in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater



Like dokumenter
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap og 7.1/7.2

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Fysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Linklaget - avslutning

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Det fysiske laget, del 2

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

INF 1040 Løsningsforslag til kapittel

Det fysiske laget, del 2

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Detaljerte funksjoner i datanett

Kapittel 4: Transportlaget

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

IT Grunnkurs Nettverk

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 ' " 5 0 *. :(( 4 4( " 5

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Hva består Internett av?

Løsning av øvingsoppgaver, INF2310, 2005, kompresjon og koding

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

Kapittel 9 Teletjenester

Sentrale deler av pensum i INF

Løsningsforslag til EKSAMEN

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

Vi skal se på lambda-uttrykk. Følgende er definerte og vil bli brukt gjennom oppgaven

Løsningsforslag til EKSAMEN

Computer Networks A. Tanenbaum

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift Svarskisse:

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, Presentert av Rune Sætre, Førstelektor,

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Introduksjon til nettverksteknologi

INF2270. Input / Output (I/O)

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

IT Grunnkurs Nettverk

INF2270. Sekvensiell Logikk

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND

Kapittel 10 Tema for videre studier

Løsningsforslag til EKSAMEN

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

TwidoSuite kommunikasjon

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen

MAT1030 Forelesning 3

Løsningsforslag INF1400 H04

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding

Oppgave 8.1 fra COD2e

Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis,

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 13 Kompresjon og koding (løsningsforslag) (kapittel 18) Tenk selv -oppgaver

Detaljerte funksjoner i datanett

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I

11.4 serial communication 11.5 modes of transfer 11-6 priority interrupt 11-7 direct memory access 11-8 I/O processors 12-1 Memory

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II

C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS

Eksamen i TTK4145 Sanntidsprogrammering 12. august

EKSAMEN TELEMATIKK LØSNINGSFORSLAG. IN1&2: 960/4 = 240 kbit/s; IN3: 960/8 = 120 kbit/s; IN4: 960/16 = 60 kbit/s; IN5&6: 960/32 = 30 kbit/s

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

RNC 2 SGSN RNC 1 RNC 2 SGSN RNC 1 RNC SGSN RNC 1

For J kvantiseringsnivåer er mean square feilen:

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Transkript:

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal kap. 2: hvordan karakteriserer vi en datakanal? begrensninger for ulike typer signalleringsmedia: støy/svekkelse, kapasitetsteori: bandbredde vs. bitrate (Nyquist I), signal-støyforhold/bandbredde vs. bitrate (Shannon), datakanaler over lange distanser. Analog: modem, moduleringsteknikker. Digital: PDH, SDH, Analog-Digital konvertering kap. 3: gitt en datakanal, hvordan bruker vi den optimalt? regler for optimalitet: må unngå overbelastning av datakanal og mottaker bitfeil i datakanal og mottaker replisering av informasjon overvåkning av belastning og feilsjekk koster: deler av bitraten brukes til overføring av kontrollsignaler mellom de to DTE er, mellom DCE er og DTE er deler av CPU-kraften brukes til å generere og tolke kontrollsignalene hos de involverte DCE er og DTE er 1

borttaking av redundans i informasjonen: reduserer behovet for bitrate i datakanalen koster CPU-kraft hos avsender (for å finne og ta bort redundans, d.v.s. komprimering) og mottaker (for å dekomprimere) optimal komprimeringsrate avhenger av hvor mye CPU-kraft koster i forhold til datakanalen i WWW er store objekt ofte komprimert fordi Internettet ofte er overbelastet og gir for mye venting for brukerne. lagringsmedium: over veldig lang tid: tape over lengre tid: disk over kortere tid: minne over veldig kort tid: registre, latcher over distanse: datakanal Eksempel: kan pr. i dag ikke lagre lys; optiske datamaskiner lagrer data (over veldig kort tid) i fiber! Elementært om Dataoverføring en byte tilsvarer 8 bit, flere enn 8 bit kalles ord (word) kanalbruk: seriell: 1 kanal, en bit av gangen parallell: en byte av gangen over 8 kanaler, en kanal for hver bit vanligvis uøkonomisk å bruke 8 parallelle kanaler over lange distanser moder: simplex (for monitoring), halv-duplex (klient-tjener roller), full duplex (dobbel klient-tjener rolle) synkroniseringsnivå bit: når starter en ny bit slik at jeg kan sample i midten? byte: hvor går grensene mellom nabo-byte? ramme: når begynner og slutter en melding? synkroniseringsformer: 2

