FYLKESGEODATAPLAN for Oslo og Akershus 2019-2022 Vedtatt <dato>
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Norge digitalt i Oslo og Akershus... 3 2 Fokusområder og satsinger i planperioden... 3 3 Samarbeid... 6 3.1 Organisering av Norge digitalt i Oslo og Akershus... 6 3.1.1 Fylkesgeodatautvalg... 6 3.1.2 Arbeidsutvalg for basisdata... 7 3.1.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata... 8 3.1.4 Andre samarbeidsutvalg/-grupper i regionen... 9 3.2 Årlige møter i Norge digitalt-samarbeidet... 9 3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket...10 3.3.1 Interkommunale geodatasamarbeid...10 4 Datainnhold...12 4.1 Basisdata...12 4.1.1 Felles kartdatabase (FKB)...12 4.1.2 Ortofoto og andre bildedata...15 4.1.3 Detaljerte høydedata (terreng og overflate)...17 4.1.4 Matrikkeldata og administrative grenser...19 4.2 Plandata...20 4.3 Temadata...23 4.4 Fylkesspesifikke tiltak...27 5 Kompetanse...28 6 Handlingsplan...30 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 2 av 30
1 Innledning Geodataplanen er en plan for Norge digitalt samarbeidet i de enkelte fylkene. Den omhandler det de lokale partene samarbeider om eller planlegger å samarbeide om innen sin region. Arbeid som de enkelte partene har ansvar for, men som ikke omfattes av samarbeidet, er ikke en del av denne geodataplanen. Planen består av to deler: - Et Fellesdokument som er likt i alle landets fylker. Dette dokumentet inneholder generell informasjon og overordnede føringer for det lokale geodatasamarbeidet i Norge digitalt. Her gis en kort innføring i hvordan Norge digitalt-samarbeidet er organisert og i hva som er de viktigste rammebetingelsene for samarbeidet lokalt. Dette dokumentet skal være likt for alle fylker og ikke endres lokalt. - En Fylkesgeodataplan som er utarbeidet spesielt for et fylke eller en region. Fylkesgeodataplanen omhandler de aktivitetene det samarbeides om lokalt. 1.1 Norge digitalt i Oslo og Akershus En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt er at det blir etablert og oppdatert et fullstendig og pålitelig geodatagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes saksbehandling i for samfunnplanlegging og samfunnsutvikling. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, har god kvalitet og er tilrettelagt slik at de enkelt kan utnyttes av ulike brukergrupper. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes, er at alle deltakende parter har teknisk og økonomisk handlingsrom for å forvalte og anvende datagrunnlaget optimalt og delta i geodatasamarbeidet. 2 Fokusområder og satsinger i planperioden Fylkesgeodatautvalget i Oslo og Akershus vil ha følgende satsningsområder i planperioden: Fokus på forbedret kvalitet og tilgjengelighet på matrikkelinformasjonen o o Feilretting i matrikkelen, opplæring i matrikkellov med tilhørende forskrifter samt matrikkelklientverktøy. Gjennomføre nødvendige rettinger i matrikkel og grunnbok som følge av kommune- og regionreformen. Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 3 av 30
Oppfølging av arbeidet med adressetildeling i samarbeid med kommunene Etablere og ajourføre FKB-data fotogrammetrisk og etablering av ortofoto på en kostnadseffektiv god måte og etter en fornuftig og fagmessig plan. o o Aktiv geodataplanlegging med fokus på å samordne prosjektene regionalt. analyser på eksisterende data og bedre kvalitetskontroll ved bestillinger av oppdrag og mottak av data. Sørge for at forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. o o o Tett oppfølging i forbindelse med forvaltningsrundene og kurs i oppdatering av kartdata. Ta i bruk nye rutiner for oppdatering av Vegnett i SFKB når dette blir tilgjengelig. Få til en forvaltning av ledningsdata for alle nettselskap i fylket. Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på digitale plandata. o Etablere, kvalitetsheve og kontrollere digitale plandata. o Sette i drift kontrollrutiner ved høring for hele fylket. o Tilrettelegge for geosynkronisering. Etablere og forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten på temadatasett. o Prosjekter på tur- og friluftsruter o Fokus på etablering, bruk og oppfølging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) i kommunene og mot DOK-dataeiere. Bidra til regionalt geodatasamarbeid (pkt. 2.6). o Bidra til å styrke de interkommunale GIS-samarbeidene, slik at de blir verktøy for kommunene og Norge digitalt partene i fylket. o Opprette kartleggingsregioner og planlegge langsiktig og syklusbasert i Geovekstprosjektene. Arrangere kompetansegivende fagdager og legge opp til erfaringsutveksling. Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 4 av 30
Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 5 av 30
3 Samarbeid 3.1 Organisering av Norge digitalt i Oslo og Akershus I Oslo og Akershus er Norge digitalt organisert med et Fylkesgeodatautvalg med tre underliggende arbeidsutvalg/faggruppe. Fylkesgeodatautvalg Arbeidsutvalg for plan- og temadata Arbeidsutvalg for basisdata Faggruppe for Elledning Et viktig arbeid i 2019 er å finne en hensiktsmessig inndeling og arbeidsform i forbindelse med regionreformen. Viken fylke opprettes 01.01.2020 hvor Akershus vil inngå sammen med Østfold og Buskerud. Det må utredes videre ved hjelp av en arbeidsgruppe med representanter fra hvert av de eksisterende fylkene hvordan organiseringen skal være etter 01.01.2020, se kapittel 4.4 Fylkesspesifikke tiltak. I tillegg til disse Norge digitalt-utvalgene arbeides det med å få på plass et lederforum for bruk av geodata, som ideelt sett skal bestå av budsjettdisponerende ledere hos Fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunen, Statens vegvesen, nettselskapene og Kartverket. 3.1.1 Fylkesgeodatautvalg Fylkesgeodatautvalget (FGU) er hovedutvalget for satsing og samordningen av Geovekst og Norge digitalt i fylket. Utvalget skal: bidra til økt bruk av geodata i forvaltningen og bidra til å profilere Norge digitalt/geovekst og den samfunnsmessige betydningen av forvaltningsarbeid på tvers av forvaltningsnivåene i fagmiljøene gi råd og anbefalinger til deltakende parter behandle og godkjenne Geodataplanen Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 6 av 30
forberede og gjennomføre vedlikeholdsårsmøter (forvaltning, drift og vedlikehold - FDV) Fylkesgeodatautvalget skal møtes to ganger. Ett møte før sommeren og ett møte i september der geodataplanen vedtas. Sammensetning Skal bestå av 2 til 5 kommunerepresentanter (hvis kommunesamarbeid bør flest mulige regioner være representert) Fylkesmannen Fylkeskommunen Skal ha representanter fra de øvrige Geovekst-partene. Andre aktuelle samarbeidsparter Representantene til FGU pekes ut av deltagende parter. Fylkesgeodatautvalgets medlemmer: Representant for Navn/Tittel Arbeidsgiver Statens kartverk Tor Ivar Solsrud Majercsik Statens kartverk Oslo (leder) Statens kartverk Oslo (sekretær) Kommunene Fagansvarlige Stein Engebretsen Tor Haugland Even Anders Tosterud Annie XiuQin Chen Rolf Bekkhus Statens kartverk Oslo Ski kommune (Region sørvest) Rælingen kommune (Region Nedre Romerike) Hurdal kommune (Region Øvre Romerike) Bærum kommune Oslo kommune E-verkene Per Molund Hafslund Nett Statens vegvesen Jens Kjell Aabø Statens vegvesen Region øst Telenor geodata@telenor.no Telenor Norge AS Fylkesmannen i Oslo og Akershus Jon Anders Anmarkrud Landbruksavdelingen (landbruksparten) Miljøvernavdelingen NN Fylkeskommune Ingrid Misund Fylkeskommune Bane NOR SF Jon Haugland Bane NOR 3.1.2 Arbeidsutvalg for basisdata Utvalget bør ha bred sammensetning av fagpersonell. Hvis ikke annet er bestemt, skal Kartverket være representert i alle utvalgene og inneha enten leder- eller sekretærfunksjonen. Representantene til utvalgene pekes ut av rettighetshaverne. Eventuelle representanter for andre parter kan delta, der dette er naturlig. Sammensetning Kommunerepresentanter Representanter fra øvrige Geovekst-parter Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 7 av 30
Eventuelt andre relevante representanter Utvalgets sammensetning: Det innkalles til arbeidsutvalg for basis geodata når det spilles inn konkrete saker. Utvalget består, med enkelte unntak, av de samme representantene som Geodatautvalget. Andre relevante fagpersoner inviteres etter tema. 3.1.3 Arbeidsutvalg for plan- og temadata Mandat for Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus (PTU-OA) Det lokale plan- og temadatautvalget skal arbeide med oppgaver knyttet til etablering, forvaltning og bruk av tematiske geodata og plandata. Utvalget må ha særlig fokus på samspillet mellom aktørene på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Flere av sakene kan ferdigbehandles i dette arbeidsutvalget, mens større og mer prinsipielle saker behandles av fylkesgeodatautvalget. En viktig oppgave for utvalget er å gi innspill til Geodataplanen. Være forslagsstiller/arbeidsutvalg til FGU der plan og temadata er i fokus. Bistå kommuner som vil etablere plan og tematiske data. Ta opp og følge opp faglige problemstillinger. Ved behov kan utvalget opprette egne arbeidsgrupper. Utvalget bestemmer selv møtefrekvens, men det er viktig at det holdes kontinuitet i oppgavene. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Utvalget rapporterer til Fylkesgeodatautvalget. Temadataforum gir innspill/føringer for aktuelle fokusområder til PTU. Det skal organiseres en fast rapportering fra alle plan- og temadatautvalg til Plandataforum og til Temadataforum. Fokus skal være på tiltak, kurs, informasjon og teknisk/innholdsfaglige utfordringer. Mal for rapportering vil bli lagt på nettsidene til Norge digitalt. Utvalget rapporterer utover dette til geodatautvalget. Sammensetning av plan- og temadatautvalg: Kommunerepresentanter Representanter fra Geovekst-partene Fylkeskommunen Fylkesmannen (andre fagområder enn Geovekst) Eventuelt andre relevante representanter Deltakerne i dette utvalget bør være fagfolk med kompetanse innenfor temadata og arealplanlegging. Nye fagområder trekkes inn ved behov. Sammensetning av PTU-OA: Representant for Navn/Tittel Kommer fra Fylkesmannen Oslo og Akershus Jon Anders Anmarkrud (leder) Landbruks og - miljøvernavdelingen Follo Per Henning Bjerva Vestby kommune Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 8 av 30
Representant for Navn/Tittel Kommer fra Fylkeskommunene Ingrid Misund Oslo og Akershus fylkeskommune Nedre Romerike Jan Ronald Helander Sørum kommune Statens vegvesen Atle Dale Moen Statens vegvesen Region Øst Vest? Kristin Tandberg Asker kommune Øvre Romerike Pipaluk Møller Lund Eidsvoll kommune Oslo kommune Kay Kleverud Oslo Kommune Kartverket Oslo Tom Joar Kristiansen Kartverket Oslo 3.1.4 Andre samarbeidsutvalg/-grupper i regionen Faggruppe for El-ledning Faggruppen er satt sammen av E-verk, Kartverket og andre Norge digitalt parter som har interesser innenfor temaet, med tilhørighet i fylkene Akershus, Buskerud, Oslo og Østfold. Møtested og møteledelsen går på omgang mellom utvalgets medlemmer. Kartverket har sekretariatsfunksjonen. Faggruppen har egen side på kartkontorets nettsider: Faggruppe Målsetningen for faggruppen er å utveksle informasjon mellom medlemmene samles om uttalelser eller henvendelser der det er hensiktsmessig forvalte ledningsdata og forbedre FKB-ledning 3.2 Årlige møter i Norge digitalt-samarbeidet De årlige Norge digitalt-møtene skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Som minimum skal det holdes et møte for alle Norge digitalt-partene i fylket der slike saker bli behandlet: evaluering av arbeidet foregående år, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, presentasjon av nye medlemmer til utvalgene. I 2019 planlegges det gjennomført følgende typer møter: - FDV-årsmøte(r) for partene i FDV-avtalen (mars/april) - Akershus er i denne sammenheng inndelt i tre regioner. Samarbeid Region sørvest Region Nedre Romerike Region Øvre Romerike Kommuner Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Asker, Bærum, Enebakk, Oslo Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 9 av 30
3.3 Andre geodatasamarbeid i fylket 3.3.1 Interkommunale geodatasamarbeid Det er etablert interkommunalt geodatasamarbeid i alle tre regioner i fylket: Geodatasamarbeidet i Sør-vest-regioen Geodatasamarbeidet i Sør-vest-regionen er litt sammensatt. I Follo er det et utstrakt samarbeid, mens det mellom Asker og Bærum samarbeides på enkelte områder. Oslo, som en nykommer i ND-sammenheng, står litt på siden. Geodata-samarbeid i Follo er et samarbeid mellom kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk. Det samarbeides innenfor geodata/kart og eiendomsetablering/oppmåling. Målet med samarbeidet er å forbedre tjenestene til publikum, mest mulig likt tjenestetilbud, legge til rette for selvbetjening, effektivisering samt etablere en geodatainfrastruktur som legger grunnlag for samarbeid innenfor andre fagområder i kommunene i regionen. Det samarbeides om faglige spørsmål, fagpolitikk (høringsuttalelser) og informasjon til brukerne. Geodata-samarbeidet omfatter anskaffelse og drift av felles tekniske systemer innenfor landmåling, kartforvaltning, planforvaltning, matrikkel, lagring (QMS), analyse og presentasjon av geografisk informasjon (felles innsynsløsninger på web). Etablering og forvaltning av geodata blir en stadig viktigere del av samarbeidet, herunder felles ajourholdsrutiner og felles kartlegging (FKB, ortofoto, skråfoto). Geodatasamarbeidet ledes