Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 17/18 Gjennomgang og planlegging av studieplassene ved UiS 219-22 Saksnr: 17/5967-4 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: 8.3.218 Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Saken gjelder: I denne saken ber universitetsdirektøren fakultetene om å foreta strategiske vurderinger av sin studieportefølje med utgangspunkt: samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. de føringer som er lagt til grunn i strategi 217 22, KD krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler Oppfyllingsgrad og gjennomstrømming for å vurdere programmenes bærekraft og om det er rom for å justere antall studieplasser. Vurdere om vi ta i bruk kvotering for å få bedre kjønnsbalanse i studieprogrammene jf. endringer i forskrift om opptak. Gjennomgang av engelske navn på studier for å vurdere om de er tilpasset internasjonale standarder jf. US 96/17. Som foregående år skal fakultetenes arbeid med opptaksrammene for 219 være å vurdere hvilke programmer som Bør styrkes med flere studieplasser, kan reduseres eller utfases, er av så stor strategisk betydning (for fakultetet, og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing Resultatet av gjennomgangen inkludert universitetsdirektørens prioriteringer legges frem for styret høsten 218. Forslag til vedtak: Styret ber universitetsdirektøren foreta en gjennomgang av studieporteføljen i forhold til samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft, føringer i strategien 217-22, utviklingsavtalen og føringer i styrende dokumenter, for å vurdere opptaksrammer og adgang til studieplassene i 219-22. Stavanger, 23.2.218 Ole Ringdal universitetsdirektør 1
US 17/18 Gjennomgang og planlegging av studieplassene ved UiS 219-22 Saken gjelder Studieporteføljen utgjør institusjonens dominerende virksomhetsområde, og styret har løpende fokus på at porteføljen utvikles i tråd med universitetets strategi. Opptaksrammene og dimensjonering av studiene står sentralt i dette arbeidet. Det arbeides godt med studieporteføljen. I hovedsak er tilbudet tilpasset samfunnets behov og prioriteringene i strategien. Det er i inneværende studieår litt bedre oppfylling av studieplassene sammenliknet med forrige studieår. Studieprogrammene må likevel vurderes i forhold til antall studenter som møtte opp i 217, i forhold til vedtatt opptaksramme 217. I denne saken ber universitetsdirektøren fakultetene om å ha en gjennomgang av studieporteføljen. Fakultetenes vurdering av studieporteføljen I denne saken ber universitetsdirektøren fakultetene om å legge følgende føringer til grunn i gjennomgangen av studieporteføljen: Samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft De føringer som er lagt til grunn i strategi 217 22, KD krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler Oppfyllingsgrad og gjennomstrømming for å vurdere programmenes bærekraft og om det er rom for å justere antall studieplasser. Vurdere om vi vil ta i bruk kvotering for å få bedre kjønnsbalanse i studieprogrammene jf. endringer i forskrift om opptak. Gjennomgang av engelske navn på studier for å vurdere om de er tilpasset internasjonale standarder jf. US 96/17. Som foregående år skal fakultetenes arbeid med opptaksrammene for 219 være å vurdere hvilke programmer som: bør styrkes med flere studieplasser, kan reduseres eller utfases, er av så stor strategisk betydning (for fakultetet, og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing Samfunnets behov for ny kompetanse og arbeidskraft Norge og særlig i vår region er det behov for ny kompetanse og arbeidskraft innen en del sektorer. I Verdiskapingsforumet kommer det frem kompetansebehov som i hovedsak er knyttet til fremtidens helseutfordringer, digitalisering og samfunnets behov. I tillegg er det fortsatt behov for å utvikle et tilbud for de som faller utenfor arbeidsmarkedet. NHO, LO og andre har tidligere argumentert for at det utvikles y-vei for flere studier ved UiS, særlig innen helseutdanningene. Dette er blant annet fulgt opp av Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. I 218 starter de opp med Y-vei innen IT og maskin. Fakultet for helsevitenskap ble i fjor bedt om å lage en femårig plan der utvikling av Y-vei innen sykepleie bør inngå. Utviklingsavtalen med KD og satsingsområder i strategi 217 til 22 I inneværende år ble UiS tildelt 3 nye studieplasser i IKT-utdanning med virkning fra opptaket 218. I strategidokumentet 217 til 22 er områdene digitalisering, samfunnsutvikling og innovasjon og internasjonalisering tverrgående satsingsområder. 2
