in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
|
|
- Åse Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 16. januar 2003 The Electrical Interface Signalleringsmedia En kan sende og motta over ulike typer media. Karakteristika for de ulike media relaterer seg til ytelse, delingsmetode og sikkerhet. Ytelsen er begrenset av støyforhold og bandbredde. Delingsmetoden refererer til hvordan flere enn en DTE kan aksessere mediet (multipleksing). Sikkerhet kan være i fare ved at signaler kan avlyttes. 2-wire, åpen Opptil 19.2 Kb/s over opptil 50 m. Crosstalk (signalnivå i en kabel oppfanges av den andre kabel) og elektro-magnetisk utstråling (eksterne signal oppfattes i en kabel og forstyrrer signalforskjell mellom de to kabler). Kan avlyttes. Twisted Pair Forbedring fra åpen kabel ettersom elektro-magnetisk uststråling vil oppfanges av begge kabler og utjevner effekt. Beskyttet og ubeskyttet (STP og UTP). Kan avlyttes. Bruk: modem og annen lavhastighet kommunikasjon over korte distanser, f.eks. mellom IBM PC og modem. Ulike signaltyper: V.28: EIA-232A/V.24 (gammel RS-232) definerer elektriske karakteristika mellom to modem. Logisk 1 ( 0 ) representert med et spenningsnivå under -3 (over +3) volt. Max. 15 meter opptil 20 Kb/s, selv om annet kan være vanlig. 1
2 20mA: EIA-232D/V.28. Logisk 1 ( 0 ) representert med null (full) strøm. Mere støysvak, opptil 1 km. RS-422/V.11. Kan gå enda lengre, opptil 10 m for 10 Mb/s, opptil 1 km ved 100 Kb/s. Koaksialkabel Bedre beskyttet mot ekstern støy. Kan avlyttes. Opptil 350 Mhz bandbredde som kan utnyttes som: baseband: all bandbredde brukt for en datakanal. Oppdeling av denne ene datakanal ved synkron eller asynkron tidsdeling (TDM). Brukt både til p2p og multipunkt. Eks.: Ethernet er en multipunkt koaksialkabel med asynkron tidsdeling. Tradisjonell Ethernet går 10 Mb/s opptil 500 m og er meget utbredt i lokale nett). bredband: bandbredde brukt for flere datakanaler ved å bruke frekvensdeling (FDM), der hver kanal får et avgrenset frekvensband som ikke overlapper med andre kanaler. Eksempel på konfigurasjon: Hver DTE har sin egen sendekanal; alle DTE er kan høre alle kanalene og vet hvilken DTE som har hvilken kanal. Eksempel II (Kabel-TV): Kun en sender, mange lyttere, ca 6 Mhz per kanal. Eksempel III (telefoni): en koaks kan bære 10,000 telefonsamtaler p2p (3 Khz hver). Optisk fiber Signal går i glass, upåvirket av elektrisk støy. Moderne teknologi. Vanskelig å avlytte. Opptil 10 Gb/s (forskning) eller Gb/s (industri). E/O: LED (light emitting diode) eller laser, O/E: fotodiode. Bruk: lokalnett, f.eks. FDDI, 100 Mb/s, og landbasert og undersjøisk telefonnett, f.eks. TAT-12 (2 5 Gb/s). Satelitt Signal går i atmosfæren, over ionosfæren, ca. 35,855 km ut (Halsall sier 50,000 km for et satelittsamband, d.v.s. 25,000 km fra jord til satelitt). Aktive satelitter repeterer signalet istedetfor å reflektere. Solcellekraft med batteribackup ved solformørkelse. Geostasjonære står i fast forhold til jordens. Signalet svekkes p.g.a. regn, men også ved spesielle frekvenser der vannmolekyler (22.2 Ghz) og oksygenmolekyler (60 GHz) går i resonans og tar energi fra signalet. Mottakere tar også inn tilfeldig atmosfærisk støy fra andre planeter. 2
