Studieplan for tolking av monologer hukommelse og notatteknikk (15 studiepoeng) Godkjent av rektor 01.06.2010. Siste revisjon godkjent av studieutvalget 07.04.2011. Innledning Studiet tolking av monologer hukommelse og notatteknikk (15 studiepoeng) bygger på tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) og gir en videre praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget. Studiet legger vekt på tolking av lengre sekvenser og monologer gjennom innføring i hukommelsestrening og notatteknikk. Studiet er nett- og samlingsbasert. Opptakskrav Opptakskravet er bestått eksamen i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng). Det tas opp studenter med ulike tolkespråk. Hvilke tolkespråk som blir tilbudt, vil avhenge av søkermassen. Målgruppe Målgruppen er personer som har gjennomført og bestått tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) og som ønsker å videreutvikle sine tolkeferdigheter og teoretiske forståelse av tolkefaget, med vekt på hukommelsestrening og notatteknikk. Vedlegg 1 gir nærmere informasjon om rangering av kvalifiserte søker. Læringsutbytte Studenten skal etter fullført emne ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om viktige aspekter ved menneskets hukommelse notatteknikkens grunnprinsipper Ferdigheter Studenten kan tolke lengre sekvenser og monologer ved hjelp av notater bruke notatteknikkens grunnprinsipper for å utvikle egen notatteknikk Generell kompetanse Student kan reflektere over egen fagutøvelse forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i tolkepraksis Innhold Studiet inneholder følgende tre temaområder kontekstanalyse og aktiv lytting innføring i hukommelseslære utvikling av egen notatteknikk
Organisering og arbeidsmåter Studiet er organisert som deltidsstudium med undervisning over ett semester. Studiet er nettbasert med tre samlinger ved HiO. Det kreves at studentene har tilgang til datamaskin og internett. Det forutsettes både stor grad av selvstudium og at studentene deltar i gruppesamarbeid. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: monologanalyse analyse av en oppgitt tekst på norsk, (2 3 sider); liste over tjue egenutviklede grunnsymboler med forklaringer; refleksjonsnotat fra gruppearbeid. På bakgrunn av pensumlitteraturen skal gruppen diskutere utviklingen av en notatteknikk mellom norsk og tolkespråket. Gruppen skal levere ett felles refleksjonsnotat, (3 5 A4 sider). Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Normalt vil ny frist ikke overstige 14 dager. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking av lengre sekvenser og monologer. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes bare ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter: læringsaktiviteter på nett tilstedeværelse på alle samlinger Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 prosent deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlinger. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende eksamen: Kandidaten skal på grunnlag av egne notater gjengi en monolog norsk/norsk av 300 ord i språklaboratoriet. Notatene til studenten utgjør en del av eksamen og skal derfor leveres inn sammen med lydopptaket. Eksamen vurderes av en intern sensor, ekstern sensor vurderer oppgaveteksten.
Karakterskala Ved avsluttende vurdering brukes bestått og ikke bestått. Betegnelse Bestått Ikke bestått Kvalitativ beskrivelse God prestasjon med generelt god gjengivelse. Kandidaten behersker språklige og tolketekniske ferdigheter slik at han/hun mestrer situasjonene. Kandidatens bruk av notatteknikk er gjort på en hensiktsmessig måte. Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene, og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.
