Vedtak om midlertidig tillatelse etter forurensingsloven for lokalitet Rennaren i Rennesøy kommune - Grieg Seafood Rogaland AS

Deres ref.: Vår dato: 16.06.2016 Vår ref.: 2015/3841 Arkivnr.: 542.1 Grieg Seafood Rogaland AS P.O 234 Sentrum 5804 Bergen Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: fmropost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/rogaland Vedtak om midlertidig tillatelse etter forurensingsloven for lokalitet Rennaren i Rennesøy kommune - Grieg Seafood Rogaland AS Fylkesmannen i Rogaland gir Grieg Seafood Rogaland AS midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til økt produksjon ved akvakulturlokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune. Det er gitt tillatelse til økt maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4120 tonn. Tillatelsen gjelder til 1.8.2021. Tillatelsesdokument med vilkår følger vedlagt. Det er kun gitt midlertidig tillatelse av hensyn til risiko for vesentlig skade på viktige naturtyper. Et av vilkårene for tillatelsen er at utslipp fra anlegget ikke skal forringe den økologiske funksjonen til de sårbare forekomstene av naturtypene ålegrassamfunn og bløtbunnsområder i strandsonen i Eltarvågen. Vi pålegger derfor tett overvåking av tilstanden til ålegrasengene. Det er registrert høye verdier av kobber i sedimentet ved anlegget. Videre økning av kobberforurensning under anlegget er ikke forenlig med bærekraftig drift av en akvakulturlokalitet. Vi pålegger derfor en kartlegging av kobberforurensningen under hele anlegget. Videre er det satt krav om overvåking av resipienten med MOM-C. Anlegget er plassert i risikoklasse 3. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11 jf. 16. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven 8 12. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den 19.3.2015 med søknadsdokumentene fra Grieg Seafood Rogaland AS samt oversendelse den 27.10.2015 med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt

vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til www.regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Grieg Seafood Rogaland AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4120 tonn på lokalitet 17357 Rennaren i Rennesøy kommune. Utvidelsen skal skje innenfor allerede godkjent område og anlegg på lokaliteten. Søknaden har vedlagt to strømmålinger fra 2012, MOM-B undersøkelser fra 2011, 2013 og 2014, og MOM-C undersøkelser fra 2008, 2011 og 2012. Gjeldende tillatelse for lokaliteten for lokaliteten ble gitt av Fiskeridirektoratet 18.10.2002. Dagens anleggsutforming ble godkjent i 27.2.2008 og består av en rammefortøyning for to parallelle rekker med totalt 8 ringer. Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser Rennesøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Kommunen mottok ingen merknader. Tiltaket er ifølge Rennesøy kommune i tråd med gjeldene arealplan. Fylkesmannen har mottatt kopi av uttalelsen fra Fiskarlaget Vest, datert 5.5.2015. Uttalelsen inneholder flere momenter som også vedrører miljøpåvirkning. Fiskarlaget mener at en ikke må føre en bit for bit politikk, men at en må vurdere hva et større område tåler av oppdrett i tillegg til andre utslipp til sjø. De er opptatt av at oppdrettere ikke må få forurense et område for deretter å søke om ny plass. Videre ber Fiskarlaget om at myndighetene må vurdere oppdrettsnæringens bruk av kjemiske avlusningsmidler. Når det gjelder lokaliteten Rennaren påpekes det at det er registret område for aktiv redskap i det området lokaliteten ligger. Fiskarlaget er sterkt imot at det har blitt gitt tillatelse til å legge et anlegg med fortøyning i trålefeltet. I denne saken er det imidlertid ikke Side 2 av 13

søkt om endring av anlegg. Fylkesmannen vil kommentere disse forholdene i vår behandling av saken etter forurensningsloven. Rettslig grunnlag Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Søknader om tillatelse etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser, jf. 4-6 og 12, som setter strenge normer for hvor mye miljøkvaliteten i vannforekomster kan påvirkes ved nyetablering eller endring av eksisterende virksomhet. Disse bestemmelsene gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 1. Søknaden har vedlagt to strømmålinger fra juni og desember 2012, MOM-B undersøkelser fra 2011, 2013 og 2014, og MOM-C undersøkelser fra 2008, 2011 og 2012. Søker har ikke gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i influensområdet til anlegget. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende viktige naturverdier i influensområdet til anlegget er derfor begrenset til den informasjon som fremkommer av Miljødirektoratet sin Naturbase 2. Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene i sjø kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er fortsatt svært begrenset, men det pågår noen forskningsprosjekter på dette i regi av Havforskningsinstituttet 3. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 4. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Naturbasen sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 3 Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningsinstituttet, Nr. 8-2016. 4 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. Side 3 av 13

Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten «Talgjefjorden» Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand. Tiltak som medfører forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst eller som bidrar til at miljømålene ikke nås skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. I følge Vann-Nett 5 ligger omsøkt anlegg i vannforekomsten Talgjefjorden. Vannforekomsten tilhører vanntypen «beskyttet kyst/fjord». Fjorden er delt opp i to dypere basseng som er avskilt av grunnere områder. Økologisk tilstand for vannforekomsten Talgjefjorden er i dag satt til «God» og kjemisk tilstand er satt til «Udefinert». Risikovurderingen for vannforekomsten er satt til «Ingen risiko». Den økologiske tilstanden for vannforekomsten ble tidligere, basert på undersøkelser i 2008 og 2011, satt til «Moderat». Undersøkelser av bløtbunnsfauna i 2012 og 2013 6 indikerte likevel «God» økologiske tilstanden. Av påvirkningsfaktorer er det ført opp renseanlegg 2000 pe (liten påvirkningsgrad) og avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett (liten påvirkningsgrad). Avløpsanlegget Eltarvåg er et kommunalt anlegg plassert på land sør for omsøkt oppdrettsanlegg. Avløpsanlegget har avløp til sjø med utslippspunkt om lag 100 meter sør for lokaliteten Rennaren. Avløpsanlegget har utslippstillatelse på 600 pe ((gamle pe) tillatelse gitt i 1990), men er ifølge Rennesøy kommune i dag knyttet til kun 23 boliger, noe som tilsvarer omlag 60 pe. Basert på våre kart kan det se ut til at utslippspunktet ligger på 25-30 meters dyp. Vi kan ikke se at søker har gitt opplysninger om dette forholdet i søknaden. Det er i dag to akvakulturanlegg med utslipp til sjø i vannforekomsten Talgjefjorden; Prestholmane (MTB; 2340 tonn) og Rennaren (MTB; 3120 tonn). Samlet utgjør dette en MTB på 5460 tonn. Det omsøkte tiltaket medfører 18 % økning i vannforekomstens samlet MTB. Det er i tillegg gitt tillatelse til et akvakulturanlegg på lokaliteten Djupevik (MTB; 4680 tonn) i vannforekomsten Finnøyfjorden like øst for den aktuelle vannforekomsten. Omsøkt tiltak kan medføre om lag 18 % økning i utslipp av organisk stoff og næringssalter til vannforekomsten Talgjefjorden. På bakgrunn av utslippets størrelse, den lokale resipientens naturgitte forhold, samlet belastning fra dagens utslippskilder og dagens kunnskap om miljøtilstanden mener vi at den omsøkte økningen av utslipp fra lokaliteten Rennaren ikke vil medføre forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten med hensyn til organisk belastning og næringsaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Anleggets nærhet til det lokale dypområde i Taljefjorden og miljøtilstanden som er målt i dette dypområdet (fjernsonen) i perioden 2008-2013 (Moderat - God) tilsier at miljøtilstanden i dypområdet bør overvåkes videre hvis produksjonen på Rennaren økes. Vurdering av lokaliteten Rennaren Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning 5 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. 6 Marin problemkartlegging i Rogaland, 2013. Rambøll Miljørapport, 86 sider. Side 4 av 13