3 500 Mhz bandbredde deles i kanaler ved FDM og TDM. E/L og L/E: Transponder. Egnet til flerpunkt eller p2p kommunikasjon. Bruk: Langdistanse kommunikasjon i telefonnett, TV-distribusjonl. Mikrobølge Signal går rett linje i luften over kortere distanser. Bruk: langdistansekommunikasjon i telefonnett, kommunikasjon mellom høye bygninger. Signal forstyrres av regn. Opptil 50 km. Radio Signal kringkastes i luften fra en basestasjon, over et begrenset område (en celle), til radiomottakere. Vanligvis lav bitrate. Signalenergi (og nødvendig batterikapasitet) avhenger av størrelse på celle. Størrelse på en celle avhenger av terreng/bygningsforhold. Bruk: Distribusjon av radioprogram, analog mobiltelefoni digital mobiltelefoni (f.eks. GSM), innendørs trådløse lokalnett (s.k. mikroceller). Geografiske celler benytter et frekvensområde som ikke kan brukes i naboceller. Innenfor samme celle er frekvensområdet frekvens- og/eller tidsdelt: ukontrollert tildeling, f.eks. pakkeradio á la Alohanet, der hver stasjon begynner å sende på en kanal uten å sjekke om det er ledig. Kan teoretisk kaste bort 80 % av kanalkapasiteten i kollisjoner. ukontrollert tildeling med faste tidsluker, som ovenfor, men alle DTE er er synkronisert til å begynne ved faste tidsrom. fast tildeling, hver DTE har fast kanal og tidsluke etterspørselsbasert aksesstildeling, der hver DTE må si ifra hvis de ønsker aksess. Signalsvekkelse signalet svekkes underveis i mediet (kabel eller fri luft) et for svekket signal kan ikke skilles fra støy og vi får bitfeil (0 blir oppfattet som 1 og vice versa) for å oppnå et minimum støy-signalforhold begrenser en distansen signalet må traversere, f.eks. lengden på en koaksialkabel eller avstanden mellom to mikrobølgetårn. 3
4 måling av svekkelse: ved avsendelse måles signalet til P 1 watt effekt og i andre enden måles det mottatte signalet til P 2. Svekkelse uttrykkes vanligvis i decibel og er 10 log 10 P 1 /P 2. hvis man ønsker å gå lengre enn maksimal lengde kan man bruke forsterker: vil forsterke både signal og støy repeterer: vil sile ut signalnivået (0 eller 1) fra det mottatte signal og generere et nytt signal (0 eller 1) fritt for støy. Det er repeterere man bruker i datakommunikasjon! Signalrate hvis man har M nivåer per signal er det log 2 M bit overført per signal. vanligvis er M = 2 (høy og lav) og man overfører log 2 2 = 1 bit per signal Nyquist s teorem: Hvis kanalen er fri for støy, og tilbyr W Hz bandbredde, er maksimum datarate 2W log 2 M vanligvis er virkelig maks datarate mye mindre enn Nyquist p.g.a. kontrollbits, støy o.s.v. Kanalkapasitet Data overføres over en signalleringskanal med kapasitet begrenset av ekstern støy, forsinkelsesstøy og signalsvekkelse p.g.a. distanse. en signalleringskanal (over radio, koaksial e.t.c.) tilbyr et avgrenset signalband som måles i Hertz. over denne kanalen skal en sende bits(1 og 0) datarate: hvor mange bits per sekund en skal sende over et avgrenset frekvensband er dataraten begrenset avhengig av: linjestøy: tilfeldig støy fra ulike kilder som kan forårsake bitfeil (en 0 oppfattes som 1 eller en 1 oppfattes som 0). Dataraten avhenger av hvor stor bitfeilprosent en kan tolerere forsinkelsesstøy: ulike frekvenskomponenter i et signal traverserer med ulik hastighet og ankommer mottaker til ulik tidspunkt. Øyediagram. 4
5 impulsstøy: ekstern støykilde som lynnedslag og elektriske apparat. termisk støy: tilfeldig elektronaktivitet; i alle media. Også kjent som hvit støy. signalsvekkelse: signalet svekkes over distanse en har mottatt et signal på S watt kombinert med støy på N watt. Signal-støy forholdet er her S som tilsvarer log N 10 S decibel (db). N jo høyere signal-støyforhold, jo sikrere er det at mottakerapparatet vil oppfatte korrekt (at avsendt 1 blir oppfattet som 1 av mottaker og avsendt 0 blir oppfattet som 0 av mottaker) Shannon-Hartley s teorem: Hvis en ønsker et signal-støy forhold på S N og har W bandbredde tilgjengelig, er maksimum bitrate C = W log 2 (1 + S N ). Kanalforsinkelse i luft: = 300, 000, 000 meter/sekund, tilsvarer 300,000 km/sekund. i kabel: = 200, 000, 000 meter/sekund. forsinkelse fra sender til satelitt i et satelitt-samband tar T p = 35, ,000 = 0.12 sekund. Fra sender til mottaker tar