Gáivuona suohkan Kåfjord kommune SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0022/05 05/00303 REFERATSAK 0023/05 04/00380 SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG OG LUNNEPLASS PÅ EIENDOMMEN LANGNES GNR. 12 BNR. 5 I KÅFJORD 0024/05 05/00114 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR. 34 BNR. 7 0025/05 05/00291 EVALUERING AV PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NÆRINGSFONDET 0026/05 05/00292 KRAV TIL SØKNADER OM TILSKUDD/LÅN FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND (KRAFTFOND) 0027/05 05/00308 SØKNAD OM TILSKUDD OG INVESTERINGSLÅN TIL KJØP AV MELKEKYR OG UNGDYR - GNR. 29/8 - HASTESAK 0028/05 05/00320 Unntatt offentlighet 6 NÆRINGSUTVIKLINGSPROSJEKT
Gáivuona suohkan Sak 0022/05 Kåfjord kommune REFERATSAK Saksbehandler: Gerd Molund Olsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/00303 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0022/05 Næringsstyret 11.04.05 Henvisning til lovverk: Bilag: Saksutredning: 1. Fra Fylkesmannen i Troms, Landbruksavd., datert 07.03.05 - Fordeling av kommunale virkemidler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Rådmannens innstilling: Den refererte saken tas til etterretning. Utvalg: Næringsstyret Møtedato: 11.04.05 Sak: PS 0022/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Næringsstyret tar referatsaken til etterretning. Vedtak: Den refererte saken tas til etterretning. Rett utskrift bekreftes. Kåfjord kommune, Servicekontoret 9148 Olderdalen, 13.04.05 ----------------------------- Side 2 av 30
Sak 0022/05 Gerd Molund Olsen Sekr. Side 3 av 30
Gáivuona suohkan Sak 0023/05 Kåfjord kommune SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG OG LUNNEPLASS PÅ EIENDOMMEN LANGNES GNR. 12 BNR. 5 I KÅFJORD Saksbehandler: Birger Olsen Arkiv: Gnr./Bnr. 12/5 Arkivsaksnr.: 04/00380 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0074/04 Næringsstyret 04.10.04 0023/05 Næringsstyret 11.04.05 Bilag: Kart og høringsskriv. Saksutredning: Søknaden gjelder anlegg av privat landbruksveg og lunneplass på eiendommen Langnes gnr. 12 bnr. 5 i Kåfjord. Hjemmelshaver: Eliva Henriksen, Skardalen, 9144 Samuelsberg, med fullmakt fra Petter Steinnes. Søknaden omhandler nybygging av ca 80 m vei i veiklasse 7/8 samt utvidelse av lunneplass. Veien skal knyttes til eksisterende adkomstveg og gi tilfredsstillende løsning for framkjøring av virke samt plass til lunning av virke ved bilvei. Søknaden har vært på høring, da tiltaket vil medføre terrenginngrep jf. 1-2 første avsnitt i Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Fastsatt av Landbruksdepartementet den 20. desember 1996 med hjemmel i 17 a i lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern (skogbruksloven) jfr. Kgl. Res. Av 25. juni 1965, og 3 og 11 i lov om jord av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) jfr. Kgl. Res. Av 12. mai 1995, endret 7. juli 1997. Formålet med forskriften er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger, samtidig som det legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som berøres av det enkelte veianlegg. Planarbeidet for landbruksveien ble igangsatt i 2004, hvor skogsveiplanen ble sendt på høring. Følgende uttalelser er framkommet: Sametinget, miljø og kulturvernavd, brev datert 23.04.2004 - Ingen merknader til skogsveiplanen. - Minner om meldeplikt dersom det under arbeid finnes gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området. Side 4 av 30
