Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk

Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk - 2:2015

Introduksjon SIDE 2 Innhold Introduksjon...3 Hvilket ansvar har kommunen for alkoholpolitikken?...4 Økt tilgjengelighet = økt forbruk...4 Sterk økning i skjenkebevillinger...5 Skjenketak...6 Flere kommuner med vinmonopol...6 Salgs- og skjenkebevillinger: «Lett å få, lett å miste»?...7 Hva skal til for å få salgs- eller skjenkebevilling?...8 Hva skal til for å miste salgs- eller skjenkebevilling?...9 1 av 3 dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige... 10 Berusede får kjøpt alkohol i 80 90 prosent av forsøkene...11 Kvinner overskjenkes oftere enn menn...11 Hvordan påvirker skjenketider bråk og vold på byen?...12 8 av 10 voldstilfeller er rusrelaterte...12 36 prosent føler seg utrygge i sentrum på kveldstid...13 For få brudd på alkoholloven avdekkes av kontroller...14 Mangel på reaksjoner bidrar til et useriøst uteliv...14 Hvordan kan kommunene bidra til å skape et trygt uteliv?...15 1 av 3 mener det drikkes for mye i arbeidslivet...16 Hvordan fange opp dem som sliter?...16 Hvilket arbeidsgiveransvar har kommunen for ansattes alkoholbruk?...17 Kommunens ansvar for rusbehandling...19 Ruspasienter misfornøyde med ettervern...19 1 av 10 unge sliter med spillproblemer...21 Økende bruk av dopingmidler blant unge...22 Eksempler på kommunale tiltak for å forebygge dopingbruk:...23 Nyttige lenker...24 Litteraturliste...25 Alkoholpolitikk er i høyeste grad lokalpolitikk. Et kommunestyre har mange muligheter til å påvirke både alkoholkonsum og alkoholkultur i sin kommune. Det er kommunen som er ansvarlig for skjenkepolitikken og bestemmer over antall skjenkebevillinger, kontroll og stengetid. Det er kommunen som gir rett til å selge alkohol i butikkene. Og det er opp til kommunen om det skal selges alkohol på idrettsarrangement. Dette pålegger våre lokalpolitikere et stort ansvar. I Norge har vi en drikkekultur som fortsatt er preget av helgefyll. Dette drikkemønsteret går utover andres trygghet og trivsel: Åtte av ti voldstilfeller er knyttet til alkoholbruk. Over 30 prosent sier de føler seg utrygge i sentrum på kveldstid. Hvert år plages halvannen million nordmenn av andres drikking fra støy og hærverk til trusler og vold. Det er politikernes oppgave å legge til rette for et uteliv som begrenser fyll og bråk, gjennom klare og gode regler, kontroll og samarbeid med bransjen. Ungdomsorganisasjonen Juvente har i en rekke år gjennomført salgskontroller hos daglig-varebransjen for å avdekke om mindreårige får kjøpt alkohol. Resultatene er nedslående: 13 14-åringer får kjøpt alkohol i mer enn hvert tredje forsøk. Igjen er det kommunens ansvar å følge med på at ansatte i butikker som selger alkohol får opplæring og at det er kontroll med salg. Debutalderen for alkoholbruk i Norge er i snitt 15 år, det vil si tre år under grensen for lovlig konsum. Fortsatt er det relativt få ungdommer som oppgir å ha prøvd hasj eller cannabis, men i enkelte deler av landet er det mer vanlig. Kommunene trenger gode forebyggingsstrategier, med kartlegging av situasjonen i eget nærmiljø, rusfrie tilbud til ungdom og god rusundervisning i skolen. Mange kommuner gjør ikke den jobben godt nok i dag. En undersøkelse Actis har gjennomført blant kandidater til kommunestyret ulike steder i landet viser at mange ønsker at kommunen bidrar til bedre kontroll med alkoholservering og alkoholsalg i butikkene. Dette notatet er rettet mot lokalpolitikere og andre som er opptatt av kommunens ansvar for god forebygging, ansvarlig alkoholsalg og oppfølging av mennesker med rusproblemer Lykke til med det viktige arbeidet! Oslo, oktober 2015 Actis Rusfeltets samarbeidsorgan SIDE 3

SIDE 4 Hvilket ansvar har kommunen for alkoholpolitikken? Staten bestemmer rammene for salg av alkohol gjennom alkoholloven. Men det er kommunene som er ansvarlige for forvaltningen av alkoholloven. De har stor frihet til å føre en lokalt tilpasset alkoholpolitikk innenfor rammene i alkoholloven. Kommunene skal for eksempel regulere skjenketider, sørge for kontroller og fornying av salgs- og skjenkebevillinger og regulere antall skjenkesteder. I tillegg har kommunen ansvar for generelt rusforebyggende arbeid. Figur 1: Årlig omsetning av alkohol per innbygger over 15 år (SIRUS 2015): LITER 8 7 6 5 4 3 2 Totalt Brennevin Øl Vin Frukt-drikk SIDE 5 Alkohollovens bestemmelser Alkoholloven setter rammene for innføring og omsetning av alkohol i Norge. Lovens formål er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Dette skal være førende for kommunens forvaltning av alkoholloven. Økt tilgjengelighet = økt forbruk Alkohol er ingen vanlig vare. Alkohol har negative konsekvenser for den enkelte, samtidig som alkoholen ofte også medfører plager for tredjepart. Verdens helseorganisasjon (WHO) har rangert alkoholbruk som den nest viktigste risikofaktoren for tidlig død og tap av friske leveår i land med høy gjennomsnittsinntekt, slik som Norge. Sammenhengen mellom tilgjengelighet og forbruk er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning. WHO peker på tilgjengelighet som en av de tre viktigste faktorene, sammen med reklameforbud og pris, som begrenser alkoholforbruket og dermed skadeomfanget. Derfor er alkohol underlagt strenge reguleringer som begrenser tilgjengeligheten og dermed reduserer forbruket av alkohol. I Norge gir dette seg utslag blant annet i vinmonopol, alkoholavgifter, reklameforbud og salgsbegrensninger. Den norske restriktive alkoholpolitikken har stor og økende støtte i befolkningen: Tall fra en meningsmåling gjort av TNS Gallup på oppdrag fra Actis viser at 74 prosent av nordmenn vil ha vinmonopol også i fremtiden og mer enn 8 av 10 vil ha reklameforbud mot alkohol(aftenposten 2013). Dette understøttes av forskning gjort av SIRUS (Storvoll m.fl. 2014). 