Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag

Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag Science Education 2 for Lower Secondary School (5-10) Studieprogramkode: NATBO Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fagplanen gjelder for kull 2015/2016

Innhold Innledning...3 Læringsutbytte...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeids- og undervisningsformer...3 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...4 Vurderings-/eksamensform og sensorordning...4 Emne 1 NATB6210...5 Emne 2 NATB6220...8 2

Innledning Fagplan for naturfag 2 trinn 5-10 bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn. Naturfag henter sine kunnskaper fra biologi, fysikk, kjemi, geofag, teknologi og naturfagdidaktikk. Faget i lærerutdanningen tar sikte på å utdanne lærere som skal kunne undervise naturfag som et helhetlig fag, tilpasset alle elever på 5. 10. trinn. Naturfag er både et teoretisk og et praktisk fag, og gjennom studiet skal studenten skaffe seg erfaring med varierte arbeidsformer. En grunnskolelærer skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og oppfatning av sammenhenger, og studenten skal derfor også gjøres kjent med forskningsbasert kunnskap om elevers naturfagforståelse. Målgruppe Målgruppen for studiet er lærere med godkjent lærerutdanning for undervisning i grunnopplæringen. Opptakskrav Opptakskrav er bestått lærerutdanning. I tillegg kreves bestått naturfag 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarende (for eksempel naturfag 1 fra allmennlærerutdanning) 1. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin. Læringsutbytte For nærmere informasjon, se emneplanene. Innhold og oppbygging Naturfag 2 trinn 5-10 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Eksamen i naturfag I trinn 5-10 må være bestått før studenten kan avlegge eksamen i naturfag 2 trinn 5-10. Arbeids- og undervisningsformer Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i naturfag Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og digitale presentasjonsverktøy. Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen i naturfag, gjennomfører det anbefalte etterarbeidet og benytter naturfagrommet samlinger og utstyr til å øve seg i praktisk arbeid. Digital kompetanse i naturfag Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens naturfagundervisning. Grunnleggende ferdigheter i naturfag Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. Studenten skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i naturfag som skolefag, men også for 1 Faget natur, samfunn og miljø fra allmennlærerutdanningen gir ikke tilstrekkelig bakgrunn i naturfag. 3

utviklingen av egen fagkompetanse i naturfag. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom arbeidskrav og eksamener. Vurderingskompetanse Gjennom studiet skal studenten utvikle sin vurderingskompetanse gjennom undervisning, litteraturstudier, og erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever. Kurset legger vekt både på resultatvurdering med og uten karakterer og på prosessvurdering av prosjektarbeid og andre aktivitetsbaserte undervisningsformer. Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Læreplanen for Kunnskapsløftet i naturfag er laget for 1. 11. trinn. Studenten skal i studiet gjøre seg kjent med karakteristiske forskjeller på naturfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen. Forsknings- og utviklingsperspektivet i naturfag Studentene vil møte nyere fagdidaktisk forskning i pensum. Det legges spesiell vekt på resultatene fra store internasjonale forskningsprogrammer som TIMSS og PISA. Gjennom undervisningen skal studentene også få kjennskap til forskning som drives i naturfagseksjonen. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Undervisningsformene i studiet forutsetter stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet i samarbeid mellom faglærerne og studentene og blir publisert på høgskolens læringsplattform. Arbeidskrav skal være levert/utført innen frister som går fram av undervisningsplanene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studietur Som en integrert del av naturfagstudiene arrangeres en studietur med tilhørende arbeidskrav. Studieturen går til England til den årlige ASE-konferansen (Association for Science Education). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Se også avsnittet Faglig aktivitet med krav om deltakelse (se under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, må delta på andre naturfagkurs og -konferanser. Omfanget skal godkjennes av faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. 4

Emne Emnekode og Vurderingsuttrykk Studie-poeng Vurderings-/ eksamensform emnenavn 1 NATB6210 Emne 1 15 Skriftlig eksamen under tilsyn A-F 2 NATB6220 Emne 2 15 Mappeeksamen A-F Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god C God D Nokså god E Tilstrekkelig F Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse for eksamen i naturfag Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. Emne 1 NATB6210 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 5

