Vedlegg 3: ROS-analyse Risiko- og sårbarhetsundersøkelse: Reguleringsplan Mjåvann III Utført av COWI AS. Dato: 01.11.15 A047496 1. Generelt Eventuelle hendelser som planen forutsetter skal skje er ikke inkludert i ROS-analysen. Dette er hendelser som innebærer en villet konsekvens, og således ikke en uønsket hendelse. 2. Vurderingskriterier Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe er vektet i fire kategorier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal". 3. Vurderingskriterier for sannsynlighet Vurderingskriterier for sannsynlighet er gitt i tabell 3.1. Tabell 1.3.1: Vurderingskriterier for sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år 4 4. Konsekvens Vurderingskriterier for konsekvensgrad er gitt i tabell 4.1 Betegnelse Personer Miljø Materielle verdier/økonomiske tap Vekt Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjoner 1 personskade < 1 uke. En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader Mindre lokal skade på materiell og ikke umiddelbart behov for reparasjoner, eventuelt mulig utbedring på kort tid. Driftsstans / reparasjoner < 3 uker. 2 Kritisk Farlig Katastrofalt Alvorlige personskader Alvorlige skader/en død. En eller flere døde. Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år. Alvorlige skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 3 uker. Alvorlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjoner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjoner > 1 år. 3 4 5 1 1 1
5. Risikogradering Risikogradering som er basert på sannsynlighet og konsekvens er illustrert i matrise i figur 5.1 Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 4 8 12 16 20 Sannsynlig 3 6 9 12 15 Mindre sannsynlig 2 4 6 8 10 Lite sannsynlig 1 2 3 4 5 Lav risiko Middels risiko Høy risiko 2 1 1
6. Undersøkelse Forhold / Uønsket hendelse 1.1 Jord-/leire- /løsmasseskred 1.2 Kvikkleire, utglidninger, ustødige, dårlige grunnforhold 1.3 Steinras, steinsprang 1. NATUR- OG MILJØFORHOLD Ja/ Vurdering Merknad Kilde Ja Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller bestående av fjell. Deler av planområdet består av løsmasser (etc. myrområder). Områder som skal bebygges skal bearbeides og opparbeides på nytt, utskifting av masser vil være aktuelt. Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Eksisterende terreng skal bearbeides og eventuelt sikres 1.4 Is-/snøskred Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Eksisterende terreng skal bearbeides og eventuelt sikres 1.5 Kjente historiske skred, utbredelse. Ikke registrert skred på 1.6 Flomfare Ja/ Planområdet består av naturområder. Det ligger noen mindre tjern m/myr sentralt på 1.7 Springflo Planområdet ligger ikke ved sjøen eller ved store ferskvann/innsjøer. 1.8 Flomsonekart, historiske flomnivå 1.9 Sterkt vindutsatt, Planområdet ligger ikke ved sjøen eller ved store ferskvann, innsjøer, elver. Store deler av planområdet ligger Bearbeiding av eksisterende terreng mtp fordrøyningseffekt av eksisterende tjern og myrområder er hensyntatt i planforslaget. Norges geologiske undersøkelse http://geo.ngu.no/kart/minkommune/?kommunenr=1017 Meteorologisk institutts vær- og klimadata (MET). http://eklima.met.no 3 1 1
