r. ANSVARLIG UTGIVER: Odda Kjemiske Arb.forening. avd. 61 Styret 1 ai.d. 61 REDAKSJON: Erling Larsen, redakter. 1 Olav Sæd, Odd Knutsen Norzinkarbeideren Det er ikke så lenge-til far vi er midt oppe i julesjauen igjen. Tiden går fort og snart skal vi ta fatt på et nytt år. For Norzink er ikke utsiktene særlig lyse for det nye året, prisene på produktene går stadig nedover og tiltakene fra bedriften i den anledning blir stadig mere drastiske. Men det er ikke bare Norzink som er hardt ute, det går nok en lavkonjunkturbalge over hele verden. Vi får bare hape på at dette vil rette på seg om ikke altfor lenge. Forsvrig er vi av den formening at bedriftsledelsen her har gått frem på en lite elastisk linje, både når det gjelder informasjon og forhandlingsteknikk. Men det er da lyspunkter også i lokalsamfunnet vårt, vi har fått ny sjukeheim hvor både pasienter og betjening har fått en bedre og lettere tilværelse, OR vi har fått et Center for våre pensjonister hvor de kan slappe av, ja, til og med ta en trim om de vil. Så vil vi få den evige tilbakevendende begivenheten (gledelig sådan) at sola snur igjen og det går mot lysere tider. Dette er nå andre utgave av Norzinkarbeideren, men vi savner innlegg fra leserne fremdeles, så atter en gang: Send oss Stoff! Sa vil vi anske dere alle en Gledelig Jul og et Godt Nytt Ar. Red. Styret i avd. 61 av N. K.I.F. Slik det ble valgt pa årsmate. Stiende fra venstre:.%lfred Reistad v/rnann, derg Anderson, styremedl. don Hedalen, sty remedl., Bjern Tverlid, styreinedl.. don Holm, styrernedl., Ola Szd. studietillitsmann. Trygve Eriksen, sekretær. Bjarne Jubilantf e Odda Kjemiske Arbeiderforening avholdt fest for sine 25 års jubilanter fredag 2. desember på Vasstun kafe. Bjarne Ht en og knytt1 men pa en Festen for j arlig forete ning og vi har (;.i- -...- representani i som star for L s0lvmerkene. var det sekreta som hadde del' K. Olsen ble v krekr p& det m~itet i N.K.I.F. c8c -: - = - i jobben i ca. 4 uker. Avd. 61 hadde i Ar t ; L lanter. PA vedla-e.;- vi sittende fra ven ar3 Breistein, jubi Melstveit, jubifar Lindal, jubilant. heim, jubilant. var - -7. =-- ende. Stående fra v.--;--; Formann Ivar >:a!:?-: Olsen (Forbundet I. F'.L (Bildet tatt av G. Hrlhml
Nytt fra MiljØfronten Valget på representanter til Arbeidsmiljautvalget er forlengst over og det nye utvalget er konstituert. Dette utvalget består nu av seks stemmeberettige representanter med tre fra bedriften OE tre av avdeling- 61. Fra bedriften: Dir. Frellumstad, Personalsjef R. Bringslid, Produksjonssjef J. Halland. Fra avdeling 61: E. Larsen, O. Sæd. R. Breistein. Fra helse-sektor: dr. Korsgaard. Fra verne-sektor: Verneleder O. Davidhaug, miljavernleder P. Stramsnes. P.g.a. dissens mellom partene hvem som skulle ha formann (det var to forslag med likt stemmetall) ble det foretatt loddtrekning og E. Larsen ble da valgt som for- mann i farste periode. På grunn av at Funksjonærenes foreninger og avd. 61 ikke ble enig om valgordningen angående valg av representanter til arbeidsmiljautvalget, måtte en etter loven gå til flertallsvalg, d.v.s. at det var flertallet av samtlige arbeidstakere som bestemte fordelingen. Avd. 61 fikk da alle tre representantene fra arbeidstakerne. Vi har også flertallet i denne periode, da formann har dobbeltstemme. På det farste ordinære mate i Arbeids miljautvalget ble vårt forlag til handlingsprogram for utvalget vedtatt, med forbehold at det blir noen få endringer i formuleringen. Punktene skal vi komme til bake til senere, men jeg kan nevne noen av de. Endel av de viktigste er f.eks. : at vi får anledning til å holde interne verneombudsmater i arbeidstiden, med betaling for de som eventuelt har fri. Disse matene skal holdes en gang pr. måned i forbindelse med Arbeidsmiljautvalgets mater. Vi får videre et mere effektivt og raskere system i saksbehandlingene. Ellers kan nevnes: Kartlegging av alle arbeidsplasser, registrering av lettere jobber for eldre og handicappede 0.s.v. B1.a. saker som var oppe kan nevnes, opplæring, instruksjon. Det blir nok ikke lenge mellom matene fremover. da vi har mange saker som skal opp til behandling. E. Larsen, - miijetillitsmann
