Energiklok renovering Byggisolering Norge Oktober 2010
Innhold På tide å renovere energiklokt... 3 Energikloke løsninger før og nå... 4 Byggeregler... 5 Klimaforandringer en realitet... 6 Energideklarasjon/Energimerking... 6 Felles ansvar med EPBD 2... 7 Energimerking også en mulighet... 7 Hvorfor velge PAROC steinull?... 8 Det lønner seg å etterisolere... 9 Trinn for trinn... 10 Loftsbjelkelag og skråtak... 12 Vegger... 16 Grunn og bjelkelag... 26 Produktinformasjon... 30 Med konseptet Energiklokt Hus vil vi hos Paroc gi tips og råd om hva man kan gjøre for å redusere energiforbruket ved nybygg eller renovering. Vi bruker fremfor alt begrepene lavenergihus og passivhus. Du finner mer informasjon på Paroc.no. Definisjoner Med lavenergihus mener vi enten et såkalt minienergihus med fastslått energibehov* eller et hus med betydelig lavere energiforbruk enn det som kreves ifølge gjeldende regler. Passivhus er så godt isolerte og tette at tradisjonelle oppvarmingssystemer er overflødige. For passivhus er det en spesiell kravspesifikasjon*. Det ovenstående gjelder nybygde hus. For eksisterende hus skal man bruke de energioptimerende tiltakene som best passer til husets forutsetninger * Norsk Standard NS 3700:2010: Kriterier for passivhus og lavenergihus. www.paroc.no 2
På tide å renovere energiklokt De siste årene har energieffektive bygninger blitt et stadig mer aktuelt tema. Noen av årsakene til det er stigende energipriser og den økte oppmerksomheten omkring klimaforandringer. Uansett hvilke tekniske løsninger som tas i bruk for oppvarming av en bygning, er prinsippet det samme: Bygningen må ha en tett, godt isolert og korrekt konstruert klimaskjerm. Mer fokus på eksisterende bygninger For en tid tilbake kom det også nye byggeforskrifter, som stiller høye krav til energieffektivitet i nye hus. Hittil har det altså vært fokus på nybygg. Men også ved renovering er det flere energikloke tiltak som kan gi opptil 30 prosent energibesparelse, noe som naturligvis også sparer penger. Et energiklokt, renovert hus får dessuten et mer behagelig inneklima og er mer skånsomt mot miljøet. Enda en grunn til å renovere med tanke på energiforbruket er loven om energideklarasjon, som omfatter både nye og eksisterende bygg. Energikloke tiltak for alle situasjoner Men meningen med renoveringen er jo slett ikke alltid bare å forbedre energieffektiviteten. Ofte handler det snarere om slikt som vanlig vedlikehold, forandre på byggets arkitektur eller bygge på. Også i slike tilfeller finnes det løsninger for å senke driftskostnadene og gjøre det mer behagelig innvendig samtidig som utsiden får et løft. Store mengder energi kan for eksempel spares samtidig med at boligblokker bygget på 60- og 70-tallet renoveres. Det som svikter i eldre bygninger og derfor kan forbedres ved renovering, er: isolering i gulv, vegger og tak klimaskjermens tetthet isolering av og rundt vinduer kuldebroer I denne brosjyren forteller vi mer om energiklok renovering og gir konkrete eksempel på dette. Uansett hvor i bygningen du skal renovere og arbeidets omfang. Bruk den såkalte Kyotopyramiden når du skal planlegge og gjennomføre ulike energibesparende tiltak i huset ditt. Det viktigste er rekkefølgen. Begynn fra bunnen og gå oppover, slik at det blir riktig. I klartekst: Isoler først. Gå deretter til anskaffelse av en varmepumpe. 3
RENOVERING OG TILBYGG Energikloke løsninger før og nå Det er ikke bare husene bygget før 1970 som etter dagens målestokk har lav energiutnyttelse. Tvertom er det heller slik at energispørsmål ikke var noe man brydde seg særlig mye om før på 90-tallet. Det finnes derfor mengder av energi og penger å spare ved å være energiklok den dagen det er på tide å renovere. Og som vi nevnte innledningsvis, innebærer det i første omgang å ta for seg husets isolering og klimaskjerm. Nede til venstre ser vi et typisk hus fra 60- eller 70-tallet, og hvordan klimaskjermen er bygd opp her. Til høyre viser vi hvor og hvilke tiltak man kan iverksette for å oppnå energibesparelser på 20-70 %. Renoveringsarbeidet kan utføres på mange ulike måter, mye avhengig av hvordan huset ser ut. I denne brosjyren gir vi deg energikloke verktøy for ulike renoveringssituasjoner. Tak 100 mm spon Vegg 100 mm isolering 100 mm isolering under plate Hus som er isolert i henhold til eldre standard Årlig totalt energiforbruk ca. 35 000 kwh hvorav energitap gjennom klimaskjermen ca. 23 500 kwh. Tak 11 000 kwh Ventilasjon Vindu 5 500 kwh Vindu U-verdi 3,0 2-glass Vegg 4 000 kwh Gulv/sokkel 3 000 kwh Hus etter energiklok renovering Årlig totalt energiforbruk ca. 15 000 kwh hvorav energitap gjennom klimaskjermen ca. 7500 kwh. Tak 1 500 kwh Ventilasjon Tak 400 mm isolering Vindu 2 000 kwh Vegg 250 mm isolering i 3 sjikt Vindu U-verdi 1,2 isolerglass 100 mm isolering under plate samt isolert sokkel Vegg 1 500 kwh Gulv/sokkel 2 500 kwh 4