Sak 0023/05 Troms fylkeskommune, kulturetaten, brev datert 26.04.2004 - Kjenner ikke til automatisk freda kulturminner. Det vurderes heller ikke som sannsynlig at hittil ukjente kulturminner kan finnes her. - Minner om tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8, 2. ledd som pålegger tiltakshaver, eller de som utfører arbeidet i marka, om å melde fra til kulturvernmyndighetene dersom det under arbeid kommer fram gjenstander eller andre spor etter tidligere menneskelig aktivitet. Reindriftsforvaltningen i Vest-Finnmark, brev datert 03.06.2004 - Områdestyret og reinbeitedistrikt 37 Skarfvaggi er bekymret for at veiene kan misbrukes og føre til unødig trafikk i reinbeiteområdene. De tenker da spesielt på unødig bruk av scooter og 4 hjuling. For å forebygge dette bør veiene ha bom for å hindre unødig trafikk. Vurdering Pr i dag finnes det ikke tilfredsstillende veiløsning og muligheter for lunning av virke ved vei på eiendommen som gir god nok trafikksikkerhet. Ved utvidelse av eksisterende parkeringsplass/lunneplass og bygging av en kort vei slik at man knyttes til eksisterende skogsvei vil føre til en løsning som gjør at skogen kan drives på en mer rasjonell måte. Eiendommen forvaltes i dag med et sameie og søker har fått fullmakt til å gjennomføre tiltaket som omsøkt. Eksisterende avkjøring ved E6 er godkjent tidligere. Eiendommen har et totalt produktivt skogareal på ca 300 daa, mesteparten av skogen er i hkl 4 og 5. Det er også et plantefelt med furu og gran på 10 daa. Eliva Henriksen har på sin andel 130 daa produktivt skogareal hvor det står ca 750 fkbm virke. Mesteparten av skogen er i hkl IV og V. Det er et stort behov for virke til vedproduksjon lokalt, i dag importeres det virke fra andre deler av fylket og også utenlands. Kommunen kjenner ikke til kjente sårbare eller sjeldne miljøverdier i området som vil forringes eller ødelegges direkte av tiltaket. Rådmannens innstilling: Plan for nybygging av inntil 80 m traktorvei kl. 7/8 samt utvidelse av lunneplass godkjennes som omsøkt med hjemmel i forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål hjemlet i skogbruksloven 17 a og jordloven 3 og 11. Tiltaket skal gjennomføres på gnr 12 bnr 5, hjemmelshaver Eliva Henriksen med fullmakt. Det er ved godkjenning lagt vekt på at området har en høstbar skogressurs. Vilkår: Side 5 av 30
Sak 0023/05 1. Dersom det framkommer gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget, miljø og kulturavd. og Troms fylkeskommune, kulturetaten. 2. I perioder når veien ikke brukes skal den stenges fysisk stenges. 3. Veien og lunneplass skal kunne benyttes av hele sameiet. Frist for gjennomføring av tiltaket settes til 3 år etter godkjenning. Det skal gies melding til kommunen når anlegget er ferdig bygget. Oversittes fristen for gjennomføring vil godkjenning falle bort og ny søknad må fremmes dersom det ikke finnes rimelige grunner for å avvike dette. Som part har du rett til nærmere innsyn i sakens dokumenter. Høringsinstansene kan påklage vedtaket til fylkeslandbruksstyret innen 3 uker fra vedtaket er mottatt Klagen må framsettes skriftlig. Av klageskrivet må det framgå hvilket vedtak det klages på, den eller de endringer som ønskes og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom det klages så sent at det kan være uklart for oss om det er klaget i rett tid, oppgi når vedtaket kom frem. Eventuell klage sendes til Lyngen/Kåfjord kommune, v/ skogbrukssjef. Det kan også bes om utsatt iverksettelse av vedtaket til evt. klage er avgjort (forvaltningsloven 29). Utvalg: Næringsstyret Møtedato: 04.10.04 Sak: PS 0074/04 Resultat: Uttalelsen enstemmig vedtatt Behandling i utvalget: Næringsstyret sluttet seg enstemmig opp om uttalelsen, og tilføyde at det også må tas hensyn til utfordringer rundt rovdyrproblematikken. Vedtak: Næringsstyret sluttet seg enstemmig opp om uttalelsen, og tilføyde at det også må tas hensyn til utfordringer rundt rovdyrproblematikken. Utvalg: Næringsstyret Møtedato: 11.04.05 Sak: PS 0023/05 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Side 6 av 30