Fossekallen Fra tidenes morgen, du fossekall har vært. En pryd for våre elver og hver liten bekk. Når du i kulpen dukker under, til glede for alle som deg beundrer. Du tenker ikke på hva vi mennesker gjar, men du finner nok ut, - det er ikke som far. Når du står og vipper i en innbrket elv, da faler du deg sikkert ikke vel. Knut Nerheim. Pinnsvine t Du pinnsvin som vandrer mellom gras og blomsterbed, din pels er ikke så mye verd. Vi mennesker ser på deg som et utskudd fra naturens side, man spr seg hva gavner du til og hvorfor du lever. Vi tenker på a bli rike, men du har ikke den pels som noen liker. Dine kvasse pigger er ditt vbpen, de passer ikke til noen kåpe. Derfor kan dugå dine egne veier, i fred og ro, mellom busk og greiner. - Men jeg vet at du tar både rotter og mus, og at det gavner oss mennesker mer enn pels og annen luksus. Knut Nerheim. ed. AKAN Den 11. november d.&. ble let i et enstemmig arbeidsniljnutvalg vedtatt å ned-,ette et 3-mannsutvalg som ikk som oppgave å utar-,eide retningslinjer for ijelp til de arbeidstakere,om har problemer med 1lkohol. Flere hundre bedrifter i Jorge med Norsk Hydro i,pissen, har i årevis hatt et ast organisert hjelpepro- :ram for alkoholrammede ~rbeidstakere. De retningslinjer som er blitt fulgt av bedrifter med ;åkalt «Akan-opplegg)) er len metode A hjelpe alke iolrammede på som har $tt de beste behandlings-.esultatene. Man tenker å innfare et radisjonelt Akan-opplegg red vår bedrift. Detaljene ved opplegget ril bli gjort kjent i en senere itgave av ((Norzinkarbeid-!ren». Dette fordi opplegget arst skal godkjennes i dealj av arbeidsmiljautralget. Eitrheim, 21. november 1977 Karl Johan Korsgaard bedriftslege Utvalget består av falgen- L. ans en K. J. Korsgaard Red. anmerkn. HØrt på arbeidsplassen 1)ette hendte mens jeg ferierte en sommer i Etne. Jeg skulle en tur pa Samvirkelaget for å kjape en regnhatt. Det ble til at jeg pravde og pravde, men alle sammen var SA store at de gikk ned over arene på meg. Til slutt spurte jeg litt irritert: Si meg, er alle her i Etne så tykke i hodet? Ekspeditrisen så på meg et ayeblikk. så svarte hun lunt: Vi har solgt svært mange slike til folk fra Odda. (Denne historien er sannferdig).
Vår arbeidsplass Denne gang skal vi ha et intervju med gruppeformannen i E.L. Hallen, Einar Paulsen og vi fyrer las med en gang : Hvordan er helsetilstanden hos dere i E.L. Hallen? - Den er generelt god, men vi har en god del leddskader her. I tillegg kommer store tannskader ( slitasjer) - Hva med miljaarbeidet? - Avd-ledelsen er svært greie og positive i sin innstilling til arbeidsmiljaet. - Er dere fornayd med lannsforholdene? - Unna er vi misfornayde med, med det arbeidspress som stripperne har, er det ikke mye en har igjen for dette. - Er forhandlingsmiljae t godt hos dere? - For tiden er dette bra ved vår avdeling. - Kommentarer angaende sparetiltakene fra bedriftens side? - Det har vært sparetiltak i mange år her. Idag ser en resultatet av dette, nemlig en nedslitt El. Hall. Jeg synes at dette er dårlig taklet ved den fremgangsmåte som her er brukt og er helt uenig i disse tiltakene. - Belastning i arbeidsytelse? - Den fysiske belastning er stor, meget stor, og dette er vel årsaken til at det er såpass mye belastningssykdommer. - Hvordan er forholdet til den yngre generasjon, som etterhvert er kommet til? - Vi har ingen vanskeligheter her. Forholdet mellom generasjonene er meget godt. - Forholdet til fagforeningen? - Dette er normalt. - Generelle betrakt- ninger? - Vi håper at den dag kommer, at bedriften går aktivt inn for å lette arbeidet for stripperne, slik at også vi har en mulighet for å nå pensjonsalderen, uten å bli flyttet over på en annen jobb. - Har dere noen anskemål? - Vi har det anskemål, at vi om ikke så lenge må komme på likefot med de andre her lennsmessig, og at det må komme en ny Elektrolysehall. Snart, slik at arbeidet må bli noe lettere enn det som vi har nå. Vi takker Gruppetilitsmann Einar Paulsen for praten og ansker E.L. Hallen lykke til. Vi slutter oss til ansket om at det må kom- me en ny elektrolysehall snart, slik at det kan gjare arbeidet lettere for de der oppe. E.L. Noen ord om S-laget Kanskje det er noen som har lagt merke til et ord i forbindelse med S-laget som heter Forbrukereid? Jeg skal benytte meg av anledningen til å skrive noen ord i medlemsbladet vårt nettopp om dette ordet. Samtlige S-lag i vårt land har i disse dager tatt i bruk dette ordet for å markere hva S-laget er for noe. Alle vet hva forbrukere er for noe og da skulle svaret være enkelt: Forbrukerne eier S-laget. Vi her i Odda har ca. 1800 familiemedlemskap i S-laget. Medlemmene eier og driver dette laget. De tillitsvalgte blir valgt på årsmate. Da velges styret, revisjonsutvalg, opplysningsu tvalg og butikkutvalg. Jeg skal si noen få ord om noen av de tillitsvalgte. Styret er averste myndighet mellom årsmatene. Revisjonsutvalget kontrollerer regelmessig regnskapene. Butikkutvalgene består av tre personer for hver butikk, unntatt i Tyssedal der de tre personene har begge avdelingene. Butikkutvalget er e t organ for medl./kundene der de kan henvende seg i forbindelse med ting som gjelder den enkelte butikk. Disse utvalgene har regelmessige mater og referat fra disse m~tene blir sendt styret så hvis du har noen ting å si, det være seg positivt eller negativt, så gå til butikkutvalget i din butikk. Totalt er det ansatt ca. 70 personer i S-laget, endel av disse på deltid. De ansatte er representert i styret. S-laget består av 5 dagligvareforretninger og e t varehus (Domus). Vi bar gjare hva vi kan for å beholde disse dagligvare forretningene som blir å betrakte som nærbutikker. Det kan du gjare ved å k jape dagligvarene i din egen butikk. I varehuset kan du få alt det andre som du trenger. I god tid far årsmatet utleveres regnskap og beretning, slik at alle medlemmer kan være godt orientert far de kommer til årsmatet. Dette var en kort informasjon om S-laget, og en definisjon av ordet Forbrukereid. Håper på å f& komme tilbake i medlemsbladet senere med flere opplysninger om hva vi driver med. O. Birkeland