av nettverkverksgruppen for geodata og oppmåling. Man har en felles driftsgruppe for kartportalen. Ved behov etableres prosjektorganiserte arbeidsgrupper, som eksempel ved etablering av digitalt planarkiv. Geodatasamarbeidet Nedre Romerike (GSNR): GSNR-samarbeidet består av sju kommuner på Nedre Romerike (Aurskog- Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum). Gruppen ble opprinnelig etablert som en arbeidsgruppe i SNR-samarbeidet i år 2000. Formålet er å se på samarbeid på tvers av kommunegrensene innen fagområdene matrikkel, kart og oppmåling. De senere årene har samarbeidet i gruppen vært løsere, og regionen har ikke lenger en felles innsynsløsning i egne kartdata. Gruppen fortsetter allikevel med faste møter, og ønsker å være en arena for erfaringsutveksling mellom kommunene. Felles kartleggingsplaner og høringsuttalelser vil også være et samarbeidsområde i regionen. Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 10 av 30
Øvre Romerike: ØRU-samarbeidet (Øvre Romerike Utvikling) består av de 6 kommunene på Øvre Romerike, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker. ØRUs mål er blant annet å styrke samarbeidet mellom kommunene, drive felles markedsføring, gjennomføre langsiktig og helhetlig planlegging og tilrettelegge og samordne det offentlige tilbudet. Gjennom dette samarbeidet har kommunene etablert et felles interkommunalt IKTselskap, Digitale Gardermoen IKS (DGI), som drifter alle kommunenes IKTløsninger. Etter kravspesifikasjon fra kommunene har DGI kjøpt inn felles programvare for landmåling, kartforvaltning, vann- og avløpsledninger, planforvaltning, matrikkel, lagring (QMS), analyse og innsynsløsninger på web. I tillegg ble det kjøpt inn programvare for forvaltning, tjenesteproduksjon og gebyrberegning innenfor fagområdet vann, avløp, renovasjon, brann/feiing og eiendomsskatt. Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 11 av 30
4 Datainnhold 4.1 Basisdata I dette kapitlet beskrives basisdata som etableres og vedlikeholdes gjennom samarbeidet i <fylke>. 4.1.1 Felles kartdatabase (FKB) I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalene. Nasjonal målsetting Ha tilstrekkelig tilgang til oppdaterte FKB-data som dekker brukernes behov. FKB-data skal være landsdekkende og de skal etableres og vedlikeholdes ihht. til Produktspesifikasjon for Felles Kartdatabase. Forvaltning, drift og vedlikehold skal reguleres i FDV-avtalen for kommunen. Viktig fokusområde fremover er kontinuerlig vedlikehold gjennom saksbehandling hos partene slik at FKB-dataene til enhver tid er mest mulig oppdatert. Målsetting i Oslo og Akershus Ha flerårige planer for kartleggingsprosjekter i alle regionene i fylket. Koordinere behov og sammenstille ønsker regionsvis slik at prosjektene blir mest mulig rasjonelle, både med tanke på innhold og størrelse. Områder med FKB-A eller B standard skal kartlegges minst hvert fjerde år, FKB-C minst hvert åttende år, fortrinnsvis tilpasset omløpsfotograferingen. Gjennomføre periodisk ajourhold av FKB-AR5 hvert 7. år. Sikre god kvalitet og fullstendighet i alle datasettene.
Delmål Delmål - gjennomført periodisk ajourføring i henhold til handlingsplanen for vedlikehold og kvalitetsforbedrin g - behov for jevnlig fotogrammetrisk ajourføring for å fanget opp alle endringer i kartet. (hvordan nå delmål/vi skal) - rullere handlingsplanen årlig. Denne skal kunne benyttes til budsjettering hos partene. - samordne Geovekst-prosjekter med flyfotografering i omløpsfotograferingsprogrammet. - involvere brukerne (Geovekst-partene) ved prosjektutforming av periodiske ajourføringsprosjekter - vurdere kvalitetsforbedrende tiltak ved periodisk ajourføring herunder ev oppgradering av spesifikke objekttyper. - gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 som en del av ortofotoprosjektene der det er hensiktsmessig Ansvar Geovekst KV KV KV FMLA/NIBIO 2019 2019-2022 2019-2022 2019-2022 - gjennomført kontinuerlig ajourhold - innført direkteoppdatering i SFKB for alle kommunene unntatt Skedsmo og Fet. - oppdatere SFKB kontinuerlig slik at endringer i spesielt datasettene Bygning og er i samsvar med bygg i matrikkelen. - gjennomføre vedlikeholdsrunder som tidligere, men tilpasse antall og hva som må gjøres. Hyppigere og mer omfattende i noen kommuner? Kommunene KV KV 2019-2022 2019-2022 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 13 av 30