det 0.24 sekund, ikke medregnet prosessering i satelitt. To-veis kommunikasjon tar 0.48 sekund, ikke medregnet prosessering i satelitt og hos mottaker. Ergo er rundetiden 0.48 sekund. forsinkelse fra Trondheim til Oslo i et fiberoptisk samband tar T p = ,000 = sekund. Rundetiden er 5 ms, eksklusiv prosesseringstid måle-enheter: 1 sekund (s) tilsvarer 1,000 millisekund (ms) tilsvarer 1,000,000 mikrosekund (µs). I vitenskaplig notasjon: 23,455 µs = ms = sek = sek. Sendingsforsinkelse den tid det tar å sende en blokk på N bits ut på et medium med bitrate C bit/sekund (b/s) er: T x = N/C. En Ethernetpakke på 1500 byte, eller = bit tar T x = = sekund, eller 12 millisekund (ms), å sende ut på koaksialkabelen. 10,000,000 5
6 en forsinkelse har da to komponenter: sending og signal. Signalet skal sendes ut på mediet (sendingsforsinkelse) og så traversere mediet fra avsender til mottaker (signalforsinkelse) Halsall opererer med en faktor a = Tp T x som uttrykker om en sending s rundetid er sendingsdominert (a < 1) eller kanaldominert (a > 1). Langdistansenett Telefonnettet benyttes når fysisk separasjon mellom to DTE er for lang til å enten kable de to eller sette opp lokalt trådløst samband. Man kan kjøpe to typer tjeneste (fra f.eks. Telenor), analog og digitalt, som oppringt samband (dial-up) eller leiet linje (leased line) leiet linje bare hvis man forventer stor nok utnyttelsesfaktor. Analog Vår telefoninngang er analog (3000 hz bandbredde), og vi trenger et modem for å gå fra DTE ens digitale format til det analoge format på linjen mellom vårt hus og nærmeste knutepunkt i telenettet. telefonlinjen vil ikke passere lav-frekvens signal har en fundamental frekvens på 0 hz alle signaler må overføres innenfor 3 Khz modem: modulering-demodulering. modulering: foregår hos avsender f c : bærefrekvens (carrier frequency) bære bølgen har tre komponenter: 1. amplitude, måles i volt, 2. frekvens, måles i hertz, 3. fase, måles i grader omforme 1 og 0 til endringer i enten voltnivå, frekvens eller fase. en bit overført per endring demodulering: invers prosess hos mottaker amplitude shift keying (ASK) 6
7 multiplisererer f c med det binære signal trenger 2f 0 for 1. komponent, 6f 0 for 3. komponent, der f 0 = C/2 er fundamental frekvens for det binære signal. frequency shift keying (FSK) multipliserer f 1 med det binære signal og f 2 med det inverse av det binære signal trenger 4f 0 + f s for 1. komponent, 6f 0 + f s for 3. komponent, der f s = f 2 f 1 er frekvens-separasjon phase shift keying (PSK) phase-coherent: endring i bitsignal representeres med en 180 o endring i fase for f c phase-differential: hver bit har faseskift (1=90 o, 2=270 o ) trenger 2f 0 for 1. komponent, visualiserer PSK med fasediagram multi-nivå modulering: to eller flere biter per endring. Quadrature Phase Shift Keying (QPSK) representerer 00, 01, 10 og 11 som fire ulike endringer i fasen. n-psk er generell multinivå der man har n ulike faseendringer og én endring i fasen representerer log 2 n bits. Quadrature Amplitude Modulation (QAM): 4 bit per signalelement jo flere nivåer, jo vanskeligere er det for mottaker å finne ut hva som ble sendt hos avsender Eksempel analog, EIA-232A mange modemstandarder eksisterer, f.eks. EIA-232A som boken beskriver i detalj faser klargjøring dataoverføring nedtaking 7