Litt om forsikring ved distri ktsjef Kjell Berge Jeg er blitt oppfordret til 6. skrive litt om forsikringsordningene du har gjennom fagforeningen. Jeg vil o så skrive litt om andre forsikringsformer og litt om Samvirke generelt. Kollektiv hjem-forsikringen som alle organiserte i kjemisk har, bortsett fra de som reserverte seg i 67, gjelder jo innbo og lasare i hjemmet. Det som skiller denne forsikringen fra andre innboforsikringer er - jo betalingsmåten, lav egenandel ved skade, fullverdiprinsippet og at det ikke er en fast sum oppover. Premien pr. i dag er kr. 88,- pr. år. Det er en del av fagforeningskontingenten og falgelig fradragsberettiget på skatten. Ved militærtjeneste, ufarhet eller oppnådd pensjonsalder betaler forbundet premien for forsikringen. Egenandelen ved skade er kun på kr. 100,-. Ved andre innboforsikringer er den kr. 300, -. Man er til enhver tid forsikret for hva man har i hjemmet uansett verdi oppover, og for kr. 20 000,- som midlertidig befinner seg utenfor hjemmet. Med fullverdiprinsippet menes at en ting som er i fullverdig stand skal erstattes med en ny tilsvarende ting. Deii omfatter også rettshjelp, ulykke og polioforsikring, samt naturskade og ansvarsforsikring. Vilkårene kan du få på foreningskontoret. Videre har Odda og Omland Samorg. inngått avtale med Samvirke om å regulere skader for medlemmene av Samorg. i Odda og Indre Hardanger. Hver torsdag fra kl. 16.30 til kl. 18.00 er det mate og kontortid i Samorgs. kontor hvor tillitsvalgte gjar opp skader og hjelper medlemmer med forsikringssaker. De som deler kontortiden med Samvirke er Bjarne R. Helland, Norzink og Thor Haugland, DNN. Det er også en kollektiv ulykkesforsikring på bedriften som etter min mening altfor mange har reservert seg mot. Jeg vil anbefale alle reserverte om å trekke reservasjonen tilbake og det gjares enkelt ved å henvende seg skriftlig til Bjarne R. Helland, så misforståelser kan unngåes. Ytelsene fra ulykkesforsikringen er som falger: Invaliditet som falge av ulykke : kr. 125 000, - Dadsfall som falge av ulykke : kr. 20 000, - Dagpenger v/ulykke: kr. 10, - Ordningen omfatter også familien, med unntak av dagpengene. Videre har jo Samvirke andre gunstige forsikringstilbud til deg som er organisert. Når det gjelder husforsikring har vi den rimeligste premien av samtlige selskap. Som eks. kan nevnes et trehus til kr. 300 000,- vil koste kr. 345, - pr. år med bygningskasko. Man har jo innboet gjennom foreningen og da får man samlet begge deler i et selskap. Det er også gunstige rabatter når det gjelder bilforsikring. Som organisert kan du få egenandel ved skade på kr. 600,- og vi gir da 12% avslag på kaskodelen. Hvis du velger egenandel på kr. 1500,- gir vi 35' ; avslag på kaskodelen. Vi har videre forsikringstilbud på hytte, båt, reiseforsikring på helårsbasis og en hel rekke andre områder. Vi sitter alle med en hel rekke faste utgifter, som f. eks. husleie, telefon, stram, avgifter, bil og eventuelt hytte osv. Sett deg ned og regn etter så vil du bli forbauset over hvor mye det utgjar. Utgiftene vil heller ikke bli noe særlig mindre om en skulle falle fra. Jeg har laget et forslag på en forsikring som kan dekke faste utgifter, kall det gjerne en utgiftsforsikring eller husleieforsikring, som kan tilpasses hver enkelt sitt behov og naturligvis hvor mye man kan betale. Man vil få 40% skattereduksjon av premien på en slik forsikring. Så litt om Samvirkes eierforhold. Som kjent er det bare organisasjoner som eier Samvirke. Det er LO som eier 45%, NKL har 45% og de resterende 10% eies av Norges Bolig Byggelags Landsforening, Norges Fiskarlag og Norges Bonde og Småbrukarlag. Som man ser er det ingen private eierinteresser i Samvirke. Hele målsettingen til organisasjonene og Samvirke er å gjare forsikringsordningene bedre og billigere for medlemmene av eierorganisasjonene, samt være en prisregulerende del i hele forsikringsvirksomheten. Medlemmene har også muligheter til å påvirke utforming av vilkår, Jmfr. Kollektiv hjem-forsikringen og de har også klagenemnder innen forbundet. Man kan si hva man vil om Samvirke, og det blir jo også gjort, men det er det eneste forsikringsselskap som ivaretar medlemmenes interesser, og det selskap som du som organisert skal bruke. Vennlig hilsen Kjell Berge. Distriktssjef