storm/orkan etc. skjermet av omliggende terreng. Planområdets beliggenhet ses ikke på som spesielt vindutsatt. 1.10 Mye nedbør Meteorologisk institutts vær- og klimadata (MET). 1.11 Store snømengder Ikke noe mer nedbør enn ellers langs kysten på sørlandet. 1.12 Radon - Ikke foretatt radonmåling på planområdet 1.13 Er det regulert vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 1.14 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup)? Ja 1.15 Annet: Det finnes kun et eksisterende høydebasseng i tilknytting til Mjåvann II helt nord på Høydeforskjellene i området gir noen bratte skrenter. Disse anses likevel ikke å utgi spesiell fare. Terrenget skal bearbeides, og eventuelle stup skal sikres ihht til regler og forskrifter. Ivaretas gjennom Pbl. http://eklima.met.no Meteorologisk institutts vær- og klimadata (MET). http://eklima.met.no Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/ Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/ 2. DRIKKEVANN O.A. BIOLOGISKE RESSURSER Forhold / Uønsket Ja/ Vurdering Merknad Kilde hendelse Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: 2.1 Drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann Det er ikke foretatt grunnprøveboring. Sett ut ifra dagens løsmasser og planområdets beliggenhet(topografi) anses grunnvannspotensial i løsmassene som dårlig. Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. 2.2 Landbruksareal Norsk geologisk undersøkelse (NGU). 2.3 Oppdrettsanlegg m.m 2.4 Vurdere nødvendige tiltak, båndlegging etc. Ja Det planlegges ny E39 i tunnel under deler av Det er knyttet usikkerhet rundt krav til høyde på minimum overdekning til nye industritomter og ny tunnel. Siden man ikke vet eksakt hvor eller hvilken kotehøyde ny vegtrase vil ligge på har man ikke grunnlag for å angi konsekvensgrad. http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. Norsk geologisk undersøkelse (NGU). http://www.ngu.no/no/hm/kart-og-data/. 4 1 1
3. INFRASTRUKTUR Forhold / Uønsket hendelse Ja/ Vurdering Merknad Kilde 3.1 Vil utilsiktede / ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? 3.1.1 Hendelser på vei Ja/ Det planlegges ny E39 i tunnel under deler av Ny E39 er fremdeles på planleggingsstadiet, så man vet per dags dato ikke det totale omfanget av hvordan ny veg vil virke inn på 3.1.2 Hendelser på jernbane 3.1.3 Hendelser på sjø/vann 3.1.4 Hendelser i luften 3.1.5 Ulykkesbelastede veier Det er registrert to mindre trafikkulykker på nordlige del av Mjåvannsvegen utenfor Siden man ikke vet eksakt hvor eller hvilken kotehøyde ny vegtrase vil ligge på har man ikke grunnlag for å angi konsekvensgrad for ny E39 Songdalen kommune, Vegvesenet, kartbase. https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ Vegvesenet, kartbase. https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/ 3.2 Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Ja/ Det er tre tjern i området rundt Mjåvann III, som fungerer som vannlagring for området. Terrenget mot disse er hellende. I planforslaget er det tatt hensyn til at planområdet har en lokal fordrøyningseffekt av overvann, og dette er konkretisert i planbeskrivelsen. 3.3 Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? 3.3.1 Utslipp av giftige gasser/væsker 3.3.2 Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Bedriften Festival Fyrverkerier AS ligger på Mjåvann (Mjåvann I). På grunn av store avstander, topografi ansees ikke næringen til å utgjøre noen risiko for 3.4 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? 3.4.1 Elektrisitet (karftlinjer) Planområdet planlegges for ulike næringsformål. På nåværende tidspunkt 5 1 1
kan man ikke se at bortfall av elektrisitet, tele,va og renovasjon utgjør spesielle ulemper/konsekvenser for samfunnet generelt, beredskap/sikkerhet helse og miljø. 3.4.2 Teletjenester Merknad se pkt 3.4.1. 3.4.3 Vannforsyning Merknad se pkt 3.4.1. 3.4.4 Renovasjon/spillvann Merknad se pkt 3.4.1. 3.5 Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området? 3.5.1 Påvirkes området av magnetisk felt fra linjer 3.5.2 Er det spesiell klatrefare i forbindelse med linjer På de deler av planområdet som inkluderer areal fra Mjåvann II er det lagt jordkabler i eksisterende adkomstveg. Ellers på planområdet er det ikke høyspentlinjer. Se merknad over. 3.6 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? 