Delmål - behov for å kvalitetssikre data som blir lagt inn i SFKB gjennom kontinuerlige ajourhold. (hvordan nå delmål/vi skal) - fortsette å gå igjennom innmeldinger fra Rett-i-kartet tjenesten og rette opp i de avvikene som er reelle. - følge opp at alle partene sender inn endringsdata de fanger opp i sin organisasjon til kommunene eller Kartverket, som oppdaterer SFKB. - følge med på aktivitetslogger fra QMS arkivene for å fange opp steder hvor det har skjedd endringer. - kjøre analyser på datasettene for å sjekke samsvar. Ansvar KV og kommunene KV KV 2019-2022 2019-2022 2019-2022 - etablert utveksling av kartdata fra ledningseiere til Kartverket - analysert data fra nettselskapene. - ha ambisjoner om at alle nettselskapene som er part i samarbeidene samt andre ledningseiere får på plass rutiner som gjør at alle dataendringer blir bearbeidet og sendt til innlegging i SFKB. Geovekst 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 14 av 30
4.1.2 Ortofoto og andre bildedata Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Ortofoto etableres enten fra bilder fra nasjonalt program for omløpsfotografering (normalt med oppløsning på 25 cm) eller i forbindelse med Geovekst-prosjekter (normalt med oppløsning på 10 cm). I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter. Nasjonal målsetting Gjennom omløpsprogrammet dekke hele landet med nye ortofoto med et omdrev på 6-8 år. For tettere bebygde områder og områder med særskilt interesse, det er ønskelig med et hurtigere omdrev og bedre oppløsning enn det omløpsbildene gir. Målsetting i Oslo og Akershus Samkjøre nasjonale og lokale behov for ortofoto (hyppighet/dekning/format etc). Påse at detaljerte ortofoto er tilgjengelig for kommunal og offentlig saksbehandling. Samkjøre partenes behov og ta i bruk omløpsbildene til de formål som er hensiktsmessig. Arbeide videre for en blokkinndeling som er bedre sammenpasset med administrative grenser. Delmål Delmål - detaljerte ortofoto tilgjengelig - gjennomført årlige fotooppdrag i regi av Geovekst (hvordan nå delmål/vi skal) - rullere handlingsplanen årlig. Denne skal kunne benyttes til budsjettering hos partene. - bestille rektifiserte bilder i alle fotoprosjekter som gjennomføres Ansvar Geovekst Geovekst Geovekst 2019-2022 2019-2022 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 15 av 30
Delmål - gjennomført omløpsfotografering - fotografert hvert år etter syklus bestemt av omløpsprogrammet (hvordan nå delmål/vi skal) - vurdere om det skal produseres fullverdige ortofoto i hvert enkelt prosjekt hvor det er fotografering - ta hensyn til omløpsfotograferingen i planlegging av prosjekter - komme med innspill på blokkinndeling som er bedre sammenpasset med administrative grenser - komme med innspill på hyppighet i hvor ofte områdene fotograferes - forsøke å samordne med prosjekter for skogkartlegging for å sikre dekning i spredt bebygde områder - melde inn lokale behov til det nasjonale programmet for omløpsfoto Ansvar Geovekst 2019-2022 Kommuner, KV Geovekst KV, FMLA Alle 2019-2022 2019-2022 2019-2022 2019-2022 - gjennomført skråfotografering - fotografert etter partenes initiativ - komme med innspill om behov for fotografering, partene vurderer deltakelse etter kost/nytte vurdering Alle 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 16 av 30
4.1.3 Detaljerte høydedata (terreng og overflate) Målet er at det innen 2022 er etablert en nasjonal detaljert høydemodell (NDH) for hele landet. I hovedsak gjennomføres prosjektet ved nymåling med laser (2 pkt/m2 229.000km2), gjenbruk av eksisterende laserdata fra Geovekst (57.000 km2) og noe bildematching (39.000km2). Det er Kartverket sentralt som koordinerer prosjektet i tett samarbeid med nasjonale etater og Geovekst. På regionalt nivå er det Geovekst som sørger for tilleggsfinansiering i områder der større punkttetthet er ønsket. Dataene kan brukes til blant annet analyser av skred-, flom- og rasfare. De vil også være viktige i forbindelse med arealplanlegging og bidra til å bedre flysikkerheten. Nasjonal målsetting Innen 2022 er det etablert en nasjonal detaljert høydemodell (NDH) for hele landet. Målsetting i Oslo og Akershus Øke samarbeidet mellom aktørene som har behov for data, slik at prosjektene kan dekke større områder mer kostnadseffektivt. Ikke generere høydekurver med større ekvidistanse enn én meter fra laserskanning. Vedlikeholde dataene ved at områder med store endringer i terrenget enten blir laserskannet på nytt eller ajourført på bakgrunn av innmålte data. Økt bruk/nytte av laserdata Delmål Delmål - oppdaterte, detaljerte høydedata - gjennom NDH programmet etablert detaljerte høydedata for hele fylket. (hvordan nå delmål/vi skal) - vurdere behov for laserskanning av områder hvor det har skjedd store Ansvar Geovekst 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 17 av 30
