Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima



Like dokumenter
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Regnbed for rensing av forurenset overvann

Regnbed. - Fordrøyning, overvannsrensing og biologisk mangfold. Klimatilpasningsseminar overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Overvann i tre trinn og regnbed

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Veivann og forurensning

Tvedestrand kommune Postboks Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Transport og rensing av forurensning i urbant overvann

Norsk vannforening 19. januar Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

2-Trinns Renseløsning - Pilotprosjekt Bjørnegårdstunnelen. Thomas Meyn Institutt for bygg- og miljøteknikk

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvannsplan for prosjekt FV120 gjennom Ask sentrum

Hydrologisk vurdering Hansebråthagan

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Overvann og blågrønne prinsipper

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING

Foreva Nyttig gjenbruk og forsvarlig håndtering av overvann

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Disponering av overvann i fremtidens byer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

Rensesystemer i nedbørfelt

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Innledning til Fagseminar om URBANHYDROLOGI

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Vegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Håndtering av overvann i Hemmingsjordlia boligfelt

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Rådgivende Biologer AS

PERMEABLE DEKKER MED BELEGNINGSSTEIN. Fagdag 17.mars 2015 Kjell Myhr Siv.ing. Aaltvedt Betong

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Fylkesmannen i Oppland

Overvåking av avrenning til Nessielva

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Rensing av vann fra gruveområder

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Vannmengder til Kristianborgvannet

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden Renseeffekt for lokale behandlingsanlegg for sigevann.

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

TOLKNING AV TRE-TRINNSSTRATEGIEN FOR HÅNDTERING AV OVERVANN OG EKSEMPLER PÅ DIMENSJONERING

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Terskelverdier for sigevann. Vurdering fra Sørlandskonsult

Overvannsplan i forbindelse med detaljregulering av NY 6 Gran

Beredskapsforum Full City havariet - Erfaringer fra tiltak på strand. Klif 2. februar 2011.

Transkript:

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011

Urbant overvann inneholder høye konsentrasjoner forurensning Tilstandsklasser (SFT, 1997) (Lindholm, 2004)

Overvann i kaldt klima kan potensielt inneholde høyere konsentrasjoner Akkumulering av forurensning Tid

Snø kan akkumulere forurensning over tid eksempel fra Trondheim (januar og februar 2010) Akkumulert sink i brøytekant [mg/m 2 ] Alder på snø [dager] Akkumulert kadmium i brøytekant [mg/m 2 ]

Regnbed som tiltak for en mer bærekraftig overvannshåndtering Vegetasjon Desentralisert tiltak for å håndterere den første delen av avrenningen Filermedia Overflateareal (typisk 20 80 m 2 ) ~ 5% av nedbørfelt Vegetasjonslag bestående av robuste planter som tåler perioder med både stående vann og tørke Filtermediet består av 50-60% sand, 20-30% matjord og 10-20% løvkompost (volumfraksjoner).

Regnbed som tiltak for en mer bærekraftig overvannshåndtering + Håndterer vannet lokalt + Øker biomangfoldet + Høy rekreasjonsverdi + God forurensningskontroll Foto: K. Paus

Metaller i overvann renses i regnbed gjennom flere prosesser Metaller i urbant smeltevann og overvann Filtermedia Porevann Fysisk filtrering av partikler Partikkelbundet metaller Løste metaller Tilbakeholdte metaller Opptak i vegetasjon Sorpsjons-prosesser Metaller i videreført vann

Metaller i overvann renses i regnbed gjennom flere prosesser Metaller i urbant smeltevann og overvann Filtermedia Porevann Fysisk filtrering av partikler Partikkelbundet metaller Løste metaller Tilbakeholdte metaller Opptak i vegetasjon Sorpsjons-prosesser Metaller i videreført vann

Kolonne-forsøk for å studere filtermediets evne til å tilbakeholde løste metaller under forhold i kaldt klima Kolonner med varierende mengde løvkompost og sand (0%, 10%, 30% og 50% volumfraksjon kompost) for å undersøke effekten av organisk materiale. Tilførte høye konsentrasjoner (1.0 mg/l løst Cd, Cu og Zn) for å undersøke kapasitet til å rense urbant smeltevann. To parallell-forsøk (3.6 ⁰C og 19.4 ⁰C) for å undersøke effekten av temperatur. Tilsetning av NaCl for å studere effekter av spesifikke forhold i kaldt klima.

Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] Kolonne-forsøket gir informasjon om hvordan metaller fjernes Reaksjonshastighet Sorpsjonskapasitet Vannvolum [L]

Filtermediets evne til å holde på metaller øker med økende innhold av kompost Sorpsjons-kapasitet [mg sink per g filtermedia] Innhold av kompost i filtermediet [%]

Hva betyr dette i praksis? Eksempel: Regnbed i sentrum av Trondheim Et nedbørsfelt i sentrum består av 90 % impermeable flater Overflaten på regnbedet utgjør 5 % av arealet på nedbørsfeltet Regnbedet er dimensjonert for å håndtere ett nedbørstilfelle på 20 mm (all nedbør over dette vil ikke håndteres). Regnbedet vil gjennomsnittlig håndtere 17.4 meter vann årlig (basert på nedbørsmålinger fra Risvollan målestasjon perioden, 1988-2010) Sjablong-verdien for sink i overvann fra sentrumsområder er 140 μg/l (Lindholm, 2004). Antar at halvparten av dette forekommer som løst (konservativt) Definerer levetid på regnbedet som tiden det tar før utløpskonsentrasjonen av sink er 10 % av innløpskonsentrasjonen Hvor lang levetid har ett regnbed med filtermedia bestående av 30% kompost og dybde på 30 cm?

Resultatene kan brukes til å lage «livstidslinjer» Regnbedets levetid med hensyn på rensing av løst sink [år] Levetid ca. 90 år Dybde på filtermediet [cm]

Er regnbed bærekraftig med hensyn på fjerning av løste metaller i kaldt klima? Lang levetid med hensyn på rensing av løste metaller God renseeffekt også ved høye metallkonsentrasjoner Hva når temperaturen synker?

Sorpsjonskapasitet øker med redusert temperatur Reaksjonshastigheter Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] Sorpsjonskapasiteter Vannvolum [L]

Er regnbed bærekraftig med hensyn på fjerning av løste metaller i kaldt klima? God renseeffekt ved høye metall-konsentrasjoner God renseeffekt for metaller også ved lave temperaturer (reaksjoner går fremdeles raskt) Hva med kapasitet i eksisterende regnbed?

Feltstudie for å studere i hvilken grad eksisterende regnbed renser metaller Kjerneprøver

Hva betyr dette i praksis? Eksempel: Regnbed i sentrum av Trondheim Tilsvarende forutsetninger som ved tidligere eksempel.. Definerer levetid på regnbedet som tiden det tar før sorbert sink i filtermediet utgjør 1/2 av kapasiteten estimert gjennom adsorpsjons-isotermene (konservativt) Levetid blir på 112 år

Er regnbed bærekraftig med hensyn på fjerning av løste metaller i kaldt klima? God renseeffekt ved høye metall-konsentrasjoner God renseeffekt for metaller også ved lave temperaturer (reaksjoner går fremdeles raskt) Filtermedia i eksisterende regnbed viser også god renseeffekt for metaller Hvilke forhold i kaldt klima kan redusere renseeffekt?

Post-eksperiment: Tilsetning av overvann med høyt innhold av veisalt (NaCl) Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] 1 mg Zn/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Vannvolum [L] 0 mg Zn/L 1 000 mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]

«Breakthrough» av salt (som konduktivitet) Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] 1 mg Zn/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Vannvolum [L] 0 mg Zn/L 1 000 mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]

NaCl i vannet bidrar til å mobilisere metaller i filtermediet Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] 1 mg Zn/L 0 mg NaCl/L Vannvolum [L] 0 mg Zn/L 1 000 mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ]

Na + -ioner tar plassen til Me 2+ -ionene Konsentrasjon av sink i utløpet [mg/l] 1 mg Zn/L 0 mg NaCl/L Sink utløpskonsentrasjon Natrium-konsentrasjon Sink innløpskonsentrasjon Relativ konduktivitet Vannvolum [L] 0 mg Zn/L 1 000 mg NaCl/L Relativ salt- og natrium-konsentrasjoner [ - ] Opp til 16% av metallene som tidligere var akkumulert i filtermedia ble frigitt som følge av NaCl

Oppsummering 1. Levetid med hensyn på rensing av løste metaller i regnbed er lang 2. Lav temperatur er ikke begrensende for fjerning av metaller 3. Veisalt (NaCl) bidrar til omfattende mobilisering av metaller og må derfor ikke havne i regnbed

Takk til Joel Morgan, Ray Hozalski, John Gulliver, forskningsgruppen ved University of Minnesota, TorOve Leiknes og Fulbright

Takk for oppmerksomheten! 1. Levetid med hensyn på rensing av løste metaller i regnbed er lang 2. Lav temperatur er ikke begrensende for fjerning av metaller 3. Veisalt (NaCl) bidrar til omfattende mobilisering av metaller og må derfor ikke havne i regned