for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten Rennaren ligger på nordsiden av Rennesøy i Talgjefjorden i Rennesøy kommune. Oppdrettsanlegget ligger ca. 370 meter fra strandlinjen. Sjøbunnen under anlegget skråner fra om lag 50 meters dyp innerst til om lag 140 meters dyp ytterst. Bunnen utenfor lokaliteten skråner i nordøstlig retning ned mot 220 meter dybde i Talgjefjorden. Ifølge Tema-kart 7 og på grunnlag av det kartgrunnlaget som vi har mottatt i saken ser det ut til å være en terskel nordvest i fjorden på omtrent 55 meters dyp, en terskel øst-sørøst i fjorden på om lag 110 meters dyp og en sørøst på om lag 60 meters dyp. Vedlagt strømmåling fra desember 2012 8 ble utført på lokaliteten i august/september (5 m og 10 m dybde) og november/desember (75 m og 100 m dybde) i 2012 med en Aquadopp Current Profiler strømmåler. Strømdata er presentert ved henholdsvis 5 m, 10 m, 75 m og 100 m dyp. Det oppgis i rapporten at middelfarten for overflatestrømmen var 12,3 cm/sek, for vannutskiftningsstrømmen 12,8 cm/sek, for spredningsstrømmen 6,0 cm/sek og for bunnstrømmen var middelfarten 4,6 cm/sek (Tabell 1). Dette indikerer god strøm gjennom hele vannsøylen. Hovedstrømretningen for overflatestrømmen og vannutskiftningsstrømmen var i nordlig retning, og hovedstrømretningen for spredningsstrømmen og bunnstrømmen var mot vestlig retning. Vedlagt søknaden er også en strømmåling fra juni 2012 9. Målestasjonen for denne målingen er lokalisert omtrent 1,5 km sørøst for anleggsområdet. I denne rapporten er det presentert strømdata kun for 5 m og 15 m dyp. Middelfarten for overflatestrømmen var 14,3 cm/sek og for vannutskiftningsstrømmen var middelfarten 10,6 cm/sek. Hovedstrømretningen var sørvest og sørøst for overflatestrømmen og sørvest og østsørøst for vannutskiftingsstrømmen. Tabell 1. Strømmålinger ved lokaliteten Rennaren for desember 2012 og juni 2012. Dybde Middelstrøm Maks Hovedstrømretning Desember 2012: (m) (cm/sek) (cm/sek) Overflatestrøm 5 12,3 44,9 Nord Vannutskiftningsstrøm 10 12,8 47,6 Nord Spredningsstrøm 75 6,0 21,9 Vest Bunnstrøm 100 4,6 26,7 Vest Juni 2012: Overflatestrøm 5 14,3 52,4 Sørvest + sørøst Vannutskiftingsstrøm 15 10,6 51,2 Sørvest + øst-sørøst MOM-B undersøkelse som er vedlagt søknaden ble utført i oktober 2014 med en biomasse på 2857 tonn fisk (92 % av MTB), rett før produksjonen på anlegget hadde nådd biomassetoppen i driftssyklusen, og med en utfôring på 4012 tonn. MOM-B undersøkelser fra 2011 og 2013 er også vedlagt søknaden. Undersøkelsen fra 2014 10 viser at sjøbunnen i lokalitetsområdet i hovedsak består av fjellbunn, med innslag av bløtbunn. Det var registrert fjellbunn på hele 7 av 11 stasjoner (64 %), og siden denne 7 Temakart-Rogaland: En karttjeneste fra Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Statens kartverk- Rogaland og en rekke andre parter i samarbeidet "Norge digitalt-rogaland". 8 Strømmåling ved Rennaren, Grieg Seafood Rogaland AS, Rennesøy kommune, desember 2012. SAM Notat nr. 47-2012. SAM-Marin, Uni Research. 9 Strømmåling ved Rennaren, Grieg Seafood Rogaland AS, Rennesøy kommune, juni 2012. SAM Notat nr. 21-2012. SAM-Marin, Uni Research. 10 MOM-B undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune, oktober 2014. SAM Notat nr. 22-2014. SAM-Marin, Uni Research. Side 5 av 13

metoden er basert på bløtbunn og egner seg ikke for hardbunn, påvirker dette resultatet for lokalitetsstilstanden. Sedimentene i bløtbunnsprøvene bestod hovedsakelig av silt, med innslag av leire, grus og sand. Lokalitetstilstanden ble satt til 1 (meget god) med en indeks på 0,3. En av bløtbunnsstasjonene fikk tilstand 2 god, og de resterende 3 stasjoner fikk tilstand 1 meget god. I MOM-B undersøkelsen fra 2013 11 ble lokalitetstilstanden satt til 1 (meget god). Denne undersøkelsen ble utført i november, før biomassen hadde nådd toppen i produksjonssyklusen, med en biomasse på 664 tonn (21 % av MTB) og en utfôring på 591 tonn. I MOM-B undersøkelsen i 2012 12 ble lokalitetstilstanden satt til 2 (god) med en indeks på 1,8. Denne undersøkelsen var utført da biomassen var på toppen av produksjonssyklusen med 3028 tonn (97 % av MTB), og med en utfôring på 4451 tonn. Det var registret bløtbunn ved 8 av 11 stasjoner. Forholdene var noe verre på stasjoner sentralt i anlegget med til dels sterk lukt i prøver fra to stasjoner. I tillegg ble det registrert gassbobler i sedimentprøver fra en stasjon. Det ble funnet fôrrester i alle bløtbunnsprøvene, og fekalier i 4 av 8 bløtbunnsprøver. Lokalitetstilstanden har ifølge undersøkelsene blitt bedre i perioden fra 2012 til 2014. Dette skyldes etter vår vurdering at flere av grabbprøvene i 2014 ble tatt på hardbunn i stedet for bløtbunn, og ikke at påvirkningen fra anlegget nødvendigvis er redusert. I MOM-C undersøkelsen fra 2012 13 ble det målt forhøyede kobberverdier (210 mg/kg) under anlegget (nærsonen) noe som tilsvarer tilstandsklasse IV (dårlig), og er svært nær grensen til tilstandsklasse V (svært dårlig). Vi har tidligere ikke stilt konkrete krav til innhold av kobber i sedimentet under akvakulturanlegg, da det inntil nylig har vært sjelden å observere høye kobberverdier. I den senere tid har Fylkesmannen gjennom C-undersøkelser blitt oppmerksom på økende innhold av kobber på og ved enkelte lokaliteter. Med hensyn til bunnfauna, som utfører nødvendige økosystemfunksjoner knyttet til nedbryting av avfallsstoffer fra matfiskanlegg, er det urovekkende at kobberinnholdet under anlegget når tilstandsklasse IV (dårlig). Slike nivåer av kobber antas å gi akutt-toksiske effekter på sediment-levende organismer. Det er et vesentlig poeng at kobberforurensning, i motsetning til organiske partikler, ikke brytes ned. Ved store konsentrerte utslipp av kobber risikerer virksomheten å gjøre lokaliteten dårlig egnet for oppdrett i flere tiår. Lokaliteten vil ikke restituere seg på normal måte ved brakklegging. Spyling av nøter kan bidra til at kobber fra notimpregnering konsentreres under og ved anlegget. Fylkesmannen mener derfor at virksomheten må finne driftssmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Da kobberforurensningen kan være i ferd med å svekke bunnfaunaens evne til å omsette organisk materiale ser vi det som nødvendig å pålegge virksomheten en nærmere kartlegging av omfanget av kobberforurensning i sedimentene under anlegget. På bakgrunn av resultatene fra strømmåling fra desember 2012 og juni 2012, og MOM-B undersøkelsene fra 2014, 2013 og 2012, mener vi det er grunnlag for å kunne øke belastningen på lokaliteten til omsøkt MTB uten at lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff overskrides. 11 MOM-B undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune, november 2013. SAM Notat nr. 47-2013. SAM-Marin, Uni Research. 12 MOM-B undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune, november 2012. SAM Notat nr. 48-2012. SAM-Marin, Uni Research. 13 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2012. SAM e-rapport nr. 6-2013. SAM-Marin, Uni Research. Side 6 av 13