1 0 1980 1983 1986 1989 * Data for 1998 foreligger ikke 1992 1995 1998* 2004 2007 Nordmenns alkoholforbruk har økt med 40 prosent de siste 20 årene, se figur 1. Som det fremkommer av grafen, har det vært en nedgang i registrert omsetning de siste årene. Dessverre spises denne nedgangen i registerte omsetning i stor del opp av en økning i såkalt «uregistrert» omsetning det vil si alkoholsalg fra taxfree på ferjer og på norske flyplasser. Her er heller ikke avgiftsfritt salg av alkohol på fly, utenlandske flyplasser eller ferjer inkludert. I 2010 tilsvarte vinsalget gjennom taxfree på norske flyplasser 6,5 prosent av vinsalget i Norge. I 2013 hadde andelen økt til 8,8 prosent, og etter kvoteøkningen 1. juli 2014 økte andelen til hele 12,3 prosent (SIRUS 2015). Man må også ta hensyn til grensehandel. Grensehandelen med Sverige var nesten åtte ganger større i 2011 enn i 1995 målt i ren alkohol, økningen er størst for øl og vin (SIRUS 2014). I tillegg kommer også andelen alkohol som smugles. Sterk økning i skjenkebevillinger ÅR 2013 I løpet av de siste 30 årene er antallet kommunale skjenkebevillinger blitt tredoblet, (figur 2), selv om det ser ut til at antallet er stabilisert de siste årene. Antall kommuner som har gitt avslag på skjenkebevilling, varierer fra år til år. Hovedårsaken til at en søknad om skjenkebevilling avvises er at kravet om økonomisk vandel ikke er oppfylt. I 2013 var det ifølge SIRUS 28 kommuner som oppga at de hadde avslått søknader om skjenkebevilling. Antallet kommuner som opererer med skjenketak har også sunket. Det er få kommuner som opererer med et makstall for skjenkebevillinger. 2001 2010 «Skjenketak kan vurderes dersom det i et område etableres for mange skjenkesteder»

Figur 2: Utviklingen i antall skjenkebevillinger (SIRUS 2015) Figur 3: Utvikling i antall kommuner med Vinmonopol SIDE 6 8000 7000 6000 5000 4000 Totalt Gruppe 3 høyst 60 vol% Gruppe 2 høyst 22 vol% Gruppe 1 høyst 4,7 vol% 100 90 80 70 60 50 SIDE 7 3000 40 2000 30 1000 20 0 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998* 2001 2004 2007 2010 2013 10 0 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Skjenketak Det er opp til kommunene å fastsette antallet bevillinger lokalt. Alkoholloven gir hjemmel for å sett et «skjenketak» altså beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Et eventuelt skjenketak må vurderes ut fra lokale forhold. Skjenketak kan vurderes dersom det i et området etableres for mange skjenkesteder, slik at konkurransen mellom dem blir tilspisset. I følge forskningsstiftelsen Fafos rapport om arbeidsforhold i utelivsbransjen (Trygstad m.fl. 2014) har et bortfall av skjenketak og lav terskel for å få bevilling ført til økt konkurranse i utelivsbransjen. En konsekvens av dette er økning i antall useriøse aktører. Flere kommuner med vinmonopol Ifølge Vinmonopolets årsberetning for 2014 bor 91 prosent av Norges befolkning i en kommune med vinmonopolbutikk. 96 prosent bor i en kommune med pol, eller mindre enn 30 kilometer fra et vinmonopol. I perioden 2000 2015 åpnet Vinmonopolet omtrent 185 nye butikker. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på over 11 butikker per år. Tall fra Vinmonopolets årsberetning for 2014 viser en sterk vekst i antall kommuner med vinmonopol utsalg fra 1996 til 2014, (figur 3). Vinmonopolet lanserte i 2002 en nettløsning, som også bidrar til bedre tilgjengelighet for kundene. Nettløsningen gjør det mulig å bestille hjem varer fra Vinmonopolet over internett. Varene som bestilles kan ut leveres i en av butikkene, post i butikk, eller kjørt hjem. Vinmonopolet opplyser i sin årsberetning for 2014 at bestillinger fra deres nettbutikk har økt med over 30 prosent de siste tre årene. Også når det gjelder salg av alkohol i dagligvarebutikk, er det flere kommuner som har salgsbevillinger nå, sammenlignet med for 20 år siden: I 1980 hadde kun omtrent halvparten av landets kommuner salgsbevilling/ utsalgssteder for alkohol. I dag har alle kommuner mulighet til å selge alkohol i gruppe 1 (dvs. øl, cider, rusbrus). Salgs- og skjenkebevillinger: «Lett å få, lett å miste»? Kommunen har ansvar for å tildele salgs- og skjenkebevillinger og for å føre kontroll med at betingelsene som er knyttet til dem, overholdes. Et slagord for skjenkepolitikken har lenge vært at skjenkebevilling skal være «lett å få, lett å miste». Utviklingen har dessverre de siste årene gått mer i retning av «lett å få, vanskelig å miste». Tall fra SIRUS viser at det har oppstått et økende gap mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser (Se Actis-notat 1: 2014). Begrunnelsene for hvorfor enkeltbrudd overses er mange, men ofte settes næringshensyn foran alkoholpolitiske hensyn. Dette svekker virkningen av kontrollsystemet og skaper store forskjeller fra kommune til kommune. Flere undersøkelser viser at alvorlige brudd får ikke ned innvandringen Storbritannias statsminister vurderer kontroversielle tiltak for å oppfylle valgløfter. Skulptur av Sankta Anna reagerer på helgenstatue Rassikringsarbeidere fra Tsjekkia er blitt bønnhørt av Statens vegvesen. Dette blir feil, mener stortingspolitiker. frp i kjent stil Kommentaren føyer seg logisk inn i Frps samfunnsanalyse, der troen på «snikislamisering» ligger og ulmer. Vårt Land om Frp-ers Facebook-støtte til løgnanklage mot Hadia Tajik 14 12 Autoritært å berøve fattigfolk sjansen til å tjene penger på surrogati Filosof og surogatbarnpappa går mot forslag om et internasjonalt forbud. ordet Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett! Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn. Sal 37,1-2 På kant med islam Ekstreme islamister kan støtte seg på løsrevne tekster, men er i strid med tradisjonen når de dreper sivile, mener redaktørene av ny bok om religioners syn på krig 2 8 24 Mange norske utesteder tas for overskjenking og salg til mindreårige, men kommuner kvier seg for å straffe, viser ny rapport. Foto: Bård Bøe Den åpne moskeen på Grønland I 40 år har Islamic Cultural Centre henvendt seg til muslimer og til det norske storsamfunnet. Åpne moskeer som ICC forebygger radikalisering, roser islamforsker 6 FAKSIMILE FRA VÅRT LAND 1. SEPTEMBER 2014: «Skjenking av mindreårige straffes slapt.» Ber om ateist-vitser Kommuner våger ikke håndheve loven: Konkurransedyktige priser, sentralt beliggende i rolige omgivelser. Gjestehuset Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO tlf: 22 35 83 00 gjestehuset@lovisenberg.no www.lovisenberg.no mandag 1. september 2014 / uke 36 nr. 200 70. årgang kr. 12,- Utvalget vitser om ateister og livssynshumanister er for skralt, synes redaktør Didrik Søderlind i tidsskriftet Humanist. Nå ber han Vårt Lands lesere om å sende ham sine favoritter. Skjenking av mindreårige straffes slapt Gjestehuset Lovisenberg Overnatting Møtelokaler Konferansepakker Litt annerledes - litt hyggeligere 3 32 Foto: NTB scanpix 4