8 simplex, halv-duplex, full-duplex Digital EIA-232A: kobler datamaskin til modem, terminal og andre ytre enheter primære linjer: TxData og RxData sekundære linjer: for full-duplex turnaround time: tid det tar å skifte senderolle i halv-duplex. loopback linjer: for testing. lokal (fjern) loopback test: DTE setter LL (RL) til ON og lokalt (fjernt) DCE (d.v.s. modem) kobler utgang fra modulator til inngang til demodulator. Ved TM lik ON vil DTE sende og sjekke om mottak er lik avsendt. Dette avdekker om DTElokalDCE (DTE-fjernDCE) er OK. når EIA-232A brukes direkte mellom datamaskin og terminal vil begge innta rollen som DTE og en vil da krysskoble enten i en av sidene s EIA-232 plugg, eller sette imellom et nullmodem (unngår endringer i DTE). digital kobling til tjenesteleverandør klassisk bruk: digitalisering av stemme 4000 hz bandbredde for telefonstemme skal konverteres fra analog til digital sample: øyeblikksbilde av analogt signal i Pulse Amplitude Modulated (PAM) format. PAM-sample kvantiseres til et av n digitale nivå, til Pulse Code Modulated (PCM) format. Nyquist s regel (nr. 2): trenger dobbelt så mange sampler per sekund som fundamental frekvens i det signalet en sampler for at mottaker skal kunne regenerere en feilfri kopi av det originale signalet for 4000 hz signal trenger en 8000 samples per sekund en trenger log 2 n bits per sample. I PCM er n = 256 som betyr at en har 8 bits per sample, d.v.s. kodeordet i PCM er 8 bit bitrate: C = = 64 Kb/s refereres til som T0/DS0 64 Kb/s er vanligvis minimum digital linje en kan kjøpe av Telenor 8
9 vår stemme befinner seg vanligvis i lavere amplituder. Derfor er kvantiseringsintervallene mindre i lavere amplitudeområder, for å gi gjennomsnittlig bedre oppløsning. mottaker vil reprodusere signalet med kvantiseringsfeil Plesiochronous Digital Hierarchy (PDH) kombinerer n 64 Kb/s (T0) samtaler ved tidsdeling (TDM) n = 24 : T1 (USA), n = 30: DS1 (Europa) T1: ( )/125µs = Mb/s. Overhead 8000 bit/sekund. Rammer repeteres hvert 125 µs. ved kombinering av flere T1 med individuell klokkekilde benytter en høyere utgangsrate enn summen av alle T1 pluss overhead. Dette utjevner ulikheter. f.eks. T3: Mb/s, er 28 T1 (d.v.s. 672 samtaler) pluss justification bits: 1.544Mb/s 28 = Mb/s < Mb/s. elastisk buffer brukt ved kombineringen kunder kan leie Tn-linjer fra tele-leverandør for f.eks. å koble opp geografisk separerte LAN ulempe: må demultiplekse fra Tn (n > 1) til T1/E1 for å ta ut de ulike kunders subkanaler moderne digitale tjenester Synchronous Optical Network (SONET): minste innkjøpsenhet er Optical Carrier Level 1 (OC-1) på 51,84 Mb/s. Videre: OC-n gir n 51, 84 Mb/s (se tabell s. 77 i Halsall) Synchronous Digital Hierarchy (SDH): minste enhet er Synchronous Transport Module Level 1 (STM-1) som tilsvarer SONET s OC-3, d.v.s. 155 Mb/s). deler veien mellom en kundes DTE er inn i seksjoner; mellom repeterere (Section Terminating Equipment, STE) linje; mellom knutepunkt (Line Terminating Equipment, LTE) kanal; mellom to DTE (Path Terminating Equipment, PTE) Ramme er (som i T1) 125µs lang; og gir 2430 Byte per ramme: 27 Byte Section Overhead, 56 Byte Line Overhead, og resten Payload (kundedata og overhead) 9
10 kan kombinere flere VC i en ramme, f.eks. side 80 i Halsall: en bedrift har 3 stk. E1 som skal koble to avdelinger ( Mb/s) bedriften kjøper en SDH-basert tjeneste fra televerket televerket bruker en STM-1 linje ( Mb/s) for transport av denne bedriftens tre E1 pluss andre kunder s data. en E1 tilsvarer en VC-12 container televerket allokerer 4 kolonner per ramme for hver VC-1 Dette gir 4 kolonner ramme 9 Byte Byte = 36 kolonne ramme en E-1 er 2,048 Mb/s og trenger bare 2, 048, 000bit/sekund 8, 000rammer/sekund = 256bit/ramme = 32Byte/ramme Pluss 1 Byte per VC-12 for peker til data, gir 33 Byte/ramme per E1 kanal. de resterende 3 Byte brukes til fyllmasse (fixed stuff). noen kunder ønsker å leie kanaler som kan bære trafikk som ikke passer fint inn i en container. Televerket kan da kombinere flere mindre kundestrømmer til en VC. En kan da frakte pakketrafikk (f.eks. ATM eller Ethernet) over SDH fordel: en trenger ikke å demultiplekse helt ned for å ta ut subkanaler til enkeltkunder Eksempel digital, X.25/X.21 og ISDN/S-interface X.25: pakkesvitsjet datatjeneste i PSDN. Bruker X.21 plugg n 64: leid datalinje i PSDN. Bruker X.21 plugg ISDN: linjesvitsjet datatjeneste i PSDN. Bruker RJ-45 plugg. Ikke Pensum Fourier Analyse. Matematisk analyse av bandbredde ved FSK, ASK og PSK. Diskusjon om, og analyser med E b /N om EIA-530, om V
