NATURFAG ÅRSPLAN - HØST 1.TRINN
FORMÅL MED FAGET: Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, om liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet, og er på den måten en del av vår kultur. Lover og teorier i naturvitenskapen er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for å delta i prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og i naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i naturvitenskapen. Dette kan bidra til å utvikle kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer, som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter, vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid.
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.
KOMPETANSEMÅL I FAGET ETTER 2.ÅRSTRINN HOVEDOMRÅDER I FAGET FORSKERSPIREN MANGFOLD I NATUREN KROPP OG HELSE FENOMENER OG Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Mål for opplæringen er at eleven skal kunne STOFFER Mål for opplæringen er at eleven skal kunne TEKNOLOGI OG DESIGN Mål for opplæringen er at eleven skal kunne -bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet -stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen -beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen -gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys -gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig -bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året -gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper -sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen -samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp -beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne -gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene -beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser -beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn -lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker -lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker
Faste rutiner hver uke (hvis du har noen eks.fast lesetime, skrivelekse oa) Uke 33 34 35 36 Tema PLANTER Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. - Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. Læringsmål - Jeg kan navnet på tre ville planter. - Jeg kan forklare hva en plante består av, og beskrive en blomst. - Jeg vet at blomster har forskjellig form og farge. - Jeg kan tegne en blomst med rot, stengel, blad og blomst. Læringsstrategier - Observasjon, gå på tur i skogen. - Studere bilder. - Samtale. - Bruke faktabok. - Tegne og fargelegge. Læringsressurser - Cumulus 1. - Gaia start. - Digitale ressurser, NRK skole om «Tord» og «Kråkeklubben». - Oppslagsverk om blomster og planter. Fokusområde denne perioden: Mål: A) Vi har læringsmål på ukeplanen. B) Vi har konkrete og klare læringsmål. C) Plakat med kompetansemålene i fagene er synlige i klasserommet. Kriterier: Vi lager kriterier sammen med elevene minst 2 ganger i denne perioden.
Uke 37 38 39 40 Tema INSEKTER OG SMÅDYR H Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. Ø - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. S - Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. T - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. F Læringsmål - Jeg kan navnet på tre insekter /smådyr. E R - Jeg vet hvorfor marihøna kan fly. I - Jeg vet at maur lager tuer. E - Jeg kan fargelegge en marihøne i riktig farge. Læringsstrategier - Observasjon, gå på tur i skogen. - Studere bilder og insekter i naturen. - Samtale. - Bruke faktabok. - Tankekart. - Tegne og fargelegge. Læringsressurser - Cumulus 1. - Gaia start. - Digitale ressurser, NRK skole om «Tord» og «Kråkeklubben». - Floraen i farger. Fokusområde denne perioden: Mål: A) Vi har læringsmål på ukeplanen. B) Vi har konkrete og klare læringsmål. C) Plakat med kompetansemålene i fagene er synlige i klasserommet. Kriterier: Vi lager kriterier sammen med elevene minst 2 ganger i denne perioden.
Uke 41 42 43 44 Tema SPOR OG SPORTEGN TRÆR Kompetansemål - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. - Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne. Læringsmål - Jeg kan beskrive elg, rev, hare og ekorn. - Jeg kan tyde noen sportegn dyr lager, når de spiser og beveger seg. Læringsstrategier - Observasjon, gå på tur i skogen. - Studere bilder og sportegn i naturen. - Samtale. - Bruke faktabok. - Tegne. - Høytlesing. Læringsressurser - Cumulus 1. - Gaia start. - Digitale ressurser. - Faktabøker og oppslagsverk. - Bruke bilder. - Jeg kan se forskjell på bartrær og løvtrær - Jeg vet hvordan en gran, furu, bjørk og rogn ser ut. - Jeg kan forklare at løvtrær mister bladene om høsten og at bartrær ikke gjør det. - Observasjon, gå på tur i skogen. - Studere bilder og trær i naturen. - Samtale. - Bruke faktabok. - Tegne. - Cumulus 1. - Gaia start. - Digitale ressurser. - Faktabøker og oppslagsverk. - Samle blader. Fokusområde denne perioden: Mål: A) Vi har læringsmål på ukeplanen. B) Vi har konkrete og klare læringsmål. C) Plakat med kompetansemålene i fagene er synlige i klasserommet. Kriterier: Vi lager kriterier sammen med elevene minst 2 ganger i denne perioden.
