Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 2.1 Saker som krever oppmålingsforretning Saker som krever oppmålingsforretning følger av matrikkelloven 6 første ledd: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn, c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring i registrert sameigefordeling, d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterande grense, eller e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Inndeling av saksbehandlingsregler 1. Eventuell tillatelse etter plan- og bygningsloven/eierseksjonsloven, jf. matrikkelloven 10 2. Rekvisisjon, jf. matrikkelloven 35 3. Oppmålingsforretning, jf. matrikkelloven 33 og 34 4. Matrikkelføring, jf. matrikkelloven 22 og matrikkelforskriften 27 5. Eventuell tinglysing, jf. matrikkelloven 24 6. Utstedelse av matrikkelbrev, jf. matrikkelloven 24 7. Arkivering, jf. arkivloven 9 8. Eventuelt innkommet klage, jf. matrikkelloven 46 1
1. Eventuelle krav om tillatelse etter plan- og bygnings- og eierseksjonsloven Krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven og eierseksjonsloven 2. Rekvisisjon 2
Innhold Rekvisisjon av oppmålingsforretning Hva er en rekvirent? Fremsetting av rekvisisjon Spesielt om noen sakstyper Behandling av rekvisisjon Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning Hva er en rekvirent? En rekvirent er den personen som bestiller ett oppdrag, i dette tilfelle en oppmålingsforretning. Kommunen kan ikke nekte å behandle en rekvisisjon så lenge lovpålagte vilkår er oppfylt. Fremsetting av rekvisisjon Rekvisisjon skal fremsettes ovenfor den kommunen matrikkelenheten ligger i jf. matrikkelloven 35 første ledd Rekvisisjon kan fremsettes av dem nevnt i matrikkelloven 9 og matrikkelloven 14-17 Rekvisisjonen må angi hvilken sakstype etter matrikkelloven 6 det rekvireres oppmålingsforretning over Med rekvisisjonen skal det følge nødvendig dokumentasjon Dokumentasjonen avhenger av sakstypen som er rekvirert Kommunen må være behjelpelig med å fremskaffe nødvendige opplysninger, f.eks. situasjonskart og opplysninger om hjemmelsforhold 3
Fremsetting av rekvisisjon (2) Rekvisisjonen skal være på en form og med et innhold godkjent av Kartverket jf. matrikkelloven 23 tredje ledd. Rekvisisjonsskjema er tilgjengelig på Kartverkets nettsider Dersom kommunen ønsker å benytte egenutviklede rekvisisjoner skal disse godkjennes av Kartverket. Rekvisisjonsskjema på kartverket.no Fremsetting av rekvisisjon (3) Rekvisisjonen skal være underskrevet av rekvirenten, og gi opplysninger om: a) hva som blir rekvirert b) eier- og festerforhold c) matrikkelnummer til matrikkelenheten forretningen gjelder d) berørte areal, grenser og naboenheter vist på kart med tilstrekkelig klarhet og nøyaktighet e) annen dokumentasjon som kommunen trenger for å gjennomføre og matrikkelføre forretningen. Rekvisisjonsskjema på kartverket.no Fremsetting av rekvisisjon (4) Tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m gjelder for tre år. Dersom det ikke rekvireres oppmålingsforretning innen tre år faller tillatelsen bort, jf. plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd. Tillatelse må senest være på plass på matrikkelføringstidspunktet. Dette betyr at det kan rekvireres og gjennomføres oppmålingsforretning før tillatelse er gitt. Kommunen bør i praksis være svært forsiktig med å akseptere en slik framgangsmåte. Se Departementets merknad til matrikkelforskriften 23 tredje ledd for ytterligere informasjon. 4
Behandling av rekvisisjon Kommunen skal på mottakstidspunktet kontrollere om rekvisisjonen har feil eller mangler, jf. matrikkelloven 22 og matrikkelforskriften 6. Behandling av rekvisisjonen ligger til kommunen som lokal matrikkelmyndighet og kan ikke settes bort til andre. Kommer kommunen til at rekvisisjonen inneholder feil eller mangler, skal rekvirent underrettes om hva som må rettes innen en angitt frist. Dersom rekvirenten ikke etterkommer kommunens krav innen fristen, kan rekvisisjonen avvises. Behandlingsfrist (16 uker) stopper for den tiden det eventuelt tar å komplettere rekvisisjonen. Avvisning av rekvisisjon Rekvisisjon som ikke tilfredsstiller vilkårene etter matrikkelloven skal avvises jf. matrikkelloven 22 første ledd andre punktum: Krav om matrikkelføring som ikkje tilfredsstiller vilkåra etter denne lova, skal avvisast. Slik avvisning skal være skriftlig og grunngitt. Vær oppmerksom på plan- og bygningsloven 21-9 fjerde ledd Tillatelse til tiltak etter 20-1 første ledd bokstav m faller bort [..] dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering. Oppgave: kan denne rekvisisjonen godtas? Hvorfor/hvorfor ikke? 5
Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (MUF) Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (1) Når det foreligger særlige grunner, kan kommunen etter søknad fra den som har rekvirert forretningen, føre ny matrikkelenhet inn i matrikkelen uten at oppmålingsforretningen er fullført, jf. matrikkelloven 6 andre ledd og matrikkelforskriften 25. Søknad skal følge rekvisisjonen. I henhold til matrikkelforskriften 25 menes det med særlige grunner: «bl.a. tilfeller der det er formålstjenelig at grensene først blir endelig merket etter at området er opparbeidet med veger eller annen infrastruktur, og grensene for enheten er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller liknende.» Matrikulering uten fullført oppmålingsforretning (2) Matrikkelforskriften 25 tredje ledd: «Før enheten blir opprettet, skal kommunen sette en frist for når oppmålingsforretningen skal være fullført. Dersom fullføringen blir bestemt å ta mer enn to år, kan bare merkingen gjenstå. Møtet med partene og innmålingen av grensen må være gjennomført og opplysningene om dette må være ført i matrikkelen før det har gått to år. Det kan ikke settes lengre frist enn fem år regnet fra tinglysingstidspunktet for opprettelsen av matrikkelenheten. I sak som ikke krever tinglysing, regnes fristen fra tidspunktet for opprettelsen i matrikkelen.» 6
Fullføring av oppmålingsforretning etter vedtak av fylkesmannen Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning som ikke er fullført eller matrikkelført innen oppgitt frist, for kommunen sin regning, jf. matrikkelloven 35 tredje ledd og matrikkelforskriften 26. 3. Oppmålingsforretning Innhold - oppmålingsforretning Regler om varsel om oppmålingsforretning Oppmålingsforretningen Hva oppmålingsforretningen går ut på Innhold i protokoll Omtvistet eller usikker grense Merking og måling av grenser Oversendelse av dokumentasjon fra landmåleren til den som fører matrikkelen 7
Regler om varsel om oppmålingsforretning Varsel om oppmålingsforretning jf. matrikkelforskriften 37 Varsel skal sendes rekvirenten, registrert eier og registrert fester til enheten forretningen gjelder, jf. matrikkelforskriften 37 første ledd Andre som skal varsles er jf. matrikkelforskriften 37 andre ledd: a) registrert eier og registrert fester av tilstøtende matrikkelenhet. b) registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet på motsatt side av veg, dersom grenseforløpet, kombinert med en bestemt vegbredde fastlagt av kommunen, får betydning for matrikkelenheten c) den som har godtgjort å være eier eller fester av berørt grunn d) den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godgjort å ha slik rettighet. Varsel om oppmålingsforretning jf. matrikkelforskriften 37 (2) Spesielt om enkelte sakstyper - anleggseiendom: Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløs undergrunn eller luftrom skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenhet som ligger nærmere enn 20 meter fra anlegget, varsles. Ved opprettelse av anleggseiendom i eierløst område i sjø skal registrert eier og registrert fester til matrikkelenheter som ligger nærmere enn 250 meter fra anlegget, varsles. Varslet skal i tillegg kunngjøres i minst to aviser alminnelig lest på stedet. 8
