Strategi- og virksomhetsplan for MidtSkandia

Strategi- og virksomhetsplan for MidtSkandia

Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 MidtSkandias oppstart og virksomhet... 3 MidtSkandias strategi og målsettinger... 4 MidtSkandia-regionen i dag og forhold til omverden... 5 Hvem er vi?... 5 Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet - Nordisk ministerråds samarbeidsprogram... 7 Interreg nå og etter 2020... 9 Grenseregionalt samarbeid og framtida... 9 Virksomhets-/handlingsplan 2019... 11 1. Utviklingsarbeid over landegrensene... 11 2. Forbedre infrastrukturen i øst-vestlig retning... 12 2

Bakgrunn MidtSkandia er et grenseorgan som arbeider for å få bort grensehinder og bidra til felles utviklingsprosjekt til nytte både i Västerbotten og i Nordland, spesielt for Helgeland. Som organisasjon har MidtSkandia i 2018 eksistert i 30 år. Foreningens formål er nedtegnet i vedtektenes 2: MidtSkandia har som ändamål att främja och utveckla gränsregionalt samarbete samt bedriva verksamhet som är förenlig därmed. Vägledande vid val av samarbetsprojekt skall vara att dessa är av intresse på båda sidor av gränsen. Det skall också eftersträvas att utnyttja kompletterande resurser hos varandra, inom olika områden. Dette dokumentet gir en oversikt over rammer og trender som påvirker foreningens arbeid, og setter retning for foreningens virksomhet framover. MidtSkandias oppstart og virksomhet Det nordiske samarbeidet i MidtSkandia har historiske røtter. Samarbeid over grensen mellom Helgeland i Norge og Västerbotten var tidlig en viktig forutsetning for befolkningen i regionen. Gjennom handelsstedene Mosjøen og Mo i Rana kunne fjellbeboere bytte til seg varer som var livsviktige for overlevelse. Det øst-vestlige handelsstråket resulterte også i at man lærte å kjenne hverandre, skapte felles vaner og knyttet familiebånd. Dagens MidtSkandia ble startet i november 1988. Organisasjonen avløste tidligere grenseoverskridende samarbeid. Målet var at dette skulle bli en organisasjon i det nordiske samarbeidet med finansiering blant annet fra Nordisk Ministerråd. Organisasjonen fikk arbeidsnavnet Blå Vegen Vest og første styreleder var Karl Sæterstad fra Mo i Rana. Han ble etterfulgt av ordfører i Storuman, Harry Søder. MidtSkandia ble først vedtatt som navn på organisasjonen under årsmøtet i 1995. Blå Vegen Vest hadde i starten ikke noe administrasjon. Det løpende arbeidet ble gjennomført av styret og da i hovedsak styreleder. Første tilsatte sekretær i MidtSkandia var Jarl Folkeson med lokalisering i Tärnaby, slik sekretariatet på svensk side også er i dag. Det ble lagt ned et stort arbeide de første årene med flere besøk hos Nordisk Ministerråds embetsmannskommite NÆRP i København for å få organisasjonen formelt innlemmet i det Nordiske samarbeidet som den tiende samarbeidskomiteen. Dette arbeidet var vanskelig. MidtSkandia har etter mange år lykkes å få en avtale med Nordisk Ministerråd som resulterer i økonomisk bistand til sekretariatsarbeidet. I tillegg bidrar medlemmene til finansiering av ulike prosjekter og medlemsavgift. To tema har helt fra starten preget MidtSkandia sitt arbeide; bedre kommunikasjoner over grensen, samt turistutvikling i regionen. Av enkeltsaker som det ble arbeidet med i lang tid og som til slutt ble realisert må nevnes Umskartunnelen. Den har bidratt veldig til å få til økt øst-vest trafikk og samarbeid. TEN-T status for E12 har det også blitt arbeidet med i lang tid, noe som har gitt positivt resultat. 3