Uke 45 46 47 48 Tema DYR (kjæledyr og ville dyr) Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. - Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. - Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper. Læringsmål - Jeg vet at det er forskjell på ville dyr og kjæledyr. - Jeg vet at hund og katt er kjæledyr. - Jeg vet at mus og grevling er ville dyr. - Jeg kan forklare hva noen dyr spiser. Læringsstrategier - Observasjon, gå på tur i skogen. - Studere bilder. - Samtale. - Bruke faktabok. - Tegne. - Høytlesing. Læringsressurser - Cumulus 1. - Gaia start. - Digitale ressurser, NRK skole om «Tord» og «Kråkeklubben». - Faktabøker og oppslagsverk. Fokusområde denne perioden: Mål: A) Vi har læringsmål på ukeplanen. B) Vi har konkrete og klare læringsmål. C) Plakat med kompetansemålene i fagene er synlige i klasserommet. Kriterier: Vi lager kriterier sammen med elevene minst 2 ganger i denne perioden. Fokusområde i denne perioden: Arbeidsplaner (TPO) og VFL A) Vi gjennomgår «Larven» B) Andre planer som vi har erfaring med Tilbakemeldinger: Vi bruker 2 stjerner og et ønske, kameratvurdering, læringsvenn og egenvurdering.
Uke 49 50 51 52 Tema ÅRSTIDER J Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. U - Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. L E Læringsmål - Jeg vet at vår, sommer, høst og vinter er de fire årstidene. F E - Jeg kan beskrive/ noen kjennetegn ved, de fire årstidene. R - Jeg kan forklare noen endringer i naturen i de ulike årstidene. I E Læringsstrategier - Observasjon. - Studere bilder. - Samtale. - Tegne og skrive enkle ord til emnet. - Høytlesing. - Tankekart. Læringsressurser - Cumulus 1. - Gaia start. - Digitale ressurser. - Bruke bilder. - Bruke kalender og årshjul. Fokusområde i denne perioden: Arbeidsplaner (TPO) og VFL C) Vi gjennomgår «Larven» D) Andre planer som vi har erfaring med Tilbakemeldinger: Vi bruker 2 stjerner og et ønske, kameratvurdering, læringsvenn og egenvurdering.
Uke 1 2 3 4 5 Tema JULEFERIE ÅRSTIDER Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. - Beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser Læringsmål - Jeg vet at vår, sommer, høst og vinter er de fire årstidene. - Jeg kan beskrive/ noen kjennetegn ved, de fire årstidene. - Jeg kan forklare noen endringer i naturen i de ulike årstidene. Læringsstrategier - Observasjon. - Studere bilder. - Samtale. - Tegne og skrive enkle ord til emnet. - Høytlesing. - Tankekart. Læringsressurser - Cumulus 1. s. 28-31, - Lærerveiledning s. 33-36 i tillegg til kopioriginaler. - Gaia start. - Digitale ressurser. - Bruke bilder. - Bruke kalender og årshjul. Fokusområde for denne perioden: Tilbakemelding/halvårsvurdering: A) Halvårsvurdering: vi bruker skjemaene som grunnlag for samtale. Elev og lærer setter mål for neste periode. B) Lærer bruker læringsvenn somverktøy C) Lærer gir tilbakemelding på arbeid som er gjort, og gir fremovermelding til eleven om hva eleven kan jobbe mer med. D) Elever vurderer eget arbeid, og gir også selv forslag til hva som kan gjøres annerledes neste gang.