3edriftdemokrati, bedriftsforsamling - hva er det? Ja, dette sparsmål blir ofte fra flere fremmet og svarene kan ofte vzre forskjellige. Den 24. april 1972 vedtok Odelstinget endringer i en lov, fra 1. januar 1973 skal representanter for lannstakerne for farste gang få sin lovfestede plass sammen med eierne i besluttningsorganene i private produksjonsbedrifter. Ikke i alle bedrifter, loven setter her visse begrensinger. Ikke av prinsipielle grunner. men av praktiske. E t grunnleggende prinsipp i Demokratiet er at alle skal ha like rettigheter. LIen menneskerettigheter synes i måtte vinnes gradvis. 1.i er neppe uenige om at drt burde ha vzrt annerledes. Representanter fra de ansatte som blir valgt til Styre og Bedrifts forsamling mater med varierende kvalifikasjoner. Der er ingen her som kan forlange at representantene skal være sakkyndige pa alle saksområder som kommer opp i besluttningsorganene. Dette kravet blir heller ikke stilt til eiernes representanter. Dog er det ikke uvanlig at Aksjonærene velger inn i Styret folk med kvalifikasjoner på bestemte saksområder. I et Bedriftsstyre eller en Bedriftsforsamling blir det sparsmål om - som på så mange av livets områder - å kunne ha en sikker vurderingsevne. Noen kaller det sundt folkevett. Ofte vil det bli sparsmal om a kunne ta et standpunkt til holdbarheten i andres vurderinger. Et nyvalgt medlem av Styre og Bedriftsforsamling må alltid fale seg fram. Det er klokt a gjare seg kjent med det selskap en er havnet i, og som en kan statte seg til når en sjal er i tvil om hva som vil være et riktig stand- punkt. Men det sier seg sjal at for á kunne vurdere andres utsagn, må en sjal også ha et visst kjennskap til det sakskomplekset som er aktuelt. Ved å utvikle samarbeidsformene kan vi legge grunnlaget for utbygging av Iannstakernes innflytelse i bedriften. Moderne arbeidsgivere har på sin side innsett at det beste midlet til å oppnå en god produktivitet er samarbeid med de ansatte, og at de gamle autoritare former for ledelse og styring tilharer en svunnen tid. Men de har hele tiden voktet på styringsretten. Men samarbeidet virker ikke like godt i alle bedrifter. Mange steder er det heller skralt bevendt. I farste rekke står og faller samarbeidsorganenes effektivitet og arbeidsdyktighet med bedriftsledelsens innstilling. Men også med i hvilken grad de ansatte evner å tilfare det rådgivende organ impulser av verdi. Sjal med den mest positive innstilling fra alle parters vedkommende er samarbeidets kunst en av de vanskelige å utave i praksis. Gjennom sin representasjon i styringsorganene i bedriften er de ansatte gitt muligheter til å påvirke forming av en ny og bedre bedriftsorganisasjon. Det er en vanskelig og krevende målsetting som også fordrer innsikt på nye felter. Det er umulig i et slikt innlegg å få med meg alt, så dette er bare noen springende punkter. La meg til slutt få si at det jeg savner mest er kommunikasjonen mellom de valgte representanter og alle ansatte. Vi vil alle være med å arbeide for bedriftens ve og vel slik at den blir en god og trygg arbeidsplass for oss alle..jeg mener at alle ansatte ma komme mer i fokus, da de gjennom sitt ar- Over til side 9 Når avd.- ledelsen prioriterer Det er torsdag, nærmere bestemt den 22. november. Nedbaren har falt som sna i fjellet de siste dagene. Da jeg kom på jobben var noe forandret på kontrollrommet. Tingesten jeg hadde bedt sm tidlig på vårparten var endelig kommet på plass, målene er beskjedne 120 x 0,40 meter, tre punkter på den lyser forkromming. Kontrollrommet har seks vinduer, er nymalt og forsåvidt ganske trivelig. Vaskepersonalet klager over at gulvet er tungt å vaske, men som sagt ganske trivelig. Oppe på veggen er det en lydlas vifte, friskluften fra viften er like beskjeden som den er stillegående. Den jobben jeg har nå, har jeg hatt i elleve måneder. Om noen som har jobbet her i årevis far meg har ansket den samme ting, vet jeg ikke, men jeg har forstått at de har hatt det samme ubehag på jobben. Forholdet har vært, at når vår eller sommersola skinner inn gjennom vinduene har det blitt drepende varmt. Hvis du tror at det var aircondition jeg ansket meg tar du feil. Jeg fortalte visst ikke at: tidligere var det ikke mulig a åpne noen av de seks vinduene. Den nye tingen er at det er Over til side 9 FØr sin tid Bestefaren sitter med sitt femårige barnebarn pa fanget og blar i ukebladet «Vi Menn». På en av sidene er avbildet en pen topplas rytterske. Bestefaren beskuer bildet, gutten merker oppholdet i bladingen og sier: Det var ikke noe taft bilde, bestefar, hun viser jo bare brystene.
