Borg Havn, Fredrikstad

Borg Havn, Fredrikstad Sedimentundersøkelser og håndtering av forurenset sediment Paul Cappelen, 26/10-2010

Borg Havn sedimentundersøkelser Innledende undersøkelse i Røsvikrenna (DNV, 2006) Supplerende undersøkelse i Røsvikrenna (NGI, 2007) Sedimentundersøkelse, ytre del (NGI, 2009) Supplerende undersøkelse i Røsvikrenna og forsøk med sementstabilisering av forurenset sediment (NGI, 2009) Sedimentundersøkelse for alternativ snuplass i indre del av Borg havn (NGI, 2010)

2006: 12 kjerneprøver, 24 prøver analysert 2007: 12 (17) kjerneprøver, 20 prøver analysert 2007: 10 grabbprøver fra Belgen 2009: 15 kjerneprøver, 19 prøver analysert 2010: 9 kjerneprøver, 9 prøver analysert Totalt 48 (53) prøvepunkter i Røsvikrenna, 72 prøver analysert

Forurensning i havnesedimentene Gjennomsnittlig mektighet på 0,5 m Mest forurenset utenfor Øra Kobber, kvikksølv, PCB, TBT og noen PAH-komponenter 1/3 av prøvene er lett forurenset - klasse 3 eller lavere iht. klassifiseringssystem ¼ av prøvene overskrider klasse 3 marginalt for innhold av kobber og/eller TBT Generelt bedre tilstand (mindre forurensning) enn i andre store havner, f. eks. Oslo Lav utlekking, kan deponeres som inert avfall Klasse I (Bakgrunn) Klasse II (God) Klasse III (Moderat) Klasse IV (Dårlig) Klasse V (Veldig dårlig)

Vurderte alternativer for håndtering av forurenset sediment 1) Alle sedimenter deponeres ved Belgen. De forurensede sedimentene (150 000 200 000 m³) legges i bunn og overdekkes med øvrige, rene sedimenter (>1,6 mill m³) 2) Lett / moderat forurenset sediment deponeres ved Belgen. Mer forurenset sediment deponeres på land 3) Forurenset sediment deponeres på land ved Øra, med eller uten sementstabilisering 4) Forurenset sediment avvannes på land ved Øra og transporteres til Borge Steinbrudd 9 km unna 5) Forurenset sediment transporteres til og deponeres ved NOAH Langøya, Holmestrand

Stabilisering / solidifisering Binder forurensning i sedimentene og gjør massen tettere (stabilisering) samtidig som massene får økt styrke ved at de kapsles inn i en fast struktur (solidifisering) Lokal løsning ved Øra (FREVAR)

Stabilisering andre eksempler Hammerfest Sandvika Trondheim Vil du vite mer om stabilisering?: www.stabilgrunn.no

Stabilisering Laboratorieforsøk Tre sedimentprøver fra Røsvikrenna Utført tester for: Trykkstyrke Permeabilitet Kjemisk utlekking AVS flyktig sulfid Resultater sammenlignet med ustabilisert sediment Konkludere om sedimenter fra Borg havn er egnet for stabilisering / solidifisering

Styrke

Permeabilitet

Utlekking

Utlekking, forts.

AVS Høy AVS for ustabilisert materiale indikerer høy tilgjenglig mengde sulfid i sedimentene og derved høy bindingsevne for metaller AVS redusert ved stabilisering. Dette kan forklare hvorfor det observeres noe høyere utlekking av metaller etter stabilisering.

Konklusjon etter stabiliseringsforsøk Egenskap Egnethet Styrke Sedimentene fra Borg havn er egnet for stabilisering med hensyn til styrke Tilsetning av Merit er nødvendig for å oppnå anbefalt trykkstyrke (>100 kpa). Anbefalt dosering er 100 kg standard FA sement og 50 kg Merit pr m 3 sement Tilsetning av Merit viser økt styrkeutvikling over tid ut over 28 døgn Permeabilitet Stabilisering reduserer permeabiliteten med en faktor 10 20 i forhold til ustabilisert sediment Permeabiliteten etter stabilisering er så lav (10-10 10-9 m/s) at massene i prinsippet kan brukes som bunntetting i deponi Kjemisk utlekking Utlekkingen (før og etter stabilisering) er generelt lavere enn krav til utlekking fra inert avfall. Utlekking av nikkel overstiger grenseverdien i alle prøver med en faktor 2 5, og for kobber i en prøve Stabilisering gir generelt noe økt utlekking for noen metaller og redusert utlekkingen av enkelte andre metaller. Det er små utslag. De utførte forsøkene gir en pekepinn på utlekking også fra sedimenter fra Borg havn med et høyere forurensningsinnhold