3.6.1 Til skole/barnehage Ingen skole eller barnehage på eller i umiddelbarnærhet til 3.6.2 Til nærmiljøanlegg (idrett etc.) Planområdet er del av et større næringsområde, eksisterende og nye veger vil ikke ha gjennomgangstrafikk for slike formål. 3.6.3 Til forretning etc. Det er regulert inn gang og sykkelveg på "hovedadkomstvegen" SKV1. Planområdet vil ellers bestå i stor grad av store oversiktlige næringsarealer med frisiktsoner i vegkryss. 3.6.4 Til busstopp Se merknad over. Nærmeste busstopp ligger langs E39. Det vil være sammenhengende gang- og sykkelveg fra planområdet ut til E39 ved busstoppet. 3.7 Brannberedskap Omfatter området spesielt farlige anlegg Planområdet består av til dels uberørt 6 1 1
Har området utilstrekkelig brannvannsforsyning (mengde og trykk) Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil naturområder. Per dags dato foreligger det ikke planer om etablering av spesielt brannfarlige anlegg på Ja/ Mjåvann II har opparbeidet nytt VVA når området ble bebygget. Etablering av nye pumpestasjoner/utvidelse av eksisterende høydebasseng m.m på planområdet kan være aktuelt i en senere fase. Ja/ Planområdet ligger lengst sør på eksisterende næringsområde Mjåvann. På deler av strekningen fram til planområdet er det kun èn hovedadkomstveg. På selve planområdet går adkomstvegen i sløyfe slik at det vil være to adkomstmuligheter for utrykningskjøretøy. 4. TIDLIGERE BRUK Forhold / Uønsket hendelse Ja/ Vurdering Merknad Kilde Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomhet? 4.1 Gruver: åpne sjakter, steintipper etc. 4.2 Militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. 4.3 Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering Planområdet består av til dels uberørt naturområder. Per dags dato foreligger det ikke informasjon som tilsier at det er er forurenset grunn på Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no Merknad se pkt 4.1. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no Merknad se pkt 4.1. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no 4.4 Annet(angi) Merknad se pkt 4.1. Songdalen kommune, miljostatus.no, grunn.miljodirektoratet.no 7 1 1
5. STRATEGISKE/SÅRBARE OBJEKT SOM KAN VÆRE SÆRLIG UTSATT FOR SABOTASJE/TERROR, OG/ELLER ER SÅRBARE I SEG SELV OG DERFOR BØR HA EN GRUNDIG VURDERING Forhold / Uønsket hendelse Ja/ Vurdering Merknad Kilde 5.1 Vannkraftverk/Kraftverk 5.2 Undervannsledninger 5.3 Bru/Demning 5.4 Sosiale arenaer/bygg 5.5 Kulturminner/kulturmiljø Ja I mars-april 2015 ble det utført arkeologisk undersøkelse på Det ble funnet 5 heller som er automatisk fredet etter Kulturminneloven. 5.6 Natur-/biologiskmangfold Ja/ Det er tidligere påvist syngende natteravn i år 2005 og år 2013. Det ble utført naturmangfoldundersøkelse på planområdet april 2015, hvor det vurdert at planområdet ikke inneholder viktig naturmangfold. Miljostatus.no, kulturminnesok.no, arkeologisk undersøkelse utført av Fylkeskonservatoren i Vest Agder i mars-april år 2015. Miljostatus.no, KP for Songdalen kommune, Naturmangfoldundersøkelse COWI AS år 2015. 8 1 1
7. Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikoanalysen slik den er angitt i tabell 7.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Det er funnet situasjoner/ hendelser i denne kategorien der tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer middels risiko og avbøtende tiltak må vurderes. Grønt felt indikerer akseptabel risiko. Risikomatrise Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 5.6 Sannsynlig 3.1.5 1.2 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1.3 1.4 5.5 1.6 1.12 1.14 3.2 3.7 Lav risiko Middels risiko Høy risiko Resultatet av ROS-analysen identifisert følgende hendelser: 1.2 Kvikkleire, utglidninger, ustødige, dårlige grunnforhold (Høy risiko) Sentrale deler av planområdet består av løsmasser (NGU løsmassekart). Løsmassene kan ha dårlige stabilitet (etc. myrområder). Områder som skal bebygges skal bearbeides og opparbeides, da utskifting av masser vil være aktuelt. Før det tillattes ny bebyggelse på disse områdene bør det foretas geotekniske beregninger/målinger/undersøkelser med hensyn til blant annet stabilitet og setninger. Nye beregninger/målinger/undersøkelser bør og vise til avbøtende tiltak hvis dette anses å være nødvendig. Ellers vil gjeldende krav og tekniske forskrifter minimere risikoen for at dårlige grunnforhold/utglidning kan innebære fare for 1.3 Steinras, steinsprang (Lav risiko) Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Eksisterende terreng skal i stor grad bearbeides og må sikres ved behov etter gjeldende krav og retningslinjer. Risiko tilknyttet steinras og steinsprang anses som lav. 1.4 Is-/snøskred (Lav risiko) Planområdet består i hovedsak av slakt terreng med enkelt bratte koller. Det er ikke registrert områder med fare for is/snøskred. Eksisterende terreng skal i stor grad bearbeides og må sikres ved behov etter gjeldende krav og retningslinjer. Risiko tilknyttet is/snøskred anses som svært lav. 9 1 1
1.6 Flomfare (Middels risiko) Planområdet består av naturområder med mye vegetasjon. Sentralt på området ligger det i dag tre mindre tjern med omliggende myr. Det er ikke registrert at planområdet er spesielt utsatt for flom, men tjernene og myrområdene har en lokal fordrøyningsfunksjon som ivaretar dagens overvannshåndtering. I nytt planforslag planlegges disse fylt igjen. Når et naturområde endres til et industriområde med hovedsakelig tette flater, er det behov for å lage et system for håndtering av overvann. På planområdet kan være aktuelt å etablere kunstige fordrøyningsbassenger- og grøfter for å forhindre flomfare fra vann som renner nedstrøm. Dette må tas i tekniske planer i en senere fase når man har kartlagt nedslagsfeltene for de aktuelle områdene og utløpspunktene man ønsker å lede overvannet mot. På den måten vil eksisterende fordrøyningseffekt opprettholdes når planområdet er bygget ut. 1.12 Radon (Middels risiko) Det er kjent at kommuner på Sørlandet har forekomst av radon. Aktsomhetskart for radon (ngu.no) viser at det er høy risiko for radon på Det er ikke foretatt radonprøver av grunnen på planområdet som underbygger dette. For nye bygninger og anlegg som skal oppføres ivaretar gjeldende krav og forskrifter (Pbl) vedrørende radonproblematikk på Avbøtende tiltak kan være etablering av radonbrønn, radon duk m.m. 1.14 Naturlige terrengformasjoner (stup) utgjør spesiell fare (Middels risiko) Høydeforskjellene i området gir noen bratte skrenter. Disse anses likevel ikke å utgi spesiell fare siden eksisterende terreng skal bearbeides, og eventuelle stup skal sikres ihht til gjeldende regler og forskrifter. Sannsynlighet for ulykker/uønskede hendelser vurderes å være lav. 3.1.1 Hendelser på vei (risiko ikke vurdert) Det planlegges ny E39 i tunnel under deler av Ny E39 er fremdeles på planleggingsstadiet, så man vet per dags dato ikke det totale omfanget av hvordan ny veg vil virke inn på 3.1.5 Ulykkesbelastede veier (Middels risiko) På E39 ved eksisterende kryss inn til Mjåvannsvegen er det registrert flere ulykker. Det er også registrert to mindre trafikkulykker på nordlige del av Mjåvannsvegen utenfor Eksisterende vegkryss på E39 og Mjåvannsvegen er utbedret i nyere tid. Siden det planlegges at E39 skal legges om, vil dermed trafikkmengden på eksisterende vegkryss reduseres betraktelig. Det vurderes at utbyggingen vil ikke ha stor påvirkningen på eksisterende E39. 