Varsel om oppmålingsforretning jf. matrikkelforskriften 37 (3) Spesielt om enkelte sakstyper - eierseksjon: Gjelder forretningen uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av involvert seksjon. Dersom forretningen gjelder uteareal til eierseksjon, skal varsel sendes både til registrert eier av eierseksjonssameiet og registrert eier av berørt seksjon Når den som skal varsles er et sameie organisert med eget styre, kan varsel sendes vedkommende styreleder. Den som fører matrikkelen må på matrikkelføringstidspunktet kontrollere at alle parter har fått varsel. Varsel om oppmålingsforretning frist Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før oppmålingsforretningen, jf. matrikkelforskriften 37 femte ledd. Partene kan godta kortere frist og annen varsling. Dette må dokumenteres i protokollen. Den som fører matrikkelen må kontrollere at varsel er gitt på riktig måte. Varsel om oppmålingsforretning innhold Varselet skal jf. matrikkelforskriften 37 sjette ledd inneholde opplysning om: a) tid og sted for forretningen b) hvilken matrikkelenhet forretningen gjelder (matrikkelenhet, hjemmelsforhold) c) hva forretningen gjelder d) hvem som blir varslet og i hvilken egenskap (rekvirent, nabo mv.) e) den videre saksgangen f) klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram. 9
Varsel om oppmålingsforretning innhold (2) Varselet skal jf. matrikkelforskriften 37 syvende ledd anmode partene om å: a) påvise sine grenser og stedbundne rettigheter under forretningen b) sende kopi til kommunen av eventuelle dokumenter som kan bidra til å belyse forholdene (skylddelingsforretninger, festesedler, sak for jordskifteretten, skjønnsdokumenter med kart mv.) c) gi melding til kommunen så snart som mulig dersom en kjenner til at andre enn dem som er nevnt i varselet, kan bli berørt av forretningen. Skjema om varsel oppmålingsforretning på kartverket.no Oppmålingsforretningen Innledning Etter lovendringen i 2007 ble gjennomføring av oppmålingsforretning (igjen) en mer offentligrettslig styresmaktoppgave enn det er en tjeneste. Det fikk følger for rollen til landmåler som må følge forvaltningsloven. Landmåler kan ikke opptre som rådgiver for enkeltparter, men skal behandle alle parter likt. Utføringen av selve oppmålingsforretningen regnes likevel ikke som et enkeltvedtak i seg selv. Enkeltvedtaket skjer først ved at saken blir ført i matrikkelen. Utføringen vil i stor grad være fastlagt gjennom tekniske standarder og faglige krav; det som i sum blir kalt god landmålerskikk. 10
Hvem kan utføre oppmålingsforretning? matrikkelloven 5a andre ledd første og andre punktum: Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Hva går oppmålingsforretning ut på? (1) Målet med oppmålingsforretningen er å effektuere rekvisisjonen. Hvordan oppmålingsforretningen gjennomføres kommer derfor an på hvilken sakstype som er rekvirert. Definisjonen av oppmålingsforretning følger av matrikkelloven 3 bokstav h: Oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring Landmåler må i denne sammenheng håndtere nye grenser og eksisterende grenser ulikt. For deg som fører matrikkelen vil dermed også dokumentasjonen for føringen kunne variere ut i fra om det er snakk om nye eller eksisterende grenser. Hva går oppmålingsforretning ut på? (2) matrikkelloven 33 utdyper hva en oppmålingsforretning går ut på Første ledd første punktum gjelder både for nye og eksisterende grenser: Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Ergo er det som hovedregel partene som setter rammene for oppmålingsforretningen. Det er deres påstander og fremlagte dokument som skal belyse saken. 11
Hva går oppmålingsforretning ut på? (3) For nye grenser gjelder matrikkelloven 33 tredje ledd: I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. Hva går oppmålingsforretning ut på? (4) Hvor store avvik landmåler kan samtykke til kommer an på delingstillatelsen, gjeldende arealplaner og størrelsen på og lovelig arealbruk for de involverte enhetene. Mindre avvik kan ikke overskride skrankene for grensejustering. Eksempel: Den som fører matrikkelen oppdager at landmåler har gjennomført oppmålingsforretning og har godtatt mindre avvik i strid med formålsgrensene i gjeldende plan. Hvordan vil du håndtere dette? Hva går oppmålingsforretning ut på? (5) Noen kommentarer til landmålers oppgaver knyttet til rettigheter: Landmåler skal aktivt medvirke til å rydde opp i rettighetsforholdene, jf. matrikkelloven 3 bokstav h og matrikkelloven 33. Normalt er det tilstrekkelig at landmåler har undersøkt grunnboksbladet for avgivereiendommen(e). Det må også fremgå at landmåleren har spurt partene om den nye enheten skal ha andre rettigheter (eksisterende ikke-tinglyste eller nye) enn det som fremgår av kommunens tillatelse. Utover dette bærer partene selv ansvaret for å avklare og dokumentere rettighetsforholdene. 12
