SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk. Jakten på forståelse, livseliksirer og gull var drivkraften i lange tider. Eksperimentene var sentrale, men utfallet ikke alltid sikkert - det fikk enkelte gamle kjemikere erfare. Noen ble bokstavelig talt blåst bort eller forgiftet i dampene fra sine egne reaksjonskar. I dag er sikkerheten en helt annen, men spenningen over hva vi kan oppdage er heldigvis der fortsatt. Kjemi er vitenskapen om forandringer. I kjemien studerer vi alle mulige stoffer og hvordan de vekselvirker med hverandre. Faget blir ofte betegnet som det sentrale fagområdet, fordi moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap innenfor kjemi. Kjemi er spennende, ikke minst fordi det er en blanding av teori og praksis. Teoretiske modeller for atomer og molekyler er blitt utviklet, og med disse kan vi forstå hva som skjer når, for eksempel, nye forbindelser dannes. Her er kunnskaper i fysikk og matematikk nyttige, og nå har også datamaskiner blitt helt uvurderlige. Men kjemi er fortsatt, først og fremst, et praktisk fag hvor eksperimenter i laboratoriet blir brukt for å teste resultater/hypoteser vi på teoretisk grunnlag har kommet fram til. Kjemi er utgangspunktet for mange fremskritt som menneskeheten har opplevd, og har derfor vært med på å danne grunnlaget for den velstand vi opplever i dag. Samtidig må vi innse at kjemi også har vært med på å skape forurensningsproblemer som kan være en trussel mot menneskeheten. Kunnskapene kan altså brukes for å oppnå positive resultater, men kunnskaper trengs også for å forstå og minimalisere eventuelle negative effekter. Dette er en spennende utfordring for deg som kjemiker. Kjemi foregår rundt oss overalt og absolutt hele tiden. I utrolig mange yrker brukes kjemi daglig. Kjemi trengs i matframstilling og ølbrygging. Drikkevannet vårt er trygt fordi kjemiske analyser utføres regelmessig og behandling benyttes deretter. Laboratorieteknikeren bruker kjemi når blodprøver analyseres. I kriminalsaker er kjemiske analyser stadig viktigere, og i land- og havbruk er kjemikunnskaper grunnlaget for økte avlinger og forebygging av sykdommer. En av de aller største industriene i verden i dag er petrokjemi der råolje blir omdannet til nyttige produkter. Medisiner, syntetiske fargestoff, plastikk, og nye materialer blir laget med kjemiske metoder fra naturens råmaterialer. I moderne studier av stjerner og planeter er kjemi helt grunnleggende (astrokjemi). Ved å studere kjemi har du muligheter til å få innsikt i noe som angår deg selv og dagens samfunn, og dessuten til å få en spennende jobb. 2.6.2 STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE Studieprogrammet i kjemi er rettet mot studenter med realfaglig bakgrunn og med kunnskaper tilsvarende nest høyeste nivå i kjemi (2KJ) og høyeste nivå i matematikk (3MX) fra den videregående skole, allmennfaglig studieretning.
SIDE 78 Kjennskap til det grunnleggende begrepsapparat i fysikk er en fordel. For tiden er de fleste lærebøker som benyttes, på engelsk. Målgruppen er elever i videregående skole med interesse for kjemi, og kjemisk relaterte tema som bioteknologi og miljøfag. Studiet vil gi grunnleggende kunnskap om kjemi, samt en begynnende spesialisering innenfor kjemifaget (Strukturkjemi, Organisk kjemi, Biokjemi, eller Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi). Foruten fagkunnskap vil studentene gjennom forelesninger, intensivundervisning, laboratoriearbeid, øvinger, gruppearbeid, prosjektarbeid, og ekskursjoner få kunnskap om relevante arbeidsmetoder for forskning, industri, forvaltning og/eller undervisning. Studiet gir også grunnlag for å spesialisere seg innenfor kjemi fagdidaktikk på masternivå. Bachelorstudiet i kjemi danner grunnlag for masterstudiet i kjemi, forurensningsfag, og naturressursforvaltning. Dette studiet vil også kunne danne grunnlag for opptak til masterstudier i kjemi ved andre universiteter i Norge. Studiet gir muligheter til et utenlandsopphold, men fortrinnsvis i løpet av masterstudiet. Institutt for kjemi åpner for at studentene kan reise ut et semester i løpet av masterprogrammet i kjemi. Studier ved UNIS kan også være aktuell i denne sammenhengen. NB! Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at utdanningen inneholder gruppe (årsenhet) fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap. 6. Se kapittel 1.11 om grunnlag for å undervise i skolen generelt og kapittel 2.6.3 For studenter som ønsker å skaffe seg grunnlag for å undervise i kjemi i vidg. skole anbefales gruppen i kjemi. Emnegruppe i kjemi KJ1000 Generell kjemi (15 sp) KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) KJ1030 Uorganisk kjemi (15 sp) samt 15 sp fra andre kjemir, f.eks. KJ1040 Fysikalsk kjemi (15 sp) eller i stedet for KJ1040: TBT4100 Biokjemi grunnkurs (7.5 sp) og TBT4105 Biokjemi videregående kurs (7,5 sp) Studenter som skal ta masterstudiet i kjemi må ha KJ1040 i sin bachelorgrad.