Avvanning av sediment Forutsetter at et stort areal er tilgjengelig Nødvendig ved transport og deponering på land (Borge) To alternative mudringsmetoder: Graving (grabb) 5 000 m³ in situ masse per uke: ca. 1 500 m³ ekstra vann pr uke Sugemudring 10 000 m³ in situ masse pr uke: ca. 20 000 m³ ekstra vann pr uke

Avvanningsareal ca. 13 000 m²

Avvanning sugemudring Bassenger på ca. 4 000 m³

Avvanning grabbmudring

Avvanning av masser - kostnader Sugemudring: Enhetskostnad: ca. 70 kr/m 3 in situ mudret masse. Total anleggskostnad: 10,6 mill. kr. Grabbmudring: Enhetskostnad: ca. 55 kr/m 3 in situ mudret masse. Total anleggskostnad: 8,1 mill. kr.

Parameter Dep. Belgen Dep. NOAH Stab. FREVAR Dep. FREVAR Dep. Borge Miljøgevinst + + + + + Lokal merverdi 0 + + 0 Kommentar Hovedgevinsten ved tiltaket vil være å redusere tilgjengligheten av miljøgifter ved fjerning på sjøbunn. Dette vil kunne oppnås ved alle tiltakene. Sjødeponi kan oppleves som negativt av lokalbefolkningen. NOAH er en nøytral løsning. Massene vil kunne gjenbrukes til arealinnvinning eller byggegrunn lokalt enten ved deponering og konsolidering eller ved stabilisering. I steinbruddet kan sedimentene redusere behov for andre tilbakefyllingsmasser, men løsningen krever betydelig avvanning og transport på land. Langtidseffekter Gjennomførbarhet + + + 0 0 + + + + 0 Følgende argumenter legges til grunn: Belgen Liten endring sammenlignet med dagens situasjon. Tykt tildekkingslag NOAH Sikker løsning iht. konsesjon Stab. FREVAR Monolittisk struktur etter stabilisering gir lav forurensningstransport Dep. FREVAR Krav til erosjonssikring Borge Langtidseffekter avhenger av deponikonstruksjon ved steinbruddet Alle løsningene er teknisk gjennomførbare, men må håndtere ulike mengder overskuddsvann. Stabilisering har en fordel ved at prosessen binder vann, samt at konsolidering av massene går også raskere i forhold til konvensjonell løsning. Avvanning og transport til steinbruddet kan bli en flaskehals i prosessen.

Kostnader overslag Sammenlignbare priser for disponering av forurensede sedimenter Belgen: Nedføring via rør: 80 NOK/m³ NOAH Langøya: 350 NOK/m³ FREVAR: 300 NOK/m³ FREVAR med stabilisering vil ha høyere pris Borge steinbrudd (inkludert avvanning):? FREVAR VANT ANBUDET

Videre arbeid Flere utlekkingstester på sedimenter med høyere forurensningsinnhold Bidrag fra Glomma bør kvantifiseres: vannføring, suspendert stoff og konsentrasjon av miljøgifter. Påvirkningen fra Glomma må ses i sammenheng med miljøkonsekvens ved de alternative tiltakene Utarbeidelse av miljøbudsjett, der spredningsmekanismer vurderes i forhold til miljøeffekt Søknad (m/ kontrollplan) til myndigheter Foto: John Stenersen/Scanpix Overvåking: etter krav fra myndigheter

Marinbiologisk undersøkelse indre deler Sedimentprøver Logging av salinitet og temperatur Botanisk undersøkelse av planter og alger DNV, 2009

Noen resultater

Salinitet

Konklusjon indre deler Fauna: Dominert av krepsdyr Sammenlignbart med tidligere undersøkelser, men økning av isopoder Flora: Godt kjente arter Sammenlignbart med tidligere undersøkelser Hydrografi: Saliniteten er stabil og relativt lav Ferskvann kommer fra Glomma via Ørakanalen og saltvann kommer som tidevann under ferskvannet Effekter som forårsakes av mudring: Tap av habitat Rekolonisering i løpet av få år

Marinbiologisk undersøkelse ytre del 7 undersøkte lokaliteter. Grunne områder som skal utdypes