asynkron: meldingene kommer uanmeldt, klokke startes for hver ny melding synkron: melding kommer planlagt, klokke sendes kontinuerlig datalinkprotokoll: fastsatt meldingsutveksling for feil- og belastningskontroll feilkontroll (error control): feilsjekk (error detection): oppdage bitfeil feilkorrigering (error correction): reparere bitfeil belastningskontroll (load control) flytkontroll (flow control): unngå overbelastning hos mottaker forstoppelseskontroll (congestion control): unngå overbelastning i datakanalen Asynkron overføring mottaker vet ikke når avsender begynner f.eks. terminaltrafikk hver byte (f.eks. tastetrykk) oversendes separat synkronisering: mottaker må synkroniseres for hver byte som sendes bitsynkronisering: startbit sendes med motsatt polaritet mottaker oppfatter endring og starter klokke som er N ganger bitraten. sampler midt i påfølgende databits byte: 1 startbit og S=(1,1.5, 2) stopbit ramme: ramme: nabobyte der startbit følger direkte etter stopbit enkel, for tekstlig informasjon: (STX, N informasjonsbyte, ETX) transparent, for numerisk informasjon: ((DLE,STX),(N informasjonsbytes)+(dle,etx)) hos avsender: ETX=(DLE,ETX), STX=(DLE,STX), DLE=(DLE,DLE) hos mottaker: (DLE,ETX)=ETX, (DLE,STX)=STX, (DLE,DLE)=DLE 3

transparent datakanal: muliggjort ved bruk av DLE informasjonsrate: C/b der C er dataraten i bits/sekund og b er 1 (stopbit) + 8 (informasjonbits) + S (stopbits), f.eks. C = 1200 og b = 11 gir 110 byte/sekund informasjonsrate problem: bitsynk mindre pålitelig ved høyere bitrate: vanskeligere å oppdage startbit, samt høyere relativ drift bruker (b 8)/8b av tilgjengelig bitrate på kontrollsignaler Synkron overføring bitsynkronisering: hver bit har en endring i midten Bipolar: 1 =null-til-positiv, 0 =null-til-negativ. Signalet vil alltid gjøre Return-to-Zero (RZ) midt i bit. Manchester: Endring midt i bit, null-til-positiv for 1, positiv-tilnull for 0, d.v.s Non-Return-to-Zero (NRZ) signal. Differential Manchester: Alltid endring midt i bit, der endring ved bitens start betyr 0 mottakerklokke holdes synkronisert med selvjusterende Digital Phase Lock Loop, en krets som er garantert maksimum ventetid mellom endring bytesynkronisering, karakterorientert: (SYN,SYN,...,STX, N-byte informasjonsblokk, ETX) 1. oppnå bitsynkronisering 2. søk, bit-for-bit, etter SYN-mønsteret 3. søk, byte-for-byte, etter STX-mønsteret 4. motta informasjonsbyte, let etter ETX-mønsteret 5. bruker evt. DLE for transparent overføring: (DLE,STX), (DLE,ETX), (DLE,DLE) bytesynkronisering, bitorientert: (ledig, ledig,..., flagg, N-byte informasjonsblokk, flagg, ledig,...). Ledig=01111111 (gir synk for DPLL), flagg=01111110 4

Feilsjekk transparenthet (bit stuffing, zero bit insertion): avsender vil alltid sette inn en 0 etter at fem 1-ere opptrer i informasjonsblokken en variant er brukt i Ethernet (kap. 6): (ledig, rammestart, adresser, lengde, informasjonsblokk, ledig,...). Ledig=10101010, rammestart=10101011. en annen variant: (ledig, ledig,..., JK0JK000, informasjon, JK1JK111, ledig,...) Ledig=10101010. Eksempel i bok med Manchester kodet signal. bitfeil: avsendt 0 (1) opptrer hos mottaker som 1 (0) mottaker bør med stor sannsynlighet oppdage bitfeil metoder Feedback (Backward) Error Control: Avsender inkluderer informasjon slik at mottaker kan oppdage bitfeil (error detection algorithm) eventuelt be om en ny overføring fra avsender (retransmission scheme). Forward Error Control: Avsender inkluderer informasjon slik at mottaker kan toleranser oppdage bitfeil, finne ut hvor bitfeilene er, og korrigere (d.v.s. invertere) disse selv. Brukes hvis retransmisjon er uegnet, f.eks. ved multicast: mange mottakere real-time trafikk: har ikke tid til retransmisjon en sekvens er ukorrekt hvis en eller flere bit er feil N=antall bit i en sekvens, P =Prob(en bit er feil) Prob(sekvensen er ukorrekt)=1-prob(sekvensen er korrekt)= 1 (1 P ) N, sjansen for at en sekvens er ukorrekt øker med P og N burst: flere enn en nabobit i en sekvens har bitfeil paritetskontroll 5