BYGGEREGLER Byggeregler Krav til utførelse av bygninger reguleres av Plan- og Bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Med den nye byggeforskriften, som begynte å virke fra 2009, stilles det strenge krav til energiforbruket i både næringsbygg og boliger. Oppvarming av bygninger har frem til nå stått for en stor del av det totale energiforbruket i Norge. Men med de nye byggeforskriftene er målet å redusere energiforbruket med 25 prosent i forhold til tidligere krav. Minstekravet til isolering etter den nye forskriften er 25 cm isolasjon i ytterveggen, 30 35 cm isolasjon i taket og 20 25 cm isolasjon i gulvet. Dette er minstemålene. Man kan imidlertid klare seg med 20 cm i yttervegg ved å gjøre andre kompenserende tiltak, f.eks mer isolasjon i taket. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Energiforsyning Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Tetthet Byggeforskriftene setter krav til bygningens tetthet. For småhus og rekkehus skal lekkasjetallet ikke være større enn 4,0. Utette bygninger påvirker inneklimaet først og fremst ved at det oppstår trekk. Kald uteluft kan også trenge inn i konstruksjonene, noe som kan resultere i kalde gulv. En utett bygningskropp fører også til varmetap. Det er derfor viktig å isolere godt samt sørge for en god vindtetting. Ved å bruke vindtetting på rull fra PAROC minimerer man antall skjøter og dermed også risikoen for utetthet. Kuldebroer Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi. Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med y. Forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av f.eks stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. Gjennomføringer Antall gjennomføringer skal begrenses til et minimum. Det er derfor viktig med et installasjonsjikt. Les mer på www.be.no 5
Klimaforandringer en realitet Utslipp av klimagasser og svovel påvirker atmosfærens sammensetning. Daglig skjer det forandringer i middeltemperatur, havnivå og nedbørsmønster. Og i de neste 50 årene vil vi se en betydelig temperaturøkning over hele verden. Også Norge vil merke klimaforandringene fordi drikkevannstilførselen til storbyene snart kan være en saga blott. Men vi kan fremdeles iverksette tiltak som bidrar til å redusere klimaforandringene. 40 % av Europas energiforbruk går med til oppvarming av bygninger. Det gjør hus til Europas største energityver. Mer energieffektive hus ville gi en betydelig reduksjon av energiforbruket og dermed bidra til å bremse klimaforandringene. Ytterligere tiltak som sparer klimaet, er å velge fornybar energi i stedet for fossile brensler og senke sitt personlige energiforbruk. Energideklarasjon/Energimerking Hensikt Loven om energideklarasjon er resultatet av et EU-direktiv, også kalt EPBD, som har til hensikt å redusere energibruken i bygninger. Som følge av dette minker også utslippene av karbondioksid, noe som gir redusert miljøbelastning. Energideklarasjon skal gis for bygninger der energi tilføres for oppvarming og kjøling. Deklarasjonen gis av en sertifisert ekspert, gjelder for ti år og inneholder forslag til energiforbedrende tiltak. Man kan også selv gå inn på Internett og lage sin egen energiattest. Betydning Loven gjelder fullt ut fra 1. juli 2010. Dette betyr at samtlige bygninger, også småhus, som selges eller leies ut, skal være energideklarert. Nybygde hus skal verifiseres innen to år etter ferdigstillelse. Eksisterende bygninger skal energideklareres senest innen de leies ut eller selges. Eieren/selgeren har ansvar for at det opprettes en energideklarasjon. For yrkesbygg over 1000 m 2 skal attesten alltid henge synlig. Det er noen få unntak fra loven. Det gjelder for eksempel fritidshus, bygninger til religiøs virksomhet og industrianlegg. Energimerk boligen din www.energimerking.no Energideklarasjonen er resultatet av en gjennomgang og vurdering av energiforbruket i en bygning. 1) Den viser bygningens aktuelle energiforbruk per kvadratmeter og år. 2) Den viser energikarakter - hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. 3) Den viser også oppvarmingskarakter - hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass. 6