Protokoll jf. matrikkelforskriften 38(1) Generelt skal protokollen inneholde opplysninger om: a) bakgrunnen for oppmålingsforretningen b) varsling og oppmøte c) forretningens gang d) den som utfører oppmålingsforretningen står i noe personlig eller økonomisk forhold til noen av partene og hvordan partene eventuelt er informert om dette. matrikkelforskriften 38 har vesentlig mer detaljerte beskrivelse om hva som skal fremkomme om det enkelte punkt (i a, b, c og d). Protokoll jf. matrikkelforskriften 38 (2) Protokollen skal også inneholde et kart med påtegning som tydelig viser hvor grenser og grensemerker ligger i forhold til hverandre og tilstøtende matrikkelenheter. Kartet skal være basert på en utskrift fra matrikkelen på tidspunktet for oppmålingsforretningen. Du som fører matrikkelen får protokollen som del av dokumentasjonen for matrikkelføringen. Det må kontrolleres at den inneholder tilstrekkelig informasjon. Protokoll (2) Lenke til skjema for oppmålingsforretning finner du på Kartverkets nettside (kartverket.no) 13
Omtvistet eller usikker grense (1) Dersom det under oppmålingsforretningen oppsto tvil eller tvist om en eksisterende grense skal dette markeres i protokollen, jf. matrikkelloven 33 andre ledd og matrikkelforskriften 39. Landmåleren kan utsette den delen av forretningen som gjelder den omtvistede eller usikre grensen i fire uker. Dette gir partene mulighet til å komme til enighet eller bringe klarhet i usikker grense. Landmåleren kan sette annen frist etter avtale med rekvirenten. Slik utsettelse skal fremgå av dokumentasjonen fra landmåleren. Omtvistet eller usikker grense (2) Dersom man ikke kom til enighet eller fikk avklart usikker grense i oppmålingsforretningen, skal landmåler ha protokollført alle parters påstander og eventuelt målt inn disse. Slike grenser kan føres i matrikkelen, men de må da kodes som omtvistet/usikker grense/teig. Begge parters påstander om grenseforløp skal matrikkelføres. Dette gjelder selv om den ene partens påstand framstår som urimelig eller åpenbart uriktig. Eksempel på omtvistet eller usikker grense (1) 14
Eksempel på omtvistet eller usikker grense (2) Omtvistet eller usikker grense (3) Oppsto det usikkerhet eller tvist om ny grense er hovedreglen at landmåleren merker og måler i samsvar med tillatelsen som er gitt av kommunen. Partene kan gis en kort frist for å få revidert tillatelsen. Om dette blir gjort må det fremgå av protokollen. Omtvistet eller usikker grense (4) Ny matrikkelenhet kan likevel ikke opprettes dersom tvisten medfører: tvil om forståelsen av kommunens tillatelse etter plan-og bygningsloven 20-1 bokstav m tvil om hvilken matrikkelenhet den nye enheten skilles fra, jf. matrikkelloven 10 andre ledd annen tvil om vilkårene etter matrikkellova er oppfylt, jf. matrikkelloven 22 første ledd eller dersom tvisten på annen måte er til hinder for formålet med utnyttingen av den nye enheten, jf. matrikkelloven 10 fjerde ledd bokstav c Det er den som fører matrikkelen sitt ansvar å kontrollere dette. 15
Dersom part ikke møter til oppmålingsforretning Selv om part har mottatt varsel om oppmålingsforretning innebærer det ingen plikt for partene til å møte ved forretningen. Dersom noen som er varslet, ikke møter, verken personlig eller ved fullmektig, avgjør landmåleren om forretningen likevel skal gjennomføres eller utsettes, jf. merknad til matrikkelforskriften 37, 39 og 18. Hvem som møter skal fremgå av protokollen. Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 34 hovedregel (1) Hovedregel: grensepunkter for nye enheter skal måles og merkes. I oppmålingsforretning for ny grunneiendom ny festegrunn nytt jordsameie uteareal til eierseksjon arealoverføring grensejustering klarlegging av eksisterende grense skal alle grensene merkes og måles i marka og oppgis med koordinater. Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 34 hovedregel (2) Koordinatene skal fastsettes i et geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. Anleggseiendom skal kartfestes på tilsvarende måte. Fastsettes på grunnlag av godkjent tillatelse etter plan- og bygningsloven For punktfeste skal festepunktet være merket og målt. Landmåleren sender måledata til den som fører matrikkelen. 16
Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 34 unntak (1) Det finnes unntak for når det skal merkes å måles. Om landmåler har gjort unntak må dette komme frem av dokumentasjonen han sender til matrikkelføring. Dokumentasjonen vil dermed kunne variere fra sak til sak avhengig av hva som har skjedd under forretningen. Hva som skal føres i matrikkelen vil dermed også variere. Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 34 unntak (2) Merking og måling er ikke nødvendig for grensepunkt som fra før tilfredsstiller kravene i Standard for stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser. Gjelder i første rekke koordinater fastsatt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning eller sak for jordskifteretten. Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 34 unntak (3) Det er unntak for krav om merking og måling ved matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av jordsameie, jf. matrikkelloven 34 tredje ledd. Slik forretning kan skje på kontoret. Det er tilstrekkelig at grensene blir vist på kart godkjent av kommunen for slik bruk. Dette skal være beste tilgjengelige kartgrunnlag, jf. matrikkelforskriften 40 første ledd. Ved slike sakstyper vil dokumentasjonen landmåler oversender til matrikkelføring være av en annen karakter. Det vil ikke følge med måledata osv. 17
Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 10 femte ledd unntak (1) Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommande grense er omstridd, Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 10 femte ledd unntak (2) b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller Unntak for merking og måling for enheter som er så store at det er urimelig å kreve oppmåling av alle eksisterende grenser. Dette gjelder nye matrikkelenheter større enn 100 daa, jf. Matrikkelforskriften 42 Unntaket gjelder kun for eksisterende grenser mot LNFR-områder. Eksisterende grenser mot bolig-, fritids- eller ervervsbebyggelse utenom primærnæring er ikke unntatt merking og måling. Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 10 femte ledd unntak (3) c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Grensemerking kan utelates når det etter landmålers vurdering kan medføre vesentlig ulempe eller fare, eller det på annen måte er uhensiktsmessig å sette ned godkjent grensemerke i det aktuelle punktet, jf. matrikkelforskriften 41 andre ledd. Grensepunktene skal likevel koordinatbestemmes og beskrives. 18
Merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 10 femte ledd unntak (4) Bokstav c) forts. Det skal legges strenge kriterier til grunn før grensemerking utelates. Provisorisk merking bør settes ned for at berørte parter skal kunne se grenseforløpet i terrenget Maling, plugger eller liknende Andre unntak for grensemerking Det er ikke behov for merking av festepunkt for punktfeste dersom punktet er bebygd, jf. merknad til matrikkelforskriften 41 andre ledd. Unntak for merking (ikke måling) ved klarlegging av uteareal til eierseksjon, jf. matrikkelforskriften 40 første ledd: Dersom partene ønsker det, kan følgende oppmålingsforretninger gjennomføres uten oppmøte i marka jf. matrikkelforskriften 40 første ledd bokstav a: Der uteareal til eierseksjoner er entydig fastsatt med koordinater 4. Matrikkelføring 19
Innhold - matrikkelføring Kontroll før matrikkelføring Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med oppmålingsforretning Avvisning Matrikkelføring Kontroll før matrikkelføring Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med oppmålingsforretning (1) Før resultatet av en oppmålingsforretning kan føres i matrikkelen, må det formelle grunnlaget for forretningen kontrolleres. Dette gjelder også når kommunen har organisert seg slik at samme person gjennomfører både oppmålingsforretningen og matrikkelføringen. 20