Det fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
DetaljerKapittel 11. Multipleksing og multippel aksess
Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede
DetaljerDisposisjon. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Fysisk Lag
Disposisjon Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (kjellb@ifi.uio.no) ulike medier og deres egenskaper båndbredde og datarate; øvre grenser følsomhet for elektrisk støy Nyquist s og Shannon s teoremer
DetaljerDet fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. inf3190 Kjell Åge Bringsrud
Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (kjellb@ifi.uio.no) inf3190 Kjell Åge Bringsrud Slide 1 Disposisjon ulike medier og deres egenskaper båndbredde og datarate; øvre grenser følsomhet for elektrisk støy
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)
DetaljerDet fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)
Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn
DetaljerFysisk Lag. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Tre klasser av medier. Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Galvaniske kabler;
Fysisk Lag Det fysiske laget Fysisk Fysisk Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less
DetaljerDet fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)
Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn
DetaljerFysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz
Fysisk Lag Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag 1 Overføringskapasitet r Faktorer som påvirker kvalitet og kapasitet: m Forvrengning av signal gjennom
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerHvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?
Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde
DetaljerINF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)
INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det
DetaljerKapittel 9 Teletjenester
Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
Detaljera) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen
Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21099 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 10.12.2001
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerINF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)
INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10) Vi regner med at decibelskalaen og bruk av logaritmer kan by på enkelte problemer. Derfor en kort repetisjon: Absolutt lydintensitet:
DetaljerKapittel 3. Basisbånd demodulering/deteksjon. Avsnitt 3.1-3.2
Kapittel 3 Basisbånd demodulering/deteksjon Avsnitt 3.1-3.2 Basisbånd demodulering & deteksjon Basisbånd: Ingen bærebølgefrekvens Også en modell med ideell oppkonvertering av frekvens i senderen, og ideell
DetaljerKommunikasjonsløsninger og EMF belastning
Kommunikasjonsløsninger og EMF belastning AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1 Hvordan virker AMS Kommunikasjons metoder AMS kan kommunisere på flere måter: PLC (Power Line
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerAvdelingfor ingeniørntdanning
Avdelingfor ingeniørntdanning Fag: TELETEKNKK Fagnr: S0653E Faglig veileder: K H Nygård, H Fylling Gruppe( r ): let Dato: 060601 Eksamenstid, 0900_1400 fra-til: Eksamensoppgaven består av Antall sider:
DetaljerTreleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.
Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerTele- og datanettverk
Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
DetaljerInnendørs GNSS ytelse og utfordringer. Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB
Innendørs GNSS ytelse og utfordringer Jon Glenn Gjevestad Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB Agenda Mobiltelefon (E911/E112) Kodemåling på svake signaler Multipath High Sensitivity GPS
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
DetaljerRadiofrekvens (RF)kommunikasjon. Knut Harald Nygaard
Radiofrekvens (RF)kommunikasjon Knut Harald Nygaard Radiokommunikasjonssystem Informasjonskilde Sender Mottaker Informasjon Radio og TV, mobile radiosystemer, mobiltelefoner og punkt-til-punkt mikrobølge
DetaljerOblig 3 - Mathias Hedberg
Oblig 3 - Mathias Hedberg Oppgave 1: a) Motatt signal = U_AM = 4*(1 + 0.7*cos(2*pi*10e3*t))*sin(2*pi*12e6*t); 1. Bærebølgen: Svar: Etter LP filter: 2. Bærebølgen: Svar: Etter LP filter: b) 1. Regner ut:
DetaljerFysisk Lag. Disposisjon. Maskin arkitektur. ulike medier og deres egenskaper. modulasjonsmetoder bit-takt synkronisering multipleksing
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
DetaljerMedium Access Control (3)
Medium Access Control (3) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/22/2005 1 Bluetooth En global standard for trådløs konnektivitet 2/22/2005 2 Hvem er Bluetooth (Blåtann) Harald Blåtand Bluetooth
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les
DetaljerGammel kobberinfrastruktur blir som ny
Gammel kobberinfrastruktur blir som ny Anurag Shukla Head of Network- and Technology Strategy Broadnet AS Asle Bøyum Head of fixed Network Huawei Norway AS Kobberns utvikling de siste 23 årene 2016 Utskutt
DetaljerSide 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91
Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring
DetaljerTJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 3 2.1 Definisjoner... 3 2.2 Forkortelser... 3 3 TJENESTENS EGENSKAPER 4 4 TEKNISK BESKRIVELSE 4 4.1 Tilkobling
DetaljerForslag B til løsning på eksamen FYS august 2004
Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.
DetaljerLABJOURNAL BIRD WATTMETER
LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 3 Grunnprinsipper i datakommunikasjon Punkt-til-punkt kommunikasjon Overføring av tegn og binære data Overføringsretning, simpleks, halv og full dupleks Seriell
Detaljer6105 Windows Server og datanett
615 Windows Server og datanett Leksjon 3 Grunnprinsipper i datakommunikasjon Punkt-til-punkt kommunikasjon Overføring av tegn og binære data Overføringsretning, simpleks, halv og full dupleks Seriell og
DetaljerVnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig
Vnett Multi gir deg enkel tilgang til dagens og morgendagens informasjonsteknologi i din nye bolig Fortsatt bygges det boliger i Norge som ikke er tilrettelagt for informasjonsteknologi Uten Vnett Multi:
DetaljerTFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE
TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs
DetaljerJernbaneverket TELE Kap.: 7 Bane Regler for vedlikehold Utgitt:
Transmisjonsanlegg Side: 1 av 8 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 SDH (SYNCHRONOUS DIGITAL HIERARCHY)...4 4 PDH (PLESIOCHRONOUS DIGITAL HIERARCHY)...5 5 MODEM...6 6 RADIOLINJE / LINK...7 7 DATANETTVERK / ROUTER,
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerKapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
DetaljerX 1 X 1 X 1 RI-D440-C RI-D440-G-C. RTU over RS485. Pulse O/P BRUKERMANUAL RI-D440 SPESIFIKASJONER MÅLENØYAKTIGHET OP022 / V01
RI-D440-C OP022 / V01 BRUKERMANUAL RI-D440 RI-D440-G-C RTU over RS485 Pulse O/P X 1 X 1 X 1 SPESIFIKASJONER Installasjonstype Inngangsspenning 3-Fase med 4 ledere / 1-Fase med 2 ledere 60-300V AC (L-N);
DetaljerOblig 2 - Mathias Hedberg
Oblig 2 - Mathias Hedberg Oppgave 1: En kabel er målt til å ha en flat forsterkningskurve over det aktuelle frekvensbåndet, men har en fase respons som endrer seg proporsjonalt med frekvensen, med en målt
DetaljerJernbaneverket TELE Kap.: 7 Bane Regler for vedlikehold Utgitt:
Transmisjonsanlegg Side: 1 av 8 1 OMFANG...2 2 GENERELT...3 3 SDH (SYNCHRONOUS DIGITAL HIERARCHY)...4 4 PDH (PLESIOCHRONOUS DIGITAL HIERARCHY)...5 5 MODEM...6 6 RADIOLINJE / LINK...7 7 DATANETTVERK / ROUTER,
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerAnalog til digital omformer
A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerDiverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.
Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. INF3190 1 Kapittel
DetaljerErfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging. Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27.