Studie- Når vi nå skriver desember er vi ved avslutningen på studieåret 1977. Det har vært et godt år skoleringsmessig sett, det er ikke få av våre medlemer som har deltatt på de kurser som er blitt lagt opp, enten det er AOF kurser eller reint forbundskurs. I tillegg har foreningen kjart to helgakurs som en må ha loy å si var vellykka. Det var kort om året som gikk, vi skal ikke stoppe opp og si at dette var et så godt studieår at vi tar oss en pause. Nei, vi skal fortsatt arbeide videre å få så mange av våre kamerater som mulig på et., og helst flere kurser, for at de bedre skal kunne stå rusta til de oppgaver vi står foran. Studieutvalget håper på fortsatt like stor interesse fra medlemmene i året som kommer når det gjelder skolering, vi håper at de som ikke fikk plass på de kurser de sakte på iåret som gikk, vil ta kontakt med Studietillitsmannen eller legge en beskjed på fagforeningskontoret så saknaden kan bli sendt. Her er kursplanene for 1978: AOF's ukekursplan for 1978: Faglig Grunnkurs Trinn I 29.1-4.2 Saknadsfrist: 19.12. 1977. Faglig Grunnkurs Trinn 11, 29.1-4.2. Saknadsfrist 19.12. 1977. Faglig Grunnkurs Trinn 111, 12.3-18.3. Saknafrist 30.1 1978. Forhandlingsteknikk, 19.2-24.2. Sakn.frist 9.1. 1978. Kurs i Bedriftsakonomi. 11.6-16.6. Sskn.frist 2.5. 1978. 5 kurs i Arbeidsmilja. Tidsangivelse mangler forelsbig. Kurs for AOF-tillitsmenn. 12.3-17.3. Ssknadsfrist 2.1. 1978. Kurs for undervisningsledere og studieorganisatarer. 19.2-24.2. Sakn. frist 9.1. 1978. Kurs for studietillitsmenn og studieledere 17.9-23.9. Sakn.frist 7.8. 1978. Sosialt grunnkurs 26.11-1.12. Sakn.frist 16.10 1978. Tillitsmannen som sosialarbeider 15.10-21.10. Sakn.frist 4.9 1978. Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund's Kursplan for 1978: Faglig Grunnkurs Trinn I. 15.10-20.10. Sakn.frist 21.9. 1978 Faglig Grunnkurs Trinn II/III 21.5.- 2.6. Sakn.frist 27.4 1978 Faglig Grunnkurs Trinn II/III 26.11-8.12. Saknafrist 23.10 1978. Datastyring-Datatillitsmenn 7.5.-12.5. Sakn.frist 20.4 1978 Vern og Miljakurs. 5.3-8.3. Sakn.frist 9.2. 1978. Studielederkurs. 16.4-21.4. Sakn.frist 15.3. 1978. Kassererkurs. 5.3-10.3. Sakn.frist 9.2. 1978. I tillegg har AOF en hel del kurser i sin kursplan som skulle passe for en del av våre medlemmer. En kan nevne Kurser med tilknytning til Bedriftsutvalg- Bedriftsdemokratiet. Vi har videre LO skolens trinn I og 11. Av kurs og studiereiser i utlandet kan nevnes Manchesterskolen i England og Geneveskolen i Sveits. Vi håper at så mange som mulig vil sake på et eller flere av de overfornevnte kurser og er det noe dere er i tvil om så bare ta kontakt med Studietillitsmannen eller formannen i foreningen. Så står det bare igjen a anske dere alle en God Jul og et Godt Nytt Ar, og vel matt til et aktivt og godt studieår i 1978. Studieutvalget avd. 61 Studietillitsmann Olav Sæd. Fri tidsmil j Ø Vi som arbeider dag og natt på en industriplass med de falger det har slik som stav, gass O.S.V. Vi ser da alltid fram til den dagen da vi kan komme oss ut og nyte vår fritid, enten det er på hytta eller annen avkobling. Naturen rundt oss er et underverk, men naturen i 3ss selv er ikke fullt så bra. Kunne vi ikke starte opp iret 1978, med den innstil- Ling at arbeid er en ting, fritid noe helt annet. På arbeidsplassen står vi under en ledelse, i fritiden er vi vår egen herre og vil naboen besake oss, eller motsatt, så blir det vår egen sak. På arbeid får vi lann, i fritiden bruker vi den, hva vi bruker den til er vår sak, ikke naboen eller kameratene på arbeidsplassen. A dra fritiden med på arbeid eller motsatt blir et dårlig milja, og det er jo det motsatte vi alle vil ha det. En liten solskinns historie I litt eldre tid så reiste det ofte fanter rundt her på gårdene, de byttet klokker, hester, spann og visper. De tigget og stjal alt de kom over. De hadde ikke så fine hus som dette her på bildet, nei, de bodde helst i nast og andre skur. En dag fanten var ute, skulle datteren koke grat, en naken liten unge satt på armen. Best det var. slapp Over til side 9