Vurdering av lokal resipient organisk belastning Vedlagt søknaden er MOM-C undersøkelser fra 2008, 2011 og 2012. Bunnsedimentene ved nærsonen (rett ved anlegget) bestod for det meste av sand (83 %), noe leire og silt (14 %), og med innslag av grus (3 %). Dette indikerer gode strømforhold langs bunnen under anlegget. Undersøkelsen fra 2012 viser at nærsonen fikk miljøtilstand 3 dårlig i henhold til MOMklassifiseringen. Nærsonen var belastet med forhøyede verdier av normalisert TOC (tilstandsklasse IV), som tyder på organisk belastning, og kobber (tilstandsklasse IV). NQI1-verdien (0,29) og Shannon-Wiener indeksen (H ) (0,47) var i tilstandsklasse V svært dårlig. I 2011 ble nærsonen satt i tilstandsklasse 2 god, og i 2008 ble den satt i tilstandsklasse 3 dårlig. Overgangssonen var lokalisert om lag 400 meter nordøst for anlegget, på 111 meters dybde. Sedimentene i overgangssonen bestod av leire og silt (50%), sand (48%) og litt grus (2 %), noe som indikerer gode til moderate strømforhold ved overgangssonen. Overgangssonen fikk miljøtilstand 1 meget god i henhold til MOM-klassifiseringen i MOM-C undersøkelsene fra 2008, 2011 og 2012. NQI1-verdien var 0,75 og Shannon-Wiener indeksen (H ) var 4,39, noe som tilsvarer klasse I svært god. Fjernsonen var lokalisert i nærmeste dypområde, omtrent 850 meter nord-vest for anlegget, ved 220 meters dyp. Bunnsedimentene i fjernsonen bestod av leire og silt (99 %) og noe sand (1 %). Disse finkornete sedimentene indikerer dårlige strømforhold ved bunnen i fjernsonen. NQI1- verdien (0,65) indikerer tilstandsklasse II god, men verdien av indeksen er nær grensen til tilstandsklasse III - moderat. Tidligere målte verdier av samme indeks i 2008 og 2011 gav stasjonen tilstandsklasse III moderat. Normalisert TOC (42,2 mg/g) ble satt til tilstandsklasse V Svært dårlig. På bakgrunn av opplysningene i saken mener vi at undersøkelsen tyder på at produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen og lite påvirkning i ytre del av overgangssonen. Fjernsonen viser tegn på organisk belastning, men det er uvisst om miljøtilstanden er påvirket av akvakulturanlegget. Med omsøkt utvidelse av MTB på lokaliteten vil punktbelastningen under anlegget bli større enn i dag. Vi forventer derfor at miljøtilstanden under anlegget og i nærsonen bli dårligere, men ikke at lokalitetens bæreevne overbelastes. Denne vurderingen forutsetter at selskapet har en optimal fordeling av biomassen innenfor godkjent anleggsramme (8 ringer). Basert på MOM-C undersøkelsen mener vi at det er grunnlag for å øke utslippet av partikulært organisk materiale fra lokaliteten uten at det vil medfører uakseptabel miljøtilstand i marin bløtbunn i lokal resipient (overgangssonen). For å unngå at utslipp fra anlegget over tid medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig at en tillatelse til økt produksjon gis med vilkår om regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Vurdering av lokal resipient - biologisk mangfold I følge Miljødirektoratet sin Naturbase 14 er naturtypene Større tareskogforekomster, Ålegrassamfunn og Bløtbunnsområder registrert i nærheten av området. Større tareskogforekomster er registrert 250 m sør for anlegget. Denne Større tareskogforekomsten har fått verdi A (Svært viktig) ut fra størrelsen og gitt at den ligger i et beskyttet kystområde, samt 14 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Side 7 av 13