Faunasammensetning Hva blir undersøkt? For hvert delområde er det produsert artslister av makrofauna Rødlistearter 54 marine arter er klassifisert som sårbare, nær truet, sterkt truet eller kritisk truet: Evertebrater (19), fisk (13), pattedyr (6) and alger (16) Fokus på tilstedeværelse av rødlistearter Sedimentkarakteristikk Georefererte sedimentregistreringer Spesielle funn Særegne faunasamfunn, arkeologiske funn, søppel/skrot

Metode UV Navigering vha. akustikk (transducer/transponder). Dette ga DNV noen utfordringer pga. vanndybder Foto / video med bruk av ROV Sonar 20-40 m ut til hver side Laser for beregning av størrelser

Sjøbunnstyper Fjell Blokk Pukk Grus Sand Mudder

Presentasjon av data

Resultater Borg-1: Mudderbanke med svømmekrabbe som dominerende art. Forekomst av A. rubens. Noe sjøkjeks og sjøfjær. Eremittkreps observert Borg-2: Mudderbanke med taskekrabbe, svømmekrabbe og muligens kinesisk mudderkrabbe. Forekomst av Piperense og A. rubens Borg-3: Mudderbanke dominert av vanlig svømmekrabbe. Sjøfjær, A. rubens og piperense observert. Felt med mye slangestjerner. Fjellskrent med sjønellik, dødninghånd og begerkorall Borg-4: Bratt skrent av fast fjell med mudder. Mudderslette med sjønellik og dødninghånd. Sjøstjerner og taskekrabber Borg-5: Knoll/mudderskråning med mye sjønellik og dødninghender. Stedvis mye sjøpung. Borg-6: Steinformasjoner omgitt av bløtbunnområder og steinblokker. Mye sjønellik, kråkeboller, sjøstjerner samt påfuglmark. Piperense observert. Borg-7: Steinformasjoner med mye dødninghender og mosdyr. Påvekst av rødalger. Vanlig opptreden av kjøttblad og fingertare. Noe kråkebolle og sjøpung. A. rubens forekommer. Blokker og områder med mudder/skjellsand rundt knoller.

Andre momenter vedrørende marinbiologi Effekter av partikkelspredning Effekter av sprengning Partikler, mineralpartikler, forurensning Effekter ved fjerning av habitat Sårbare arter, endrede strømforhold Naturressurser i området Vernede områder, sårbare arter (fugler osv.)

Geofysisk undersøkelse i ytre deler av Borg Havn Samme lokaliteter som den marinbiologiske undersøkelsen Metode: refraksjonsseismikk for å identifisere løsmasser og fast fjell Stor kostnadsforskjell på utgraving og sprengning Annet arbeid utført i denne undersøkelsen: Miljøprøver ved hjelp av en van Veen grabb Evaluering av strømendringer sfa. utdyping

Refraksjonsseismikk resultater

Resultater fra geofysisk undersøkelse Utdyping av farleien ved de undersøkte lokalitetene krever både mudring og sprengning Løsmassene består av både bløte sedimenter (leire, sand) og morene Sedimentene er lett forurenset Strømningshastigheten vil minke i noen områder, men forandringene vil være små

Sediment og samfunn Oppryddingsprosjektet i Oslo havn har vist nødvendigheten av en metodologi/strategi for å involvere interessenter tidlig i prosjekter der det håndteres forurensede marine sedimenter Bergen Havn. Hva med Borg Havn?

Sediment og samfunn 3-årig forskningsprosjekt finansiert av NFR, i samarbeid med TNO (NL), NIVA og Bioforsk Overordnet strategi for involvering av interessenter Reell risiko og opplevd risiko. Stor forskjell på fagpersoner og lekmenn Hva er akseptabelt forurensningsnivå? Inkludere lokal- og fagkunnskap for å oppnå løsninger som ganger alle parter Involvering av interessenter: fra informering, via konsultering, til partisipering - i planlegging av sedimentremedieringsprosjekter

Borg havn Folkemøte august 2010 Lokalsamfunnet er positive til utdyping. Bred enighet om nytten av prosjektet (økonomisk, HMS) Folk er bekymret for nedslamming av Hvaler Sterk motstand mot deponering under vann ved Belgen, også for rene masser Enkelte motstandere stoler ikke på resultater fra uavhengige fagpersoner Vil det komme aksjoner?

Borg Havn - konklusjoner Enormt prosjekt: mudring av ~ 2 mill. m³ sedimenter Trafikkert trafikk opprettholdes under utdyping Vernede områder Lang prosess Konsekvensutredning Involvering av myndigheter Lokale interessenter Komplisert Ulike fagmiljøer må samarbeide Finne de beste løsningene Kost/nytte Miljø Lokale interesser

Takk for oppmerksomheten