Grensehinder og fjerning av slike har vært tema det har blitt arbeidet med helt fra starten av. Ved bruk av informasjonsmateriell, deltakelse på nettverkarenaer o.l. har man delt kunnskap med og om hverandre over grensen. Samarbeid med andre grenseregioner, og da i hovedsak Kvarkenrådet, har også vært et prioritert område for MidtSkandia i løpet av foreningens 30 år. MidtSkandias strategi og målsettinger MidtSkandias overordnede målsettinger er definert i gjeldende strategiplan. Disse lyder: Vi skapar, utvecklar och deltar på arenor och i nätverk för att påverka beslutsfattare i gemensamma gränsöverskridande frågor. Övergripande mål: Bidra med kompetens till beslutsfattare i gränsöverskridande frågor Förbättra förutsättningarna för samarbete och näringslivsutveckling över gränsen Bidra till attraktionskraft och tillväxt i regionen Vi skaper, utvikler og deltar på arenaer og i nettverk for å påvirke beslutningstakere i felles grenseoverskridende spørsmål. Overordnede mål: Være en kunnskapsbærer ovenfor beslutningstagere i grenseoverskridende spørsmål Forbedre rammevilkårene for samhandling og næringsutvikling over grensen Bidra til attraksjonskraft og vekst i regionen En strategiplan skal synliggjøre prioriterte satsingsområder og ressurser, og være forankret i en plan for eksempel en handlingsplan. MidtSkandias vedtekter fastsetter ikke hvorvidt foreningen skal ha en overordnet strategiplan, men 5 og 7 slår fast at kommende års virksomhetsplan skal behandles sammen med årsbudsjett av høstmedlemsmøtet, evt. under årsmøtet. MidtSkandia har tidligere hatt flerårige strategiplaner. Parallelt har handlings-/virksomhetsplaner vært utarbeidet med konkrete tiltak for oppfølging av organisasjonens strategi. Nåværende strategiplan ble vedtatt av årsmøtet i 2017. Denne har ikke en definert varighet, men inneholder både overordnede målsettinger for foreningens arbeid samt konkrete målsettinger for MidtSkandias satsingsområder. 4

MidtSkandias to satsingsområder har siden 2013 vært: 1. Utvecklingsarbete över landgränserna 2. Förbättra transport- och logistiklösningar i öst-västlig rikting 1. Utviklingsarbeid over landegrensene 2. Forbedre infrastrukturen i øst-vestlig retning [fra 2013-2017 var formuleringen «Forbedre transport og logistikkløsninger»] Under foreningens årsmøte i mai 2018, ble det med avslutningen av Interreg-prosjektet «E12 Atlantica Transport» behandlet saker som ble besluttet at skulle innarbeides i MidtSkandias strategiplan. Gjeldende plan justeres derfor etter årsmøtets beslutninger, og det presenteres også forslag til handlingsplan for 2019. MidtSkandias overordnede målsettinger og satsingsområder foreslås uforandret da de fortsatt underbygger og ivaretar justeringene. MidtSkandia-regionen i dag og forhold til omverden Hvem er vi? Nordisk Ministerråd publiserte i år rapporten «State of the Nordic Region» utarbeidet av Nordregio. Der er det for andre gang målt hvilken nordisk region som har det beste fremtidspotensialet basert på indikatorer for økonomi, arbeidsmarked og demografi Regional Potential Index (RPI). 2017- rangering (2015- rangering) Region RPI Demografisk dimensjon Arbeidsstyrkedimensjon Økonomisk dimensjon 35 (33) Västerbotten 415 (415) 105 (105) 160 (160) 150 (150) 43 (37) Nordland 368 (410) 98 (90) 140 (150) 130 (170) Av de 74 regionene, rangerer Västerbotten på 35. plass og Nordland på 43. plass. Dette utgjør et fall på rangeringslista for begge regioner siden 2015. Det er spesielt det demografiske bildet som er en utfordring for MidtSkandia-regionen. Samtidig er MidtSkandia-regionen en region med unike muligheter. Västerbotten og Helgeland har omkring 346 500 innbyggere, og tallet er 511 000 innbyggere om man regner med hele Nordland. Offentlig sektor utgjør den største andelen av de sysselsatte på både svensk og norsk side av grensen. På samme tid preges regionen av andre sterke næringer i verdensklasse. 5

Regionen er rik på naturressurser, både i form av skog, hav, energi og mineraler. Besøksnæringen er i sterk vekst, en sektor som styrkes av den grenseoverskridende samhandlingen og interaksjonen. En har flere universitet og høgskoler i regionen, deriblant Umeå universitet, Nord universitet, Universitetet i Tromsø, og campuser i Nesna og Rana. Det er også etablert sterke forskningsinstitusjoner med røtter både i og utenfor regionen i dette området. Disse aktivitetene har stor betydning for å sikre kompetansebygging i og for regionen. Gjennom MidtSkandias geografiske område går det for tiden tre viktige grenseoverskridende veier; E12, Rv73 Krutfjellveien og Sagaveien. For å lykkes med den grenseoverskridende samhandlingen i øst-vestlig retning, er en avgjørende faktor å ha velfungerende transportlenker. MidtSkandia har sammen med andre grensekomiteer lenge påpekt at det er en svak grenseoverskridende koordinering av transportplanlegging og -politikk som det er behov for å forsterke. Transport og infrastruktur har derfor vært et prioritert satsingsområde for MidtSkandia. Sammen med Kvarkenrådet og Blå Vägen har MidtSkandia jobbet over lang tid for økt grenseoverskridende kunnskap og samarbeid i øst-vestlig retning innen dette temaet. Arbeidet har blant annet bidratt til at E12 fram til Mo i Rana havn fra 2014 er en del av det overgripende nettet i det transeuropeiske transportnettet (TEN-T), og i prosjektet E12 Atlantica Transport, utarbeidet organisasjonene en egen trafikkstrategi for E12-regionen, som MidtSkandia sammen med Blå Vägen-foreningen og Kvarkenrådet vil jobbe for å følge opp og få implementert i nasjonale- og regionale planprosesser forøvrig. Trafikkstrategien tar utgangspunkt i eksisterende infrastruktur og peker ut retningen for hvordan transportsystemet skal utvikles fram mot 2040. Strategien berører transportkorridoren langs E12 fra 6