Kontroll av dokumentasjon og felles vilkår i saker med oppmålingsforretning (2) Alle felles vilkår i matrikkelloven 10 skal være oppfylt i saker som gjelder oppretting av nye matrikkelenheter. Alle særskilte vilkår skal være oppfylt. Særskilte vilkår avhenger av hvilken sakstype som er krevd. Reglene fremkommer av matrikkelloven 11-17 og matrikkelforskriften 28-36 Hva som ellers skal kontrolleres fremgår av matrikkelforskriften 27 og vil bli gjennomgått nå. Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (1) Matrikkelforskriften 27 inneholder en sjekkliste for hva slags dokumentasjon som skal foreligge på matrikkelføringstidspunktet og hva kommunen ellers skal kontrollere. Første ledd omhandler hva slags dokumentasjon som skal foreligge. Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (2) Matrikkelforskriften 27: Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder: a) protokoll for gjennomføring av forretningen Protokollen skal bl.a. dokumentere hvordan partene er varslet og hvem som møtte til forretningen, jf. matrikkelforskriften 37 og 38 første ledd bokstav b. b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på 21
Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (3) d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene Forvaltningslovens habilitetsregler legges til grunn for vurderingen om det skal opplyses om tilknytning til en eller flere parter. Landmåleren er i utgangspunktet ikke inhabil selv om kommunen er part i saken, men landmåleren kan ikke representere kommunens eierinteresser. Tilsvarende gjelder for andre som utfører oppmålingsforretning på vegne av kommunen. Kontroll av nødvendige tillatelser og annen dokumentasjon (4) f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. Dokumentasjon etter bokstav b til e skal vanligvis gå fram av protokollen, jf. matrikkelforskriften 38, og trenger ikke separat dokumentasjon. Dette må være ført inn på en entydig og klar måte slik at den som fører matrikkelen med letthet kan se om forholdene er ivaretatt av landmåler. Dokumentasjon etter bokstav f til g må fremgå separat. Annet som skal kontrolleres (1) Matrikkelforskriften 27 andre ledd: Kommunen skal herunder også kontrollere om a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført Fullmakt skal være original 22
Annet som skal kontrolleres (2) c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. Matrikkelforskriften 27 tredje ledd: Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse. Matrikkelføring Matrikkelføring Det finnes få regler i matrikkelloven om selve matrikkelføringen. Matrikkelloven 22 er den generelle regelen om matrikkelføring. Det meste av det som står i denne har vi allerede vært gjennom tidligere i kurset. I føringskurset vil dere få praktisk erfaring i hvordan en faktisk fører i matrikkelen. 23
5. Tinglysing Innhold Innledning Gjennomgang av grunnboksutskrift Litt om servitutter Urådighetserklæringer Litt om gammel grunnbok Tinglysingsmyndighetens internettside Melding til tinglysing Tilbakemelding fra tinglysingsmyndigheten Innledning beskriver denne de som følger? I denne presentasjonen vil vi gjennomgå følgende to hovedpunkter: 1. Kommunen som matrikkelfører må forholde seg til tinglyst informasjon. 2. Flere av sakstypene etter matrikkelloven krever tinglysing og dette skal gjøres av kommunen gjennom «melding til tinglysing». 24
Gjennomgang av grunnboksutskrift (1) En grunnboksutskrift er delt inn i tre deler: Hjemmelsopplysninger Heftelser Grunndata Gjennomgang av grunnboksutskrift (2) Gjennomgang av grunnboksutskrift (3) 25
Gjennomgang av grunnboksutskrift (4) Gjennomgang av grunnboksutskrift (5) Litt om servitutter I grunnboka kan en servitutt være: Personlig servitutt: Rettighetshaver er angitt med fødselsnummer eller organisasjonsnummer Realservitutt: Rettighetshaver er angitt med matrikkelnummer 26