Delmål (hvordan nå delmål/vi skal) terrenginngrep etter at NDH er blitt etablert. Ansvar Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 18 av 30
4.1.4 Matrikkeldata og administrative grenser Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Nasjonal målsetting Fullføre gjenstående forretninger (MUF) etter matrikkelloven og midlertidige forretninger (MF) etter delingsloven. Kommune- og Regionreform. Kommune- og fylkessammenslåing gjennomføres innen 01.01.2020. (se delmål under). Målsetting i Akershus Viser til delmål under, ang. fullføring av MF Delmål Delmål - Kommune- og Regionreform - Sendt feillister fra matrikkelen (hvordan nå delmål/vi skal ha) - Kommunene retter feillister Ansvar Kommunen/Kartverket 01.01.2020 - Prioritert fullføringen av MF - Gjenstående MF = 26 fordelt på 8 kommuner. - Fulgt opp detaljerte planer for avvikling gitt av kommunene. Kommunen / Kartverket Våren 2019 - Fullført MUF innen frist 496 saker der fristen har utgått fordelt på 20 kommuner - Fulgt opp at fristene holdes. Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 19 av 30
4.2 Plandata Geodataloven og Plan- og byggningsloven med forskrifter stiller blant annet til krav til etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring av plandata. Regionale tiltak som kan sikre eller gjøre det enklere og tilfredsstille lov og forskrift bør tilstrebes. Nasjonal geodatastrategi med tilhørende handlingsplan må legges til grunn ved utarbeidelse av de årlige fylkesgeodataplanene. Nye nasjonale tiltak for plandata kan komme gjennom handlingsplanen, og regionale mål og tiltak bør understøtte disse. Norge digitalt plansatsing 2018-2020 skal bidra til å gi Norge digitalt-parter effektiv tilgang på oppdaterte arealplankart samlet ett sted, gjennom Geonorge, for alle planstatuser. Tilgangen er viktig for parter som har innsigelsesmyndighet, for å føre arealstatistikk eller i partenes planleggingsarbeid som gjerne strekker seg utover en kommune. Innføring av geosynkronisering gjør det mulig å tilgjengelig gjøre en kopi av kommunens til en hvert tid gjeldene digitale plankart gjennom Geonorge. Norge digitalt gir støtte til infrastruktur og drift av geosynkronisering til ca 160 prioriterte kommuner. Det er ønskelig at fylkene søker løsninger som kan støtte øvrige kommuner til innføring av geosynkronisering. Norge digitalt Plansatsing 2018-2020 Nasjonal målsetting Til enhver tid oppdaterte arealplanbaser, inkludert alle planfaser, fra minimum 160 kommuner er tilgjengeliggjort gjennom Geonorge ved hjelp av geosynkroniserings-mekanismer innen 2020. Aktører i fylkene bidrar til å nå målsettinger i Nasjonal geodatastrategi med handlingsplan Kommunen, eller i samarbeid med andre kommuner, innehar tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å forvalte kommunens digitale plandatabaser etter lover og forskrift, og på en måte som tilfredsstiller en effektiv anvendelse av dataene for kommunen selv og andre. som kurs, kommunesamarbeid etc. Flest mulig kommuner leverer planer på høring i vektorisert form til Norge digitalt via arealplanløsningen. Aktører i fylkene bidrar i prosjekter av nasjonal karakter hvor målsetting er effektivisering, forenkling, bedre brukerforståelse og samhandling. Målsetting i Oslo og Akershus Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 20 av 30
Alle kommuner har planregister med fullt planinnhold med tilhørende dokumenter i h.h.t. gjeldende lov og forskrift. o Alle kommuner forvalter sitt planregister fortløpende o Alle kommuner forvalter sine planbaser fortløpende Alle kommuner benytter geosynkronisering som distribusjonsform Delmål Delmål - Fortløpende sydd in nye planer i kommunenes planbaser og lagt inn i digitalt planregister minimum tilhørende hoveddokumenter * - Lagt inn samtlige plandokumenter i digitalt planregister h.h.t.. Kart- og planforskriften 12 - Fortløpende lagt inn endringer og dispensasjoner i digitalt planregister iht. Kart- og - Behov av at alle kommuner syr inn nyeste planer og / eller legger inn alle hoveddokumenter - Behov av at alle kommuner legger inn samtlige lovpålagte dokumenter - Behov for at alle kommuner legger inn endringer og dispensasjoner i digitalt planregister. (hvordan nå delmål/vi skal) - Synliggjøre samfunnsnytte og kommunenes egennytte - Holde kommunebesøk - Tilby kontroll av planer i forbindelse med høring forvaltningsrunder - Synliggjøre samfunnsnytte og kommunenes egennytte - Søke midler for å engasjere en person for fremlegging og innlegging av dokumenter for eldre planer - Legge til rette for erfaringsutveksling Ansvar for tiltak PTU / K / KV 2019-2022 PTU / K 2020 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 21 av 30