EU:S ENERGIDIREKTIV Felles ansvar med EPBD 2 Rammene for klima- og energipolitikken, også her i Norge, settes i dag i EU. Et av styremidlene er direktivet om bygningers energiytelse (EPBD). Det er nylig omarbeidet og gir nå retningslinjer for hvordan den totale energibruken per oppvarmet arealenhet skal kunne reduseres. De konkrete målene er en reduksjon med 20 prosent frem til år 2020 og 50 prosent frem til år 2050 (i forhold til forbruket i 1995). Samtidig skal avhengigheten av fossile brensler brytes og andelen av fornybar energi øke. Det nye direktivet trer snart i kraft og vil forandre måten vi bygger hus på i dag. Thomas Berggren i den svenske Energimyndigheten, understreker at EPBD 2 er et overgripende direktiv som også Norge må ta til seg og følge. Det gjør vi dels ved å lage nytt lovverk, dels ved å skjerpe eksisterende lover. Men det er ikke bare gjennom lovverket at vi skal begynne å bygge mer energismart. Regjeringen utformer også en strategi for å fremme mer energismart bygging og gjøre det fordelaktig å bygge i samsvar med de siste erfaringene på energiområdet. Thomas Berggren, Energimyndigheten. Energimerking også en mulighet Lønnsom renovering Fra 1. juli 2010 skal alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut i Norge ha en energiattest. Fra samme dato ble også det nye energimerket innført. Energimerkingen viser bygningens energistandard og skal bidra til å øke bevisstheten om energieffektivisering og valg av energikilder til oppvarming. Dette vil bidra til at energieffektive bygg vil få en høyere verdi ved salg og utleie, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet. Bygninger står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge. Å gjennomføre energieffektive tiltak i boliger bidrar derfor mye til å redusere verdens energibehov. Energieffektivisering er viktig både for å redusere klimagasser, og det kan være lurt økonomisk for den enkelte huseier. For å oppnå energireduksjon på sikt er det også svært viktig å tenke energieffektivisering når boliger eller yrkesbygg skal renoveres, siden utskiftningstakten av bygninger er såpass lav. Det er mange tiltak som kan være lure å gjennomføre, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi anbefaler å bruke fagfolk når man skal sette i gang med større renoveringsprosjekter. Det er viktig å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene på en skikkelig måte. Da vil du både spare mer energi, innemiljøet ivaretas og du vil få en bedre økonomisk løs- ning. Hvis du for eksempel skal skifte vinduer, så velg vinduer som har en u-verdi på 1,0 eller bedre, oppfordrer lederen i Lavenergiprogrammet. Guro Hauge, Lavenergiprogrammet. TIPS: Les mer om energideklarasjoner og byggeregler på www.energimerking.no, www.minenergi.no, www.be.no og www.lavenergiprogrammet.no 7
PRODUKTEGENSKAPER Hvorfor velge PAROC steinull? Steinull er en allsidig, ikkebrennbar varmeisolering PAROC steinull er det mest allsidige og mest brukte varmeisoleringsmaterialet i mange europeiske land. Paroc steinull har en unik evne til å kombinere varme- og lydisolerende egenskaper med stor brannmotstand. Utmerket brannmotstand gir gode egenskaper i konstruksjoner Paroc steinull fremstilles av stein og kan derfor benyttes som varmeisolering til bruksområder med svært krevende brannspesifikasjoner. Nesten alle typer mineralull klassifiseres som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 C, noe som gir lengre beskyttelse. I konstruksjoner som er isolert med Paroc steinull, bremses eller hindres spredning av ilden. Beholder formen Paroc steinull beholder formen og berøres ikke av dramatiske endringer i temperatur eller fuktighet. Dermed blir det ingen glipper i plateskjøtene, og det oppstår altså ingen fare for varmelekkasje eller kondensdannelse. Temperatur ( C) 1200 