SIDE 8 «Alkoholpolitiske hensyn skal veie inn i kommunestyrets vurderinger av skjenkebevillinger.» på regelverket for skjenking og salg er utbredt. Overskjenking er vanlig. Ungdom får kjøpe alkohol både i butikk og på utesteder. Likevel avdekker kontrollene få slike saker. Konsekvensene av overtredelsene rammer ofte en tredjepart: Naboer som forstyrres av bråk, nærmiljø som utsettes for hærverk og voldsepisoder, seriøse serveringssteder som får dårligere konkurransevilkår og kommunen, som til syvende og sist må rydde opp. Dette bør politikerne ha med seg i vurderingen når søknadene om salgs- og skjenkebevillingene skal behandles. Hva skal til for å få salgs- eller skjenkebevilling? Mens alkoholloven setter rammene for bevillingssystemet, er det kommunen som i all hovedsak gir bevilling for salg og skjenking av alkohol. Unntaket er statlige skjenkebevillinger hjemlet i alkoholloven (gjelder fly, tog, Forsvarets befalsmesser og skip). For å kunne skjenke alkohol på et utested, trenger man altså å få innvilget en bevilling fra kommunen. Bevillingen gis av kommunestyret, som skal innhente uttalelse fra politiet og sosialtjenesten, og ev. skatte- og avgiftsmyndigheter. Det forutsettes uklanderlig vandel i henhold til alkohollovgivningen og skatte- avgifts og regnskapslovgivningen. Forhold som er eldre enn 10 år skal ikke tas hensyn til. Alkoholpolitiske hensyn skal veie inn i kommunestyrets vurdering. Kommunen har anledning til å sette vilkår for bevillingen til hvert enkelt salgs- og skjenkested. Disse vilkårene er forbehold som virker begrensende, med hensikt å fremme alkohollovens formål. Det kan også stilles egne vilkår knyttet til bevillinger for én enkelt anledning, f.eks. festivaler (se tekstboks). Bevillingshaver/styrer har ansvar for at alt salg og skjenking skal foregå på en slik måte at alkohollovens formål blir ivaretatt. Bevillingshaver har også ansvar for at de ansatte har den nødvendige kompetansen, at de overholder alkoholloven, at det gjennomføres internopplæring jevnlig, og at nyansatte umiddelbart får nødvendig opplæring. Fafo-rapporten om utelivsbransjen (Trygstad m.fl 2014) viser at nær én av fire som jobber med alkoholskjenking ikke har fått den opplæringen de skal ha ifølge alkoholloven. Særlig gjelder dette de yngre. 40 prosent av de ansatte under 25 år har mangelfull opplæring. Hva skal til for å miste salgs- eller skjenkebevilling? Kommunen skal kontrollere at skjenkingen foregår i henhold til lovgivningen. Kommunestyret kan, ifølge alkoholloven, inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden eller for en kortere periode dersom vilkårene for skjenkebevillingen ikke oppfylles. Ett av grunnlagene for inndragning er at bevillingshaveren ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven. Inndragning kan bl.a. skje dersom skjenkingen skjer i strid med aldersbestemmelsene i alkohol loven. Etter alkoholloven kan det ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. Våren 2015 vedtok Stortinget å innføre nasjonale regler for inndragning av bevilling (prikkesystemet). Lovendringen om normerte regler for inndragning av bevilling vekter ulike brudd på alkoholloven etter alvorlighet, og kontrollørene skal ilegge bevillingshaver prikker ved brudd. Når reglene trer i kraft 1. januar 2016, er det grunn til å frykte at det enkelte steder vil bli enda vanskeligere å miste skjenkebevillingen bevillingen ved lovbrudd. Eksempelvis må en, Da lovlig alkosalg var slutt, besluttet ordføreren: 4 4 Onsdag 26. august 2015 4 nyheter Torsdag 27. august 2015 Telemarksavisa FOrUrensning Regnskap lages PORSGRUNN: Det skal lages et forurensningsregnskap for Telemark. Målet er få oversikt over mengden med nitrogen og fosfor, og oversikten skal brukes ved utarbeidelse av forurensningstiltak i de forskjellige vannforekomstene. Fylkesmannen har engasjert Sweco Norge AS til å utarbeide forurensningsregnskapet, og selskapet trenger derfor innspill fra den enkelte kommune. Et brev er sendt ut om dette. I alt er det 13 kommuner som er aktuelle. ny BUTikk Til BrOTOrveT Åpner Sport outlet BAMBLE: Det er ingen ordinær sportsbutikk som nå skal etablere seg på Brotorvet, men derimot en sportsoutlet, navnet er da også Sport outlet. Dette er en kjede som startet i Bergen og som nå etablerer seg for første gang i Telemark. Vi har ikke satt en endelig dato enda, men ser for oss at åpningen blir i slutten av september. Det sier senterleder Bjørn Gunnar Standal Darre ved Brotorvet. Den nye butikken annonserer allerede etter folk. Med den ledigheten som er vi jeg tro det er mange som vil søke, sier Darre. Vi håper at den nye butikken vil tilføre oss nye kunder, dette er noe som ikke er her fra før, fortsetter han. Butikken vil først og fremst selge sportsklær og utstyr. FAKSIMILE FRA VG 26. AUGUST 2015 / TELEMARKSAVISA 27. AUGUST 2015: Ordføreren i Notodden kommune forlenget skjenketiden under en fest i kommunens regi. SIDE 9 Eksempler på vilkår kommunen kan sette: at styrer, stedfortreder og ansatte må delta på opplæring i Ansvarlig vertskap krav til aldersgrense krav til at skjenkestedet må ha vakter krav om spiseplikt at ansatte ikke må konsumere alkohol og/eller være påvirket av rusmidler i arbeidstiden at det etableres egne skjenkeområder hvor mindreårige ikke får tilgang Det kan også stilles vilkår om at stedet er godkjent av brannvernmyndighetene og/eller Mattilsynet. (Fra Helsedirektoratets veileder) FORLENGET ÅPNET KRANENE: Lørdag ga ordfører i Notodden Jørn Christensen (H) beskjed om at skjenketidene ved utestedet Bellmann skulle utvides, i forbindelse med kommunens UNESCO-markering. SKJENKETID Av HILDE KRISTINE MISJE, DAVID BACH, IRENE RØNOLD og FREDRIK SOLSTAD (foto) NOTODDEN (VG) Ved stengetid grep ordfører Jørn Christensen (H) mikrofonen på utestedet og annonserte en halv time utvidet skjenketid. Det ble stor stas og jubel da industriarven på Rjukan og Notodden ble innskrevet på den prestisjetunge verdensarvlisten til UNESCO. Kommunen arrangerte derfor storstilt feiring sist helg med blant annet statsrådsbesøk, båtturer og konserter. Under helgens festivitas valgte ordfører Jørn Christensen (H) å ta alkoholloven i egne hender ved to ulike anledninger. Tillot uteservering Først brukte Høyre-ordføreren sitt mandat i forbindelse med en konsert i Telemarksgalleriet. Da bestemte Christensen at det var tillatt å ta med alkoholholdige