at den overlapper med et viktig gytefelt for torsk. Naturtypen tareskog har en rik fauna og flora som ansees som et viktig matfat for både fisk og sjøfugl. Tareskogen kan påvirkes av utslipp fra oppdrett på flere ulike måter. Løste næringssalter fra anlegget, som dannes fra fiskens stoffomsetning og slippes ut via nyrer og gjeller, vil i hovedsak følge overflatestrømmen i området. Det meste av nitrogenet som slippes ut er i form av ammonium, et næringsstoff som lett tas opp i alger. Studier har vist at økt tilførsel av ammonium stimulerer økt vekst av hurtigvoksende opportunistiske påvekstarter som trådformede alger og bladforma grønnalger. Et dekke av slike arter på tarebladet, særlig i sommerhalvåret, kan redusere lys og næringstilgang for tareplantene og føre til lavere vekstrate i vinterhalvåret. Utslipp av nitrogen vil normalt kunne måles som pulser innenfor en sone på 1000 meter fra et oppdrettsanlegg. Når anlegget ligger i åpent farvann vil man vanligvis merke liten effekt av dette, men dersom anlegget ligger nær land, ved bakevjer, bukter eller gruntvannsområder vil man kunne få lokale overgjødslingseffekter 15. Det foregår imidlertid ikke noe systematisk/standardisert overvåking av strandsone eller grunne områder ved oppdrettsanlegg. Studier av makroalgesamfunn i overgjødslede områder viser at en etter hvert utvikler et samfunn med redusert biodiversitet og en overvekt av grønnalger i artssamfunnet. Utslipp av finpartikulært materiale fra anlegg som svever i vannmassene kan ytterligere redusere lystilgangen for tareplanter. Redusert lystilgang kan redusere voksedypet til tareplanter. Langtids eksponering for overgjødsling kan føre til at tareskogen blir erstattet med opportunistiske arter som ikke har den samme viktige økosystemfunksjonen som tareskogen. Sedimentering av partikulært materiale på bunnen kan også forhindre nye planter å vokse opp. Stortareskog finnes hovedsakelig på eksponerte hardbunnslokaliteter der det normalt samles lite sedimenter på bunnen, mens sukkertareskog i mer beskyttede områder kan være mer utsatt for sedimentering. Utslipp fra oppdrett kan også ha indirekte effekter i form av økt forekomst av beitere som kråkeboller som tiltrekkes anleggene og fører til beitepress på tareplanter. Vi har i dag ikke kunnskap om virkninger av lusemidler på tareskog, men spesielt bruk av hydrogenperoksid, som brukes i badebehandling, kan tenkes å ha negativ påvirkning på tareskog. Studier har vist at utslipp av kobber i vannmassene kan nedsette tareplantenes evne til å bli fertile og redusere vekst hos nye planter. Det er registrert forekomster av naturtypen Ålegrassamfunn av typen vanlig ålegras med Svært viktig verdi omtrent 1000 m sørvest for anlegget. Forekomsten består av to ålegressenger (Laksavika og Austbøneset) og er vurdert til å ha nasjonalt viktig økologisk funksjon siden den er relativt stor, har middels tett og middels høyt ålegress og overlapper med et viktig gyteområde, verifisert av Havforskningsinstituttet (HI). Ålegressenger har en viktig økologisk rolle i kystsonen da det har høy primærproduksjon, binder CO 2 og næringssalter, produserer oksygen og forbedrer vannkvaliteten. Det stabiliserer også bunnsedimenter og bidrar til å føre oksygen ned i sedimentet og motvirker råtten bunn. Ålegressenger er viktige habitat for mange arter, de er blant annet regnet som et viktig oppvekstområde for kysttorsk, samt viktig for ål og andre fiskearter. Ålegress dominerer primærproduksjonen under næringsfattige forhold, men blir gradvis erstattet av hurtigvoksende makroalger med økende grad av overgjødsling. Ved utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg kan det etableres større mengde påvekstalger som kan dekke overflaten av ålegresset og redusere lys og næringstilgang, som igjen kan redusere vekst av ålegresset. På sikt kan dette føre til at ålegressforekomsten reduseres 15. Overgjødsling og utslipp fra anlegg av finpartikulært materiale som svever i vannmassene kan påvirke vannets klarhet og redusere lystilgangen og dermed dybdeutbredelsen for ålegress. I HI-rapporten Effekter av utslipp fra havbruk på rødlista marine habitater 16 er ålegressenga Laksavika listet i oversikten over ålegressenger som ligger nærmere oppdrettsanlegg enn 1500 meter og som kan bli påvirket av utslipp av oppdrettsanlegg. Basert på kunnskap om spredning av næringssaltflukser rundt anlegg vet 15 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016. Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer 2-2016. 16 Rapport fra Havforskningen. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitater ogarter, kunnskapsstatus 2016. Havforskningsinstituttet. Rapport fra Havforskningen nr. 8-2016. Side 8 av 13