Helgeland til Finland, med tilknyttede veier som blant annet Rv73. Strategien er trafikkslagovergripende. Tiltakene som forslås er basert på svakheter som er identifisert i en underliggende systemanalyse for regionen samt tilsvarende plansystemunderlag. Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet - Nordisk ministerråds samarbeidsprogram Forholdet mellom Nordisk ministerråd og de nordiske grensekomiteene så som MidtSkandia, er viktig. Ministerrådets årlige bidrag til MidtSkandia har stor betydning for foreningens aktivitet og handlingsrom. Som del av «grenseregionfamilien» hos Nordisk ministerråd, vil MidtSkandia videre dra nytte av fordeler som nettverk, politisk innflytelse og andres erfaringer. Å styrke relasjonen til NMR ytterligere er derfor viktig for MidtSkandia. Nordisk ministerråds samarbeidsprogram beskriver den regionalpolitiske sektorens viktigste politiske prioriteringer for perioden 2017 2020. Samarbeidsprogrammet har som utgangspunkt å møte noen av de utfordringene Norden står ovenfor i dag og i framtiden. Alle de nordiske landene har som overgripende nasjonale mål å oppnå en bærekraftig vekst eller utvikling gjennom å på best mulig måte ivareta potensialene i alle deler av landet i både by og land. Det nordiske samarbeidet innenfor regionalpolitikk og regional planlegging, bygger på disse nasjonale overgripende målene og har identifisert tre overgripende tema og innsatsområder som landene i fellesskap ser som viktigst for å oppnå de langsiktige målene. Disse er: 1. Hållbar landsbygdsutveckling 2. Innovativa och resilienta regioner 3. Hållbara städer och stadsutveckling Samarbeidsprogrammet skal bidra til å initiere og gjennomføre aktiviteter som skaper merverdi gjennom at de gjennomføres på nordisk nivå istedenfor på nasjonalt nivå. Det handler blant annet om å gjennomføre prosjekt og studier som bidrar til kunnskaps- og politikkutvikling og i så måte bidra til å forbedre nasjonale og regionale politiske strategier. Innenfor innsatsområde 1 Hållbar landsbygdsutveckling er det forventede resultatet at innsatser og aktiviteter som svarer til områdets mål gjennomføres innenfor alle prioriteringene, dvs. demografiske utfordringer, sosial innovasjon og entreprenørskap innenfor service, kompetanseforsikring og grenseregionalt samarbeid. Innenfor innsatsområde 2 Innovative og resiliente regioner er det forventede resultatet at det gjennomføres innsatser innenfor de prioriterte områdene, dvs. grønn vekst, blå vekst, bioøkonomi, smarte energisystemer, kompetanse- og kapitaltilførsel og regionale strategier for bærekraftig vekst. Innenfor innsatsområde 3 - Hållbara städer och stadsutveckling er det forventede resultatet at det gjennomføres aktiviteter innenfor de prioriterte områdene, dvs. sosial bærekraft og likestilling, samfunnsplanlegging, urbane kvaliteter i små og mellomstore byer, samt arktiske steder som vokser og utvikles. Grenseoverskridende samarbeid og grensehinder har lenge stått i fokus i det nordiske samarbeidet. Målet for Nordisk ministerråds engasjement i grenseregionalt samarbeid er å: - Utnytte mulighetene og fjerne de hindrene nasjonsgrensene skaper for funksjonelle, enhetlige grenseregioner 7