Sak 0023/05 Næringsstyret fremmet følgende forslag til vedtak: Søker Eliva Henriksen, er skogbrukssjefens tante. Skogbrukssjefen har deltatt i saksbehandlingen med høringsskriv til berørte parter. Saken utsettes til behandling når habilitetsforholdet er avklart. Næringsstyrets forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Søker Eliva Henriksen, er skogbrukssjefens tante. Skogbrukssjefen har deltatt i saksbehandlingen med høringsskriv til berørte parter. Saken utsettes til behandling når habilitetsforholdet er avklart. Rett utskrift bekreftes. Kåfjord kommune, Servicekontoret 9148 Olderdalen, 13.04.05 ------------------------------- Gerd Molund Olsen Sekr. Orientering til: Eliva Henriksen, Skardalen, 9144 Samuelsberg Side 7 av 30
Gáivuona suohkan Sak 0024/05 Kåfjord kommune SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR. 34 BNR. 7 Saksbehandler: Birger Olsen Arkiv: G/BNR 34/7 Arkivsaksnr.: 05/00114 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0024/05 Næringsstyret 11.04.05 Henvisning til lovverk: Jordlovens 9 og 12 og skogbrukslovens 50 Bilag: Kart Saksutredning: PARTER: Eier: Erverver: Geir Odin Steinlien, 9144 Samuelsberg Aslaug Steinlien, 9144 Samuelsberg (½ idell del av gnr. 30 / bnr. 9) Geir Odin Steinlien, 9144 Samuelsberg EIENDOM: Gnr/ 34/07 bnr.: 30/54 30/09 Ideell andel: 1/1 1/1 ½ Eiendomsnavn: Vannbakken PARSELLER: Formål: Parsell: 1 Parsell: 2 Totalt parseller: Totalt bruket: Fulldyrka jord: 0,5 Overflate dyrka/ Gjødsla beite: Skog S og H: Skog M: Skog L: Annet areal: 1,0 Bebygd Areal i alt: 1,5 Derav dyrkbart: Bebygd: Ja Omdisp.skogloven Nei Atkomst: Gårdsveg Verneskog: Ja Side 8 av 30
Sak 0024/05 Flere våningshus: Samsvar med godkjent plan 2 bolighus Grenser bolig: Dyrka mark LNF-område sone II Grenser dyrka mark: Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja EIENDOMMENS BYGNINGSMASSE: Bygningstype: Byggeår: Grunnflate: Etasjer: Teknisk tilstand: Bolighus 30/54 1966 140 1 5 (bolig på tomt) Bolighus 34/07 1988 130 1,5 7 Dr.bygn. 34/07 1987 120 1 6 Dr.bygn. 30/09 1960 175 1,5 4 Uthus 30/54 1975 30 1 4 FAKTISKE OPPLYSNINGER: Eiendomstype: Landbruk Jordbruksvilkår: Gode Sameie/eneeie: Eneeie Skogbruksvilkår: Middels Type drift på bruket: Sauehold og potet Type drift i området: Husdyrhold og planteproduksjon Fakta: Det søkes om fradeling søkers bolig på 1500 m2 tomt fra eiendommen gnr. 34 / bnr. 7. Dette som følge av begjært tvangssalg av eiendommen. Resten av eiendommen gnr. 34 / bnr. 7 og ½ ideell andel av gnr. 30 / bnr. 09. selges som tilleggsjord til søkers eldste sønn Even Steinlien, som eier og driver nabobruket med geitmelkeproduksjon. Salgssum kr. 700 000,-. Eiendommen til Geir Steinlien har flere teiger spredt i Manndalen. Foreldre og søsken til søker bor i bolighus på gnr. 30 / bnr. 54. Foreldre har livsvarig borett. Det hefter for ulovlig hyttebygging på gnr. 30 / bnr. 9, sak pågår. VURDERING: Jordlovens 12 inneholder et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan bare gjøres unntak fra dette forbudet dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Selv om en eller begge betingelsene er oppfylt, gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det bl.a. tas hensyn til om delingen kan føre til drifts- og miljømessige ulemper. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Eiendommen er i størrelse med vår målestokk å regne som et selvstendig bærekraftig gårdsbruk. Salget av eiendommen vil føre til at bruket til søkers sønn vil styrkes betraktelig, og kan regnes som et bærekraftig gårdsbruk i framtiden. I dag har Even Steinlien 65 dekar egne fulldyrka areal og leier 33 dekar fulldyrket. Det er knapphet i jordgrunnlag, og behov for økning for å styrke foretaket. Side 9 av 30