Pensum Bøker Gillies, Andrew 2005. Note-Taking for Consecutive Interpreting A Short Course. Manchester: St. Jerome Publishing. (del 1og II er pensum, 168 sider) Jones, Roderick 1998. Conference Interpreting Explained. Manchester: St. Jerome Publishing. (kapittel 2 og 3 er pensum, 70 sider) Karlsen, Pål Johan 2008. Hva er hukommelse. Oslo: Universitetsforlaget. (hele boka er pensum, 155 sider) Karlsen, Pål Johan 2006. Slik får du bedre hukommelse. Oslo: Aschehoug. (kapittel 7 12 er pensum, 90 sider) Maagerø, Eva 2005. Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 1 3 er pensum, 67 sider) Nolan, James 2005. Interpretation Techniques and Exercises. Clevedon: Multilingual Matters Ltd. (Kap. 1, 2, 6, 7 og 18 er pensum, 86 sider) Seleskovic, Danica1994. Interpreting for International Conferences. Problems of Language and Communication. Washington: Pen & Booth. (hele boka er pensum, 138 sider)
Svennevig, Jan 2001. Språklig samhandling, innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: LNU Cappelen Akademisk forlag. (kapittel 4 og 8 er pensum, 56 sider) (830 sider) Kompendium Artikler Dam, Helle V. 2004. Interpreters notes, on the choice of language. I Interpreting Volume 6, number 1, (s3-17) (14 sider) Hamerik, Nina 2002. Note-taking techniques for consecutive interpreters. I Blandingskompendium, 3250, Oslo: Unipub. (91-121, 30 sider) Gile, Daniel 2009. Basic concepts and models for interpreter and translator training: revised edition. Manchester: John Benjamins. (kapittel 7 er pensum, 21 sider) Lakoff, George og Johnson, Mark 2003. Hverdagslivets metaforer Fornuft, følelser og menneskehjernen. Oslo: Pax Forlag A/S. 2003 (kapittel 1 7 er pensum, 29 sider) Mackintosh, Jennifer 1999. Interpreters are Made not Born. I Interpreting Volume 4 number I 1999. (67-80) (13 sider) Seleskovich, Danica 2002. Language and Memory: A Study of Note-taking in Consecutive Interpreting. I The Interpreting Studies Reader, edited by Franz Pöchhacker and Miriam Shlesinger. London, New York: Routledge Language Readers. (9 sider) Simonsen, Hanne Gram, Christensen, Kirsti Koch 2000. Lingvistikk: det vitenskapelige studiet av språk. I Endresen, Rolf Theil, Simonsen, Hanne Gram, Sveen, Andreas (red): Innføring i lingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget. (33 sider) Skaaden, Hanne 2001. Å huske er å forstå. Aktiv lytting og notatteknikk. I Mortensen, Diane. Tolking. Et øvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven. Oslo: Institutt for ligvistiske fag. (11 sider) Zong, Weihe 2003. Memory Training in Interpreting. I Translation Journal, Vol. 7, No. 3, July. http://www.accurapid.com/journal/25interpret.htm (8 sider) (168 sider) Totalt 998 sider
Vedlegg 1 Rangering av søkere ved opptak til tolking av hukommelse og notatteknikk (15 studiepoeng) Poengberegning Det beregnes poeng på grunnlag av karakter(er) fra tolking i sektor (30 studiepoeng). Karakteren(e) gir Bokstavkarakter Tallkarakter følgende poeng: Poeng 10 A 1.0-2.1 8 B 2.2-2.5 6 C 2.6-2.7 4 D 2.8-3.0 2 E 3.1-4.0 Ikke opptak F 4.0- Det beregnes gjennomsnittspoeng av karakter på deleksamener forholdsmessig ut fra hvor mye de teller. Dersom én av karakterene er bestått, vil gjennomsnitt regnes ut på grunnlag av de graderte karakterene. Dersom det ikke er oppgitt andel i studiepoeng, regnes 50/50. Dersom det kun foreligger karakter bestått, regnes denne som tilsvarende syv poeng. Dersom søker har tolkeutdanning på to språk regnes poengsum på aktuelt tolkespråk. Utdanning som gir tilleggspoeng Tilleggspoeng for autorisasjon: Institusjon Utdanning Poeng UiO Statsautorisasjon Tolk i 10 tolkespråket Tilleggspoeng for høyere utdanning: Utdanning Høyere utdanning over ett år utover opptaksgrunnlag Påbygningsenhet i tolking Poeng 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng 1 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng Det gis to tilleggspoeng for søkere som står oppført i Norsk tolkeregister. Utenlandsk utdanning må være forhåndsgodkjent av NOKUT eller annen høyere utdanningsinstitusjon i Norge.