- Fremme utvikling, innovasjon og vekst i de nordiske grenseregionene De nordiske grensekomiteene er en vital del av det nordiske grenseregionale samarbeidet. For NMR er grensekomiteene viktig for gjennomføringen av deres regionalpolitikk. Ministerrådet for næringsliv, energi og regionalpolitikk har til hensikt å fortsatt bidra til grenseregionalt samarbeid i Norden. Kartet under viser en oversikt over de nordiske grensekomiteene som Nordisk ministerråd medfinansierer: 8

Interreg nå og etter 2020 EUs Interreg-program har lenge vært viktig for MidtSkandias arbeid. Interreg fremmer sammen med andre programmer sosial, økonomisk og territoriell samhørighet på tvers av regioner og landegrenser i EUs 28 medlemsland, samt Norge og andre naboland. Programmet ble etablert i 1990, med norsk deltagelse siden 1996. Interreg gir forutsetninger for foreningen selv, næringsliv og andre organisasjoner til å jobbe i nettverk for å gjennomføre grenseoverskridende prosjekt. I nåværende periode har særlig Botnia-Atlantica 2014-2020 utgjort en støtte for å gjennomføre MidtSkandias arbeid. Botnia-Atlantica-området omfatter seks regioner og en kommune i Norge (Nordland fylke), Sverige (Västerbottens og Västernorrlands län samt Nordanstigs kommun) og Finland (Mellersta Österbotten, Österbotten och Södra Österbotten). I Botnia-Atlantica-programmet jobber man med de utfordringene som spesielt kjennetegner programområdet, og de fire innsatsområdene er innovasjon, næringsliv, miljø og transport. Under vinteren 2019 åpnes siste mulighet til å søke treårige prosjekt innenfor dette programmet. MidtSkandia har under årsmøtet i 2018 vedtatt å arbeide for at Botnia-Atlantica videreføres som programområde i Interreg også etter 2020. 29. mai 2018 la Europakommisjonen frem forslag til regelverk for de nye programmene under EUs samhørighetspolitikk i perioden 2021 2027. Hovedmomentene i forslaget er å videreføre Interreg i oppdatert versjon ved å innføre muligheter for interregionalt samarbeid i alle strukturfondsprogrammene. Selve Interreg konsentreres om to hovedprioriteringer: - 9,5 milliarder euro foreslås satt av til å bygge ned grensehindringer og utvikle fellestjenester i grenseområder - Opprettelse av pan-europeiske innovasjonsklynger. Dette er interregionalt innovasjonssamarbeid der målet er å skape investeringsklare europeiske verdikjeder i prioriterte sektorer (for eksempel big data, bioøkonomi, avansert industriproduksjon mv.) Veien fra forslag frem til vedtak er lang og kan medføre mange endringer. For MidtSkandia blir det viktig å overvåke prosessene, identifisere hvordan forslaget kan innvirke på MidtSkandias virksomhet og jobbe sammen med våre samarbeidspartnere for å påvirke i ønsket retning. EUs langtidsbudsjett vedtas i Rådet etter samtykke fra Europaparlamentet. Å fortsette MidtSkandias arbeid med å realisere idéer og prosjekter gjennom Interreg-programmene vil fortsatt være viktig for at organisasjonen skal nå sine mål. Grenseregionalt samarbeid og framtida MidtSkandia har i 2018 sammen med Kvarkenrådet og Blå Vägen-foreningen avsluttet det tidligere nevnte samarbeidsprosjektet «E12 Atlantica Transport». Partnerskapet har drevet et mangeårig samarbeid blant annet gjennom ulike Interreg-prosjekter. Behovet har imidlertid vært å skape langsiktige strukturer for samarbeid som bidrar til å minke prosjekt- og personavhengigheten. Gjennom samarbeidsprosjektet har ulike samarbeidsformer blitt vurdert, og E12-regionen har sammen konkludert med at den beste samarbeidsformen framover for regionen vil være et EGTC. EGTC står for European Grouping on Territorial Cooperation og har siden 2006 eksistert som EUs eget verktøy for formaliserte grenseoverskridende samarbeid. Som samarbeidsform finnes det i dag om lag 50 EGTCer, men kun ett der det er et nordisk medlem. 9