1000 800 600 400 200 Standard brannkurve (ISO 834) Glass smelter (~ 7 min) 0 0 20 40 60 80 100 Påvirkning på noen bygningsmaterialer i en vanlig brann. En vanlig brann simulerer temperaturutviklingen for en brann i et normalt rom. Verken absorpsjon eller lagring av fukt Paroc steinull kan ikke absorbere eller lagre fukt, men transporterer den i stedet mot den kaldeste siden. Dermed sikres en rask fordampning i alle korrekt utførte konstruksjoner. En bygning som er isolert med Paroc steinull, holder seg tørr. Dette garanterer god kvalitet på inneluften og et langt liv for bygningen. Trebaserte materialer antennes (~ 5 min) Plastmaterial smelter (~ 3 min) Steinull beholder sine egenskaper til over 1000 C 120 140 Tid (min) Effektiv lydisolering Takket være den porøse fiberstrukturen og store tettheten har Paroc steinull utmerkede lydegenskaper både mot eksterne lyder gjennom vegger og tak og interne lyder som kan oppstå inni et lokale. Miljøvennlig Paroc steinull er miljøvennlig gjennom hele livssyklusen og er ikke skadelig for naturen under eller etter bruk. Steinull inneholder ikke ingredienser eller kjemikalier som hindrer eller vanskeliggjør gjenvinning. Isolasjonen som også beskytter mot brann og fukt PAROC Protection er konseptet vårt for skandinaviskprodusert steinull, et materiale med overlegne egenskaper når det gjelder fukt og brannbeskyttelse. Så når du tenker på å isolere, tenk PAROC Protection, som gir deg innebygd beskyttelse mot både fukt og brann. For PAROC Protection passer ikke bare på huset ditt, men også på deg. 8
ETTERISOLERING Det lønner seg å etterisolere Å etterisolere huset er alltid en god investering. Energiforbruket minsker samtidig som det skaper et behagelig innemiljø. På de følgende sidene viser vi hvordan man beregner innsparte energikostnader. Hva som er den rette tykkelsen på isoleringen ved etterisolering, kan alltid diskuteres. Myndighetenes anbefaling er å satse på samme isoleringsstandard som ved nybygg. Som mål på konstruksjonens isoleringsstandard pleier man å angi en såkalt U-verdi. Jo lavere U-verdi, desto mindre varmetap. På vår hjemmeside paroc.no/ byggisolasjon finner du et enkelt beregningsprogram hvor du kan regne ut den årlige besparelsen ved tilleggsisolering. På neste side viser vi hvordan man trinn for trinn kan beregne besparelsen ved etterisolering. 9
ETTERISOLERING Trinn for trinn Her viser vi fra trinn 1 til 6 hvordan man beregner besparelsen ved etterisolering av et bjelkelag på loft. Eksempel 1 2 3 4 5 6 Et loftsbjelkelag med 150 mm høvelspon har en U før = 0,6 (A). Ønsket U etter er 0,13. Bjelkelaget må etterisoleres med 250 mm A-Plate i henhold til tabell på side 13 (B). Huset antas å ligge i Oslo, og innetemperaturen er +20 C, noe som gir et varmeforbrukstall på 85 (C). Bygningen varmes opp med el. Varmeprisen (D) settes med hensyn til fremtidige prisøkninger på energi (vp = 1,20 kr/kwh). Kostnadsreduksjonen blir da ifølge beregningen: (A) (B) (C) (D) (0,6-0,13) x 85 x 1,20 = 47,94 kr/m 2 i året. Dersom bjelkelaget er 100 m 2 blir energibesparelsen ca. kr 4800 pr år. MERK! Tykkelsen på anbefalt etterisolering kan leses ut fra tabeller som finnes ved hver konstruksjon. 1 Bestem U før I følgende tabeller vises U før for noen vanlige eldre konstruksjoner av vegger, bjelkelag og tak samt yttervegger i kjeller. Verdiene gjelder for tørre og feilfrie konstruksjoner. I mange tilfeller er veggene i eldre hus fuktige og sprukne, noe som gir dårligere verdier. Tabell for Bjelkelagskonstruksjoner Bjelkelags- U før konstruksjoner W/m 2 C 15 cm koksaske på 15 cm 0,8 plank 15 cm pulverisert gassbetong på 0,7 2,5 cm uhøvlede bord 15 cm spon på 0,6 2,5 cm uhøvlede bord 15 cm spon på 2,5 cm uhøvlede bord 0,4 + 3 cm steinullsplate 15 cm steinull mellom trebjelker 0,3 A Tabell for yttertakskonstruksjoner Yttertaks- U før konstruksjoner W/m 2 C 100 mm gassbetong, kvalitet 1,0 500 + pappdekke 160 mm betong + 40 mm 0,8 isolering + pappdekke Trapesprofilert plate + 50 mm 0,6 isolering + pappdekke Trapesprofilert plate + 70 mm 0,5 isolering + pappdekke Trapesprofilert plate + 100 mm 0,4 isolering + pappdekke Tabell for veggkonstruksjoner Vegg- U før konstruksjoner W/m 2 C 1 ½-steins tegl med puss på 1,2 innsiden 7,5 cm plank med 2,5 cm 0,9 trepanel på begge sider 12,5 cm liggende tømmer med 0,8 2,5 cm trepanel på begge sider 10 cm stolper med mellom- 0,7 liggende fylling av høvelspon og 2,5 cm trepanel på begge sider 25 cm murt gassbetong med 0,6 puss på begge sider 10 cm stendervegg med steinulls- 0,4 isolering og 2,5 cm trepanel på begge sider Tabell for kjellerveggskonstruksjoner Kjellerveggs- U før konstruksjoner W/m 2 C 2-steins teglmur eller mur av 1,2 naturstein Sparestein/betong 0,9 Lettbetong/lettklinker 0,5 Sparestein/betong + 50 mm 0,4 steinull ut- eller innvendig Lettbetong/lettklinker + 50 mm 0,3 steinull ut- eller innvendig 10