drikkevarer ut av festlokalet og til et uteområde til tross for at dette ikke var godkjent på forhånd. Hovedarrangøren hadde glemt å søke om bevilgning til å ta med drikkevarer ut. Inne i lokalet var det svært varmt. Jeg benyttet derfor min fullmakt, og sa det var greit at folk kunne ta med seg glassene ut til et avgrenset område på utsiden av bygget i de rundt tre timene arrangementet foregikk. Også rådmannen syntes dette var helt greit, sier Christensen. Notoddens rådmann, Svein Aannestad, bekrefter til VG at han diskuterte den manglende godkjenningen for uteservering på Telemarksgalleriet med ordføreren. Vi anså at det var helt uproblematisk at han som ordfører godkjente dette, og vi vil informere om situasjonen på formannskapsmøtet torsdag, sier han. Brukte ordførermandatet Den andre gangen ordføreren brukte det han mener var sitt mandat til å endre de lokale skjenkebestemmelse, var da han klokken 02.00 over mikrofonen på utestedet Bellmann lørdagsnatten utvidet skjenketiden med en halv time. Grunnen til at jeg valgte å utvide skjenketidene, var at mange dugnadsarbeidere, som hadde jobbet et halvt døgn i strekk, kom inn på utestedet akkurat da skjenketiden var over. Det var veldig god stemning i lokalet, og jeg synes det var ille at de ikke skulle få ta seg en velfortjent pils. Jeg valgte derfor å bruke ordførermandatet til å gi dispensasjon for en halvtime ekstra skjenking, sier Christensen til VG. Hva tenker du om at du bruker ordførerstillingen din til å utvide skjenketidene? Helgens arrangement var helt spesielt, og en historisk folkefest for Notodden. Å bruke fullmakten min på denne måten er selvsagt spesielt, men jeg mener selv at avgjørelsene mine er helt uproblematiske, sett i lys av den storstilte markeringen. Ordføreren ønsker å understreke at de nasjonale vedtektene sier at skjenking kan foregå til klokken 03.00, men at Notodden kommune har valgt å sette grensen til klokken 02.00. Kan folk forvente å få kjøpe alkohol på Notodden utover skjenketidene også ved senere anledninger? Nei, det kan de på ingen måte. Jeg kan skrive under på at dette aldri har skjedd før, og heller ikke vil skje igjen så lenge jeg er ordfører. Varaordfører i Notodden Knut H. Duesund (KrF) opplyser til VG at han ikke kjenner til at ordføreren bestemte seg for å håndheve alkoholreglementet på egen hånd lørdag. Men jeg kan ikke forstå at en ordfører har lov til å ta slike avgjørelser. Lovverket knyttet til er strengt, og skal vedtas av et samlet formannskap, sier Duesund til VG. Vi har alltid hatt en ryddig praksis knyttet til skjenkebevillinger her i Notodden. Dette er ikke en heldig praksis å bedrive for en ordfører, sier Duesund. Professor i forvaltningsrett, Karl Harald Søvig ved Universitet i Bergen, er klar på at en ordfører ikke kan avgjøre skjenkebestemmelser på eget initiativ: Utviding av skjenketidene er en avgjørelse som skal opp i formannskapet. Kommuneloven slår fast at en ordfører handler på oppdrag fra loven, eller fra kommunestyret. Har ikke ordføreren fått fullmakt fra kommunestyret til å ta disse avgjørelsene, er dette i prinsippet brudd på loven, sier Søvig til VG. E-post: hilde.kristine.misje@vg.no Pils Til FOlkeT: Ordfører Jørn Christensen (H) mente dugnadsgjengen bak Fotspor-arrangementet som kom når puben stengte kranene fortjente en halvliter for å ha Ble gjort i beste mening jobbet med arrangementet i ett helt år. Derfor åpnet han kranene igjen. Lørdag var det pils til folket, i dag er det beklagelse til politikerkollegaer. FOTO: Jarle PeDersen notodden: Ordfører Jørn Christensen (H) utbasunerte fra scenen på Bellman Pub at skjenkingen kunne fortsette etter klokken 02.00. Nå kommer bakrusen. Jarle Pedersen jarle.pedersen@ta.no 917 23 182 Jørn Christensen brøt alkoholloven to ganger Bellman PUB: Da man gikk tom for skjenketid på Bellman Pub, åpnet ordføreren kranene igjen. Det var VG som først omtalte saken tirsdag kveld. Hendelsen fant sted sist helg da Notodden feiret sin verdensarvstatus og ett av arrangementene som pågikk var Fotspor en vandring gjennom byens historiske steder. Festen endte opp på utestedet Bellman. Der var det høy stemning og alkoholservering. Da Bellman sine drivere skulle avslutte skjenkingen klokken 02.00 som er tidspunktet kommunestyret har bestemt servering av alkohol skal stoppe gikk høyreordføreren på scenen og proklamerte at skjenkingen kunne fortsette i 30 minutter til. Tidligere på kvelden hadde han også tatt ordførergrep om skjenkereglene da han i forbindelse med en konsert i Telemarksgalleriet ga publikum tillatelse til å ta med seg alkoholholdig drikke utendørs. Festarrangøren hadde aldri søkt om en bevilling som gjorde det lovlig. Jeg benyttet min ordførerfullmakt, var Christensens forsvar da saken ble kjent. Han støttet seg blant annet til sin rådmann Svein Aannestad som var enig i at ordføreren kunne gjøre det han gjorde. Etter den søte drikke kommer den sure galle og nå legger ordfører Christensen seg flat. Ingen ordførere i Norge kan lempe på skjenkebestemmelser på eget initiativ. Det er det kun et flertall i et formannskap/ kommunestyre som kan. Og selv om noen kommunestyrerepresentanter var til stede på Bellman denne kvelden, var det ikke skjenkeregler man pratet om da man gikk tom for skjenketid. Ordføreren har for " JØrn ChrisTensen Ordfører på Notodden Jeg skulle aldri gått utover min fullmakt. øvrig selv deltatt i formannskapsmøter der Bellmann Pub tidligere har fått inndratt skjenkebevillingen for flere uker etter brudd på skjenkereglene. Nå var han altså selv årsaken til lovbruddet. Hadde du drukket? Nei, det vil jeg ikke si. Vi hadde gjester og jeg tok en vin til maten. Vi tok drosje hjem. Betegner du seg selv som habil i fremtidige skjenkesaker som handler om brudd på bestemmelsene der skjenkesteder kan få inndratt bevillingen? Det får andre enn meg vurdere. Første sak i dagens formannskapsmøte på Notodden er en skjenkesak... hva vil du si til formannskapet om helgens hendelser? Jeg vil gi en kort orientering fra rådmannen og meg om hva som skjedde. Vil du beklage? Ja, jeg vil beklage. Det var leit og det ønsker jeg å beklage. Christensen sier at han hadde de beste intensjoner med å åpne for fortsatt skjenking på Bellman. Det ble gjort i beste mening i et arrangement noen hadde arbeidet med i ett helt år, men jeg ser jeg aldri skulle gått utover min fullmakt og mitt mandat.

