Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:



Like dokumenter
ÅRSRAPPORT FOR 2006: PRISENE PÅ NARKOTIKA GÅR NED OG BESLAGENE OPP Narkotika billigere enn noen gang i Europa

Stabilisering i cannabisbruk og tegn til dalende popularitet blant unge

ÅRSRAPPORT 2004: HOVEDPUNKTER

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

Endringer i tilgangen på narkotiske stoffer og bruksmåter gir Europa nye utfordringer

ÅRSRAPPORT FOR 2003 OM NARKOTIKASITUASJONEN I EU OG NORGE En viss forsiktig optimisme, men byrået advarer mot noen form for tilfredshet

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

narkotika- og dopingstatistikk 2017

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT ÅRS KARTLEGGING EMCDDA utforsker nye dynamikker og dimensjoner ved Europas narkotikaproblem

ld307978_insideno 8/10/03 13:36 Page 1 ÅRSRAPPORT

ISSN Årsrapport om narkotikasituasjonen i Den europeiske union og Norge

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2016

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2018

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014

ISSN ÅRSRAPPORT NARKOTIKASITUASJONEN I EUROPA

Europeisk. narkotikarapport

ISSN Narkotikasituasjonen i Europa

Europeisk narkotikarapport

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2015

ISSN ÅRSRAPPORT NARKOTIKASITUASJONEN I DEN EUROPEISKE UNION OG NORGE

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

ISSN ÅRSRAPPORT NARKOTIKASITUASJONEN I EUROPA

Polydrug use. EMCDDA 2002 selected issue. In EMCDDA 2002 Annual report on the state of the drugs problem in the European Union and Norway

Synthetic drugs. EMCDDA 2001 selected issue. In EMCDDA 2001 Annual report on the state of the drugs problem in the European Union

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

Sammendrag ESPAD-rapporten for 2007 Rusmiddelbruk blant skoleelever i 35 europeiske land

narkotika- og dopingstatistikk 2014

NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅR 2017

ISSN ÅRSRAPPORT NARKOTIKASITUASJONEN I EUROPA

NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅRET 2018

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

EONN går bak tallene og ser på årsakene til økningen i antallet unge som får behandling for bruk av cannabis

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotika- og dopingstatistikk 2011

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene

Europeisk narkotikarapport

Årsrapport om narkotikasituasjonen i Den europeiske union

Cannabis problems in context understanding the increase in European treatment demands

Europeisk narkotikarapport slippes i dag Europas narkotikaproblem «stadig mer komplekst»

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Sammendrag. ESPAD-rapporten for 2011 Rusmiddelbruk blant skoleelever i 36 europeiske land

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Europeisk narkotikarapport

Utviklingen i importen av fottøy

Eksamen MED2002 Mediedesign og medieuttrykk. Programområde: Media og kommunikasjon. Nynorsk/Bokmål

Drug and alcohol use among young people

Narkotikastatistikk 2005

narkotika- og dopingstatistikk 2010

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Nye psykoaktive stoffer. Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS

Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

Ung i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter

Internasjonale FoU-trender

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Nettrapport SIRUS februar Narkotikasituasjonen i kommunene

Europeisk narkotikarapport

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Narkotikastatistikk 2007

Sensation Innerspace 2012

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Analyser av rusmidler i avløpsvann. Jan Risberg, OLF

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Hva vet vi om cannabis? Kompetansesenter Rus, Midt-Norge Fagdag 28/ Ola Røed Bilgrei, SIRUS

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

Public expenditure in the area of drugdemand

Narkotikasituasjonen i kommunene

RUSTRENDER I BERGEN Vår til høst 2005 NR

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Ruskartlegging i Hvaler 2008

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

Referat fra Fagrådets studietur til Portugal 2018

Nedgang i klesimporten

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Verdal i 2002

Import av matvarer til Norge i Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Ragnar Hauge og. Olav Irgens-Jensen BRUK AV NARKOTIKA I NORGE. e. e e e e.. e e. s - e s I I I s - -.

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

RUSTRENDER I BERGEN HØST 2005 TIL VÅR 2006 NR Jane Mounteney og Siv-Elin Leirvåg Stiftelsen Bergensklinikkene

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Hvordan virker LAR inn på overdosedødeligheten i LAR og utenfor LAR?