Delmål planforskriften, hvis man utarbeider planer etter Plan- og bygningsloven - Innført geosynkronisering som distribusjonsform i alle kommuner - Hevet kompetansenivået rundt elektronisk plandialog og eplansak - Behov for at resterende kommuner har innført geosynkronisering. Ikke alle planstatuser geosynkroniseres. ** - Behov for bedre kompetanse (hvordan nå delmål/vi skal) - Synliggjøre samfunnsnytte og kommunenes egennytte - Søke midler om støtte til etablering og drift tilsvarende ND plansatsningsmidler 2018-2020 Ansvar for tiltak FM / FKK/ KV / PTU / K 2020 - Arrangere fagdag PTU 2021 * med hoveddokumeter menes planbeskrivelse, planbestemmelser, vedtatt plankart (pdf), juridisk bindende. ** med planstatus menes varsel om oppstart (1), planer på høring (2), planer vedtatt (3) Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 22 av 30
4.3 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid, herunder også temadata. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling. Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOK-datasett og DOK-tilleggsdata. Til hjelp i dette arbeidet har Kartverket utarbeidet veileder for bekreftelse av DOK i kommunene og egne DOK-verktøy i Geonorge. Kommunene oppfordres til å bidra med data til nasjonale datasett og til å utarbeide egne datasett. Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og som er av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. Nasjonal målsetting Data som viser turruter som merkes og/eller skiltes i kommunal regi skal inngå i datasettet Tur- og friluftsruter. Samle kommunale data i nasjonale datasett i samarbeid med nasjonale etater. Eksempel: Samarbeide med NGU om å levere data til NADAG. Kartverket bidrar til å finne beste metode basert på data fra NDH som kommunene kan ta i bruk for å beregne flomveier. Målsetting i Oslo og Akershus Delmål Delmål - Minimum fire kommuner skal ha - Behov for at flere kommuner legger inn (hvordan nå delmål/vi skal) Ansvar - Kartlegge status PTU / KV / BFK / K Innen 2020 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 23 av 30
Delmål lagt inn turruter i Tur- og friluftsbasen og holde dette oppdatert. Dette gjelder primært: - Kyst- og pilgrimsleder - Merkede turruter - Lysløyper - Stier til viktige friluftsområder - (Umerkede stier) - God kunnskap om DOK fortløpende i Tur- og friluftsbasen. - - Behov for mer kunnskap om DOK-data til bruk i oppgaver etter PBL (innhold, kvalitet, dekning, bruksområder) (hvordan nå delmål/vi skal) - Informere/veilede om produktspesifikasjonen - Kontrollere innsendte data - Finne kommuner som ønsker / har stidata å levere. Følge opp disse, bruke erfaringen til å fange andre kommuner. - Arrangere fagdager/ kommunebesøk - Involvere dataeiere - Søke midler for å utarbeide veiledere / informasjonsmateriell for bruk til ulike formål. - Veilede om bruk av Geonorge - Legge til rette for erfaringsutveksling Ansvar PTU / KV / K 2019-2022 - Alle nye grunnundersøkelser som kommunen - Behov for at flere kommuner i fylket legger inn i den nasjonale basen det de - Oppfordre kommunene til å ta i bruk kontraktsvedlegg utarbeidet av NGU ved bestilling av PTU / KV / K 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 24 av 30
Delmål bestiller eller krever lagt inn i NADAG - Alle eksisterende grunnundersøkelser som kommunen har rettigheter til lagt inn i NADAG. - Fortløpende innlagt lokale datasett i nasjonale baser etter hvert som dataeiere etablerer et opplegg for mottak, jf. NADAG - Fått kommuner til å ta i bruk en anbefalt, standardisert metode for flomanalyse, når den foreligger. - God kompetanse på laserdata og se mulighet for anvendelse i kommunal forvaltning. har av registrert av grunnundersøkelser - Behov for att flere kommuner legger lokale data inn i nasjonale baser slik som Riksantikvarens Askeladden, Miljødirektoratets Granada. - Behov for en standardisert metode for flomanalyser ettersom mange aktører har utarbeidet