SIDE 79 2.6.3 OPPBYGNINGEN AV STUDIET De tre første semestrene er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med Studieprogrammet i biologi og Studieprogrammet i bioteknologi. Fra 4. semester velges en av følgende kombinasjoner: Strukturkjemi, Organisk kjemi, Biokjemi, eller Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi. Ved å velge en av kombinasjonene vil kravet til fordypning på 80 STP være oppfylt. Tabellen under viser den generelle oppbygningen av bachelorstudiet i kjemi. Obligatoriske r er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare r i kursiv skrift, og valgbare r i normal skrift. Beskrivelsene av ne som inngår i programmet finnes i kapittel 4.6. 3 6 vår Obligatorisk valgbart kjemi 5 høst Obligatorisk valgbart kjemi 2 4 vår Obligatorisk valgbart kjemi 3 høst KJ 1040 Fysikalsk kjemi 1 2 vår Innførings 2 1 høst Innførings 1 Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r KJ 1030* Uorganisk kjemi Matematikk 2 KJ 1020 Organisk kjemi Matematikk 1 KJ 1000 Generell kjemi *Undervises ikke høsten 2003. Undervises vår 2004 og høst 2004. Deretter vil t bare undervises i høstsemesteret. Følgende matematikkr kan velges i 1. og 2. semester: - Matematikk 1 (1 høst): MA 0001 Brukerkurs i matematikk A eller MA 1101 Grunnkurs i analyse I - Matematikk 2 (2 vår): MA 0002 Brukerkurs i matematikk B eller MA 1102 Grunnkurs i analyse II Matematikkt i første semester betraktes som innførings 3 for kjemistudenter. Brukerkursene bygger på 2MX og analysekursene bygger på 3MX. Institutt for kjemi anbefaler brukerkursene for kjemistudenter da disse vil gi
SIDE 80 nødvendig matematikkbakgrunn for kjemine. Ønsker studentene imidlertid å studere mer matematikk utover 15 studiepoeng, anbefales analysekursene. Anbefalte kjemir for undervisning i skolen Kjemi i videregående skole: De tre grunnne i KJ1000, KJ1020 og KJ1030 samt 15 stp valgbare kjemir er en del av opptaksgrunnlaget for PPU hvis kjemi skal være et av skole-fagene. Naturfag, ungdomstrinnet og videregående skole: Kontakt studieveileder Kjemi fagdidaktikk Ved opptak til studieretningen Kjemi fagdidaktikk i masterprogrammet i kjemi, må studenten ha en av de fire kombinasjonene, samt at R FEL 1001, KJ 2050, KJ 2090 og TBT 4100 er obligatoriske i bachelorgraden. Valg av kombinasjonen vil påvirke valg av masteroppgave. Følgende r er i tillegg anbefalt med tanke på videre studier i kjemi fagdidaktikk på masternivå: FY 0001 Fysikk Brukerkurs i fysikk (15) V KJ 2020/TKJ 4110 Organisk kjemi VK (7,5) V KJ 2022/TKJ 4115 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2024/TKJ 4130 Organisk kjemisk syntese lab (7,5) V KJ 2031/TKJ 4210 Uorganisk kjemi VK (7,5) H KJ 2041 Fysikalsk kjemi II (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H KJ 2053 Kromatografi (7,5) V KJ 2070 Naturmiljøkjemi (15) V M FEL 1010 Medisin for ikke-medisinere (7,5) H TBT 4105 Biokjemi VK (7,5) V Vurdering (eksamen) Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en eller flere av følgende evalueringsformer: Avsluttende eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, prosjektarbeid. Evalueringsformen er beskrevet under hvert enkelt. (se også kapitlene 1.3.1 og 1.8)
2.6.4 EMNEKOMBINASJONER SIDE 81 Under følger tabeller som viser sammensetningen for de fire kombinasjonene (se kapittel 1.3.1) Biokjemi, Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, Organisk kjemi og Strukturkjemi. Bare de tre siste semesterene i bachelorstudiet er oppgitt da de tre første semestrene er like for alle studenter (se over). Emnekombinasjon Biokjemi 3 6 vår TBT 4105 Biokjemi VK BT 4110 Mikrobiologi KJ 2053* Kromatografi KJ 2050* Analytisk kjemi GK 5 høst TBT 4100 Biokjemi GK IT 1101 Informatikk basisfag eller IT 1103 Programmering GK 2 4 vår BI 1005 Celle- og molekylærbiologi FY 0001 Brukerkurs i fysikk *Sterkt anbefalte r Anbefalte r for kombinasjon Biokjemi