I strategi 217 22 er følgende anført: Digitalisering skal være et sentralt element i studentenes læringsutbytte. Det betyr at det skal legges opp til et godt blandingsforhold mellom bruk av digitale verktøy og gode campusbaserte læringsmøter. Når det gjelder innovasjon og samfunnsutvikling skal vi utrede bruk av praksisperioder i flere studier. I dette studieåret har bachelor i henholdsvis sosiologi og statsvitenskap startet opp med praksis som en del av studiet. Gjennom aktiv bruk av ordninger som Y-veien, deltidsstudier og etter- og videreutdanningstilbud, skal UiS utvikle fremtidsrettede og fleksible studier som møter nye søkergrupper i tråd med samfunnet og regionens behov. KDs krav til institusjonen Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 2 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 2. Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav. UiS er et universitet i en region i omstilling. Departementet forventer at UiS strategisk gjennomgår og gjør tilpasninger i den faglige porteføljen for å møte nye kompetansebehov i regionen. Status antall studieplasser i 217 Fastsetting av antall studieplasser gjøres for å regulere adgangen til høyere utdanning. Det er et styreansvar å vedta antall studieplasser fra år til år. Fastsetting av rammen for studieplassene tar utgangspunkt i beregninger av hvor mange studenter man skal ha for å sikre fremtidige inntekter, imøtekomme strategi, samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft og KD sine forventninger til kandidatproduksjon. Når studentene får tilbud om studieplasser, er det mange som takker nei eller lar være å møte til studiestart. Derfor sender institusjonene ut flere tilbud om studieplass enn det opptaksrammene tilsier. I tillegg vil det alltid være studenter som velger å avbryte studiene. UiS har derfor et krav til fakultetene om overbooking. På institusjonelt nivå har man ansett oppfyllingsgrad på 115 % som tilstrekkelig, men på programnivå varierer det hvor stor oppfyllingsgrad det bør være for å demme opp for eventuelt frafall. Det kan derfor være behov for å vurdere enda høyere oppfyllingsgrad for enkelte studieprogram for å demme opp for et stort frafall. Gjennomstrømmingen ved UIS varierer mellom bachelorprogram og masterprogram. Gjennomstrømming er en viktig indikator for å vurdere studieprogrammenes bærekraft. I det videre skal vi se på opptaksrammer i forhold til møtt-tall for perioden 214 til 217 og oversikt over oppfyllingsgrad ved enkelte studier i perioden 214 217. 3
Ma i utd.vit.,spesialped.,h/d Ma i barnehagevitensk., deltid Ma i lesevitenskap, h/d Ma i Literacy Studies, h/d Ma in Literacy Studies, int. opptak Ma i historiedidaktikk, h/d European Ma in Migr. and Int. Relations Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora UH har fordelt 1215 studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer i 218. I 217 var det i Samordna opptak (bachelor, årsstudier og 5-årige integrerte masterutdanninger) var det totalt 867 studenter fordelt 679 studieplasser. Dette utgjør en oppfyllingsgrad på 128%. I lokalt opptak (2- årig masterutdanninger og emner) var det 463 studenter fordelt på 53 opptaksplasser. Dette er en oppfyllingsgrad på 87%. Tabellen nedenfor viser oversikt over oppfyllingsgrad fra 214 til 217. 15 5-5 - Oppfyllingsgrad masterprogram Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora -15 Figur 1: Oppfyllingsgrad masterprogram Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, 214, 215, 216 og 217. I figur 1 viser at de fleste masterprogrammene ikke er fylt opp ved semesterstart. Dette er til dels misvisende, fordi mange av masterprogrammene er fylt opp av f.eks. studenter på 4. år i lærerutdanning. På grunn av innføring av femårig av GLU 1-7 og GLU 5-, må fakultetet vurdere behovet for å opprettholde de ulike masterprogrammene innen utdanningsvitenskap. Det viktig at fakultetet i gjennomgangen av studieplassene synliggjør sambruk av emner på tvers av programmene. Fakultet må også vurdere hvordan de ivareta behovet for videreutdanning av lærere jf Stortingsvedtak om etter og videreutdanning av lærere. 4