SIDE 10 etter det nye regelverket, bli tatt for overskjenking tre ganger i løpet av en toårsperiode, for å risikere inndragning av bevillingen. Per i dag har mange kommuner regler hvor bevillingen blir inndratt etter én slik overtredelse. 12 prikker medfører inndragelse av bevilling. I praksis er ulike overtredelser, avhengig av grovhet og andre forhold, vektet med et visst antall prikker per avdekkede overtredelse. Ingen overtredelser gir umiddelbar inndragelse. De «mildeste» bruddene gir få prikker, mens for eksempel skjenking av mindreårige, som anses å være det groveste bruddet på alkoholloven, gir flest prikker (8 prikker). Opptjeningsperioden er på to år, så eventuelle prikker slettes etter perioden. 1 av 3 dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige Ungdataundersøkelsen for 2014 viser at 14 prosent av ungdomsskole elevene og 56 prosent av elevene på videregående skole har drukket seg beruset i løpet av de siste 12 månedene. Det forteller noe om tilgjengelighet for alkohol for en gruppe som i hovedsak er mindreårige. Samtidig viser tall fra ungdomsorganisasjonen Juventes årlige «skjenkekontroll», hvor mindreårige tester om det er mulig å kjøpe alkohol, at 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindreårige i 2014 (se skjenkekontrollen.no). I løpet av annet halvår 2014 kontrollerte Juventes mindreårige kontrollører 902 butikker rundt om i hele landet. 331 av butikkene (37 prosent) solgte alkohol til ungdommene. Til sammen ble det solgt alkohol i 407 av 1341 forsøk. Juventes råd til kommuner som vil redusere salget av alkohol til mindreårige, er at det må gjennomføres flere og bedre kontroller av butikkene og at salgsbevillingene faktisk inndras når loven brytes. alkohol tidlig, har en tendens til å ha et høyere alkoholforbruk som voksne. Psykiateren Jakob Ulrichsen viser i Magasinet Rus (2011) til studier som viser at unge hjerner er spesielt utsatt for skader som følge av alkoholbruk, fordi frontallappene ikke er ferdig utviklet før i 20-årsalderen. I tillegg har mindreårige begrenset erfaring med alkohol og vanskeligere for å vurdere risiko. En fersk studie fra SIRUS (Pape 2014) viser for eksempel at et stort antall tenåringsjenter utsettes for seksuelle overgrep i fylla. Vinmonopolet har flere år på rad i en undersøkelse stilt ungdom spørsmål om ulike opplevelser i forbindelse med alkohol. I aldersgruppen 15 20 år oppga en av fem i 2014 å ha fått uønsket seksuell oppmerksomhet. I aldersgruppen 21 25 var tallet en av tre. Ungdom er også mer sårbare når det gjelder risiko for å bli utsatt for vold, skader, uønsket seksuell oppmerksomhet, ulykker, voldtekt og andre ubehagelige opplevelser (Pape og Rossow 2007). De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 prosent mot 33 prosent av de eldre), gjort hærverk (38 prosent mot 27 prosent) og skadet seg med vilje (32 prosent mot 25 prosent) enn de eldre. Salg av alkohol til mindreårige er utbredt. Likevel oppdages dette sjelden i kontroll. Altfor ofte velger lokalpolitikere å ta lett på bruddet av hensyn til butikken eller utestedet. Berusede får kjøpt alkohol i 80 90 prosent av forsøkene SIDE 11 Krav om bestått Ølsalgsskole for butikkansatte Handelens ølsalgsråd, hvor alle de store dagligvarekjedene i Norge er representert, har utviklet et opplæringsspill kalt Ølsalgsskolen (www.olsalg.no) for å hindre salg til mindreårige i sine butikker. Spillet lærer opp ansatte i alkohollovens bestemmelser og består av ulike oppgaver som må løses. Testen skal bestås og resultatene fremlegges for butikksjefen. Handelens ølsalgsråd anbefaler at flere dagligvarebutikker benytter seg av Ølsagsskolen i opplæringsøyemed. Undersøkelser SIRUS (Buvik og Baklien 2012) har gjort, der skuespillere er brukt for å framstille fulle folk på byen i Oslo sentrum, viser at synlig berusede mennesker fikk kjøpt alkohol i 80 90 prosent av tilfellene. Når man så sammen - -likner med resultatene fra de vel 5000 skjenkekontrollene som ble gjennomført i Oslo samme år, ble det rapportert om overskjenking i kun 2 prosent av kontrollene. En tilsvarende, nyere undersøkelse ble gjort i Trondheim og Kristiansand, hvor det ble servert alkohol til åpenbart berusede personer i henholdsvis 84 og 80 prosent av tilfellene (Buvik 2015a). Dette viser at overskjenking er relativt vanlig ved skjenkesteder i norske byer. Actis ønsker at et av vilkårene for å få kommunal salgsbevilling skal være at alle butikkansatte som skal selge øl skal gjennomføre og bestå Ølsalgsskolen. Salg av alkohol til mindreårige er ulovlig og anses som et alvorlig brudd på alkoholloven. Årsakene er mange, men vi vet at det er en sterk kobling mellom debutalder og skadelig rusbruk senere i livet. De som starter å drikke Kvinner overskjenkes oftere enn menn Kvinner overskjenkes oftere enn menn, ifølge en lignende undersøkelse (Buvik 2015b). Mens kvinnene fikk servering i 88 prosent av tilfellene, fikk mennene alkohol i 77 prosent av kjøpsforsøkene. Dersom utestedet skåret høyt på forskernes indikatorer for problematiske barer (dunkel belysning, høy musikk, fant overskjenking sted i hele 95 prosent av tilfellene dersom den som spilte full var kvinne. Når baren skåret lavt på forskernes indikator og kjøperen var mann, ble det servert alkohol i 67 prosent av kjøpsforsøkene.

Hvordan påvirker skjenketider bråk og vold på byen? Undersøkelse om skjenketid En undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis (2015) viser følgende holdninger til skjenketider i den norske befolkningen: 62 prosent vil ha skjenkestopp klokken 02.00 eller tidligere 19 prosent vil ha skjenkestopp klokken 03.00 14 prosent mener at det ikke bør være åpningsbegrensninger i det hele tatt. SIDE 12 Små endringer i skjenketiden er forbundet med en signifikant nedgang i utelivsvolden. Innskrenkning av skjenketiden er derfor et svært effektivt tiltak for å redusere vold og utrygghet. Mange kommuner har valgt å redusere skjenketidene i forhold til den maksimale skjenketiden 03.00 for å redusere utelivsvolden. Effekten har vært merkbar. Sammenhengen mellom skjenketider og vold er grundig dokumentert i både internasjonal og norsk forskning. En studie av de 18 største bykommunene i Norge i perioden 2000 2010 viser at én times innskrenking av skjenketiden reduserer antall voldstilfeller med 19 tilfeller per 100 000 innbyggere (Rossow og Nordström 2011). Dette tilsvarer 16 prosent av volden nattestid i helgene i sentrum. Trondheim kommune reduserte skjenketiden til klokken 02.00 i 2008 og opplevde at antall voldssaker er redusert med nær 70 prosent i timen mellom klokken 03.00 og 04.00 (Adresseavisen 2012). Det er Sør-Trøndelag politidistrikt som har gjennomført analysen. De finner også at antallet legemssaker (fysisk vold) fra året før, sammen liknet med året etter innskrenkingen av skjenke tiden, ble redusert med 33,7 prosent. Analyser av data helt tilbake til 2005 finner heller ikke belegg for at volden har forskjøvet seg, hverken i tid eller sted. Dette gjenspeiler erfaringene fra flere kommuner som har innskrenket skjenketiden: Det er ikke slik at innskrenkingen flytter fyll og vold ut fra sentrum og til ulike nachspiel, den reduseres faktisk markant. En Fafo-rapport (Trygstad m.fl. 2014) viser også til et eksempel hvor kommunen i en norsk småby samarbeider med de lokale serveringsstedene om normer for åpningstid, skjenking og aldersgrenser. Erfaringen fra dette var bedre resultat på bunnlinja og mindre bråk og vold etter at de stengte tidligere. utøvelse øker med øke de alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens. Noen flere menn enn kvinner rammes av vold (59 prosent menn, 41 prosent kvinner). De andre formene for plaging/skading nevnt nedenfor rammer flere kvinner enn menn. Tall fra Kripos (2013 og 2014) viser at fest relaterte voldtekter utgjør den største andelen av anmeldte voldtekter (40 prosent). Ruspåvirkning karakteriserer en betydelig andel av voldtektene, og rundt halvparten av voldtektsforbryterne er ruset. 