egne. - - Behov for å bruke detaljerte laserdata til flere formål i oppgaver etter PBL bl.a. - (hvordan nå delmål/vi skal) grunnundersøkelser for å sikre rettigheter til data. - Distribuere / informere om dette. - Oppfordre kommunene til å legge inn gamle data - Kartlegge hva kommunene har av lokale datasett. - Vurdere egnethet som del av et nasjonalt datasett - Finne kommuner som kan være interessert i å legge egne lokale data inn i nasjonale baser. - Legge til rette for møter mellom fagfolk med rett kompetanse. - Formidle ev. resultat av samarbeid mellom sentrale parter, til kommunene i form av fagdag / kurs - Kartlegge bruksområder - Legge til rette for møter mellom fagfolk med rett kompetanse. - Formidle ev. resultat til kommunene i form av fagdag / kurs - Ansvar PTU / KV / K 2019-2022 KV / PTU / K / NVE 2019-2021 KV / PTU / K 2019-2021 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 25 av 30
Delmål - Bedre kompetanse på bruk av NVDB i kommunal forvaltning. - Fått alle kommuner til oppfylle kravet om å bekrefte sitt DOK årlig, og ha innlemmet dette i FDV-avtalen - Behov for å bruke NVDB som en nasjonal base hvor man kan samle alle data, også egne data - Mulighet til besparelse / effektivisering. - Behov av at alle kommuner har bekreftet sitt DOK hvert år (hvordan nå delmål/vi skal) - Kartlegge og følge opp muligheter for bruk - Arrangere fagdag (jf. PTU- OA) - Skape en arena (brukerforum) for utveksling av erfaring - - Oppfordre kommuner som fortsatt ikke gjør dette. Ansvar PTU / K / KV 2019 PTU / K Årlig Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 26 av 30
4.4 Fylkesspesifikke tiltak Målsetting i Oslo og Akershus Delmål Delmål - utredet ny organisering av FGU for å samsvare med ny fylkesstruktur. - fra 01.01.2020 en ny fylkesstruktur hvor Buskerud vil inngå sammen med Østfold og Akershus. (hvordan nå delmål/vi skal) - nedsette et arbeidsutvalg på tvers av eksisterende fylker for å finne en fornuftig organisering Ansvar FGU 31.03.2019 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 27 av 30
5 Kompetanse En viktig suksessfaktor for Norge digitalt er at deltakende parter har tilstrekkelig kompetanse til å utnytte potensialet i å være en del av samarbeidet. Det er derfor behov for påfyll av fagkompetanse med jevne mellomrom. Nasjonal målsetting Gjennom Norge digitalt-samarbeide tilby og gjennomføre nødvendige og ønskede opplæringstiltak slik at samarbeidspartene på en mest mulig effektiv måte kan nyttiggjøre seg verdien av våre investeringer i felles en geografiske infrastruktur. Målsetting i Akershus Delmål Delmål - Kommunene skal ha god kompetanse på oppdatering av kartdata - Kommunene skal ha god kompetanse på NVDB og kunne se mulighet for en bredere anvendelse i kommunal forvaltning. - varierende kvalitet på dataene som legges inn i SFKB. - få eller ingen kommuner kjenner til og benytter i dag det potensialet som ligger i NVDB (hvordan nå delmål/vi skal) - gjennomføre kurs og fagdager med fokus på datasettene Bygning/ og Veg/Vegnett/TraktorvegSti. - gjennomføre kommunebesøk hvor dette er nødvendig. - arrangere fagdag om NVDB - opprette et brukerforum på bruk av dataene NVDB. Ansvar Kartverket Kartverket PTU PTU 2019-2022 2019-2022 2019 2019 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 28 av 30
Delmål - Kommunene skal ha god kompetanse om DOK i kommunene - Kommunene skal ha god kompetanse i bruk av laserdata (flom, ras / skred) - økt kompetanse på matrikkelføring - behov for kunnskap om de ulike datasettenes innhold, kvalitet, dekning, egnethet til oppgaver etter PBL. - behov for mer kunnskap om bruk av Geonorge. - Kommuner og NDparter har investert i detaljert høydemodell, men i liten grad funnet ut hvordan nyttiggjøre seg disse. (hvordan nå delmål/vi skal) - Fagdager/ kommunebesøk - Veilede om bruk av Geonorge - Legge til rette for erfaringsutveksling - Arbeidsseminar - Utarbeide veileder - - Arrangere fagdager, kurs og gjennomføre kommunebesøk - etter behov Ansvar PTU / KV / FM 2019 og fortløpende etter behov PTU 2018 / 2019 Kartverket 2019-2022 Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 29 av 30
6 Handlingsplan Dette er en fireårig handlingsplan som viser planlagte samarbeidsprosjekter (Geovekst, planprosjekter etc.). Handlingsplanen skal som minimum inneholde samfinansierte, tidsavgrensede prosjekter. Den inneholder en kostnadskalkyle som kan benyttes ved budsjettering. Geodataplan for Oslo og Akershus 2019-2022 Side 30 av 30