Studenten - har kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå - har kjennskap til sentrale laboratorieteknikker og tester med relevans til kjemi i hverdagen og miljøet - har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet - har kunnskap om kroppens organsystemer, fosterutvikling og fødsel - har kjennskap til næringsstoffer og kan sette disse i sammenheng med kosthold og livsstilsykdommer - har oversikt over cellens oppbygging og viktige livsprosesser, kjenner til forskjeller mellom celletyper og kan beskrive hvordan celler deler seg - har forståelse av DNA-molekylets funksjon både som arvestoff og i styring og regulering i cellen, og kjenner mekanismer for hvordan egenskaper hos levende organismer påvirkes av arv og miljø - har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi - har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader - har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag Ferdigheter Studenten - kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger - kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag - kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning - kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger - kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger Generell kompetanse Studenten - har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer - har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold og oppbygging Emnet er delt inn i tre hovedtemaer: Kjemi 2 Kropp og helse 2 Naturfagdidaktikk 2 Naturfagdidaktikk 2a Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer på 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger. - Naturfag i skolen - Naturfagdidaktisk forskning - TIMSS og PISA Kjemi 2 Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i 5. 10. klasse. - Organiske stoffer i hverdagen - Næringsstoffer 6

- Beregninger og tillaging av løsninger - Mer om syrer og baser - Mer om redoksreaksjoner Kropp og helse 2 Emnet gir kunnskap om kroppens organsystemer, en innføring i cellenes biologi, hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet og kunnskaper om aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Emnet belyser - Utvalgte organsystemer (urinveissystemet, hormoner, nervesystemet og sansene, skjelett og muskler) - Immunforsvaret - Cellebiologi (eukaryote celler) - DNA-molekylet, genetikk og bioteknologi - Rusmidler og skader fra rusmidler Arbeidskrav Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over). Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: I hovedemnet Kjemi 2 : - Individuell skriftlig prøve i navn og formler for organiske forbindelser (20 minutter). - Individuell flervalgstest i hovedemnet (to timer). - Skriftlig rapport om rollen som fagkoordinator på egen skole med eventuell forslag til forbedringer. Omfang inntil 1000 ord. I hovedemnet Kropp og helse 2 : - Utarbeide, gjennomføre og rette prøve på egen skole og skrive rapport om prosessen. Omfang 1000 ord +/- 10%. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor. I hovedemnet Kjemi 2 : - Deltakelse på individuell skriftlig prøve. - Deltakelse på flervalgstest. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Studiepoeng eksamensform uttrykk Vurderings-/ Vurderings- Sem. Emnekode og emnenavn Høst NATB6210 Emne 1 15 Skriftlig eksamen A-F Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av en individuell skriftlig eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Pensum Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. (2012). Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kapittel 3, 7, 10-11, 13-14, 16-19. (ca. 230 s.) 7

Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2013). Kjemi for lærere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 8 12. (ca. 150 s.) Kompendier i Fronter: Naturfagseksjonen (red.) (2015): Naturfagseksjonen (red.) (2014): Kompendium i naturfagdidaktikk 2a (150 s.). Kompendium i Kropp og helse, (60 s.) Totalt 600 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Emne 2 NATB6220 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres - har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien - har kunnskaper om grunnleggende magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger - har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder - har kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi - har kjennskap til eksempler på teknologi som har ført til store sprang i historien - har kjennskap til hvordan universet har oppstått og utviklet seg, og hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet - har kjennskap til oppbygning av viktige organiske stoffgrupper og egenskaper, samt deres betydning for levende organismer og miljøet - har en helhetlig forståelse av prinsippene og mekanismene bak biologisk evolusjon, og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi - har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag Ferdigheter Studenten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til bruk av elektronikk - kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag - kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning - kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding - kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger - kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger Generell kompetanse 8