Omsøkt tomt ligger i et område som ikke vil føre til større drifts- og miljømessige ulemper og konflikter for landbruket i området. Sak 0024/05 Salget av eiendommen er som følge av økonomisk mislighold tvangssalg, med pant i eiendommen. Det er tatt verdivurdering av eiendommen i 2004. Eiendom uten løsøre og besetning utgjorde vel 1,5 mill. kr. Verdien av gnr. 34 / bnr. 7 uten bolig og ½ ideell del av gnr. 30 / bnr. 9 var beregnet til kr. 780 000,-. Heftelser: Ved eventuelt kjøp skal det ikke heftes økonomisk for mer enn kjøpesum (eventuelt med pant i Even Steinliens, eiendom). Kreditorer med pant i omsøkt salgseiendom må gi pantefrafall, og evt. ta ny sikkerhet i Geir Steinliens boliger på tomt, eller annet, hvis lån ikke kan innfris. Det er ført opp en ulovlig hytte med flere campingvogner plassert rundt om, samt bygd veg frem til området på en teig oppe i Manndalen på eiendommen gnr. 30 / bnr. 9, dette uten tillatelse. Saken pågår i kommunen. Hjemmelshaver av eiendom har til enhver tid ansvar, og kan i dette tilfelle også stilles økonomisk ansvarlig for eventuelt fjerning eller andre straffereaksjoner. Ved eventuelt kjøp bør dette avklares så ikke ny eier blir heftet med dette. Rådmannens innstilling: Søknad om fradeling av 1,5 dekar tomt på eiendommen gnr. 34 / bnr. 7 foreslås redusert til 1,0 dekar, og tilrås innvilget jfr. jordlovens 9 og 12 og skogbrukslovens 50. Begrensing av størrelsen på tomta, er begrunnet med at tomta ligger inne på teigen og i tilknytning til dyrka mark. Det kan samtykkes i delingen da plasseringen ikke anses å medføre vesentlig ulempe for fremtidig landbruksdrift, og heller ikke for området. Det settes som vilkår at gnr. 34 / bnr. 7 og ½ idell del av gnr. 30 / bnr. 9 sammenføyes med gnr. 34 / bnr. 22. Dersom delingen ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykke bort jfr. jordlovens 12 6.ledd. Saken kan påklages jfr. vedlagt skjema: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Utvalg: Næringsstyret Møtedato: 11.04.05 Sak: PS 0024/05 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Næringsstyret unntar saken offentlighet, og lukker møtet. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 10 av 30
Sak 0024/05 Vedtak: Søknad om fradeling av 1,5 dekar tomt på eiendommen gnr. 34 / bnr. 7 foreslås redusert til 1,0 dekar, og tilrås innvilget jfr. jordlovens 9 og 12 og skogbrukslovens 50. Begrensing av størrelsen på tomta, er begrunnet med at tomta ligger inne på teigen og i tilknytning til dyrka mark. Det kan samtykkes i delingen da plasseringen ikke anses å medføre vesentlig ulempe for fremtidig landbruksdrift, og heller ikke for området. Det settes som vilkår at gnr. 34 / bnr. 7 og ½ idell del av gnr. 30 / bnr. 9 sammenføyes med gnr. 34 / bnr. 22. Dersom delingen ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt, faller samtykke bort jfr. jordlovens 12 6.ledd. Saken kan påklages jfr. vedlagt skjema: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. -------------------------------- Rett utskrift bekreftes. I henhold til Forvaltningslovens 28 og 29 er det anledning til å påklage vedtaket. Vedlagt følger klageskjema. Kåfjord kommune, Servicekontoret 9148 Olderdalen, 13.04.05 Gerd Molund Olsen Sekr. Melding til. Geir Odin Steinlien, 9144 Samuelsberg Aslaug Steinlien, 9144 Samuelsberg Drift og utvikling v/harald Grønnvoll Fylkesmannen i Troms, Landbruksavd., 9291 Tromsø Side 11 av 30
Gáivuona suohkan Sak 0025/05 Kåfjord kommune EVALUERING AV PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Ole Bjørn Fossbakk Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 05/00291 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0025/05 Næringsstyret 11.04.05 Henvisning til lovverk: Bilag: Næringsfondets gjeldende prinsipper og retningslinjer for bruk vedtatt i næringsstyret 10.04.2000, sak 22 Saksutredning: Innledning Målet med denne revisjonen av prinsipper og retningslinjer for næringsfondet er å få et redskap som kan være med å kvalitetssikre saksbehandlingen som skal ligge til grunn for vedtak i næringssaker. Situasjonsbeskrivelse Det foreligger et stort antall søknader til vurdering med forespørsel om finansiering. Mange er gode men er ofte lite gjennomtenkt og gjennomarbeidet i mange henseender. Kapitalbehovet er svært høyt og står ikke i forhold til de rammene som årlig stilles til disposisjon. Det er også etablert ei forventning blant søkerne at nettopp deres sak skal kunne behandles fortløpende og med positivt utfall. Det er i denne situasjonen verdt å merke seg at andre finansieringsinstitusjoner