KJ 2020 Organisk kjemi, videregående (7,5) V KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2041 Fysikalsk kjemi II (7,5) V KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi (7,5) V* KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H KJ 2053/SIK 3038 Kromatografi (7,5) V* KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H BI 1004 Fysiologi (15) H BI 2011 Genetikk (7,5) V BI 2012 Cellebiologi (7,5) V BI 2013 Immunologi (7,5) H BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) V BI 2015 Molekylærbiologi lab.kurs (7,5) V BO 2020 Plantefysiologi I (15) H ZO 2020 Zoofysiologi (15) H FY 0001 Brukerkurs i fysikk (7,5) V IT 1101 Informatikk basisfag (7,5) H eller IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H M FEL 1010 Innføring i medisin for ikke medisinere (7,5) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V
SIDE 82 Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi danner grunnlag for masterstudiene i kjemi, forurensningsfag og naturressursforvaltning. Tabellene under viser hvilke r som er obligatorisk med hensyn til videre studier på masternivå. Emnene skrevet med kursiv er obligatorisk valgbare r. Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - analytisk kjemi 3 6 vår Valgbart Valgbart Valgbart Valgbart 5 høst KJ 2051* Videregående kurs i analytisk kjemi Valgbart Valgbart Valgbart 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi KJ 2053* Kromatografi * For studenter som vil ta hovedoppgave innenfor analytisk kjemi, er begge ne obligatoriske, men det ene t kan eventuelt tas i mastergraden. Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - forurensningsfag 3 6 vår KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi TBT 4105 Biokjemi VK BI 2071 Forurensningsbiologi I 5 høst TBT 4100 Biokjemi GK 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi BI 1004 Fysiologi BI 1005 Celle- og molekylærbiologi
SIDE 83 Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - naturressursforvaltning 3 6 vår BI 2050** Biologiske ressurser FY 2290** Energiressurser 5 høst KJ 2051 Videregående kurs i analytisk kjemi SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning AAR 4220** Fysisk oversiktsplanlegging TGB 4105** Georessurser 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi R FEL 2020 Tverrfaglig planprosjekt Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 TP 7,5 SP 7,5 SP ** To av de markerte ne velges som grunnlag for masterstuder i naturressursforvaltning. Anbefalte r for kombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi KJ 2022/SIK 3043 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H KJ 3052 Elektroanalytisk kjemi med anvendelser innenfor industri- og miljøovervåkning (7,5) V KJ 3055 Analytisk atomspektrometri (7,5) V KJ 3056 Kjemiske og biologiske sensorer (7,5) H KJ 3071 Anvendt geokjemi (7,5) H BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (15) H FY 0001 Brukerkurs i fysikk (7,5) V FY 2290 Energiressurser (7,5) V ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) H ST 0102 Brukerkurs i statistikk (7,5) V ST 1101 Sannsynlighetsregning (7,5) V ST 1201 Statistiske metoder H (7,5) H. R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) H TFY 4120 Fysikk (7,5) H TKJ 4200 Irreversibel termodynamikk (7,5) H
SIDE 84 Emnekombinasjon Organisk kjemi 3 6 vår KJ 2024 Organisk kjemisk syntese lab. TKJ 4135* Organisk syntese VK 5 høst TKJ 4180* Fysikalsk organisk kjemi TBT 4100* Biokjemi GK 2 4 vår KJ 2020 Organisk kjemi VK KJ 2053 Kromatografi KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi KJ 2050* Grunnkurs i analytisk kjemi * Sterkt anbefalte r Anbefalte r for kombinasjon Organisk kjemi KJ 2020 Organisk kjemi, videregående (7,5) V KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi (7,5) V* KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H KJ 3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (7,5) H FY 0001 Brukerkurs i fysikk (7,5) V IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) H* TBT 4105 Biokjemi VK (7,5) V TBT 4110 Mikrobiologi (7,5) V TKJ 4125 Naturstoffkjemi GK (7,5) H TKJ 4180 Fysikalsk organisk kjemi (7,5) H* TMA 4240 Statistikk (7,5) H TMA 4245 Statistikk (7,5) V