3.2 Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder (Middels risiko) Planområdet består av naturområder med mye vegetasjon. Sentralt på området ligger det i dag tre mindre tjern med omliggende myr. Tjernene og myrområdene har en lokal fordrøyningsfunksjon, og i nytt planforslag planlegges disse fylt igjen. Når et naturområde endres til et industriområde med hovedsakelig tette flater, er det behov for å lage et system for håndtering av overvann. På planområdet kan være aktuelt å etablere kunstige fordrøyningsbassenger- og grøfter for å forhindre flomfare fra vann som renner nedstrøm. Dette må tas i tekniske planer i en senere fase når man har kartlagt nedslagsfeltene for de aktuelle områdene og utløpspunktene man ønsker å lede overvannet mot. På den måten vil eksisterende fordrøyningseffekt opprettholdes når planområdet er bygget ut. Sannsynlighet for uønskede hendelser vurderes å være lav. 3.7 Brannberedskap - adkomst for brannbil/brannvannsforsyning (Middels risiko) Fram til planområdet har man i dag god tilgjengelighet for adkomst for utrykningskjøretøy og eventuell oppstillingsplass. Planforslaget vil videreføre dette i størst mulig grad, og adkomstveger er regulert inn med sløyfe, da med adkomstmulighet flere steder i forhold til "hovedvegen" til Mjåvann næringsområde. På planområdet er det i dag etablert et høydebasseng med slukkevannskapasitet for Mjåvann I og Mjåvann II. Slukkevannskapasitet må være dokumentert tilfredsstilt ved utarbeidelse av tekniske planer for utbygging av Dette bidrar til å 10 1 1
minimere risikoen for skade ved brann. Det er ellers forutsatt at utbyggingen ikke etablerer hindringer eller medfører økt utrykningstid for nødetater. 5.5 Kulturminner/kulturmiljø (Lav risiko) I mars-april år 2015 ble det utført arkeologisk undersøkelse på Det ble funnet 5 heller som er automatisk fredet etter Kulturminneloven. I planforslaget har man tatt hensyn til disse, og regulert inn et eget område med hensynssone for kulturminner og gitt juridisk kraft gjennom bestemmelser: Innenfor området er det gjort arkeologiske funn som er automatisk fredet ihht. Kulturminneloven. Innenfor hensynssoner er det byggeforbud og det tillates ingen form for inngrep som kan skade kulturminnene og deres miljø. 5.6 Natur-/biologiskmangfold (Høy risiko) På planområdet er det ikke registrert rødlistearter, men det er registrert syngende Natteravn like nord for Det ble videre utført en naturmangfoldundersøkelse på planområdet i april år 2015. Under befaringen ble det gjort visuelle registreringer, lagt ut amfibiefeller og det ble satt ut garn i tjernene. Naturmangfold undersøkelsen påviste ikke viktig naturmangfold på Mjåvann III har lenge vært planlagt for en videreføring av eksisterende industriområde fra Mjåvann II. Selv om det er påvist syngende Natteravn (år 2005 og 2013) vurderes det som lite hensiktsmessig med eventuelle begrensninger i ny områdereguleringsplan for Mjåvann III. Det legges videre vekt på at ny E39 planlegges igjennom planområdet kan medføre ytterligere aktivitet rundt Skade på naturmiljø (Natteravn) er derfor en hendelse man forutsetter kan skje, som dermed innebærer en eventuelt villet konsekvens og er således ikke en uønsket hendelse. Ellers er det i planforslaget regulert inn flere grønnkorridorer som fungerer som buffersone for tilgrensende natur- og friluftsområder. Generelt vil gjeldende krav og forskrifter (Naturmangfoldloven/Forurensingsloven) ta vare på interesser vedrørende naturmiljø- og biologisk mangfold på 11 1 1