har skjerpet kravene betraktelig til både søkerne og søknadene. Dette gjelder så vel Innovasjon Norge som Sametinget. Kåfjord kommune blir nødt til å forholde seg til dette når søkere veiledes. En gjennomgang av vedtak gjort i næringstyret i 2003 og 2004 viser at gjeldende retningslinjer for næringsfondet i mange tilfeller ikke er tillagt avgjørende vekt i saksbehandling eller politiske vedtak i næringssaker. Her er det spesielt kravene til søknader med henblikk på dokumentasjon og etterprøvbarhet som i noen grad er valgt nedprioritert. Retningslinjene sier også at det skal foretaes tildeling fra næringsfondet tre ganger i året for at det bedre skal kunne prioriteres mellom søknader. Praksis har vært at sakene har blitt behandlet og avgjort fortløpende og det i et høyt tempo, noe som ikke bare gir mindre mulighet for kvalitetssikring av saksbehandlingen, men også er med på å vanskeliggjøre prioritering. Det blir derfor litt problematisk å holde igjen midler gjennom hele året og likebehandling vanskeliggjøres. På sikt kan det være fornuftig å ha som mål å utarbeide en ny strategisk næringsplan. Gjeldende plan var vedtatt å gjelde for perioden 1992-1995. For næringsutviklingen har Kåfjord kommune ingen lett identifiserbare politiske mål med tilhørende strategier. Alternativt eller i tillegg til dette, kan nyvalgte næringsstyrer prioritere satsingsområder for gjeldende valgperiode. Dette sammen med gode retningslinjer, kan være med på å forenkle og kvalitetssikre saksbehandlingen ytterligere. Side 12 av 30
Sak 0025/05 Evaluering av prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet diskusjonsgrunnlag Alle avsnitt er nummerert slik de opprinnelig er i eksisterende retningslinjer. Alle merknader/forslag til endringer er gitt til hvert avsnitt under overskriften kommentar. NÆRINGSFONDET PRINSIPPER OG RETNINGSLINJER FOR BRUK Vedtatt i næringsstyrets møte 10.04.2000, sak 22/00. 1. Næringsfondet søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. 2. All risiko ved privat næringsvirksomhet, herunder økonomisk risiko, er eiers / virksomhetens ansvar på linje med de muligheter næringsvirksomheten gir. 3. Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsmuligheter også skal være prøvd før næringsfondet søkes. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. Kommentar: Dette er en sovende paragraf blant annet fordi Innovasjon Norge, tidligere SND, er blitt endret og har innført en strengere og noe uklar praksis. I praksis er det slik at de fleste søker kommunen først og så må kommunen veilede videre. Mange søkere budsjetterer med støtte fra ulike finansieringsinstitusjoner men langt fra alle er klar over mulighetene til samfinansiering. Det forutsettes fra kommunens side at delfinansiering skal være løst før utbetaling kan finne sted. Endringsforslag punkt 3: Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes. Eksempelvis kan SUF og Innovasjon Norge nevnes. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad og være dokumentert.. 4. Førstegangsetablere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sannsynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet. Side 13 av 30
Sak 0025/05 Kommentar Punkt 4 flyttes til punkt 8. 5. Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat / potensiale sannsynliggjøres. 6. Det gis ikke støtte til sanering av gjeld eller til drift av privat virksomhet. 7. Så langt mulig skal støtte ytes i form av lån. Lån til fysiske investeringer sikres med pant i virksomhetens / søkerens eiendom(mer), og i driftsløsøre dersom lån gjelder finansiering av dette. Til finansiering av bedriftsutviklingstiltak, planlegging og lignende kan det etter vurdering i hvert enkelt tilfelle ytes gjeldsbrevlån eller tilskudd. Kommentar Flyttes til punkt 13. 