SIDE 85 Emnekombinasjon Strukturkjemi Emnekombinasjon Strukturkjemi danner grunnlag for masterstudiene i kjemi, studieretning Strukturkjemi, fysikalsk og uorganisk retning. Tabellene under viser hvilke r som er obligatorisk med hensyn til videre studier på masternivå. Emnene skrevet med kursiv er obligatorisk valgbare r. Emnekombinasjon Strukturkjemi - fysikalsk kjemi 3 6 vår KJ 2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 5 høst KJ 2031 Uorganisk kjemi VK IT 1103 Programmering GK FY 0001 eller TFY 4120 2 4 vår KJ 2041 Fysikalsk kjemi II Emnekombinasjon Strukturkjemi - uorganisk kjemi 3 6 vår KJ 2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 5 høst KJ 2031 Uorganisk kjemi VK FY 0001 eller TFY 4120 IT 1103 Programmering GK 2 4 vår KJ 2041 Fysikalsk kjemi II Anbefalte r for kombinasjon Strukturkjemi KJ 2031/TKJ4210 Videregående uorganisk kjemi (7,5) H KJ 3020 Stereokjemi og konformasjonsanalyse (7,5) V KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H
SIDE 86 FY 0001 Brukerkurs i fysikk (15 ) V FY 1001 Generell fysikk I (7,5) H FY 1003 Elektrisitet og magnetisme (15) 03/04: H og V, 04/05: V og H IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H IT 1105 Algoritmer og datastrukturer (7,5) V04, H04, H05, H06 osv. ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) H ST 0202 Brukerkurs i statistikk (7,5) V ST 1101 Sannsynlighetsregning (7,5) V ST 1201 Statistiske metoder (7,5) H ST 2202 Anvendt statistikk (15) H05 R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TFY 4120 Fysikk (7,5) H TFY 4210 Anvendt kvantemekanikk (2,5 vt) V TFY 4255 Materialfysikk (2,5) V TGB 4100 Geologi innføring (15) H TGB 4125 Mineralogi og petrografi (7,5) STP H TKJ 4165 Kvantekjemi GK (7,5) V TKJ 4205 Beregningskjemi (7,5) H TMT 4245 Funksjonelle materialer (7,5) V04 2.6.5 EMNEOVERSIKT Emner merket med * undervises annen hvert årt. Emner i kursiv har undervisning felles med tilsvarende siv.ing.-r, - se beskrivelse (kap. 4.6) Kode Tittel Sp KJ 1000 Generell kjemi 15 Høst KJ 1020 Organisk kjemi 15 Vår KJ 1030 Uorganisk kjemi 15 V04, H04 KJ 1040 Fysikalsk kjemi I 15 Høst TBT 4100 Biokjemi grunnkurs 7,5 Høst TBT 4105 Biokjemi videregående kurs 7,5 Vår KJ 2020 Organisk kjemi - videregående 7,5 Vår KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi 7,5 Vår KJ 2024 Organisk kjemisk syntese laboratorium 7,5 Vår KJ 2031 Videregående uorganisk kjemi 7,5 Høst KJ 2041 Fysikalsk kjemi II 7,5 Vår KJ 2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 15 Vår KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi 7,5 Vår KJ 2051 Videregående analytisk kjemi I 7,5 Høst KJ 2053 Kromatografi, (Analytisk kjemi VK II) 7,5 Vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi 15 Vår KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk 7,5 Høst KJ 3020* Stereokjemi og konformasjonsanalyse 7,5 Vår KJ 3021 Kjernemagnetisk resonanspektroskopi 7,5 Høst KJ 3026* Biokatalyse i organisk kjemi 7,5 Høst KJ 3040 Videregående kvantekjemi 7,5 Høst KJ 3052 Elektroanalyt. kj. anv. industri- og miljøovervåking
SIDE 87 7,5 Høst KJ 3055 Analytisk atomspektrometri 7,5 Vår KJ 3056 Kjemiske og biologiske sensorer 7,5 Høst KJ 3058 Analytisk kjemiske separasjonstekniker 7,5 Høst KJ 3065* Enzymkjemi 7,5 Vår KJ 3070 Videregående akvatisk kjemi 15 Høst KJ 3071 Anvendt geokjemi 7,5 Høst KJ 8020 Videregående NMR-spektroskopi 15 Vår KJ 8021 Stereokjemi og syntese av kirale stoffer 7,5 Høst R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde 7,5 Vår R FEL 3070 Forskningsseminar i forurensningsfag 7,5 H+V+H+V
SIDE 88