2 Bestem U etter Gå ut fra konstruksjonsløsningene i denne brosjyren. Bestem Ufør for konstruksjonen ved hjelp av tabellene. Bestem ønsket U etter. Ta sikte på samme isoleringsstandard som ved nybygg i henhold til tabellen til høyre. Tabell for U-verdier i henhold til TEK 07 Konstruksjon Nye energikrav Nye energikrav Generelt Minstekrav W/m 2 K W/m 2 K Loftsbjelkelag 0,13 0,18 Skråtak 0,13 0,18 Industritak 0,13 0,18 Yttervegg 0,18 0,22 Krypkjeller 0,15 0,18 Kjellervegg utvendig 0,15 0,18 Myndighetene anbefaler etterisolering opp på nivå som tilsvarer nybygg. B 3 Varmeforbrukstall (vf) Varmeforbrukstallet i henhold til tabellen under er et mål på fyringssesongens lengde og forskjellen mellom temperaturen utendørs og innendørs. Tabell for Varmeforbrukstall Område Varmeforbrukningstall 4 5 Varmeprisen (vp) Ved valg av varmepris bør det tas hensyn til en forventet økning av prisen på energi. Tabell för Varmepris Varmepris kr/kwh Beregning av økonomisk besparelse Dersom man kjenner til U-verdien før tiltak settes i verk U før og man har bestemt hva man vil senke den til U etter kan man ved hjelp av varmeforbrukstallet (vf) og varmeprisen (vp) grovt beregne kostnadsreduksjonen for oppvarming som etterisolering gir. Innlandet, Finnmarksvidda m.m. 185 Høyfjellet i Sør-Norge 160 Fjellet, innlandet m.m. 135 Østlandet, Trøndelag 110 Kyst-Norge 85 C 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 D 6 Beregning ( U før - U etter ) x vf x vp = Kostnadsreduksjon i kr/m 2 overflate i året. Resultatet multipliseres med arealet i m 2 for å få den totale besparelsen. Resultatet kan brukes i en lønnsomhetskalkyle sammen med opplysninger om material- og arbeidskostnader. 11
TAKKONSTRUKSJONER Loftsbjelkelag og skråtak Generelt Energiklok bygging krever tykkere isolering enn det som hittil har vært normalt. På et loftsbjelkelag er det ofte mulig å legge store isolasjonstykkelser. Det er ikke nødvendig å legge samme tykkelse på isoleringen overalt det er bedre å tilpasse tykkelsen til utformingen på konstruksjonen, for eksempel mindre ved takskjegget og tykkere på bjelkelagets indre deler. Varmeisolering Varmeisolering utføres med plater eller løsull. Løsullen har den fordelen at den på en enkel måte fyller godt ut i vinkler og kroker. Arbeidet utføres av Parocs autoriserte entreprenører. Løsullsisoleringen føres opp og ut på bjelkelaget ved hjelp av et blåseaggregat som håndterer en høydeforskjell på opptil 40 m. Produktene er klassifisert som ikke-brennbare, noe som gjør at de kan legges direkte mot røykkanaler og installasjoner. For å kunne kontrollere fyllingsgraden mellom takstolene i skråtak ved isolering med løsull når den utføres av en entreprenør, skal ikke den indre kledningen settes opp før isoleringsarbeidet er sluttført. Eksisterende isolering Generelt kan man si at eksisterende isolering på et bjelkelag kan bli liggende. Kontroller at isoleringen er tørr og fyller ut der den skal. Våt isolering tørkes eller skiftes ut før den nye påføres. Har konstruksjonen behov for fornyelse av tetting fra innsiden, kan enten den gamle isoleringen først fjernes, deretter kan det tettes, og den gamle legges tilbake. Eller så plasseres tetningen oppå eksisterende isolering med maksimalt 1/3 av konstruksjonens totale varmeisoleringsfunksjon under det nye tettesjiktet. Ved isolering av skråtak kontrolleres den eksisterende isoleringens fyllingsgrad, og at luftspalten på utsiden er intakt. Tilpasset ventilasjon Yttertaket og loftet må ventileres slik at eventuell fukt som trenger opp gjennom ujevnheter kan ventileres bort. Dette kan gjøres enten gjennom lufting ved takskjegg/møne eller gavlventiler. Dersom luftingen gjøres