8. Etablerertilskudd kan ytes med inntil kr 20.000,- til førstegangsetablering av egen virksomhet, dersom søkeren ellers ikke kommer ut av arbeidsledighet. Før slik støtte gis skal det foreligge avslag på søknad om etablererstipend fra SND og eventuelt andre, planlagt virksomhet skal ha potensiale til bedriftsøkonomisk fornuftig resultat og søkeren må være ute fra arbeidsledighetsstatistikken innen 6 måneder etter utbetaling av støtten. Kommentar I dag gis det ikke støtte til etablering med begrunnelse i at søker skal komme seg ut av ledighetskøen. Siden retningslinjene ble skrevet, har blant annet SND blitt en del av Innovasjon Norge. Her slipper få gjennom nåløyet. Etablerere skal ha svært gode ideer og gjennomarbeidet forretnigsplane før Innovasjon Norge finner tiltaket støtteverdig. Kravene til gjennomførbarhet og kompetanse er terskler mange ikke kommer over. På samme måte er det også svært høye krav til markedsforståelse og markedsføring. Kåfjord kommune har i mange tilfeller gitt etablerertilskudd uten noe annet krav til dokumentasjon enn søknad, noe som er en svært lettvint praksis men også en svært betenkelig praksis. Støtte fra Kåfjord kommune bør i dagens situasjon gi tilskudd for å kvalitetssikre prosjekter og bedrifter slik at de så langt som mulig kan godtas hos Innovasjon Norge i neste runde. Dette betyr at vi ønsker å styrke en virksomhets levedyktighet på lang sikt. Forslag til nytt punkt 8: Etablering Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter i ulike faser av etableringsprosessen med inntil kr. 20 000,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. 9. Tegning av aksjer og andeler i private virksomheter skal så langt som mulig unngås. I stedet vurderes pantelån til private aksje-/andelseiere, ansvarlig lån eller tilskudd. Dersom aksjer / Side 14 av 30
andeler tegnes i private virksomheter, skal andelen ikke utgjøre mer enn 30% av aksje- / andelskapitalen. Sak 0025/05 Kommentar Det foreslås å stryke første, tredje og fjerde linje altså at kommunen ikke tegner andeler i private virksomheter. 10. Det kan gis lån eller tilskudd til private og kommunale / offentlige fellesforetak dersom det ikke oppnås støtte fra andre finansieringsinstitusjoner. Hva menes med dette? I hvilke tilfeller kan dette gjøres? 11. Støtte til andre tiltak enn nevnt ovenfor kan gis dersom det er av betydning for næringslivet i Kåfjord. Støtteform og vilkår vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dette punktet kan i praksis enten gi avslag eller full støtte til et prosjekt alt etter næringsstyrets ståsted. Foreslås strøket. 12. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet tas ikke til politisk behandling før forannevnte kriterier er oppfylt. For å få nødvendig oversikt og prioritere på grunnlag av dette, behandles søknadene i alminnelighet i 3 behandlingsrunder pr. år. Inntil ca 1/3 av midlene disponeres i hver behandlingsrunde. Når årets budsjettramme er tildelt, kan det ikke uten videre påregnes forskuttering av nesteårs ramme. Kommentar. De siste 3 år har saker blitt fortløpende behandlet og vurdert i næringsstyret. Dette gir frihet og fleksibilitet ovenfor søkere, men gir store problemer med å holde kontroll over innestående midler og umuliggjør prioritering. Særlig merkbart blir dette i en situasjon der Strategisk næringsplan gikk ut i 1995. Foreslår å beholde punktet som det er med en spesifikasjon av hvilke måneder næringsstyret behandler søknadene for eksempel. mai, august og november. Alternativt kan man velge å behandle søknadene kvartalsvis; i mars, juni, august og november. Det viktige her er at retningslinjene offentliggjøres og er tilgjengelig for alle potensielle søkere. 13. Lån med rente- og avdragsfrihet i en periode bør benyttes i langt større grad ved etableringer. Dette som et alternativ til tilskudd. Kommentar Investeringslån som er rentefrie og med betalingsutsettelse i 2 år, har vært benyttet til ungdomsetableringer og til ideelle organisasjoner som driver næringsprosjekt. Dette er et godt alternativ til tilskudd men det byr på problemer for noen å stille tilfredsstillende sikkerhet. Kommunen kan ta all risiko men man risikerer selvsagt å tape pengene. 14. Som et langsiktig mål skal det arbeides for å få mest mulig av ordinære driftskostnader bort fra næringsfondet. Side 15 av 30
