TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli GNR. 99, BNR. 24 Figur 1: Utsikt mot sør over planområdet fra Sjåberg, nordligst i planområdet
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Vågsli Gardsnummer: 99 Bruksnummer: 24 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Olav Naadland Navn på sak: Raudberg sameige Saksnummer: 04/01268 Prosjektnummer: Registrering utført: 27.7.04 Ved: Niall Armstrong Rapport utført: 28.7.04 Ved Niall Armstrong Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: 7 kullgroper Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: - 1 -
BAKGRUNN FOR PLANEN: Reguleringsplanen skal tilrettelegge for utbygging av et inntil videre ukjent antall fritidsboliger og utleiehytter. Kulturseksjonen mente at området var lovende for funn av automatisk fredete kulturminner og måtte registreres. Tiltakshaver kunne i tillegg informere om flere groper i området assosiert med jernproduksjon. Figur 2: Kart som viser planområdets lokalisering, i rødt, i forhold til E134 og Vågsli OMRÅDET Planområdet ligger nord for E134, 2.5km vest for Vågsli. Med høyde over havet på mellom 835 til 960m, skuer man fra planområdet sørover mot Eivindbuvatn. Det er ikke registrert kulturminner verken i planområdet eller nærområdet tidligere. Nærmeste registrerte kulturminner ligger hele 13km unna. - 2 -
Figur 3: Kart over hele planområdet, med kullgropene markert i blått BESKRIVELSE TERRENGET Planområdet er en ujevn åsside, med bekkedaler langs kantene. Undergrunnen er meget steinete, med myrer i søkkene. Deler av området lengst nord er over skoggrensen, imot søndre deler har frodig bjørkeskog, som holder på å bli tettvokst etter at det ikke lenger blir beitet. I de vestlige delene av området er vegetasjonen preget av røsslyng og tynn skog, imens det i øst er mer skog, og mer blåbærlyng, gress og bregner. STRATEGI OG METODE Grunneier, Olav Naadland, møtte opp ved registreringen, og viste hvor de fleste av kulturminnene lå. For øvrig ble området registrert ved overflateregistrering, dvs. at undertegnede vandret gjennom terrenget på utkikk etter kulturminner som er synlige på overflaten. Funn av kullgroper ble bekreftet ved testing av at det inneholdt kull, ved bruk av jordbor. - 3 -
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det ble funnet 7 automatisk fredete kulturminner, alle kullgroper. Kullgropene var konsentrert til østlige del av planområdet, mellom Stuvestøyl, Myrstøyl, og Tyrvelibekken (som utgjør planområdets østre grense). Kullgroper er et kulturminne som stammer fra produksjonen av trekull som ble brukt til blestring av jern, og kan stamme fra både jernalder og middelalder. Figur 4: Kart som viser de 7 kullgropenes lokalisering i terrenget i blått. Den røde linjen markerer Tyrvelibekken, planområdets østre grense Den nordligste kullgropa ligger 35m sør for Stuvestøyl. Den er rektangulær i bunnen, hvor den måler 1m øst-vest, og 1.5m nord-sør, og gropa er 70cm dyp. Med voll så måler kullgropa 4m i diameter, og vollen måler 50cm i høyde. Som alle de andre kullgropene i planområdet så er denne tydelig i terrenget, og ingen sidegrop kunne sees. - 4 -
Figur 5: Den nordligste kullgropa, tatt mot nord. Stuvestøyl i bakgrunnen. Den nestnordligste kullgropa ligger 190m sørvest for den overnevnte, og 25m vest for Tyrvelibekken. Gropa ligger akkurat på kanten hvor terrenget faller østover mot bekken. Gropa er nær kvadratisk, og måler 1.5m x 1.5m, og er 75cm dyp. Vollen er mest markant mot øst. Med vollen så måler kullgropa 4m i diameter. 100m sørsørøst for den ovennevnte kullgropa ligger en til, 30m vest for Tyrvelibekken, i terreng som faller mot bekken. Den runde gropa måler 1.5m i diameter, og er 50cm dyp. Med voller som måler 1m på det høyeste, så er kullgropa 5m i diameter. Den fjerde kullgropa ligger 60m sørvest for den sistnevnte, på en smal åskam som går fra nord mot sør. Gropa er tilnærmet oval, og måler 1m øst-vest, 1.5m nord-sør, og er ca. 70cm dyp. Det er stein i kantene, og vollen er meget utydelig. I fortsettelsen av åskammen som den fjerde kullgropa ligger på, så ligger det, 70m mot sør, nok en kullgrop. Den ligger ved kanten av en skråning ned mot en myr, og like nordvest for kullgropa er det en liten flate. Gropa er rund, måler 1.5m i diameter, er 70cm dyp, og har stein synlig i kant. Vollen er svakt markert, bare 10-20cm høy, og med den så måler kullgropa 3.5-4m i diameter. 85m vestnordvest for den fjerde kullgropa så finner man nok en kullgrop. Denne hever seg i det forholdsvis flate terrenget og er meget lett synlig. Gropa måler 1m i diameter, mens med de 50cm høye vollene, så måler kullgropa 4m i diameter. - 5 -
Figur 6: Den nest siste kullgrop, sett mot vest. 90m vest for den sistnevnte kullgropa, på et nes som stikker sørover ut i myra, ligger den siste kullgropa i området. Gropa er antydningsvis rektangulær, og måler, 1.5m nv-sø, 1m nø-sv, og er 1m dyp. Vollen er opptil 1m høy, og tydeligst i øst. Med voll så måler kullgropa 5m i diameter. KONKLUSJON VED KULTURMINNER Det ble funnet i alt 7 kullgroper i området. Disse vitner om jernproduksjon i nærområdet i jernalder eller middelalder. Slike kullgroper er veldig vanlige rundt Møsvatn, og nær grensa mot Aust-Agder, men i området rundt Vågsli har det ikke vært registrert kullgroper tidligere. Stedsnavnet Rauberg, og den røde fjellsiden som har gitt det navn, tyder på at jordsmonnet er rikt på jern, og har gjort at akkurat dette området ble valgt ut for jernproduksjonen. Det er mulig at ei jernvinne har ligget nede ved Eivindbuvatn. SKIEN 28.7.04... Feltleder / Saksbehandler - 6 -