* I hine krigen var slutt. Resten hadde jeg under taket i vedhuset i en eplekasse. Avd 5 fikk også sine papirer i sikkerhet. I vårt forbund ble ledelsen ved bedriften nu skiftet ut og arbeiderne nektet å betale kontingent. Alle avdelinger ved bedriften ble nu nedlagt. og stod resten av krigen. De av tillitsmennene som var mest inne i bildet denne tiden som nevnt var: S. Nilsen, T. Hegland, Mandelid, Skau. J. Barve, N. Eide, J. Jargensen. Skulle noen være uteglemt så er ikke deres tjeneste min dre for det. Vi takker S. Sundsba for denne interessante beretningen og ansker ham mange gode år. E.1, * En liten den lille noe ned i gryta. Mor, mor, ropte gjenta hva skal jeg gjare, han vesle skiter i graten? Rar, rar, ropte mora, får han far vite det, så et han ikke graten. God Miljevennlig jul Kaare Helle * Bedrifts beid erverver seg erfaring og innsikt som medbestemmelsesretten skal gi dem adgang til å realisere, både som en demokratisk rett og for bedriftens beste. Otto Haugsnes Når avd. satt inn et fag. som det lar seg gjare 5 åpne. jeg har pravd. Det har som sagt falt sno i fjellene de siste dagene, men sitter jeg i samme jobben, vet jeg ni at det er mulig. å åpne et av vinduene til våren og sommeren igjen. Så får vi se, kan hende det blir nytt gulv til neste år. R. Breistein Hva mener legen? Lenge har man som et hayere mål snakket om det strayfri samfunn, men vi står i dag ikke nærmere realiseringen av dette enn for noen årtier siden. Samtidig med at staybekjempingen har nådd nye framsteg, har nemlig teknikken fremkalt nye staykilder og et akende antall mennesker er kommet innenfor stayens skadelige virkningsområde. På mange arbeidsplasser kan dessverre ikke staynivået til tross for alle staybekjempingstiltak, bringes under de nivåer som fremkaller harselsskader. Man blir derfor tvunget til å bruke ulike former for personlig beskyttelse. Det påligger arbeidsgiveren å sarge for at harselsvern er lett tilgjengelig. Målsettingen er å bekjempe stay slik at harselsskader ikke oppstår, og å sarge for at irritasjon og andre ubehag på grunn av stay blir så små som mulig. I de lokaler der man ikke kan få staynivået under 85 decibel skal personlig harselsvern benyttes. Vernelederen har gjort frekvensanalyser av stayen og ved henvendelse til han kan man få vite hvilken type harselsvern som egner seg best på den aktuelle arbeidsplass. Flere ulike typer harselsvern finnes på markedet, men de kan alle samles innenfor to grupper, nemlig areklokker og propper. Proppene settes i den ytre aregangen, mens areklokkene omslutter hele ytteraret. Propper av glassdun, plast, gummi, voks osv. har i gjennomsnitt en dempning på 20 decibel og benyttes ved lydstyrker opptil 105-110 decibel. I dette området ligger starstedelen av industristayen. For B få fullgod dempning kreves at proppen slutter ordentlig tett, men med dette slurves det dessverre en hel del. Ved andre bedrifter er der blitt gjort praver med tilfeldig utvalgte personer, som til vanlig bruker glassdun i arbeidet. På disse ble det tatt audiogram dvs. e n registrering av harselen der man bestemte harselsterskelen farst uten glassdun og så med glassdun i arene. Det viste seg da at urovekkende mange ikke fikk noen dempning, noe som berodde på at de ikke hadde satt inn glassdunen riktig i arene. Den annen type individuell beskyttelse er areklokker, som i gjennomsnitt demper lydstyrken med 30 decibel og som således kan benyttes ved stay i styrkeområdet 115-120 decibel. Beskjed om bruk av harselsvern ved lydstyrker som ikke er direkte skadelige for harselen men som farer til forstyrrelse og irritasjon bruker å bli matt med argument som: «Vi harer ikke noe når vi snakker i telefon)), eller: «Vi harer ikke hva våre kamerater sier)). Disse påstandene er ikke helt riktige. Man har nemlig kunnet påvise at ved middelsterk stay, ca. 60 decibel blir taleforståelsen ikke nedsatt med en propp av for eksempel glassdun. Ved kraftig brus (90 decibel) er taleforstaelsen bedre når man bruker harselsbeskyttelse. Samtidig som man beskytter sin harsel, harer man i visse tilfeller bedre med harselsbeskyttelse enn uten - noe å tenke på for dem som tror at de kan venne seg til stayen, men som i stedet bare venner seg til å hare alt dårligere. Eitrheim, aw il 1977. bedriftslegen