Studenten - har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer - har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold og oppbygging Emne IV er delt inn i fire hovedtemaer: Fysikk 2 Teknologi i skolen 2 Jorda, planeten som ble levende 2 Naturfagdidaktikk 2b Naturfagdidaktikk 2b Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer på 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger. - Vurdering - Vurdere læringsutbytte - Sluttvurdering - Varierte arbeidsformer - Elever som forskere i naturfag - Åpne forsøk og variasjon av parameter Fysikk 2 Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning på grunnskolens 5.-10. trinn - Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk - Undervisning og læring av begreper knyttet til - elektrisitet, magnetisme og elektronikk - energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder - atom- og kjernefysikk - universet og universets utvikling - Kraft og bevegelse - Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse ulike energiformer - Om praktisk arbeid i fysikk Teknologi i skolen 2 Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk. - Teknologi og teknologididaktikk. - Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen elektrisitet, elektronikk og elektroniske kommunikasjonssystemer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv. Jorda, planeten som ble levende 2 Emnet omfatter emner fra geofag og biologi med vekt på evolusjon. - Darwins evolusjonsteori og tidlige teorier om utvikling. - Biologiske mekanismer bak evolusjon. - Mer om tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem. - Jordas og livets opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling. - Mineraler, bergarter og bergartsdannelse. Arbeidskrav Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i fagplanens hoveddel (over). Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på høgskolens læringsplattform. Studenten velger ut tre arbeidskrav som inngår i den avsluttende vurderingsmappen. 9

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: I hovedemnet Naturfagdidaktikk 2 : - Presentere skriftlig et undervisningsopplegg, forsøk eller noe faglig interessant fra ASEkonferansen eller fra en alternativ konferanse for de som ikke har deltatt på studieturen (500-1000 ord). I hovedemnet Fysikk 2 : - Tekst med faglig forklaring på utvalgte fysiske fenomener. Omfang 1000 ord +/- 10%. - Faglig test i emnet (45 minutter). I hovedemnet Teknologi i skolen 2 : - Individuelt loddesertifikat (én time). - Lage et produkt med elektroniske komponenter. Skrive rapport som inneholder teknisk beskrivelse. Omfang inntil1000 ord. - Faglig tekst om elektroniske kommunikasjonssystemer. Omfang 1000 ord +/- 10%. I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende 2 ; - Objektsamling (20 objekter). - Faglig test i emnet (45 minutter). Utvalgte arbeidskrav danner grunnlag for avsluttende vurdering i emnet. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om deltakelse på de aktivitetene som er nevnt nedenfor. I hovedemnet «Jorda, planeten som ble levende 2» - Deltakelse på ekskursjon(er). I hovedemnet Naturfagdidaktikk 2 : - Studietur. Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram med tilhørende arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Studietur i fagplanens hoveddel). - Deltakelse på presentasjon av faglig ASE-opplevelse eller alternativt arbeidsprogram. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Studiepoeng eksamensform uttrykk Vurderings-/ Vurderings- Sem. Emnekode og emnenavn Vår NATB6220 Emne 2 15 Mappeeksamen A-F Avsluttende vurdering i emne 2 gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en mappeeksamen med tre utvalgte arbeidskrav fra årets emner. Det skal i tillegg skrives en reflekterende tekst med et naturfagdidaktisk tema som binder arbeidskravene sammen. (Omfang: 2000 ord +/- 10%). Mappen vurderes av to interne sensorer. Eksamensordningen blir vurdert av tilsynssensor. Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. 10

Pensum Dahlin, L. K., Svorkmo, A. G. & Voll, L. O. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Akademisk. Kapittel 5 7 (ca. 100 s.) Grindeland, J. M., Lyngved, R. & Tandberg, C. (2012). Biologi for lærere. Oslo: Gyldendal Akademisk, Kapittel 3 Pople, S. (2001). Complete Physics. Oxford University Press. Kapittel 8-12 (130 s.). Det er også mulig å bruke en norsk fysikkbok. Nærmere beskjed om dette i undervisningen. Kompendier i Fronter: Naturfagseksjonen (red.) (2015): Naturfagseksjonen (red.) (2015): Naturfagseksjonen (red.) (2015): Naturfagseksjonen (red.) (2015): Skjeseth, Steinar (2002): Kompendium i fysikk/fysikkdidaktikk (100 s.). Kompendium i naturfagdidaktikk 2b (100 s.). Kompendium i teknologi (70 s.). Kompendium i «Jorda, planeten som ble levende» (ca.120 s.) Norge blir til, Oslo: Schibsted forlag. Totalt 675 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 11