Social exclusion and reintegration

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Transkript:

NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa http://annualreport.emcdda.europa.eu og Statistiske opplysninger 2006 http://stats06.emcdda.europa.eu Denne teksten er bare ment som en rask referanseguide og bør leses i sammenheng med de aktuelle delene av Årsrapporten og Statistiske opplysninger, som inneholder mer detaljert, kontekstuell informasjon i tillegg til metodeopplysninger og forklaringer. De statistiske dataene som presenteres her, gjelder for år 2004 (eventuelt siste år med tilgjengelige data). En del av informasjonen er sammendrag fra rapporter utarbeidet av andre byråer og organer. Komplett kildeinformasjon finnes i Årsrapporten og Statistiske opplysninger. For ytterligere opplysninger om livstidsprevalens, bruk siste år og siste måned etter type narkotika og land, se tabell GPS-1, GPS-3 og GPS-5 i Statistiske opplysninger 2006. NO http://annualreport.emcdda.europa.eu http://stats06.emcdda.europa.eu 1

Cannabis Cannabis er fortsatt det plantebaserte illegale rusmiddelet som er mest utbredt i verden når det gjelder produksjon og handel, og det stoffet som beslaglegges oftest i EU. På grunnlag av de foreløpige tallene var det økning i antallet beslag av hasj og marihuana på EU-plan i 2004, mens totale beslaglagte mengder samme år gikk ned i de fleste EU-land (tall mangler fortsatt fra en del av landene). Gjennomsnittlig detaljpris for hasj og marihuana gikk ned i de fleste EU-landene i perioden 1999 2004. Ifølge rapportene hadde hasj i 2004 et gjennomsnittlig THC-innhold på detaljnivå som varierte fra under 1 % til 17 %, mens styrken på marihuana varierte fra 0,6 % til 18 % (de høyeste tallene gjelder for det meste marihuana produsert under kunstige forhold i EU). o 65 millioner voksne har prøvd cannabis minst én gang (livstidsprevalens) 20 % av alle o 22,5 millioner har brukt stoffet i løpet av siste år (nyere bruk) 7 % av alle o 12 millioner har brukt det i løpet av siste måned (aktuell bruk) 4 % av alle o 3 millioner bruker det daglig eller nesten daglig (intensiv bruk) ca. 1 % av alle Avhengig av land rapporterer mellom 2 % og 31 % av voksne i Europa at de noen gang har brukt cannabis, men i de fleste landene ligger prevalenstallene mellom 10 % og 20 %. Avhengig av land rapporterer mellom 1 % og 11 % av voksne at de har brukt cannabis i løpet av siste år. De fleste landene rapporterer prevalenstall mellom 3 % og 8 %. Avhengig av land rapporterer mellom 0,5 % og 8 % av voksne at de har brukt cannabis i løpet av siste måned. Ifølge rapportene er cannabis hovedrusmiddel for ca. 15 % av alle som søker behandling for narkotikaproblemer i Europa, og for 27 % av alle som søker behandling for første gang, noe som gjør cannabis til det hyppigst rapporterte stoffet etter heroin. NO http://annualreport.emcdda.europa.eu http://stats06.emcdda.europa.eu 2

Kokain Etter cannabis er kokain det stoffet det handles mest med her i verden. Ifølge UNODC (FNs organ for narkotika og kriminalitet) er Colombia den klart største produsenten av illegal koka i verden, etterfulgt av Peru og Bolivia. Den globale produksjonen av kokain var i 2004 anslått til 687 tonn. Mesteparten av kokainet som beslaglegges i Europa kommer enten direkte fra Sør- Amerika (framfor alt Colombia) eller via Sentral-Amerika og Karibia, men nå ser deler av Afrika ut til å bli viktige transittpunkter for kokain til Europa. I 2004 ble anslagsvis 74 tonn kokain beslaglagt i EU. De fleste beslagene ble gjort i Vest-Europa. De siste fem årene har Spania faktisk stått for halvparten av alle kokainbeslag i EU, både når det gjelder antall og mengder. Ut fra foreløpige tall var det en nedgang i mengdene kokain som ble beslaglagt i 2004. Gjennomsnittlig detaljpris for kokain gikk ned i de fleste EU-landene i perioden 1999 2004. o 10 millioner voksne har prøvd kokain minst én gang (livstidsprevalens) mer enn 3 % av alle o 3,5 millioner har brukt stoffet i løpet av siste år (nyere bruk) 1 % av alle o 1,5 millioner har brukt det i løpet av siste måned (aktuell bruk) 0,5 % av alle Avhengig av land rapporterer mellom 0,4 % og 6 % av alle voksne at de noen gang har prøvd kokain. Avhengig av land rapporterer mellom 0,1 % og 3 % av voksne at de har brukt kokain i løpet av siste år. De fleste landene rapporterer prevalenstall mellom 0,3 % og 1,2 %. Avhengig av land rapporterer mellom null og 1 % av voksne at de har brukt kokain i løpet av siste måned. Kokain er den tredje hyppigst oppgitte årsaken til at folk søker behandling, etter heroin og cannabis. Det står for rundt 8 % av alle behandlingssøknader. Blant nye klienter som har søkt behandling for kokainbruk i EU, rapporterer rundt 80 % at de bruker kokainpulver, mens 20 % bruker crack-kokain. NO http://annualreport.emcdda.europa.eu http://stats06.emcdda.europa.eu 3