Sak 0025/05 Kommentar I dag er det ikke vanlig å gi støtte til ordinære driftskostnader med unntak av etableringsfasen Side 16 av 30
Sak 0025/05 Forslag til nye punkter: 1. Tilskudd kan avkortes prosentvis i forhold til faktiske utgifter og budsjetterte utgifter. Dette gjelder også i tilfeller der bare deler av prosjektet gjennomføres. 2. Finansieringsandel i enkeltprosjekter- tilskudd og lån inntil kr Næringer Formål Komm.andel Maksimalt kr. Fiskeri 20% 100000 Jord - og skogbruk 20% 100000 Kombinasjonsnæringer 20% 100000 Etablering 75% 20000 Reiseliv 20% 100000 Etablerskolen 75% 1 5000 Annet 20% 100000 3. Enhver saksbehandler som innstiller søknader/saker til behandling i næringsstyret som berører nærings eller utviklingsfondets størrelsesorden skal sørge for at næringsavdelingen holdes oppdatert fra søknad/sak kommer inn til den er ferdigbehandlet. 4. Retningslinjene evalueres hvert annet år eller dersom endringer i rammebetingelsene gjør dette nødvendig. Rådmannens innstilling: Prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet 1. Næringsfondet søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. 2. All risiko ved privat næringsvirksomhet, herunder økonomisk risiko, er eiers / virksomhetens ansvar på linje med de muligheter næringsvirksomheten gir. 3. Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes samtidig med næringsfondet. Dette skal framgå i foreliggende finansieringsplan. Eksempelvis kan SUF(Samisk utviklingsfond) og Innovasjon Norge nevnes som relevante finansieringskilder. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. 4. Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat / potensiale sannsynliggjøres. 5. Det gis ikke støtte til sanering av gjeld eller til drift av privat virksomhet. 6. Etablering Side 17 av 30
Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter i ulike faser av etableringsprosessen med inntil kr. 20 000,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. Sak 0025/05 Førstegangsetablere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sansynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet. 7. Til kjøp av aksjer kan det vurderes pantelån til private aksje-/andelseiere, ansvarlig lån eller tilskudd. 8. Det kan gis lån eller tilskudd til private og kommunale / offentlige fellesforetak dersom det ikke oppnås støtte fra andre finansieringsinstitusjoner. 9. Støtte til andre tiltak enn nevnt ovenfor kan gis dersom det er av betydning for næringslivet i Kåfjord. Støtteform og vilkår vurderes i hvert enkelt tilfelle. 10. Lån med rente- og avdragsfrihet bør benyttes i langt større grad ved etableringer. Dette som et alternativ til tilskudd. 11. Så langt mulig skal støtte ytes i form av lån. Lån til fysiske investeringer sikres med pant i virksomhetens / søkerens eiendom(mer), og i driftsløsøre dersom lån gjelder finansiering av dette. Til finansiering av bedriftsutviklingstiltak, planlegging og lignende kan det etter vurdering i hvert enkelt tilfelle ytes gjeldsbrevlån eller tilskudd. 12. Restfinansiering skal være dokumentert løst før utbetaling kan finne sted. 13. Det ytes ikke støtte til ordinære driftskostnader. 14. Tilskudd kan avkortes prosentvis i forhold til faktisk dokumenterte utgifter og budsjetterte utgifter. Dette gjelder også i tilfeller der bare deler av prosjektet gjennomføres. 15. Det gies normalt ikke støtte til tiltak etter at de er gjennomført eller investering foretatt. 16. Kåfjord kommune kan kreve tilskudd/lån tilbakebetalt helt eller delvis dersom prosjekt endres vesentlig og dersom støtteobjektet det er gitt tilskudd til, blir solgt eller tatt i bruk til annet formål innen fem (5) år fra støtten er gitt. Støttemottakere plikter på forhånd å søke fondet om tillatelse til endring av prosjekt, salg eller bruksendring i dette tidsrom. 17. Tilsagn om tilskudd/lån er gyldig i 1 år fra vedtaket er fattet. Støttemottakere plikter å melde fra dersom tilskudd/lån ikke blir benyttet slik at disse kan frigjøres for tildeling til andre formål. På samme måte kan det søkes om eventuell forlengelse av tilsagnets gyldighet dersom det skulle være behov. Side 18 av 30