Erfaringer fra og perspektiver på Telenors WiMAXutbygging Tore Scharning og Stig Løken, Telenor Norge Tekna: WiMax-seminar, 26.-27.februar 2008 Bakgrunn Telenor har siden år 2000 drevet en utstrakt xdslutbygging
DetaljerTJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering
DetaljerMultimodem Inteno DG301
Multimodem Inteno DG30 Bruksanvisning, versjon.02 www. Innhold Velkommen som kunde!...2 Innhold i esken...2 Trådløs tilkobling...3 Fiber fra Eidsiva bredbånd... 4 ADSL/VDSL med IP-telefoni fra Eidsiva
DetaljerMultimodem ZyXEL P-2812
Multimodem ZyXEL P-2812 Bruksanvisning, versjon 1.01 www. 1 Innhold Velkommen som kunde!...3 Innhold i esken...3 ADSL/VDSL og bredbåndstelefoni fra Eidsiva bredbånd... 4 ADSL/VDSL fra Eidsiva bredbånd
DetaljerNye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m
Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m TEKNA Seminar: WiMAX - trådløse bredbåndsnett Presentert av Tor Andre Myrvoll, SINTEF Oversikt To nye utvidelser av IEEE 802.16-standarden: IEEE 802.16j
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning
Avdeling for ingeniørutdanning Fag: Telekommunikasjon Gruppe(r): 2ET Fagnr: sa 380E Dato: 18.06.04 Faglige veiledere: H. Fylling, T. Jønvik, E. Høydal Eksamenstid, fra-til: 0900_1400 Eksamensoppgaven består
DetaljerFFT. Prosessering i frekvensdomenet. Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg
FFT Prosessering i frekvensdomenet Digital signalprosessering Øyvind Brandtsegg Representasjonsmåter Tidsdomene: Amplityde over tid Frekvensdomene: Amplityde over frekvens Hvorfor? Prosessering i frekvensdomenet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21002 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 20.12.2002
DetaljerRepetisjon: Sampling. Repetisjon: Diskretisering. Repetisjon: Diskret vs kontinuerlig. Forelesning, 12.februar 2004
Repetisjon: Diskret vs kontinuerlig Forelesning,.februar 4 Kap. 4.-4. i læreboken. Anta variabelen t slik at a < t < b, (a, b) R sampling og rekonstruksjon, i tids- og frekvensdomenet Nyquist-Shannons
DetaljerLab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 Oppgave 1 1 a. Doping er en prosess hvor vi forurenser rent (intrinsic) halvleder material ved å tilsette trivalente (grunnstoff med 3 elektroner i valensbåndet) og
DetaljerRNC 2 SGSN RNC 1 RNC 2 SGSN RNC 1 RNC SGSN RNC 1
Løsningsforslag til kontinuasjonseksamen i TTM405 Aksess og transportnett sommer 006. Oppgave Satellittsystem a) Hva er ekvivalent isotopt utstrålt effekt (EIRP) og hvordan svekkes radiosignalet som funksjon
DetaljerArris TG3442 Docsis 3.1
Arris TG3442 Docsis 3.1 Bruksanvisning versjon 1.0 1 Antennekontakt med to utganger 1 LAN2 3 Bruk samme kabel som i dag går mellom din veggkontakt og Get-dekoder. Kabelen har en hunnplugg i den ene enden,
DetaljerOverspenningsvern. installeres før skaden skjer.
Overspenningsvern installeres før skaden skjer. Hvorfor og når skal vi bruke overspenningsvern? Overspenningsvern 230-400 V for montering på DIN-skinne med utbyttbar patron/vern. Naturen kan komme med
DetaljerDatakonvertering. analog til digital og digital til analog
Datakonvertering analog til digital og digital til analog Komparator Signalspenningene ut fra en sensor kan variere sterkt. Hvis vi bare ønsker informasjon om når signal-nivået overstiger en bestemt terskelverdi
DetaljerEmnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug. 2003. -Antall oppgaver: -4
høgskoln oslo!emne Gruppe"(r) 2ET Eksamensoppgaven består av: TELETEKN KK [Antall sider (inkf forsiden): -4 Emnekode: SO 380E Dato: L{. aug. 2003 -Antall oppgaver: -4 Faglig veileder: Hermann Fylling Knut
DetaljerInput/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling
Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner
DetaljerTittel: Design av FSK-demodulator. Forfattere: Torstein Mellingen Langan. Versjon: 1.0 Dato: Innledning 1
Designnotat Innhold Tittel: Design av FSK-demodulator Forfattere: Torstein Mellingen Langan Versjon: 1.0 Dato: 13.11.17 1 Innledning 1 2 Prinsipiell løsning 2 2.1 Analyse av inngangssignal.............................