36 prosent føler seg utrygge i sentrum på kveldstid En undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet (2014) viser at 36 prosent av befolkningen føler det er utrygt å oppholde seg i sentrum på kveldstid i helgene i sin hjemkommune. Vold og bråk følger ofte alkoholskjenkingen. En hovedgrunn til å begrense alkoholforbruket er derfor hensynet til andre. Hvor mange plages av andres alkoholbruk? Vi har ikke forskning som gir nøyaktige tall for hver enkelt kommune. Imidlertid kan en landsdekkende studie fra SIRUS gi et inntrykk av hvor omfattende problemet er. Dersom kommunene følger landsgjennomsnittet, vil antall voksne som plages av andres fylleatferd i løpet av ett år være slik: Antall voksne i kommunen 3 000 10 000 50 000 200 000 Plaget på offentlig sted 452 1 514 7 552 30 208 SIDE 13 «Det er tilsynelatende lett å få servering selv om man er tydelig beruset.» 8 av 10 voldstilfeller er rusrelaterte Plaget på privat sted 222 740 3 701 14 803 Fysisk skadet 94 314 1 572 6 287 Ødelagt klær eller liknende 144 480 2 399 9 595 Nestor i norsk kriminologi, Nils Christie, har uttalt at «volden i Norge drypper av alkohol» (Bergens Tidende 2014). Helsedirektoratet (2014) har beregnet at nær 80 prosent av voldstilfellene i Norge er alkoholrelaterte. Av pasienter med voldsskader som ble behandlet ved legevaktene i Oslo og Bergen i løpet av ett år, var henholdsvis 64 og 69 prosent alkoholpåvirket under voldsepisoden. Studier på befolkningsnivå viser at mer drikking fører til mer vold, og mindre drikking til mindre vold (Room og Rossow 2001). Det er også påvist en sammenheng mellom drikke mønster og vold: Sannsynligheten for volds- Utskjelt 429 1 429 7 149 28 598 Vært redd 364 1 213 6 065 24 258 Blitt holdt våken 636 2 121 10 604 42 416 Minst én av de nevnte 1 200 4 000 20 000 80 000 KILDE: ROSSOW OG HAUGE (2004)/HANS OLAV FEKJÆR

For få brudd på alkoholloven avdekkes av kontroller Salutt-prosjektet i Oslo Det er flere kommuner som har iverksatt egne prosjekter for å gjøre en større innsats når det gjelder forebyggende arbeid i utelivet. Prosjektet Salutt (Sammen lager vi utelivet tryggere) i Oslo er et eksempel på det. Salutt bygger på tre grunnpilarer: kursing og kompetanseheving, dialog, samt styrket tilsyn og kontroll. SIRUS har evaluert prosjektet, og finner at den delen som går på samarbeid og dialog fungerer bra. Et formalisert samarbeid mellom politi, bransje og kommune er et av de tiltakene som trekkes frem som positive. Det er likevel viktig at dialogbaserte tiltak ikke går på bekostning av behovet for styrket kontroll og sanksjonering av overtredelser. SIDE 14 Flere undersøkelser viser at alvorlige regelbrudd er utbredt, overskjenking er vanlig, og ungdom får kjøpe alkohol både i butikk og på utesteder. Likevel avdekker kontrollene få slike saker. Tall fra SIRUS viser at når det avdekkes alvorlige brudd, så følges det ofte ikke opp med sanksjoner. Gapet mellom avdekkede overtredelser og bevillingsinndragelser øker. Studier fra SIRUS (Buvik og Baklien 2012) viser også at det tilsynelatende er lett å få servering selv om man er tydelig beruset (80 90 prosent av tilfellene). Sammenlikner man den utbredte overskjenkingen med rapporterte overtredelser i den kommunale skjenkekontrollen, er det tydelig at skjenkekontrollen ikke i stor nok grad fanger opp slike brudd på alkoholloven. Det samme gjelder for salg til mindreårige. Ifølge SIRUS kartlegging av avdekkede overtredelser i kommunale kontroller, var det i 2013 kun rapportert syv salg til mindreårige på landsbasis. Ut fra erfaringene fra Juventes prosjekt, hvor 37 prosent av butikkene solgte alkohol til mindre årige, er det grunn til å tro at det i for liten grad gjøres kommunale kontroller av butikkenes salgspraksis overfor mindreårige. Ulike deler av uteliv- og alkoholindustrien gir klare signaler om at det som skal til for at flere skal følge reglene, er at flere tas. Slik statueres det eksempler ved at bevillinger inndras fra butikk eller utested. Økt grad av kontroll for å avdekke brudd er derfor et viktig insentiv for ansvarlig alkoholsalg, også sett fra bransjens ståsted. Mangel på reaksjoner bidrar til et useriøst uteliv Erfaringen fra mange kommuner er at næringshensyn settes foran hensyn til folks trygghet og trivsel. I tillegg er ikke kontrollsystemet godt nok. Konsekvensene av dette er at kontrollinstituttet svekkes, og at det blir vanskeligere å luke ut de useriøse aktørene i utelivsbransjen. Målet med å innføre strengere kontrollrutiner for utelivsnæringen er å skape et tryggere uteliv og begrense alkoholrelaterte skader både for den enkelte og tredjepart. Strengere skjenke kontroller gjør det lettere å være seriøs i bransjen, og vanskeligere å være useriøs. Dersom kommunene håndhever alkoholloven konsekvent, sikrer det forutsigbarhet og trygge vilkår for bransjen. Slik oppnår vi et trygt uteliv og en mer seriøs serveringsbransje. Strengere skjenkekontroller og næringsinteresser behøver ikke å gå på bekostning av hverandre: Erfaringer fra tryggere utelivs prosjektet «STAD» i Stockholm viste at skjenkestedene faktisk økte inntjeningen etter prosjektets start. Mindre fyll og bråk gjør at flere synes det er hyggelig å være ute, og flere ble dermed ute lengre. Samtidig ble vold, overskjenking og skjenking til mindreårige redusert. Alle parter vil tjene på å samarbeide om en mer ansvarlig skjenkepolitikk. Hvordan kan kommunene bidra til å skape et trygt uteliv? Eksempler på effektive tiltak fra kommunens side for å bidra til et tryggere uteliv, kan være: Bedre skjenkekontroll: Forbedring av rutiner for skjenkekontroll med fokus på et lengre tidsperspektiv tilstedeværelse over tid i stedet for stikkprøver, samordning av tilsyn (f.eks. også brannforskrifter, rømningsveier etc.). Vilkår ved bevilling: Det kan knyttes vilkår til skjenkebevillingen for å fremme alkohollovens formål. Kurs for alle ansatte ved skjenkestedet i ansvarlig alkoholhåndtering er eksempel på et slikt krav. Bedre opplæring: Skjenkekontrollører bør kurses grundig i alkoholloven. Ferske kontrollører bør få oppfølging etter en viss praksisperiode, for å sikre riktig forståelse og trygge den enkelte kontrolløren i rollen. Mer samarbeid: Etablere et formalisert samarbeid mellom bransje, politi og kommune for å lette dialogen om utfordringer og gode løsninger. Det bør være faste og regelmessige møtepunkter. Veiledning: I tillegg til kontrolør-rollen bør kommunen påta seg en aktiv rolle som veileder for bevillingshaverne Åpenhet: Transparens i kontrollvirksomheten. For å sikre at skjenkekontrollene fordeles hensiktsmessig, og for å opprettholde tilliten fra bransjen, bør kommunen jevnlig offentliggjøre hvor mange kontroller som er gjennomført og fordelingen av dem mellom bevillingshaverne. Mer politi: Sørge for mer politi i utelivet. Ordensvakter må få politistøtte på nattestid. Politiet bør bruke anledningen til å bortvise uroelementer i korte eller lengre perioder, slik politiet har hjemmel for å gjøre. Men utesteder skal heller ikke tillates å drive på en måte som krever stadig politistøtte. SIDE 15 «Næringshensyn settes foran hensyn til folks helse og trivsel.»