Sak 0025/05 Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til næringsavdelingen. 18. Finansieringsandel i enkeltprosjekter- tilskudd og lån inntil kr Næringer Formål Komm.andel Maksimalt kr. Fiskeri 20% 100000 Jord og skogbruk 20% 100000 Næringskombinasjoner 20% 100000 Etablering 75% 20000 Etablererskolen 75% 2 5000 Reiseliv 20% 100000 Annen næring 20% 100000 19. Enhver saksbehandler som innstiller søknader/saker til behandling i næringsstyret som berører nærings eller utviklingsfondets størrelsesorden skal sørge for at næringsavdelingen holdes oppdatert fra søknad/sak kommer inn til den er ferdigbehandlet. 20. Søknader om økonomisk støtte fra næringsfondet tas ikke til politisk behandling før forannevnte kriterier er oppfylt. For å få nødvendig oversikt og prioritere på grunnlag av dette, behandles søknadene i alminnelighet i 3 behandlingsrunder pr. år, i mai, august og november. Inntil ca 1/3 av midlene disponeres i hver behandlingsrunde. Når årets budsjettramme er tildelt, kan det ikke uten videre påregnes forskuttering av nesteårs ramme. 21. Alle unntak fra retningslinjene skal begrunnes i saksframlegg. 22. Retningslinjene kan evalueres hvert annet år eller dersom endringer i rammebetingelsene gjør dette nødvendig. Utvalg: Næringsstyret Møtedato: 11.04.05 Sak: PS 0025/05 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Behandling i utvalget: Næringsstyret fremmet følgende endringsforslag til punkt 20 og 21: Endring pkt. 20; Søknadene behandles 4 ganger per år, mars, juni, september og desember. Inntil ca ¼ av midlene disponeres i hver behandlingsrunde. Tilføyelse pkt. 21; Alle unntak fra retningslinjene skal begrunnes i saksframlegg eller vedtak. Rådmannens forslag med endringsforslag av næringsstyret enstemmig vedtatt. Side 19 av 30
Sak 0025/05 Vedtak: Prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet 1. Næringsfondet søkes opprettholdt i minimum sin nåværende størrelse. 2. All risiko ved privat næringsvirksomhet, herunder økonomisk risiko, er eiers / virksomhetens ansvar på linje med de muligheter næringsvirksomheten gir. 3. Næringsfondet skal primært være et toppfinansieringsorgan. Dette innebærer at andre finansieringsinstitusjoner også skal søkes samtidig med næringsfondet. Dette skal framgå i foreliggende finansieringsplan. Eksempelvis kan SUF(Samisk utviklingsfond) og Innovasjon Norge nevnes som relevante finansieringskilder. Nødvendig egenkapital må fremgå av søknad. 4. Søknader fra eksisterende virksomheter vurderes dersom nye arbeidsplasser kan dokumenteres. Ved omstillinger i eksisterende virksomheter må effekt i form av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk resultat / potensiale sannsynliggjøres. 5. Det gis ikke støtte til sanering av gjeld eller til drift av privat virksomhet. 6. Etablering Det kan ytes støtte til personer, enkeltmannsforetak eller bedrifter i ulike faser av etableringsprosessen med inntil kr. 20 000,- Midlene skal nyttes målrettet til eksempelvis ideutvikling, kompetanseheving, markedsundersøkelser og markedsføring. Utgiftene skal dokumenteres. Førstegangsetablerere prioriteres framfor andre. I denne gruppen prioriteres ungdom og kvinner foran andre søkere. Det stilles krav om sansynliggjøring av tilfredsstillende bedriftsøkonomisk potensiale for planlagt virksomhet. 7. Til kjøp av aksjer kan det vurderes pantelån til private aksje-/andelseiere, ansvarlig lån eller tilskudd. 8. Det kan gis lån eller tilskudd til private og kommunale / offentlige fellesforetak dersom det ikke oppnås støtte fra andre finansieringsinstitusjoner. Side 20 av 30