Amfetamin: amfetamin og metamfetamin Vest- og Sentral-Europa er fortsatt store når det gjelder produksjon og handel med amfetamin, men for metamfetamin er bruk og produksjon hovedsakelig begrenset til noen få land. I Europa produseres metamfetamin framfor alt i Den tsjekkiske republikk, hvor det siden midten av 1980-årene har blitt produsert ulovlig under det lokale navnet pervitin. I 2004 ble det også rapportert en del produksjon i Slovakia og Bulgaria. Av de 6 tonnene amfetamin som ble beslaglagt i verden i 2004, ble nærmere 97 % beslaglagt i Europa, hovedsakelig i Vest/Sentral-Europa og Sørøst-Europa. Av de 11 tonnene metamfetamin som ble beslaglagt i verden i 2004, ble ca. 59 % beslaglagt i Øst- og Sørøst-Asia og 37 % i Nord-Amerika. På EU-plan har både antallet beslag og beslaglagte mengder gått opp siden 1999. o 10 millioner voksne har prøvd amfetamin minst én gang (livstidsprevalens) 3 % av alle o 2 millioner har brukt stoffet i løpet av siste år (nyere bruk) 0,6 % av alle o 900 000 har prøvd det i løpet av siste måned (aktuell bruk) 0,3 % av alle Avhengig av land rapporterer mellom 0,1 % og 6 % av alle voksne at de noen gang har prøvd amfetamin. Avhengig av land rapporterer mellom null og 1,4 % av voksne at de har brukt amfetamin i løpet av siste år. De fleste landene rapporterer prevalenstall mellom 0,2 % og 1,1 %. Avhengig av land rapporterer mellom null og 0,5 % av voksne at de har brukt amfetamin i løpet av siste måned. Ecstasy Selv om Europa fortsatt er sentrum for verdens produksjon av ecstasy, har produksjonen i løpet av de senere årene spredt seg til andre deler av verden, særlig Nord-Amerika og Øst- og Sørøst-Asia. Handelen med ecstasy er fortsatt konsentrert til Vest-Europa, men akkurat som produksjonen har handelen i løpet av de senere årene spredt seg videre utover i verden. Av de 8,5 tonnene ecstasy som ble beslaglagt på verdensbasis i 2004, ble 50 % beslaglagt i Vest- og Sentral-Europa, 23 % i Nord-Amerika og 16 % i Oseania. I 2004 ble 28,3 millioner ecstasytabletter beslaglagt i EU. Antallet beslag og beslaglagte mengder synes å være på vei opp. I perioden 1999 2004 var det en nedgang i gjennomsnittsprisen på ecstasy på detaljnivå i de fleste rapporterende landene. NO http://annualreport.emcdda.europa.eu http://stats06.emcdda.europa.eu 4