vi at vi kan få en negativ påvirkning på naturtypen dersom anlegget ligger nærmere enn 1000-1500 meter. Ålegress er regnet som en god biologisk kvalitetsindikator fordi det responderer på toksiske stoffer og endringer i næringssaltkonsentrasjoner, og har i tillegg fastsittende planter. Vi mangler kunnskap om effekter av utslipp av næringssalter, finpartikulært materiale og fremmedstoffer på naturtypen og dyr som lever der. Dette er en naturtype som er spesielt hensynskrevende fordi det kan ta veldig lang tid for ålegress å reetablere seg etter endt påvirkning. Det er også registrert forekomster av naturtypen Bløtbunnsområder i strandsonen om lag 700 meter sørvest for anlegget. Denne forekomsten har fått verdi Viktig på grunnlag av at det er et stort bløtbunnsområde nær gyteområde for fisk. Slike områder kan være svært artsrike, fungerer som et godt matfat for fugl og fisk, og de regnes som viktige rasteplasser for trekkfugler. For store mengder løste næringssalter (særlig nitrogen) kan føre til økt planteplanktonproduksjon i grunne beskyttede områder, som igjen vil resultere i økt nedfall av planktondetrius som skaper dårlige oksygenforhold på bunnen når det brytes ned. Høye næringssaltkonsentrasjoner kan føre til tette matter av grønnalger som dekker området, og tilførsel av små organiske partikler kan øke produksjonen i faunasamfunnet og føre til for stort oksygenbruk 15. Antiparasittmidler som slippes ut fra anleggene etter badebehandling kan påvirke dyresamfunnet i grunne bløtbunnsområder. Organiske partikler med medisinrester har blitt funnet opptil 1100 meter fra anlegget etter lusebehandling, dersom disse akkumuleres i grunne områder kan kitinsyntesehemmere som tilsatt fôret, påvirke små krepsdyr 15. Vi mangler kunnskap om effekter av utslipp av næringssalter, finpartikulært materiale og fremmedstoffer på naturtypen og dyr som lever der. Vi vet også lite om naturtypens evne til å rehabilitere seg etter endt påvirkning. Derfor er det ikke mulig å vurdere verken grad av påvirkning eller konsekvensene av denne. Den nasjonale kartleggingen av marine naturtyper i Rogaland omfatter ikke kartlegging av hardbunnsfauna på større dyp. Vi har derfor ikke informasjon om det er spesielt sensitive habitater eller arter på større dyp under eller i umiddelbar nærhet til anlegget. Det er registret et lokalt viktig gytefelt for torsk like vest for anleggsområdet (grensene for gyteområder er ikke absolutte). Gytefeltet er registrert rundt Rennesøy fra Eltarvåg i øst til Reianes i nordvest. Forekomster av tareskog og ålegress i nær tilknytning til slike gyteområder gjør at disse naturtypene får en spesielt viktig økologisk funksjon som oppvekstområder for torsk. Strømmålingen fra desember 2012 indikerte en hovedstrømretning for overflatestrøm/ vannutskiftningsstrøm som gikk mot nord, bort fra strandsonen. Strømundersøkelsen fra juni 2012 viste imidlertid en hovedstrømretning for overflatestrøm/ vannutskiftningsstrøm som gikk mot sørvest og sørøst. Basert på strømmålingen utført på sommeren 2012 er det sannsynlighet for at utslipp av næringssalter og små fine svevepartikler fra anlegget i perioder vil følger strømmen i sørvestlig retning mot Eltarvågen. Dette kan medfører fare for oppstuving av store mengder næringssalter i dette skjermede området og dermed påvirke forekomstene av den sårbare naturtypen ålegraseng og naturtypen bløtbunnsområde i strandsonen. På bakgrunn av dagens kunnskapsstatus kan vi ikke utelukke at eventuelle virkninger av utslippet kan medføre irreversible effekter på disse naturtypene og i så måte medføre vesentlig skade på biologisk mangfold. Vi mener derfor at førevar-prinsippet i nml. 9 får betydning for vår vurdering av saken. Da vi mangler kunnskap om virkninger av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg med en MTB på rundt 4120 tonn på nærliggende og skjermede forekomster av ålegras, mener vi at en tillatelse til utvidet produksjon i dette tilfellet kun kan gis for en tidsbegrenset periode under forutsetning av at det igangsettes en tett overvåking av tilstanden til de sårbare naturtypene. Hvis det viser seg at tiltaket over tid ikke medfører negative konsekvenser for naturtypene vil den midlertidige tillatelsen til utvidet produksjon kunne endres til en permanent tillatelse. Side 9 av 13