1 av 3 mener det drikkes for mye i arbeidslivet Undersøkelse om norske arbeidstakeres holdninger til alkohol TNS Gallup gjennomførte våren 2015 en representativ befolkningsundersøkelse på oppdrag av Actis. Hensikten var å undersøke arbeidstakeres holdninger til alkohol. Resultatene fra viser bl.a. at: SIDE 16 En stadig større andel av nordmenns alkoholforbruk skjer i gråsonen mellom arbeid og fritid (Frøyland 2014), og arbeidslivet har blitt en av våre viktigste arenaer for drikking. I en undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Actis kommer det fram at 1 av 3 synes at det drikkes for mye i jobbsammenheng. Det økte alkoholpresset kan medføre negative konsekvenser på arbeidsmiljøet ved at det skaper drikkepress, kan virke ekskluderende og skape ugreie situasjoner. En stor andel av korttidsfraværet skyldes alkoholbruk. Anslagene varierer fra 14 til 50 prosent av det totale korttidsfraværet. Nesvåg (2005) har gjort anslag basert på utregninger i Sverige, som viser at omtrent 30 prosent av korttidsfraværet og 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholbruk. Arbeidslivet bærer definitivt de største kostnadene av nordmenns alkoholbruk. Sintef (2011) har beregnet at en dags sykefravær koster 2600 kroner. Fraværet betyr redusert produksjon eller økt press på de som faktisk er på jobb. Arbeidsplassen er derfor en viktig arena for forebygging. Hvem bør forebyggende tiltak rettes mot? 32 prosent synes det drikkes for mye i jobbrelaterte situasjoner 40 prosent har sett sjefen beruset i jobbrelaterte situasjoner 11 prosent har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet i forbindelse med alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner. 7 prosent har opplevd utrygghet, trusler, trakassering eller vold i forbindelse med alkoholbruk i jobbrelaterte situasjoner. 12 prosent oppgir at egne kolleger har vært borte på grunn av drikking dagen før, i løpet av siste par år.. Hvilket arbeidsgiveransvar har kommunen for ansattes alkoholbruk? Norske kommuner sysselsetter over 460 000 mennesker. Kommunen har derfor en viktig rolle som arbeidsgiver for å sette gode standarder. Folkhelsemeldingen «Mestring og muligheter» (St. Mld. 19 (2014 2015)) slår fast at stat og kommune har et særskilt ansvar på dette området: «[ ] alle ansatte i offentlig sektor og alle studenter og elever skal være omfattet av en generell og bevisstgjørende rusmiddelpolitikk som er tydelig forankret i virksomhetens ledelse» Regjeringen skriver også at kommunene skal «stimuleres og motiveres til å gå foran med et godt eksempel gjennom en ledelsesforankret rusmiddelpolicy». SIDE 17 Den største andelen av alkoholrelatert sykefravær tilskrives de moderate konsumentene. Denne gruppen står for 81 prosent av korttidsfraværet knyttet til alkohol (Schou m.fl. 2014). Arbeidsplassen bør derfor utarbeide tiltak som retter seg inn mot alle, uten å skille mellom grupper, individer eller høyrisikogrupper. Kommuner der man har mange virksomheter med særlige risikogrupper, bør i tillegg vurdere målrettede tiltak. Hvordan fange opp dem som sliter? Bruk av Akan-modellen (se akan.no) på arbeidsplasser kan også bidra til at arbeidsplassen tidlig fanger opp de som er i ferd med å utvikle et problem, og bistår med hjelp og oppføging samtidig som den det gjelder får mulighet til å beholde arbeidsplassen sin. Forskning viser at det å være i jobb virker forebyggende i seg selv. Derfor må det være et mål at flest mulig kal komme seg i arbeid, spesielt etter avsluttet behandling. Kommunen som arbeidsgiver bør gå foran som et godt eksempel, ved å: Etablere retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. Ha rus som et fast tema på HMS-samlinger. Forebyggende arbeid bør være en integrert del av det øvrige HMS-arbeidet. Etablere Akan-utvalg på den enkelte arbeids plass. Ikke gi alkohol som gave eller belønning. Sørge for at sosiale samlinger i regi av arbeidsplassen/kommunen i størst mulig grad er alkoholfrie. Om det serveres alkohol, bør det være tydeliggjort hvor mange enheter som serveres. Dette bør være beskrevet i retningslinjene for alkoholbruk.