Generelt inneholdt de fleste tablettene som ble solgt som ecstasy i Europa, MDMA eller et annet ecstasylignende stoff (MDEA, MDA). Vanligvis inneholdt de ikke andre psykoaktive stoffer. o 8,5 millioner voksne noen gang har prøvd ecstasy (livstidsprevalens) 2,6 % av alle o 3 millioner voksne brukte stoffet i løpet av siste år (nyere bruk) ca. 1 % av alle o 1 million har brukt det i løpet av siste måned (aktuell bruk) 0,3 % av alle Avhengig av land rapporterer mellom 0,2 % og 7 % av alle voksne i Europa at de noen gang har prøvd ecstasy. Avhengig av land rapporterer mellom null og 3,5 % av voksne at de har brukt ecstasy i løpet av siste år. De fleste landene rapporterer prevalenstall mellom 0,3 % og 1,5 %. Avhengig av land rapporterer mellom null og 1 % av voksne at de har brukt stoffet i løpet av siste måned. Anslagene over bruk siste år i den yngre aldersgruppen (15 24 år) varierer mellom 0,3 % og 12 %. Bruk av ecstasy rapporteres sjelden som årsak til at folk søker behandling i Europa. Hallusinogener Livstidsprevalensen for bruk av LSD blant voksne (15 64 år) varierer fra 0,2 % til 6 % i de fleste landene mellom 0,4 % og 2 %. Undersøkelser gjennomført blant skoleelever (15 16-åringer) tyder på en betydelig lavere prevalens for bruk av såkalte magic mushrooms i EU enn for cannabis. Prevalensen her er den samme som for ecstasy. Livstidsprevalensen varierer fra under 1 % til 8 % både for ecstasy og magic mushrooms, mens den typiske prevalensen ligger i området 1 3 %. Bruken av magic mushrooms er oftest eksperimentell, og regelmessig eller vedvarende bruk forekommer relativt sjelden. Skoleelever (15 16-åringer) har en høyere livstidsprevalens for bruk av magic mushrooms enn for ecstasy i Belgia, Tyskland og Frankrike. NO http://annualreport.emcdda.europa.eu http://stats06.emcdda.europa.eu 5

Heroin og problematisk narkotikabruk Heroin som brukes i Europa, er oftest framstilt i Afghanistan, som fortsatt er størst i verden på produksjon av illegal opium. I 2005 sto Afghanistan for 89 % av verdens samlede illegale produksjon av opium. UNODC rapporterer at det i 2004 ble beslaglagt 59,2 tonn heroin på verdensbasis 50 % i Asia og 40 % i Europa. Både antallet heroinbeslag og mengden heroin som ble beslaglagt steg i 2004. Økningen i Europas andel av globale heroinbeslag skyldes mye de økte beslagene i landene i Sørøst-Europa, særlig Tyrkia. Den gjennomsnittlige detaljprisen på heroin gikk ned i de fleste EU-landene i perioden 1999 2004. Generelt er det opioider (hovedsakelig heroin) de fleste søker behandling for. Av det totale antallet behandlingssøknader som ble rapportert i 2004, var opioider det foretrukne narkotiske stoffet hos ca. 60 % av tilfellene. For ytterligere informasjon, se tabell TDI-2, TDI-19 og TDI-26 i Statistiske opplysninger 2006). Prosentandelen av nye behandlingssøknader relatert til heroin gikk ned fra over 60 % til ca. 40 % fra 1999 til 2004, mens antallet behandlingssøknader for problemer som gjaldt kokain og cannabis, gikk opp. Nærmere halvparten av alle klienter som søkte behandling for heroinbruk, var over 30 år. Opioidbrukerne har typisk bak seg 3 7 års regelmessig bruk før de oppsøker behandlingsapparatet. Under 7 % av nye opioidbrukere i behandlingsapparatet er under 20. På grunnlag av den nyeste oversikten over tilgjengelige data (2003) kan det anslås at over en halv million opioidbrukere nå får substitusjonsbehandling i Europa. I Europa er metadon det hyppigst forskrevne legemiddelet for behandling av opioidavhengighet (hovedsakelig heroin), og rundt 80 % av alle i substitusjonsbehandling får metadon. De resterende 20 % får nå buprenorfin, som har blitt et stadig mer populært legemiddelalternativ siden midten av 1990-årene. Anslag tyder på at det kan være så mange som 1,7 millioner problembrukere av narkotika (hovedsakelig heroin) i EU i dag, og anslag over utbredelsen av problembruk av opioider på nasjonalt plan i perioden 2000 2004 varierer mellom 1 og 8 tilfeller pr. 1 000 innbyggere i alderen 15 64. (For ytterligere informasjon, se tabell PDU-2 og PDU-3 i Statistiske opplysninger 2006). De nyeste dataene tilsier at det årlig forekommer nesten 7000 akutte narkotikarelaterte dødsfall, og opioider er til stede i ca. 70 % av dem. (For ytterligere informasjon, se tabell DRD-1 and DRD-2 i Statistiske opplysninger 2006). NO http://annualreport.emcdda.europa.eu http://stats06.emcdda.europa.eu 6