Lokal resipient miljøvirkninger av medikamenter Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn i et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. I Fiskeridirektoratets karttjeneste 17 er det registrert rekefelt Aktive redskap ved lokaliteten. Rekefelt - Aktive redskap er områder hvor det drives eller har vært drevet yrkesfiske i, og som kan påregnes brukt i fremtiden. Dette tilsier etter vårt syn at en bør være spesielt forsiktig med bruk av lusemidler som hemmer skallskifte hos krepsdyr på denne lokaliteten. Vi forventer at virksomheten er oppmerksom på dette forholdet og at det ikke unødig slippes ut virkestoffer som viser seg å svekke viktige økosystemfunksjoner i influensområdet til anlegget. Miljødirektoratet har i samarbeid med andre sentrale myndigheter i akvakulturforvaltningen igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg med den hensikt å komme frem til løsninger for hvordan bruken av miljøskadelige legemidler kan reguleres på en måte som ivaretar marint biologisk mangfold. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (nml.) 8. Økologisk tilstand i vannforekomsten Talgjefjorden er ifølge Vann-Nett satt til «God», men har tidligere vært satt til «Moderat». Resultater fra MOM-B undersøkelser fra 2012 og 2014 viser at lokaliteten kan tåle noe mer belastning. MOM-B undersøkelsen fra 2014 indikerer imidlertid at det er mye hardbunn under anlegget. MOM-B undersøkelser er lite egnet til miljøovervåking på lokaliteter med mye hardbunn. MOM-C undersøkelse fra 2012 indikerer at dagens produksjon ved lokaliteten har størst påvirkning i nærsonen og liten påvirkning i ytre del av overgangssonen. Lokalt dypområde like nord for anlegget (fjernsonen) kan være påvirket av organisk belastning. For å unngå at utslipp fra anlegget over tid medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig at en tillatelse til omsøkt produksjon gis med vilkår om regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Anleggets nærhet til det lokale dypområde i Taljefjorden og miljøtilstanden som er målt i dette dypområdet (fjernsonen) i perioden 2008-2013 tilsier at miljøtilstanden i dypområdet bør overvåkes videre hvis produksjonen på Rennaren økes. Fylkesmannen mener at kobberforurensningen som er registrert under anlegget ikke er forenelig med bærekraftig drift av en akvakulturlokalitet. Fylkesmannen mener at virksomheten må finne driftsmessige løsninger som reduserer eller erstatter bruk og utslipp av kobber for å unngå at lokalitetens evne til å omsette organisk materiale ødelegges. Da kobberforurensningen kan svekke bunnfaunaens evne til å omsette organisk materiale ser vi det som nødvendig å pålegge virksomheten en nærmere kartlegging av omfanget av kobberforurensning i sedimentene under anlegget. 17 Kart Fiskeridirektoratet: Karttjeneste Fiskeridirektoratet. Side 10 av 13

Lokaliteten Rennaren ligger i et område med flere forekomster av viktige marine naturtyper (Ålegresseng av «Svært viktig», Større tareskogforekomser av «Svært viktig» og Bløtbunnsområder i strandsonen av «Viktig»). De spesielt sårbare naturtypene Ålegraseng og Bløtbunnsområder i strandsonen er lokalisert i Eltarvågen. Det omsøkte anleggets nærhet til Eltarvågen medfører risiko for skade på viktig biologisk mangfold. Mangel på kunnskap om virkninger av denne type tiltak på de aktuelle naturtypene, samt risiko for vesentlig skade på viktige naturtyper tilsier etter vår vurdering at omsøkt tiltak kun kan tillates for en tidsbegrenset periode. Da med vilkår om at tiltaket ikke skal forringe den økologiske funksjonen til de registrerte naturtypene, samt at det gjennomføres tilstandsovervåkning av ålegressengene i Eltarvågen jf. føre-var-prinsippet i naturmangfoldlovens 9. Hvis det viser seg at tiltaket over tid ikke medfører negative konsekvenser for naturtypene, vil den midlertidige tillatelsen til utvidet produksjon kunne endres til en permanent tillatelse. Ved eventuelle fremtidige planer om ytterligere utvidelser av produksjon på anlegget mener vi at det bør vurderes å flytte anlegget lengre vekk fra Eltarvågen jf. nml. 11. Med bakgrunn i den informasjon vi har om samlede utslipp til fjorden, mener vi at den omsøkte økningen i MTB, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller den lokale resipienten med hensyn til belastning fra organiske partikler. Denne vurderingen forutsetter at selskapet har en optimal fordeling av biomassen innenfor godkjent anleggsramme (8 ringer). Vi forutsetter videre at bedriften gjennom sin drift av anlegget forsøker å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. En tillatelse setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi mener derfor at en tillatelse til omsøkt økning av utslipp i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i nml. 9, 10 og 12. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml. 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml. 8-12 og vannforskriften 4. Vår vurdering av tiltaket er her begrenset til de miljøvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Etter en samlet vurdering av selskapets behov, forventet belastning på lokalitet, resipienten og vannforekomsten som helhet mener vi at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. På dette grunnlag mener vi at tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften 39-6. Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 gir Fylkesmannen i Rogaland midlertidig tillatelse på vilkår til økt produksjon ved lokaliteten Rennaren. Tillatelsen gjelder økt maksimalt tillatt biomasse Side 11 av 13