I hine hårde dager Norzinkarbeideren har 'besakt en av våre veteraner fra fagbevegelsen og avd. 61, nemlig Sverre Sundsba som var vår foreningsformann i mange dramatiske år. Han forteller: Jeg kom til Odda for farste gang i 1919 sammen med to bradre. Jeg begynte da på Smelteverket og jobbet der i noen måneder, men vi ble oppsagt ca. 70 mann ved helt stopp på bedriften, så det ble til at jeg reiste hjem igjen og begynte på veiarbeid. Jeg var da medlem i Odda Arbeiderforening som på dette tidspunkt var den eneste kjemiske fagforeningen på stedet. Vil ellers nevne at timelanna da lå på kr. 0,50 pr. time. 1 1924 kom jeg tilbake til Odda igjen og begynte i arbeid ved Nitriden i forskjellige jobber, var murhandtlanger, tapper, blussbanker, kan i forbindelse med denne siste jobben nevne, at det fra arbeidsledelsens side ble antydet at etter tre års praksis var vedkommende person for gammel, på grunn av at da hadde han lært å jukse. Etter en tid her kom det oss for are at det ble tatt inn folk ved anlegget på Zinken og jeg reiste ut og spurte om jobb. Fikk beskjed om at det bare var å reise hjem og skifte i full fart og begynne i jobben, timelanna her var da 1,12 pr. time. Etter kort tid gikk arbeide~ne til streik, så det ble slutt for meg her også. Streiken varte i to måneder og vi fikk ingen akonomisk statte. Driften ble startet på Eitrheimsneset 1929 og Odda kjemiske Arbeiderforening, avd. 61 ble startet på et mate i gamle cadm.avd. J.Barve formann, N. Eide nestformann, J. Jargensen sekre- &r. Det var bare uvante folk ved bedriften og det ble stilt krav om en akordytelse på 6 kar avstriplet i E.L. hallen. Det var mate p& kaien og kranfarer Hagen ledet, rna- tet, det ble understreket at om ikke kravet ble innfridd, ville en gå til streik. Bedriften ga seg ikke på dette og det ble ein streik som varte i 4 1/2 måned. Streikestatten var da på 15 kroner uka. Etter streiken ble det ansatt ny direktar ved Norzink. Han hadde til og med tittel som generaldire ktar med lam : 35 000. Vi fikk da den ordning at det skulle strippes 12 kar med 4 mann til hjelp for hele e.l.hallen, og vi skulle få gå hjem når akkorden var fullfart. Det varte ikke lenge far alle greidde 12 kar og de fire mann ble tatt vekk. I 1930 begynte bedriften å lagre zink, det ble lagret alle tenkelige plasser, så det var såvidt en kom seg fram. Arsaken var priskrig mellom Zinkprodusentene. men etter en måneds tid var alt vekk igjen. Men så plutselig ble bemanningen redusert med ca. 50G, endel gikk inn i andre avdelinger og resten ble oppsagt, det kan i en annen forbindelse nevnes at kontingenten til fagforeningen da var: kr. 2 pr. uke. Arene gikk og i 1939 ble Skau valgt til foreningens formann og jeg ble valgt som nestformann. Og i 1940 mens kampene mot tyskerne pågikk, ble Skau innkalt til mobilisering i Kinsarvik. Jeg måtte da overta vervet som avd. 61' formann. Da det var gått en tid ble jeg oppkalt til bedriftsledelsen og fikk beskjed om at Norges Bank hadde stoppet alle utbetalinger og det var ingen penger til å betale arbeidslann. Partene ble da enige om at en skulle skrive ut alminrielige sedler i stedet for penger, men det reiste sp@rsmålet om forretningen ville godta disse som betalingsmiddel. Jeg kontaktet farst Samvirkelaget og6purte om de var villige til å godta det- te systemet og det var 0.k. for deres vedkommende, men de andre forretningene var noe tregere, men omsider godtok samtlige disse sedlene. Det ble da ordnet slik at det skulle være kjatt på en seddel, fisk på en annen 0.s.v. Etter bombingen av Odda, ble det fra mange av arbeiderne henstilt til meg at fabrikken måtte stoppes, da det ble altfor risikabelt å vere her ute og mange ville helle være hjemme. Det var en meget vanskelig sak. Jeg sammenkalte da til mate utenfor E.L.hallen og alle avdelinger skulle mate der. Saken ble da grundig diskutert og det var mange ulike meninger om hvor det var sikrest å være her i Odda. Satte frem forslag om at vi måtte gå med på å holde fabrikken gående. Noen