Urådighetserklæringer Generelt om urådigheter Selve teksten urådighet sier i seg selv ikke mer enn at det er tinglyst en råderettsbegrensning på eiendommen. Er det tinglyst en urådighet må man se det tinglyste dokumentet for å vurdere ordlyden i urådighetserklæringen. Samtykke må innhentes Ved råderettsbegrensning må vi ha samtykke fra rettighetshaver til urådigheten. Samtykket gis på dokumentet som skal tinglyses, eller på løs erklæring som legges ved dokumentet. Litt om gammel grunnbok Håndskrevne bøker som ble benyttet frem til ca. 1990. Gammel grunnbok kan gi historiske opplysninger som kan være av interesse. Opplysninger om heftelser som er slettet fremkommer med strek over og anmerkning om sletting/avlysing Originalarkene oppbevares i statsarkivene Tinglysingsmyndighetens internettside (1) Et nyttig verktøy for kommunen som matrikkelfører Grunnboksutskrift: Bestilles og betales direkte på internett Skriftlig henvendelse (brev/skannet brev med underskrift som mailes/fakses). Øvrige spørsmål angående tinglysing rettes til Kartverkets kundesenter i Ullensvang. For mer informasjon, se Kartverkets hjemmeside 27
Tinglysingsmyndighetens internettside (2) Fullmakter Kommunen bør vurdere fullmakter etter generell fullmaktslære. Det finnes informasjon om tinglysingsmyndighetens praksis i forhold til fullmakter på Kartverkets hjemmeside Tinglysingsmyndighetens internettside (3) Rundskriv for Tinglysingen gir nyttig informasjon Består av konkrete problemstillinger innenfor tinglysingsfaglige områder Kapittel 14 omhandler Matrikkeldokumenter og tar blant annet opp problemstillinger som Melding til tinglysing Grensejustering Sammenslåing Oppmålingsplikt Arealoverføring Festegrunn Melding om tinglysing 28
Melding til tinglysing matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 8 Kommunen skal sende særskilt melding til tinglysing for hver enkelt forretning (som krever tinglysing). Etter føring av en forretning lages rapporten melding til tinglysing i matrikkelsystemet. Melding til tinglysing sendes kommunen elektronisk(ikke alle brukstilfeller) eller skrives ut og sendes til tinglysingsmyndigheten med eventuelle vedlegg per post. Hvilke vedlegg som skal følge med de ulike sakstypene følger av Veileder for Melding til tinglysing. Melding til tinglysing matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 8 (2) Det er tinglysingsplikt for oppretting av nye matrikkelenheter, arealoverføring, ommatrikulering, sammenslåing, matrikkelenhet utgår (sletting), reseksjonering mv. Plikten gjelder tinglysing av matrikkelenheter. Det må ikke forveksles med at det er frivillig å tinglyse hjemmelsoverganger. Fra 18.04.17 kan melding til tinglysing sendes inn elektronisk for følgende brukstilfeller: Opprette ny grunneiendom ved fradeling Opprette ny grunneiendom fra festegrunn Sammenslåing av matrikkelenheter Opprette ny festegrunn Omnummerering 29
Aktivitetslista - oppsummering Melding til tinglysing matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 8 (3) I noen saker skal tinglysing kun skje når det er krevd særskilt: 1.Sak som gjelder grunn til offentlig veg eller jernbane Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjelder arealoverføring eller oppretting av ny matrikkelenhet stadfeste eiendomsretten ved egenerklæring. Jfr. matrikkelloven 24. For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentlig veg eller jernbane gjelder reglene i pantelova 1-11 fjerde ledd. 2.Sak som gjelder matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn etter matrikkelloven 13 Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt Melding til tinglysing matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 8 (4) 3.Sak som gjelder registrering av jordsameie etter matrikkelloven 14 Tinglysing skal bare skje når det er krevd særskilt Selv om slike saker skal tinglyses (altså at det blir krevd særskilt) er det ikke kommunens oppgave å få de tinglyst. Merknaden til matrikkelforskriften 8 sier følgende: I noen tilfeller opprettes det ny registerenhet i matrikkelen uten at kommunen skal sende melding til tinglysing for innføring av enheten i grunnboken. [ ] Partene må i slike saker eventuelt selv sette fram krav om tinglysing overfor tinglysingsmyndigheten i etterhånd av matrikkelføringen. 30