(MTB) fra 3120 tonn til 4120 tonn. Tillatelsen gjelder til 1.8.2021. Det settes vilkår om miljøtilstanden i resipienten og resipientovervåking jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen. Tillatelsesdokumentet med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse fra Rogaland fylkeskommune etter akvakulturloven. Virksomheten blir plassert i risikoklasse 3. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår MOM-C Etter første driftssyklus med utvidet produksjon og deretter med den frekvens som fremgår av NS 9410:2016 (eller nyere). 7.2 Tilstandsovervåking Ålegraseng August 2016 og deretter hver august måned. 7.2 Kartlegging av kobberforurensning Etter første driftssyklus med utvidet produksjon. 7.2 Varsel om gebyr Fylkesmannen sin behandling av søknader om tillatelse etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Arbeidet med denne søknaden er vurdert å tilsvare gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-4. Virksomheten skal derfor betale et gebyr på kr 21 500,- for vår saksbehandling. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen rettes til Miljødirektoratet og skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. Side 12 av 13

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Lisa Maria Hagalid Haug rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Lisa Maria Hagalid Haug Saksbehandler telefon: 51568796 E-post: fmrolmh@fylkesmannen.no Vedlegg: Tillatelsesdokument med vilkår Rennaren Grieg Seafood Rogaland AS Kopi (med vedlegg) til: Rennesøy kommune Postboks 24 4159 Rennesøy Fiskeridirektoratet, region Sør Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger Side 13 av 13

FYLKESMANNEN I ROGALAND Midlertidig tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Grieg Seafood Rogaland AS - Rennaren Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den 19.3.2015 og 27.10.2015, samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder til 1.8.2021. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Grieg Seafood Rogaland AS P.O 234 Sentrum, 5804 Bergen 838 065 392 03.211 Rennaren (nr. 11357) Rennesøy kommune (Rogaland) X: 312419, Y: 6559312 (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 4120 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2015/3841 3 2016.0430.T Midlertidig tillatelse gitt: 16.6.2016 Permanent tillatelse gitt 10.10.2002 (ref. 2002/8135) Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. Lisa Maria Hagalid Haug rådgiver 1 Jf. Akvakulturregisteret: http://www.fiskeridir.no/register/akvareg/ 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

Side 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1. RAMME... 3 2. GENERELLE VILKÅR... 3 2.1 UTSLIPPSBEGRENSNINGER... 3 2.2 PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG... 3 2.3 INTERNKONTROLL... 3 3. UTSLIPP... 4 3.1 FÔR... 4 3.2 KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER... 4 3.3 VASKING/IMPREGNERING AV NØTER... 4 3.4 MUDRING... 4 3.5 LUKT... 5 3.6 LYS... 5 3.7 STØY... 5 4. AVFALL... 5 4.1 GENERELLE KRAV... 5 4.2 HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL... 5 4.3 HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM... 6 5. FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING... 6 5.1MILJØRISIKOANALYSE... 6 5.2 FOREBYGGENDE TILTAK... 6 5.3 BEREDSKAPSPLAN... 6 5.4 VARSLING AV AKUTT FORURENSNING... 6 6. MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING... 7 7. MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING... 7 7.1 KRAV TIL MILJØTILSTAND... 7 7.2MILJØOVERVÅKNING... 8 7.3 TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND... 8 7.4 RAPPORTERING... 8 8. UTSKIFTNING AV UTSTYR... 9 9. EIERSKIFTE... 9 10. NEDLEGGELSE... 9 11. ANSVAR OG STRAFF... 9 11.1ANSVARSFORHOLD... 9 11.2 STRAFFEANSVAR... 9 12. TILSYN... 10 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT 2.1... 11

Side 3 av 11 1. Ramme Tillatelsen gjelder til 1.8.2021 for forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Rennaren. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 4120 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

Side 4 av 11 Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt. 5.1. Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt. 7. 3. Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Bruk og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 4. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Virksomheten plikter å vurdere substitusjon av kjemikalier og legemidler i henhold til produktkontrolloven 3a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad. 5 Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 3.3 Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap. 22. 4 Regelhjelp.no 5 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11.06.1979 nr. 79 (produktkontrolloven) 3a