gikk da på arbeide, mens en del holdt seg hjemme, men etter en tid kom omsider alle tilbake til arbeid igjen. Hasten 1941 begynte det å slippe opp for råstoff og mange måtte slutte, men kona til rådmannen i Odda på den tiden (Hirdmann) fikk en lys ide som hun reiste ut og ga bedriftsledelsen helt gratis. Den gikk ut på falgende plan: Det måtte gå an å få malmen med tog fra Frankrike og med båt fra Granvin, men ideen ble ikke godtatt. Plutselig fikk fagforeningen vanskeligheter. Politiet fikk nemlig beskjed fra tyskerne om å arrestere fire av avd. 61's tillitsmenn og disse ble hentet og satt inn, men ble etter en ukes tid satt fri igjen. Nu falt~ jeg at det virkelig begynte 5 brenne under beina p& oss. «g i nattens mulm og marke pakket Mandelid og jeg sammen fagforeningens papirer som vi kjarte opp til Hildal, hvor vi gravde alt sammen ned i gulvet i en gammel lae, og der lå de til Over til side 9
Aktive svømmere Bedriftsidrettslage ts aktive svrammere har stadig vært i ilden denne hrasten. Om ikke det har vært seier hver gang, har laget vist fremragende svramming. Svammerne er her avbildet i svnmmehallen på Håkonsvern hvor det ble kjempet om vandrepokalen med ((Ankeret)). På bildet: Stående bak fra venstre: Arne B. Hansen, Ernst Handeland, Ola Lutro, Svein Sæd, Tore Hayland, Gunnar Lervik, Nils Lange- sæter. Foran: Torleif Markhus, Håkon Markhus, Per Age Ranhovde, Leif Osmo. Dessuten Jan Ove Aasen som for anledningen befant seg bak fotoapparatet. HØrt på En fjording hadde tatt inn litt for mye for tarsten og havnet omsider i fjæresteinene. Sjaen skvalpet oppover bena og nådde av og til opp til munnen på fjordin~en. Dette gjentok seg gang etter gang og til slutt lea fjordingen på ayelokka og mumlet: Det er for mye selters i denne her kara! Ekteparet Olsen skiftet ut dobbelsengen med to enkle. En dag straks etter dette hadde skjedd, traff Olsen en av naboene og han spurte da hvordan dette virket rent praktisk. Vi har ingen problemer med et, svarte Olsen. Vi har ordnet oss slik, at når vi går og legger oss, hiver jeg bare hatten over i senga til kona. Hun hiver den tilbake, men av og til må jeg over å hente den selv. Dette hendte i den farste tiden da flyene begynte å passere lydmuren. En eldre dame som bodde like ved flyplassen, ble etterhvert veldig irritert på dette bråket. Hun henvendte seg til ledelsen på flyplassen og ville ha greie på hvorfor flyene bråket mere nu enn fnr. Jo, svarte vedkommende, det er på grunn av at nu ma flyene passere lydmuren, derfor dette bråket. Jo, kona grunnet litt på dette svaret, og SA plutselig gikk det et lys opp for henne og SA sa hun: Men kan det ikkje gjnres p& den måten, at dere slipper flere fly gjennom samme hullet.
Du tjener på å samle alle forsikringene dine hos oss Har du tenkt over hvor mye du hrlig betaler i forsikringspremier? Se pi kvitteringene fra siste innbetalinger. Det er ikke fe kroner det dreier seg om. Det lonner seg A'underseke hvor du kan oppnå de beste og rimeligste forsikringene. m Her er to områder hvor du kan spare: Hvis du er fagorganisert og er med i Kollektiv Hjemforsikring, får du i Samvirke ekstra billig husforsikring med bygningskasko. Billig husf orsikring med bygningskasko Samvirke for en årlig premie på 433 kroner. (Av dette betaler du 88 kroner gjennom fagforeningskontingenten). Eksempel: Et trehus til en verdi av 300.000 For en tilsvarende forsikring i kroner med innbo og lolsolre til andre selskap nå du betale fra 100.000 kroner forsikres i 495 kroner til 555 kroner årlig. Mange rabattmuligheter på bilf orsikring Med 600 kroner i egenandel (vanlig er 300 kr.) får du 12 prosent rabatt p5 kaskoforsikringen. Foretrekker du holyere egenandel, f.eks. kr. I500 får du helc 35 prosent rabatt på kasko. Har du bil som er 3 år eller eldre får du fra 10 til 15 prosent rabatt på kasko. I Redningsforsikring er inkludert i kaskoforsikringen av personbil. Vil du vite mer om Samvirkes forsikringstilbud, henvend deg til FORSIKRINGSUTVALGET - Otto Haugsnes, Bjarne R. Helland, Inga Riise, Samson Digranes eller Erling Larsen, Arne Straums~y, Olav Sæd, Kjell Berge.