Tilbakemelding fra tinglysingsmyndigheten (1) Når tinglysingsmyndigheten mottar melding til tinglysing behandler de saken. Tinglysingsmyndigheten sender svar pr. post til kommunen der det opplyses om forretningen er tinglyst eller om det er mangler som må rettes før meldingen kan tinglyses. Matrikkelen oppdateres automatisk når forretningen er tinglyst. Tilbakemelding fra tinglysingsmyndigheten (2) Tidspunktet for endelig oppretting av ny matrikkelenhet, sammenslåing, endring eller arealoverføring regnes fra tinglysingstidspunktet. Dersom tinglysingsmyndigheten returnerer dokumentene uten at de er tinglyst må partene rette manglene før dokumentene sendes inn på nytt. Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført stadfestes dette ved utstedelse av matrikkelbrev. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning 31
Utsteding av matrikkelbrev matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 9 Så snart kommunen har fått melding om at tinglysing er utført, skal kommunen fullføre matrikkelføringen, og stadfeste dette ved å utferde matrikkelbrev, jf. matrikkelloven 24 tredje ledd. Kommunen skal dessuten utstede matrikkelbrev så snart kommunen har matrikkelført grensejustering sak som gjelder offentlig veg- eller jernbane matrikulering av umatrikulert grunn registrering av jordsameie klarlegging av eksisterende grense (med de unntak som framgår av forskriften 36 andre ledd), jf. matrikkelforskriften 9 første ledd. Hvem skal ha matrikkelbrev? (1) Kommunen skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretningen, jf. matrikkelforskriften 9 andre ledd. Eventuelt den som har framsatt krav om matrikkelføring. I sak som gjelder seksjonering eller reseksjonering, som ikke krever oppmålingsforretning, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har begjært seksjonering eller reseksjonering, jf. matrikkelforskriften 9 andre ledd I sak som gjelder sammenslåing, skal kommunen sende matrikkelbrevet til den som har krevd sammenslåing, jf. matrikkelforskriften 9 andre ledd. Hvem skal ha matrikkelbrev? (2) Når kommunen fører matrikkelen etter krav fra jordskifteretten, skal kommunen underrette registrert eier og registrert fester av den berørte enheten om føringen, og gi melding til jordskifteretten om føringen, jf. matrikkelforskriften 9 tredje ledd. Underretningen må vise endringer og tilføyelser i matrikkelen som følger av matrikkelføringen, jf. matrikkelforskriften 9 tredje ledd. 32
Hvem skal ha matrikkelbrev? (3) matrikkelloven 24: Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt, skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til eigarar og eventuelle festarar av desse einingane. matrikkelforskriften 9: Dersom grense for annen matrikkelenhet enn den det er rekvirert oppmålingsforretning over, er merket eller målt på nytt, skal kommunen sende brev med relevant underretning om dette til registrert eier og registrert fester av vedkommende enhet. Hvem skal ha matrikkelbrev? (4) Etter reglene i matrikkelforskriften 9 kan underretningen begrenses til å vise hvilke grenser som er merket eller målt, og eventuelt andre endringer eller tilføyelser av betydning for vedkommende matrikkelenhet. Når matrikkelføringen medfører en endring av beregnet areal for en matrikkelenhet, må arealendringen være en del av underretningen. Oversending av matrikkelbrev/ underretning av matrikkelføring Ved oversendelse av matrikkelbrevet skal det opplyses om klageadgang, klagefrister og klageinstans og en nærmere fremgangsmåte ved klage jf. forvaltningsloven 27 og matrikkelloven 24 tredje ledd siste punktum Klagefristen er å regne fra det tidspunktet som underretningen av matrikkelføringen kommer frem til parten jf. forvaltningsloven 29 og matrikkelforskriften 21 Kartverket har utarbeidet et dokument som forklarer innholdet i et matrikkelbrev. Dette er tilgjengelig på Kartverkets hjemmeside: Forklaring til matrikkelbrev 33
Klage og arkivering Reglene for klage og arkivering blir gjennomgått i egne foredrag som er felles for matrikkelenhet, bygg og adresse. 34