Uke 6 7 8 vinterferie 9 Tema KROPPEN Kompetansemål - Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen - Samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne Læringsmål - Jeg kan navnet, på noen ytre kroppsdeler. - Jeg vet når jeg bruker ulike kroppsdeler. - Jeg vet navnet på tre indre organer; magesekk, lunger og hjerte. Jeg forstår hvordan de tre indre organene fungerer. Læringsstrategier - Tankekart - Arbeidshefte - Bruk av faktabøker og internett - Buke turdag til å observere kroppens reaksjoner ved forskjellige aktiviteter. - Studere fotografier, tegninger av kroppen, bl.a indre organer. Samtale Læringsressurser - Cumulus 1 s. 32-39, - Cumulus arbeidsboks. 20-21, - Lærerveiledning s. 37-39 i tillegg til kopioriginaler. - Digitale ressurser Modell av kropp med avtakbare indre organer Fokusområde for denne perioden: Tilbakemelding/halvårsvurdering: A) Halvårsvurdering: vi bruker skjemaene som grunnlag for samtale. Elev og lærer setter mål for neste periode. B) Lærer bruker læringsvenn somverktøy C) Lærer gir tilbakemelding på arbeid som er gjort, og gir fremovermelding til eleven om hva eleven kan jobbe mer med. Elever vurderer eget arbeid, og gir også selv forslag til hva som kan gjøres annerledes neste gang.
Uke 10 11 12 13 Tema VANN Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet - Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene - Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn - Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig - Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker. Læringsmål - Jeg vet at vann også kan ha form som snø og is. - Jeg kjenner til noen av vannets egenskaper. - Jeg vet at vann er viktig for mennesker, planter og dyr Læringsstrategier - Bruke faktabøker - Samtale - Observasjon - Bruke internett - Smelte is til vann og fryse vann til is. - Studere snøkrystaller i lupe. Læringsressurser - Cumulus 1 s. 40-44, - Cumulus arbeidsboks. 22-23, - Lærerveiledning s. 40-43 i tillegg til kopioriginaler. - Digitale ressurser - Observasjoner og forsøk ute. Fokusområde for denne perioden: Elevinnvolvering: A) Elevene er med på å lage kriterier til hvordan oppgaver/prosjekter skal vurderes B) Elevene planlegger hvordan de skal jobbe med et emne. C) Elevene setter egne mål for hva de skal oppnå i de ulike oppgavene, og en plan for hvordan de skal nå disse målene.
Uke 14 15 16 17 Tema PÅSKEFERIE STEIN Kompetansemål - Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. - Beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn. Læringsmål - Jeg vet at steiner er svært forskjellige - Jeg kan navnet på noen steiner - Jeg kan sortere steiner etter enkle kjennetegn - Jeg vet noen ting stein kan brukes til. - Jeg kan bygge med stein. Læringsstrategier - Observasjon - Tankekart - Studere bilder, faktabok. - Finne stein med ulike kjennetegn - Lage steintroll/ steinsamling - Bruke lupe Læringsressurser - Cumulus 1 s. 24-27 - Cumulus arbeidsboks. 16-17, - Lærerveiledning s. 30-32 i tillegg til kopioriginaler. - Digitale ressurser - Observasjoner og forsøk ute. - Lupe. Fokusområde for denne perioden: Elevinnvolvering: A) Elevene er med på å lage kriterier til hvordan oppgaver/prosjekter skal vurderes B) Elevene planlegger hvordan de skal jobbe med et emne. C) Elevene setter egne mål for hva de skal oppnå i de ulike oppgavene, og en plan for hvordan de skal nå disse målene.
Uke 18 19 20 21 Tema REPETISJON ( planter og trær, se planer fra høsten) Kompetansemål Læringsmål Læringsstrategier Læringsressurser Fokusområde for neste periode: A) Bruk av VFL verktøy: kriterier, kameratvurdering, egenvurdering, elevinvolvering B) Samtaler: utviklingssamtaler/elevsamtaler C) Mål: Elevenes individuelle mål Uke 22 23 24 25 Tema REPETISJON ( smådyr og insekter, se planer fra høsten) Kompetansemål Læringsmål Læringsstrategier Læringsressurser Fokusområde for neste periode: A) Bruk av VFL verktøy: kriterier, kameratvurdering, egenvurdering, elevinvolvering B) Samtaler: utviklingssamtaler/elevsamtaler C) Mål: Elevenes individuelle mål