DetaljerInnhold. Shannons Teorem Litt om det «fysiske» laget Hva gjør støy/dårlig signal med hastigheten Noen vanlig problemstillinger Sammendrag Spørsmål
Innhold Shannons Teorem Litt om det «fysiske» laget Hva gjør støy/dårlig signal med hastigheten Noen vanlig problemstillinger Sammendrag Spørsmål Shannons Teorem Shannons teorem gir oss den maksimale kanalkapasiteten
DetaljerDet norske ekommarkedet mai 2014
Det norske ekommarkedet 2013 15. mai 2014 Omsetning og investeringer 2 Utvikling i sluttbrukeromsetning Millioner kroner 32 000 28 000 24 000 20 000 16 000 12 000 8 000 4 000 0 2007 2008 2009 2010 2011
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Eksamensdato: 17.12.2014 Varighet/eksamenstid: Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): 3 timer TELE1001A 14H Ingeniørfaglig yrkesutøving og arbeidsmetoder
DetaljerUTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2
SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående
DetaljerStatus på nye høyhastighets Ethernet grensesnitt
Status på nye høyhastighets Ethernet grensesnitt Kurosh Bozorgebrahimi Senior Advisor, Optical Network Uninett AS Agenda Intro 25GbE 40GbE 50GbE 100GbE 200GbE 400GbE 19. desember 2013 2 50G 50Gb/s D: 500m
DetaljerStrukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009
Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009 Kurt-Even Kristensen kkn@cowi.no 1 Referansemodell OF Områdefordeler BF Bygningsfordeler EF Etasjefordeler CP Konsolideringspunkt,
DetaljerResymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem.
Geir Ove Rosvold 23. august 2012 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen blir de viktigste tallsystemer presentert. Det gjelder det binære, heksadesimale og desimale tallsystem.
DetaljerTJENESTEBESKRIVELSE BØLGELENGDE /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE BØLGELENGDE 23.04.2015/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 3 2.1 Definisjoner... 3 2.2 Forkortelser... 3 3 TJENESTENS EGENSKAPER 4 4 TEKNISK BESKRIVELSE 4 4.1 Tilkobling
DetaljerTJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE /v1.5
TJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE 24.08.2015/v1.5 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 4 TEKNISK BESKRIVELSE 6 4.1 Tilkobling og
DetaljerMultimodem DG400 Prime
Multimodem DG00 Prime Bruksanvisning Versjon.0 Innhold Velkommen som kunde... 2 Trådløs tilkobling... Fiber fra Eidsiva bredbånd... ADSL/VDSL med IP-telefoni fra Eidsiva bredbånd... 6 ADSL/VDSL med analog
DetaljerEivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring
Innledning og bakgrunn Denne teksten har som hensikt å forklare operasjonsforsterkerens virkemåte og fortelle om dens muligheter. Starten går ut på å fortelle kort om en del av operasjonsforsterkerens
DetaljerBilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.
Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for
DetaljerEG400 HJEMMESENTRAL BRUKERVEILEDNING
EG400 HJEMMESENTRAL BRUKERVEILEDNING INNHOLD I ESKEN Bildet nedenfor gir deg oversikt over delene og kablene som følger med i esken sammen med din nye hjemmesental. Gå gjennom innholdet i esken og kontroller
Detaljer10:45 11:30 Overhøring på kretskort, et mangesidig fenomen Inge Lars Birkeli
10:45 11:30 Overhøring på kretskort, et mangesidig fenomen Med begrepet overhøring tenker man tradisjonelt på signal som overføres fra en linje til en annen. Ordet har sin opprinnelse fra telefonlinjer
DetaljerForelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer
Detaljeri en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne
TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr
DetaljerTO-VEIS TRÅDLØST TILKALLINGSSYSTEM PG-200
TO-VEIS TRÅDLØST TILKALLINGSSYSTEM PG-200 Takk for at du har valgt vårt produkt PG-200 trådløse tilkallingssystem. Vennligst les denne bruksanvisningen før du tar produktet i bruk. Hvis du har noen spørsmål,
DetaljerTDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:
1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
Detaljer