ved takskjegget, anbefales vindavleder for å sikre spalten mellom isoleringen og yttertaket. Ved skråtaksisolering kan vindavlederen kompletteres med en luftspalteplate. I noen tilfeller kreves det vindbeskyttelse Med en vindavleder, som sikrer luftspalten og forhindrer luftbevegelser i isoleringen, trengs det ikke vindbeskyttelsespapp. Men når rommet mellom isolering og yttertak er mindre enn 200 mm, kan det trenge luft inn i isoleringen. Da må det øverste isolersjiktet beskyttes mot vind. Steinull gir beskyttelse mot brann Isolering med steinull gjør det vanskeligere for brannen å spre seg, og dessuten blir bjelker og takstoler beskyttet mot brann der de er dekt av isolering. Isoler mot lyd Kravene til lydreduksjon mellom to leiligheter fremgår av byggeforskriftene. For at ikke overføring fra ytterkantene via loftsbjelkelaget skal svekke lydisoleringen, må spesielle løsninger tas i bruk. For eksempel må rupanel og takplater brytes over leilighetsskillevegg. Isoleringen på loftsbjelkelaget reduserer risikoen for overføring fra ytterkantene denne veien. 12
Loftsbjelkelag med plater Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. Som oftest trengs det ikke noe vindsperre på det øvre laget med plater ettersom luftbevegelsene på bjelkelagets overside er så små. Det er derimot viktig å sikre ventilasjonen ved takskjegget. Dette gjøres best med vindavleder. Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm 200 250 2*150 2*200 2*250 1,0 0,16 0,13 0,11 0,08 0,07 0,9 0,15 0,13 0,11 0,08 0,07 0,8 0,15 0,12 0,11 0,08 0,07 0,7 0,15 0,12 0,10 0,08 0,07 0,6 0,14 0,12 0,10 0,08 0,07 0,5 0,14 0,11 0,10 0,08 0,06 0,4 0,13 0,11 0,09 0,08 0,06 0,3 0,11 0,10 0,09 0,07 0,06 PAROC XVA 002, XVA 003, Vindavleder PAROC UNS 37z, A-plate Lufttett eksisterende bjelkelag Skråtak med plater Isolering av skråtak med plater gjøres fra innsiden. Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. En indre stender kan brukes for å lage mer plass til isoleringen, Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse, mm U-verdi W/m 2 C 150 0,30 200 0,23 250 0,19 290 0,17 250+70 0,13 290+70 0,12 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no Eksisterende yttertak 20-30 mm luftspalte Trebjelker cc 600 Vindsperre PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Rupanel Innerkledning 13
TAKKONSTRUKSJONER Loftsbjelkelag med løsull Ved etterisolering av loftsbjelkelag er løsullsisolering utført av entreprenører en rasjonell og lønnsom metode. Finfordelt steinull er et bra alternativ ved isolering av mindre loft. Enten legges den finfordelte steinullen ut for hånd og jevnes ut med en vanlig rake, eller man kan bruke vår Attic steinullsprøyte. Denne kan leies i enkelte byggevarebutikker. Vindavledere sikrer ventilasjonen på loftet og gir også forbedret lufttetthet i overgangen mellom yttervegg og loftsbjelkelag. Kontroller at loftsbjelkelaget er lufttett. Det er spesielt viktig å sørge for at det er tett ved gjennomføringer, loftsluker og lignende. PAROC XVA 002, Vindavleder PAROC Løsull Eksisterende mineralullsisolering PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Rupanel Innertak PAROC XVA 002, Vindavleder PAROC Løsull Lufttett eksisterende bjelkelag Tabell for tileggsisolering (gjelder begge konstruksjonene) U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm 200 300 400 500 1,0 0,17 0,12 0,09 0,08 0,9 0,17 0,12 0,09 0,08 0,8 0,16 0,12 0,09 0,07 0,7 0,16 0,11 0,09 0,07 0,6 0,15 0,11 0,09 0,07 0,5 0,15 0,11 0,09 0,07 0,4 0,14 0,10 0,08 0,07 0,3 0,12 0,09 0,08 0,06 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no 14
15
VEGGKONSTRUKSJONER Vegger Generelt Yttervegger er en del av klimaskjermen som beskytter mot vær og vind, lyd og brann, mens innervegger gir skille, lydreduksjon, og i noen tilfeller beskyttelse mot brann og varme/ kulde. Når en fasaderenovering gjennomføres, må det alltid vurderes å øke isoleringen. Utvendig isolering er mest effektiv og utføres først og fremst fordi den gir bygningen et heldekkende isolersjikt uten kuldebroer. Innvendig isolering blir mindre effektiv siden tilsluttende mellomvegger og bjelkelag forblir uisolert. Varmeisolering uten kuldebroer Energiklok bygging krever tykkere isolering enn det som hittil har vært normalt. Denne må monteres med omhu