Det samfunnsvitenskapelige fakultet SV har fordelt 757 studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer i 218. I 217 i Samordna opptak (bachelor, årsstudier og 5-årige integrerte masterutdanninger) var det totalt 79 studenter fordelt 55 studieplasser. Dette utgjør en oppfyllingsgrad på 129%. I lokalt opptak (2- årig masterutdanninger og emner) var det 3 studenter fordelt på 269 opptaksplasser. Dette er en oppfyllingsgrad på 112%. Tabellen nedenfor viser oversikt over oppfyllingsgrad fra 214 til 217. 2 15 5-5 - -15-2 -25 Oppfyllingsgrad masterprogram Det samfunnsvitenskapelige fakultet Figur 2: Oppfyllingsgrad masterprogram Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 214, 215, 216 og 217. Figur 2 viser at SV har utfordringer med å fylle opptaksrammen på sine masterprogrammer fra år til år. 5
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet TN har fordelt 16 studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer i 218. I 217 i Samordna opptak (bachelor, årsstudier og 5-årige integrerte masterutdanninger) var det totalt 559 studenter fordelt 524 studieplasser. Dette utgjør en oppfyllingsgrad på 7%. I lokalt opptak (2-årig masterutdanninger og emner) var det 445 studenter fordelt på 395 opptaksplasser. Dette er en oppfyllingsgrad på 113%. I 217 hadde TN er gjennomgang av studieprogrammene som følge av svikt i søkningen til petroleumsstudiene i 216. Gjennomgangen førte til endringer i flere av studieprogrammene. I tillegg ble TN tildelt 5 nye IKT studieplasser med virkning fra 217 og 3 nye IKT studieplasser i 218. Tabellene nedenfor viser oversikt over oppfyllingsgrad fra 214 til 217. 2 15 - -55-15 Oppfyllingsgrad master i teknologi, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Figur 3: Oppfyllingsgrad master i teknologi, TN, 214, 215, 216 og 217. Oppfyllingsgrad master i realfag, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 8 6 4 2-2 -4-6 -8 Biological Chemistry Biological Chemistry int.opptak Mathematics and Physics Mathematics and Physics int.opptak Figur 4: Oppfyllingsgrad master i realfag, TN, 214, 215, 216 og 217. 6
Fakultet for utøvende kunstfag Fakultet for utøvende kunstfag er det fakultetet ved UiS med færrest studenter. UK har fordelt 127 studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer i 218. I 217 var det 13 studenter fordelt på 127 plasser. Dette er en oppfyllingsgrad på 2%. Tabellen nedenfor viser oversikt over oppfyllingsgrad fra 214 til 217. Oppfyllingsgrad Fakultet for utøvende kunstfag 3 2 - -2 Bachelor i utøvende musikk 4-årig Bachelor i dans Master i utøvende musikk PPU i skapende og utøvende kunstfag Årsstudium diverse Figur 5: Oppfyllingsgrad Fakultet for utøvende kunstfag, 214, 215, 216 og 217. Fakultetet håndterer opptaket selv, og gjennomfører blant annet ferdighetsprøver som en del av opptaksgrunnlaget. Fakultetet tilbyr ulike typer årsstudier, blant annet nettbasert dirigentstudium som ble akkreditert i 216. Ettersom dette er nettbasert, er det strengt tatt ingen begrensning for hvor mange studenter som kan tas opp. 7
Handelshøyskolen ved UiS (HHUiS) HHUiS har fordelt 397 studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer i 218. I 217 i Samordna opptak (bachelor, årsstudier og 5-årige integrerte masterutdanninger) var det totalt 333 studenter fordelt 253 studieplasser. Dette utgjør en oppfyllingsgrad på 132%. I lokalt opptak (2-årig masterutdanninger og emner) var det 191 studenter fordelt på 144 opptaksplasser. Dette er en oppfyllingsgrad på 133%. Tabellen nedenfor viser oversikt over oppfyllingsgrad fra 214 til 217. 25 2 15 5-5 - Oppfyllingsgrad masterprogram Handelshøyskolen ved UiS Figur 6: Oppfyllingsgrad masterprogram, handelshøyskolen ved UiS, 214, 215, 216 og 217. 8