Et EGTC blir en egen juridisk person, og gir regionen og arbeidet i den sterk legitimitet med høy politisk forankring og handlekraft i de beslutninger som fattes. Et EGTC skal ha medlemmer fra minst to EUland, og også ikke-medlemsland kan inngå. Dette krever en spesialavtale. Medlemmene kan bestå av regionale og lokale myndigheter, medlemsstater, offentligrettslige institusjoner, organisasjoner etc. For å starte arbeidet inngås det en avtale mellom partene og det fastsettes vedtekter for å regulere arbeidet. Kvarkenrådet har kommet langt i prosessen, og besluttet i 2018 at de skal omdannes fra å være en registrert forening til et EGTC. Dette kan regnes som startskuddet på en ny tid i samarbeidet mellom Helgeland, Västerbotten og Kvarken. MidtSkandias årsmøte har besluttet at en ønsker at det skal åpnes for at MidtSkandias norske medlemmer kan inngå som medlemmer av Kvarkenrådet EGTC fra starten av, noe som vil styrke den regionale utviklingen og -samhandlingen. Framover vil det være viktig for MidtSkandia å bruke ressurser på å følge opp dette arbeidet, og gi den støtten og informasjonen medlemmene trenger omkring EGTC-prosessen. Alt i alt er det en spennende og optimistisk fase MidtSkandia går i møte. 10

Virksomhets-/handlingsplan 2019 MidtSkandia har som formål å fremme og å fremme og utvikle grenseregionalt samarbeid, samt å bedrive virksomhet som er forenlig med dette. Prosjektene skal være av interesse på begge sider av grensen. Det skal også etterstrebes å bruke kompletterende ressurser hos hverandre, ogå innenfor ulike områder. MidtSkandia prioriterer følgende innsatsområder: 1. Utvecklingsarbete över landgränserna 2. Förbättra transport- och logistiklösningar i öst-västlig rikting 1. Utviklingsarbeid over landegrensene 2. Forbedre infrastrukturen i øst-vestlig retning MidtSkandias inntekter til basisvirksomhet kommer i dag fra medlemsavgifter samt Nordisk ministerråd. Nordisk ministerråd bidrar med 400 000 DK. MidtSkandia skal i gjengjeld bidra til å utvikle det grenseregionale samarbeidet i Norden. MidtSkandias aktiviteter skal først og fremst bidra til innsatsområdene 1 og 2; Hållbar landsbygdsutveckling og Innovativa och resilienta regioner. De foreslåtte tiltakene under vil følges opp i 2019. 1. Utviklingsarbeid over landegrensene Mål: Bærekraftig utvikling og innovative og resiliente regioner MidtSkandia kommer, under forutsetning av prosjektfinansiering, gjennomføre et prosjekt for å redusere miljøpåvirkning av plastforurensning i regionen. MidtSkandia vil, under forutsetning av prosjektfinansiering, gjennomføre et prosjekt for å utvikle nye transportløsninger for mat/livsmedel samt heve kompetansen innen restaurantog lokalmatnæringen. MidtSkandia kommer til å invitere til seminarer for planleggere for å dele erfaringer fra det nylig avsluttede REGINA-prosjektet. Målet med seminariet/-ene er å sammen med deltakerkommunene (Storuman, Alstahaug og Brønnøy) beskrive og eksemplifisere de ulike (plan)verktøyene som er utviklet i REGINA. 11

Mål: Et felles samarbeid i E12-regionen EGTC For å fortsette arbeidet mot et felles regionalt samarbeid langs aksen fra Helgeland til Kvarkenregionen, vil MidtSkandia legge ressurser i å drive forankringsarbeid hos medlemmene og andre relevante organisasjoner i MidtSkandia-regionen. Målsettingen er å forankre formålet med et EGTC og hvilke fordeler denne samarbeidsformen gir. MidtSkandia vil delta som observatører i Kvarkenrådets prosjektgruppe for EGTC-prosessen, for slik å skape et sterkere underlag for en beslutning om å inngå i EGTCet. For å kunne følge Kvarkenrådets tidstabell, vil MidtSkandia avsette nødvendige dedikerte ressurser for å fortsette dialogen mot sentrale myndigheter vedr. norsk deltakelse i EGTC, gjøre kartlegginger og utredninger knyttet til juridiske og økonomiske forhold, mv. 2. Forbedre infrastrukturen i øst-vestlig retning Mål: Et grenseløst transportsystem fra øst til vest for alle MidtSkandia vil jobbe for å følge opp Trafikkstrategi for E12-regionen. MidtSkandia vil jobbe for at strategien implementeres i lokale, regionale og nasjonale planer. MidtSkandia vil fortsette samarbeidet med Kvarkenrådet og Blå Vägen-foreningen omkring transport- og infrastrukturutvikling. Dette inkluderer å følge opp forslaget som ligger i trafikkstrategien om å utarbeide en felles handlingsplan for foreningene for oppfølging av strategiens tiltak. Det innebærer å fordele ansvar og avsette ressurser med hensyn til de konkrete tiltakene innenfor trafikkstrategiens tre innsatsområder; transport og infrastrukturutvikling, grenseoverskridende infrastrukturplanlegging og sosial bærekraft. 12