VEDLEGG 1 BØLGER FRA KATAMARANSKROG - 23 -
- 24 -
- 25 -