Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Like dokumenter
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Moderne slakting av laks. - hele næringens forskningsfond. Prosjekteier: FHF, Prosjektleder: FHL. Foto: Per Eide Eksportutvalget for Fisk

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Fiskevelferd og slakteprosessen

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

VEILEDER. Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Velferdsvurdering av ny teknologi

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Handlingsplan for lønnsom foredling av laks. Seminar Gardermoen - SLAKTESYSTEMER I LAKSENÆRINGA 4. Mars 2009

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Slaktesystemer for laksefisk i 2008

Oksygentilsetting i fiskemerder

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

1 Hvorfor og hvordan overvåke velferd under håndteringsoperasjoner

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Status og utfordringer rognkjeks

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

HeliXir. Bedret bærekraft i havbruksnæringen. v/ Inge Fossen, Prosjektutvikler Fish at Your Fingertips.. Hitra Trondheim.

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Rognproduksjon fra A til Å

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

The global leader in aquaculture technology

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Fisk. Forskjellen ligger i teknologien

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Risikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Havbruksforskning

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Beste praksis, hva er det?

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Tanker rundt drift og vedlikehold av fôringsanlegg. Aqua Training Settefisk 2017

Status rensefiskbruk

Hvordan bruke Biokatalysator?

Bransjeveileder lakselus

Forskjellen ligger i teknologien

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Effektiv Pusteteknikk

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Bransjeveileder lakselus

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Transkript:

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell

Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt livsløp Vanskelig å motivere medarbeidere Fisken skal dø allikevel. Men: behandlingen svært viktig for produktkvalitet Slakting medfører høy risiko for lidelse Rel. Kort varighet, høy intensitet Handler om alt som skjer med den levende fisken, ikke bare god bedøving

Velferdsindikatorer Se på fisken Se på miljø, utstyr og rutiner Ferske finneskader og sår Blødninger i gjeller Farge og skjelltap Kondisjon & svømmeatferd Rigorutvikling «Blåmerker» Vannkvalitet Egnet utstyr Slaktemerd Pumper og rør Bed.utstyr Trengningsmetode, trengningsgrad og -tid Tid fisken er ute av vann Rengjøring Sjekkpunkter; hvor, når, hvordan

Brønnbåt Pumping Ventemerd Slaktemerd Trengning Levende- Avsiling kjøling? Rørgater Pumpe Rettvender? Bedøving Bløgging Død

Kritiske punkter ved fiskeslakterier 1. Ventemerd Forholdene i ventemerd skal tilsvare forholdene under en ordinær oppdrettssituasjon, med den forskjell at det ikke fôres. Hvor lenge? 2. Slaktemerd Ventemerden går over til å bli en slaktemerd når slakting forberedes, oftest ved at trengning påbegynnes da øker oksygenforbruket. Spesielt ved høye vanntemperaturer bør oksygenmetningen sjekkes. Akseptabel oksygenmetning er minimum 70-80 % Finnes utstyr for oksygenmåling? Hvilke kriterier benyttes for ev. å iverksette oksygenering?

3. Trengning Grad av trengning og tid fisken holdes trengt! Hvilken trengningsmetode brukes? Dannes områder med «grunt» vann? Eller «lommer» der fisken går seg fast? Antall sporder i overflaten per kvm og antall blanke fiskesider som er synlig, kan gi et mål for trengningsgrad. Langvarig stress kan føre til slimtap og deretter skjelltap. Blå/grønn farge på fisken tyder på at den har vært stresset. Fiskemuskulaturen tømmes fort for glykogen - kort pre rigor tid. Plassering av og utforming av innløp til pumpe kan ha betydning for hvor mye det er nødvendig å trenge fisken for å få den ut.

4. Pumpe og 5. rørsystemer Hva slags pumpe benyttes? Hvor er pumpa plassert? Antall meter rør fisken går gjennom har betydning for oksygeninnholdet i vannet. Bend på røret bør ha stor vinkel, vinkler på 90 bør unngås. Krappe svinger kan gi opphav til slagskader («blåmerker») og sår på snuten. Er skjøter mv. glatte på innsiden? Sjekk forekomst av ferske finneskader på fisk etter pumping Tømmes rørene for fisk før pauser? Våthåv Forholdet vann:fisk i håven For høy biomasse: friksjon mellom fisk og fare for trykkskader

6. Levendekjøling Resirkulering gir redusert vannkvalitet - oksygen tilsettes, og oksygenmetningen bør ikke synke under 70-80 %. - opphoping av CO2 som senker ph i vannet - økt innhold av totalt ammonium, organisk materiale og andre komponenter - uklart vann, ofte rødlig (blod fra skader) - skumming trolig som en følge av slimtap fra fisken (glykoproteiner) (stress) - ikke for lav vanntemperatur Sterk aktivitet der fisken kommer inn i levendekjølingstanken indikerer stress. Kan skyldes miljøendringen, med temperatursjokk (stort temperaturfall fra det vannmiljø fisken kommer fra) og/eller dårlig vannkvalitet

7. Avsiling (og eventuell sortering) Opphold ute av vann er meget stressende for fisk Oppholdstid i luft bør unngås, ellers være kortest mulig 90 vinkler der levende fisk passerer, bør unngås (blåmerker, snutesår) Sjekk farten fisk kommer i gjennom slike passasjer. Fisken må ikke ha så stor fart at den slås mot veggen.

8. Bedøving Skjer bevissthetstapet øyeblikkelig? Varer bedøvingen lenge nok? Fisk skal ikke våkne opp Er utstyret egnet? Brukes og vedlikeholdes det som forutsatt? FLOW! Ingen øyerulling Ikke «pusting» Ingen oppvåkning

9. Bløgging Presist bløggesnitt? Kontrollrutiner? Tiltak? 10. Død Kontroll etter utblødningstank 11. Indikatorer etter død Pre rigor-tid Skader (blåmerker, sår, mv.) hvor oppstår skadene?

Annet 11. Behandling av utsortert fisk andre arter, «pinner», kjønnsmodne 12. Opplæring og holdninger - klar sammenheng mellom holdninger og handlinger - kunnskap påvirker holdninger

Oppsummering Fiskens velferd rundt slakting er viktig For fisken For kvaliteten For renomméet Slaktebedøving er en del av dette, men ikke alt! Finne kilder til stress og forbedre situasjonen En fellesnevner er jevn flyt!