avsender genererer en paritetsbit per byte slik at summen av informasjonsbit og paritetsbit er partall (even parity) eller oddetall (odd parity). disse vil kun oppfange odde antall bitfeil i informasjonsbitene mottaker vet ikke hvilke(n) bit som er feil F.eks. asynkron, karakterorientert overføring gir ofte valgfri odde eller lik paritetskontroll, samt at det er valgfritt om det skal være 7 eller 8 informasjonsbit blokksumkontroll blokk=n byte hver byte paritetskontrolleres (finner bare odde antall bitfeil) hver kolonne i blokken paritetskontrolleres for å øke sjansen for å oppdage like antall bitfeil i en eller flere byte i blokken vil kun oppfange odde antall bitfeil per kolonne mottaker vet ikke hvilke(n) bit i en kolonne som er feil en blokksum kontrollbyte sendes etter alle blokkens informasjonsbyte tavleeks. for MOLDE Cyclic Redundancy Check (CRC) k: antall bit i sekvens som skal sjekkes R: antall bit i sjekkpolynom R 1: antall bit i sjekksum avsender genererer en (R 1)-bit sjekksum avsender sender k-bit sekvens og påfølgende (R 1)-bit sjekksum mottaker kontrollerer (k + R 1) mottatte bit mot R bitpolynom hvis kontrollen gir 0 i rest anses sekvensen som korrekt mottatt toleranser: R-bit polynom vil avdekke feil hvis sekvensen har 1- eller 2-bit bitfeil odde antall bitfeil alle burster med lengde under R de fleste andre burster, lik og større enn R industri: i WAN: CRC-16: (16, 15, 2, 0), CRC-CCITT: (16, 12, 5, 0) i LAN: CRC-32: (32,26,23,16,12,11,10,8,7,5,4,2,1,0) 6

Komprimering komprimering: ta bort redundans i et objekt, beholde informasjonsverdi Packed Decimal vil sende 16.9 tar vanligvis 4 byte 4 bit er nok hvis alle byte inneholder ASCII-numeriske data sender da (kontroll,1,6,:,9)=3 byte Character Suppression hvis en karakter repliseres N ganger: send kontroll+n+karakter, bruker 3 byte istedetfor N Relative Encoding overfører kun forskjellen mellom nabobyte f.eks. Adaptive Differential PCM (ADPCM) PCM bruker 8 bit per sample ADPCM bruker 4 bit per sample et sample i ADPCM: forskjell mellom observert nivå og forrige observerte nivå får upresis reproduksjon hvis forskjell overstiger 4 bit CCITT vedtok i 1985 ADPCM som standard for 32 Kb/s stemmedigitalisering Komprimering: Huffman-koding undersøk statistisk hvor ofte de ulike symbol forekommer et symbol representeres med færre bit jo oftere det forekommer variabelt antall bit per symbol: bruk bit-orientert overføring prosedyre for Huffman-koding: 1. du har en informasjonsmengde med N symboler 2. definer alle ulike symboler som kan forekomme i informasjonen 3. finn ut hvor ofte symbol i forekommer, n(i) N: 4. sjansen for at symbol i skal forekomme er P (i) = n(i)/n 7

5. konstruer symbolsettet og Huffman-treet se boka+tavleeksempel 6. hvert symbol får bitlengde b(i) garanti: et kortere symbol vil aldri være starten på et lengre symbol! komprimering: gjennomsnittlig symbollengde (bit per symbol): i b(i)p (i) for alle symboler i Shannon s minimum gjennomsnittlig symbollengde: entropy, H = i P (i) log 2 (P (i)) for alle i H gjennomsnitt/huffman log 2 (antall symbol), d.v.s. gjennomsnitt/ascii mottaker må kjenne kodeboken til avsender adaptiv Huffman-koding: oversender nye kodebøer ved leilighet dynamisk Huffman-koding: avsender og mottaker bygger Huffman-treet ved sending og mottak av nye symbol 8