slik at risikoen for sprekker og spalter minimeres. Paroc leverer isoleringsplater som er måltilpasset til de fleste bruksområder. Dersom produktene må tilskjæres, bruk kniv og skjærebord. God fyllingsgrad er meget viktig for veggens funksjon. Gjennomgående, massive stendere skaper kuldebroer og bør derfor unngås. Bruk i stedet en veggkonstruksjon med flere sjikt. Den består som oftest av en bærende bjelke med stendere og med et ytre, heldekkende isoleringssjikt. Ved vinduer og dører er det spesielt viktig å dytte og tette nøye. Eksisterende isolering Den eksisterende isoleringen på en fasade kan som regel bli værende. For at den økte isoleringen skal få full effekt, må også tetningen kontrolleres nøye. Dette gjelder ikke bare selve veggoverflaten, men også rundt dører, vinduer og gjennomføringer. Veggen må være tett Får å unngå at luft strømmer gjennom konstruksjonen og svekker dens funksjon, skal det alltid plasseres en luft- og dampsperre på den varme siden. På denne måten unngås også fuktskader. Vi anbefaler at den plasseres på innsiden av et installasjonssjikt. For å bygge energiklokt, noe som blant annet innebærer å redusere utettheter og ukontrollert luftlekkasje, bør alle skjøter også teipes. Gjennomføringer som bryter luft- og dampsperren tettes nøye med tettebånd. Mange bygg har i perioder et innvendig overtrykk. Da er en tett luft- og dampsperre spesielt viktig. Den sikreste måten å unngå problemer på, er likevel å ventilere slik at overtrykk unngås. Et effektivt ventilasjonssystem gjør også at fuktigheten innendørs kan holdes lav. Beskytt konstruksjonen mot vind Vindbeskyttelsen kompletterer luft- og dampsperren og forhindrer luftbevegelser som kan gjøre isoleringen mindre effektiv. Vindbeskyttelsen skal samtidig være åpen for dampgjennomgang slik at vanndamp som kommer innenfra, kan passere ut. Samtidig skal vindsbeskyttelsen motstå vær og vind, mugg og råte. Våre veggplater, slik som for eksempel klimaplaten, kan også brukes som vindbeskyttelse, som samtidig er varmeisolerende. Luftspalten er viktig De fleste vegger har en luftspalte plassert bak fasadesjiktet. Meningen med denne spalten er å lede bort fukt. Luftstrømmen som normalt er rettet oppover, ledes inn gjennom åpninger i underkant av veggen. Luften som varmes opp på veien opp, tar til seg fukt, og ledes deretter ut gjennom åpninger i fasadens øvre kant. Steinull beskytter mot brann Yttervegger skal også kunne gi beskyttelse i tilfelle brann. Mineralull er generelt klassifisert som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 C, noe som gir betydelig bedre beskyttelse. I konstruksjoner som er isolert med Paroc steinull, vil derfor spredning av brann bremses eller helt hindres. Lydisolering Paroc steinull har på grunn av sin struktur utmerkede lydegenskaper mot eksterne lydkilder gjennom vegger og tak og mot interne lyder som kan oppstå i en bolig. En etterisolert fasade får også forbedret lydreduksjon fra omgivelsene. 16
Vegg med Klimaplate En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig samtidig som det gir en meget fuktsikker konstruksjon. Under forutsetning av at luft- og dampsperren er montert, kan isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass. d1 d2 Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C d2 d1 100 125 150 200 250 45 0,25 0,22 0,19 0,16 0,14 70 0,21 0,19 0,17 0,14 0,12 45+70* 0,17 0,16 0,14 0,12 0,11 70+70* 0,15 0,14 0,13 0,11 0,10 *) d3 installasjonsskikt på innsiden Innvendig kledning PAROC XMW 012, Plastfolie Bærende stender cc 600 mm PAROC UNS 37z, A-plate Heldekkende PAROC WAS 35tt, Klimaplate med PAROC XFW 004, Plastbrikke och PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerslag Trepanel Vegg med Klimaplate En enkel, men effektiv måte å etterisolere en vegg. Med klimaplaten etterisoleres en eksisterende fasade uten at man behøver å rive ned den gamle. Konstruksjonen gir ingen kuldebroer og er effektiv sett fra et energisynspunkt. Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm 45 70 1,2 0,44 0,33 1,0 0,41 0,31 0,8 0,37 0,29 0,6 0,32 0,26 0,4 0,25 0,21 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no Eksisterende vegg PAROC WAS 35tt, Klimaplate PAROC XFW 004, Plastbrikke PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerslag Trepanel 17