SIDE 18 Ruspolitisk undersøkelse I forbindelse med kommunevalget gjennomførte Actis en undersøkelse blant lokale førstekandidater, der kandidatene ble spurt sentrale problemstillinger i lokal rus- og alkoholpolitikk. Denne viste blant annet at: 69 prosent mener kommunen bør bidra til å redusere alkoholforbruket. Hele 73 prosent mener kommunen bør styrke kontrollen med uteliv og andre med rett til å selge alkohol. Likevel vil kun 32 prosent vil inndra skjenkebevillinger for å få et tryggere og mer seriøst uteliv. Halvparten vil jobbe for at kommunen har retningslinjer for alkoholbruk blant sine ansatte. 88 prosent mener kommunen bør gjøre mer for å gi godt ettervern etter rusbehandling. Resultatene avslører et paradoks: Politikerne mener kommunen har et ansvar for å redusere alkoholforbruket blant folk og at kontrollen med uteliv bør styrkes, Likevel svarer kun én av tre at de ønsker å bruke et av de viktigste virkemidlene de har tilgjengelig, nemlig bevillingsindragning Dette er en indikasjon på at hensynet til næring går foran hensynet til folks trivsel og sikkerhet. Om alkoholforbruket blant folk skal reduseres må kontrollen e med salg og skjenking av alkohol forbedres. Det innebærer strengere skjenkeregimer enn mange kommuner har i dag. I tillegg må det satses på bedre forebygging blant ungdom. Kommunal sektor er en stor arbeidsgiver. Retningslinjer for alkoholbruk på arbeidsplassen kan være et viktig bidrag til bedre trivsel og redusert sykefravær. Undersøkelser viser at en av tre synes det drikkes for mye i jobbsammenheng. Det er derfor overraskende at ikke flere av respondentene svarer at de ønsker å jobbe for å innføre retningslinjer for alkoholbruk for kommunens ansatte. Kommunens ansvar for rusbehandling Kommunenes ansvar på rusfeltet strekker seg fra forebygging og forvaltning av alkoholpolitikken til behandling i samråd med spesialisthelsetjenesten, til rehabilitering og oppfølging av rusavhengige som kommer ut fra behandling. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer kommunenes lovpålagte oppgaver, som er at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgs tjenester. Dette ansvaret omfatter også personer med rusmiddelproblemer. Etter samhandlingsreformen som ble iverksatt i 2012, fikk kommunene et utvidet ansvar for helse- og omsorgstjenestetilbudet. Reformen legger føringer for at kommunene og spesialisthelsetjenesten i større grad skal samarbeide, og slik kunne tilby koordinerte tjenester. Kommunene har ansvaret for oppfølging av personer i behandling, fastlegene og sosialtjenesten har ansvar for å henvise til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Kommunenes oppgaver når det gjelder rusavhengige i behandling, strekker seg fra veiledning og rådgivning, til arbeid med og oppfølging av individuell plan, boligsosialt arbeid og oppsøkende arbeid. Ruspasienter misfornøyde med ettervern Etter at ruspasienter er skrevet ut av behandling, er det kommunens ansvar å følge opp ettervernet og integrere tidligere rusmisbrukere inn i samfunnet igjen. Å opparbeide seg et positivt nettverk og tilknytning til sosiale miljøer er en viktig del av tilfriskningsprosessen for en tidligere rusavhengig. Mange må lære seg å mestre hverdagen på nytt. Det er avgjørende at kommunen har gode aktivitets- og boligsosiale tilbud for rusavhengige. Arbeidstrening, utdanning og inkluderende sosiale tilbud er også viktige tiltak for re-integrering av rusavhengige. I Kunnskapssenterets nasjonale undersøkelse om pasienterfaringer med rusbehandling, kommer det tydelig frem at ettervernet og oppfølging etter utskrivning fra rusbehandling er for dårlig (Haugum m.fl 2013). Hele 88 prosent svarer at de i større eller mindre grad ikke er fornøyd med tilbudet om oppfølging/ettervern etter utskrivning. Halvparten (48 prosent) svarer at de «ikke i det hele tatt» synes ettervernet var tilfredsstillende (figur 4). SIDE 19 Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og orgstjenester, også for personer med rusproblemer.»

SIDE 20 Figur 4: Nasjonale resultater på spørsmål om hvorvidt pasienter som tidligere var innlagt ved rusinstitusjon, er fornøyd med tilbud om oppfølging/ ettervern etter utskriving (Haugum m.fl 2013) 100 90 enhet. Rusavhengige som er i LAR eller annet behandlingsforløp, ev. etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), har ofte behov for tett psykologisk oppfølging. Barn av rusmisbrukere, eller barn som er pårørende, skal ivaretas på en best mulig måte slik at barnets behov blir møtt under hele behandlingsprosessen. Dette må kommunen og spesialisthelsetjenesten sørge for i fellesskap. SIDE 21 80 70 60 1 av 10 unge sliter med spillproblemer 50 40 30 20 10 I rapporten «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge 2013» (Pallesen m.fl. 2014) ble omfanget av dataspilling og problemer knyttet til slikt spill kartlagt. Av nesten 10.000 spurte, bekreftet 37 prosent at de hadde spilt dataspill i løpet av siste halvår. Dataspilling er mest utbredt i yngre aldersgrupper. «Uten bolig er det vanskelig å bygge seg opp et normalt liv.» 0 Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er nødvendig for å tilby de rusavhengige et helhetlig rehabiliteringstilbud som er tilpasset deres behov. Kommunen har ansvar for det grunnleggende helsetilbudet, mens spesialisthelsetjenesten skal understøtte de kommunale tjenestene. Etter Stortingsmelding 26 (2014 2015) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» blir det etter tidligst 1. januar 2017 innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare ruspasienter fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Det innebærer at kommunen i enda større grad forpliktes til å ta imot ferdigbehandlede ruspasienter. Over 6000 personer i Norge er bostedsløse, flesteparten av disse er rusavhengige (Dyb m.fl. 2013). Boligsosiale tilbud er helt grunnleggende. Uten bolig er det vanskelig å bygge seg opp et normalt liv, og bolig er en viktig suksessfaktor for vellykket og effektiv behandling. Kommunens ansvar er både å fremskaffe og tildele boligene, men det er også viktig å følge opp med tiltak og tjenester. Personer med rusproblemer har behov for bistand til å mestre egen bo- og livssituasjon. I tillegg ligger det under kommunens ansvarsområde å arbeide aktivt for å redusere utkastelser og begrense bruken av midlertidige botilbud (for mer, se Helsedirektoratets veileder for lokalt psykisk helse- og rusarbeid). Det er et mål at flest mulig skal komme seg i arbeid etter avsluttet behandling. Kommunen må derfor stille opp med tiltak og tjenester for å få rusavhengige inn i arbeid/fullføre utdanning/ i arbeidstrening. Flere har også behov for hjelp til å mestre utfordringer med personlig økonomi, og har spesielle behov når det gjelder somatisk helsetilbud (f.eks. tannhelse). Kommunen bør stille opp med tiltak og tilpassende tjenester på alle disse feltene. Rusmiddelproblematikk og psykisk helse bør sees i sammenheng. Stadig flere kommuner velger å organisere disse tjenestene i samme Totalt er 3 prosent problemdataspillere, mens 3 av 1000 (3 promille) ansees som avhengige av dataspill. Men andelen er som allerede nevnt høyere i lavere aldersgrupper: 16 25 år: 11 prosent problemspillere/avhengige. 26 35 år: 4,1 prosent problemspiller/avhengige. En annen studie av Mentzoni gjengitt i Bergensavisen (2015) viser at over 15 prosent av spillerne i alderen 16 til 21 år har et problematisk forhold til dataspill. Studien viser også en sammenheng mellom problemspilling, angst og depresjon: problemspillerne har et høyere nivå av angst, depresjon samt lavere tilfredshet med livet sammenliknet med dem som ikke spiller. En omfattende undersøkelse gjort av Universitetet i Bergen på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet i fjor viste at over 100 000 nordmenn har problematisk spilleatferd når det gjelder pengespill. I denne befolkningsundersøkelsen (Pallesen m.fl 2014) vises det til at 7,8 prosent av befolkningen ble kategorisert som lavrisikospillere, 2,4 prosent som moderat risikospillere og 0,6 prosent som problemspillere. Det er behov for å øke kompetansen om spillavhengighet i kommunehelsetjenesten spesielt hos helsesøstre og helsestasjoner for å sørge for tidlig innsats mot unge. Det finnes også gode fjernbaserte behandlingstilbud, som kommunehelsetjenesten bør kjenne til. Et eksempel er lavterskeltiltaket spillbehandling.no for spillavhengighet. Det vurderes nå å utvide tilbudet med et eget behandlingsopplegg for dataspillavhengighet.