Det helsevitenskapelige fakultet HV har fordelt 429 studieplasser (opptaksplasser) på sine studieprogrammer i 218. I 217 i Samordna opptak (bachelor, årsstudier og 5-årige integrerte masterutdanninger) var det totalt 291 studenter fordelt 275 studieplasser. Dette utgjør en oppfyllingsgrad på 6%. I lokalt opptak (2-årig masterutdanninger og emner) var det 157 studenter fordelt på 159 opptaksplasser. Dette er en oppfyllingsgrad på 99%. Tabellen nedenfor viser oversikt over oppfyllingsgrad fra 214 til 217. 4 3 2 - -2-3 Oppfyllingsgrad masterprogram Det helsevitenskapelige fakultet Figur 7: Oppfyllingsgrad masterprogram, Det helsevitenskapelige fakultet, 214, 215, 216 og 217. Bachelor i sykepleie hadde veldig god søkning i 217. På grunn av begrenset laboratoriekapasitet, var det ikke mulig å overbooke. Helsefakultetet har ett bachelorprogram og flere masterprogrammer som tilbyr ulike spesialiseringer. Master i helsevitenskap har de senere år hatt problemer med å fylle opptaksrammen, det samme gjelder de tre retningene innen master i spesialsykepleie (anestesisykepleie, intensivsykepleier og operasjonssykepleier). Det er behov for å styrke studentgrunnlaget på masterutdanningene på helsefakultetet. Det har også vært et ønske fra LO, NHO, NAV m.fl. om å bygge ut en Y-vei til helseutdanningene. 23. februar 217 vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen innføre et opplegg som kan sikre at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse kan utdanne seg til sykepleiere - etter mønster fra Y-veien til ingeniørutdanningen. HV er bedt om å lage en femårig opptrappingsplan for sykepleieutdanninger og helsefagutdanningene. 9
Universitetsdirektørens vurdering Med bakgrunn i overnevnte ber universitetsdirektøren fakultetene om å foreta strategiske vurderinger av sin studieportefølje med utgangspunkt: samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. de føringer som er lagt til grunn i strategi 217 22, KD krav til institusjonen i utviklingsavtale og i styringssamtaler Oppfyllingsgrad og gjennomstrømming for å vurdere programmenes bærekraft og om det er rom for å justere antall studieplasser. Vurdere om vi ta i bruk kvotering for å få bedre kjønnsbalanse i studieprogrammene jf. endringer i forskrift om opptak. Gjennomgang av engelske navn på studier for å vurdere om de er tilpasset internasjonale standarder jf. US 96/17. Som foregående år skal fakultetenes arbeid med opptaksrammene for 219 være å vurdere hvilke programmer som Bør styrkes med flere studieplasser, kan reduseres eller utfases, er av så stor strategisk betydning (for fakultetet, og/eller for UiS) at dette i seg selv taler mot reduksjon eller utfasing Universitetsdirektøren ber HV om å utvikle en femårig plan for opptrapping av antall studieplasser. Han ber i tillegg om at UH har en gjennomgang av mastergradene i utdanningsvitenskap og vurderer om antallet er tilpasset behovet. Fakultetene må stille spørsmål om studieprogrammene UiS tilbyr er relevante for samfunnet, og om det er aktuelt å legge ned/ha -opptak, for så å kunne overføre ressurser til andre studieprogram innen eget fakultet eller til studieprogram i andre fakulteter. Dersom studieplasser skal overføres til andre studieprogram må finansiering følge med. Dersom det er ledige studieplasser, vil universitetsdirektøren forslå å prioritere studieplasser innen helsefag og innen IKT. Universitetsdirektøren vil invitere fakultetene til egne møter for å gjennomgå fakultetenes forslag til fordeling av studieplasser i 219. Forslag til vedtak: Styret ber universitetsdirektøren foreta en gjennomgang av studieporteføljen i forhold til samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft, føringer i strategier 217 22, utviklingsavtalen og føringer i styrende dokumenter for å vurdere opptaksrammer og adgang til studieplassene i 219 22. Stavanger, 23.2.218 Ole Ringdal Universitetsdirektør Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund seniorrådgiver