VEGGKONSTRUKSJONER Tung vegg med Klimaplate Passende veggkonstruksjon for etterisolering av betong- eller lettbetongvegger og ny tre- eller platefasade. Velg enten bare heldekkende isolering eller en kombinasjon av stendervegg og heldekkende isolering. d1 d2 Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm d1+d2 0+45 0+70 50+45 50+70 100+45 100+70 1,2 0,44 0,33 0,29 0,24 0,22 0,19 1,0 0,41 0,31 0,28 0,23 0,21 0,18 0,8 0,37 0,29 0,26 0,22 0,20 0,17 0,6 0,32 0,26 0,23 0,20 0,18 0,16 0,4 0,25 0,21 0,20 0,17 0,16 0,14 Eksisterende vegg Trebjelker cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC WAS 35tt, Klimaplate PAROC XFW 004, Plastbrikke PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerlekter Fasadekledning d1 Vegg med murplate En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig samtidig som det gir en meget fuktsikker konstruksjon. Under forutsetning av at luft- og dampsperren er montert, kan isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass. d2 Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C d2 d1 100 125 150 200 250 50 0,23 0,21 0,19 0,16 0,13 100 0,17 0,16 0,15 0,13 0,11 150 0,14 0,13 0,12 0,11 0,10 Innvendig kledning PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Massive trestendere cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC WAS 50, Murplate Murfeste Fingerspalte Fasadestein 18
Vegg med kryssede stendere Kryssede stendere minsker gjennomgående kuldebroer i yttervegg med stendere av massivt trevirke. Med sekundærstendere på innsiden dannes det et installasjonssjikt der elektriske ledninger kan trekkes på innsiden av luft- og dampsperren, noe som minsker risikoen for utettheter. For å forebygge risikoen for fremtidige fuktproblemer bør den horisontale utvendige stenderen behandles slik at den tåler 90 % relativ fuktighet, for eksempel med trebeskyttelsesmiddel av typen Boracol. d3 d1 d2 Tabell for ny-/tilbygg 11 Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C d2+d3 d1 100 125 150 200 250 0 0,39 0,33 0,28 0,22 0,18 50 0,26 0,23 0,20 0,17 0,14 70 0,23 0,21 0,19 0,15 0,13 100 0,20 0,18 0,16 0,14 0,12 70+50 0,19 0,17 0,15 0,13 0,12 100+50 0,16 0,15 0,14 0,12 0,11 100+70 0,15 0,14 0,13 0,12 0,10 Innvendig kledning Sekundærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Primærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate Sekundærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMW 060, Vindsperre Spikerlekter 11 Trepanel Vegg med trestender og trepanel Konstruksjon med gjennomgående trestendere. Dersom denne veggen brukes for å håndtere høy isoleringsstandard, kreves det tykke vegger, noe som øker risikoen for fuktproblemer senere. Velg i stedet vegger med heldekkende, ytre isoleringssjikt. Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C 100 0,39 125 0,33 150 0,28 200 0,22 250 0,18 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra www.paroc.no Innvendig kledning PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Trebjelker cc 600 Svill/spikerslag PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMW 060, Vindsperre alt. PAROC XMW 080, Vindtät Spikerlekte Trepanel 19
VEGGKONSTRUKSJONER Tung vegg med fasadestein Ved etterisolering av rammekonstruksjon i betong Når fasadestein skal brukes som overflatesjikt, er murplaten ideell. Platen er tilstrekkelig tett og kan brukes uten separat vindbeskyttelse bak teglfasaden. Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm Bindestag stk./m 2 3 4 50 0,55 0,55 100 0,31 0,32 150 0,22 0,23 100+100 0,17 0,18 100+150 0,14 0,15 150+150 0,12 0,13 Rammekonstruksjon i betong PAROC WAS 50, Murplate Murfeste Fingerspalte Fasadestein Innvendig isolering av yttervegg Enkel og god metode ved etterisolering når det er god plass inne og fasaden er bra. Såvel trestendere som slissede stålstendere kan brukes. Ved etterisolering med mer enn 1/3 av eksisterende isolering bør gamle luft- og dampsperrer fjernes for å unngå fuktproblemer. Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm 50 70 100 125 150 1,2 0,50 0,40 0,31 0,27 0,23 1,0 0,46 0,38 0,30 0,25 0,22 0,8 0,41 0,35 0,28 0,24 0,21 0,6 0,35 0,30 0,25 0,22 0,19 0,4 0,27 0,24 0,21 0,18 0,17 Eksisterende vegg Trebjelker cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Gips- eller trebasert plate 20