Utvikling av robust phd-utdanning ved TKD. - status. Fakultetsstyreseminar 15.12.2014. Prosjektleder Gro Markeset, Professor, dr.

Like dokumenter
NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Fakultetets utvikling av en bred ph.d.-grad Ved Fakultet for teknologi, kunst og design

Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning. Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning.

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Kvalifikasjonsrammeverket

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Master i tilpassa opplæring

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Regnskap og revisjon (Master)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2017/2018

VEDLEGG 6a. Studieplan

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

1. 1. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Lærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

Akkreditering av ph.d.-studier ved. Universitetet i Stavanger

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

REFERAT FRA MØTE I NASJONALT PROFESJONRÅD FOR FARMASIUTDANNING. 6. februar UiO, Oslo

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Sosialt arbeid, sosionom

Studieplan 2015/2016

Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren KHiB informasjonsmøte

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Studieplan 2014/2015

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Saken gjelder Det vises til sak UU 12/17 Retningslinjer og prosedyrer for akkreditering, etablering og revidering av akkreditering av studiene ved UiS

Studieplan 2018/2019

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Vår ref.: 2010/1768. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo. Lillehammer, 30. november 2010

Ny studietilsynsforskrift Muligheter og utfordringer for oppdrag og samarbeid. Rådgiver Ingunn Dørve Lillehammer 18. oktober 2017

Fakultet for kunstfag

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Forslag til forskrift om rammeplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 13.

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Digital økonomi og organisasjon

HiOA: Universitetsambisjoner og akademisk drift

Studieplan 2011/2012

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Transkript:

Utvikling av robust phd-utdanning ved TKD - status Fakultetsstyreseminar 15.12.2014 Prosjektleder Gro Markeset, Professor, dr.ing

Framdriftsplan Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 1: Rammekrav Fase 2: Erfaringsinnhenting og etablering av forskergrupper Fase 3: Bred PhD: Muligheter og behov Fase 4: Utarbeiding av PhD-søknad til NOKUT

Krav til akkreditering av PhD-studium Krav til ph.d i forhold til Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010) : 3-1. Akkreditering av studier Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. + andre krav..

Erfaringsinnhenting - Konkurrentanalyse Aktuelle universitet: Universitetet i Oslo (UiO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(nmbu) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Universitetet i Bergen (UIB) Universitetet i Agder (UiA) Universitet i Stavanger (UiS) (UiT og UiN anses ikke som konkurrenter) Aktuelle Høgskoler Arkitekt og designhøgskolen i Oslo (AHO) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Bergen (HiB) HiOA s phd-program

HiOA har følgende phd-program: Fakultet HF: Atferdsanalyse Helsevitenskap Fakultet SAM: Bibliotek og informasjonsvitenskap Sosialt arbeid og sosialpolitikk Fakultet LUI: Utdanningsvitenskap for lærerutdanning SPS: Profesjonsstudier

Konkurrentanalyse: Samarbeid/stipendiater (s) og phd-program (k) utenfor TKD UH er: Ui O NM BU NT NU Ui B Ui A Ui S AH O Hi B Hi T Samarbeid med HiOA Fag/studier: Elektro/Bio&kj/ Maskin s/k k? k k k Medisinsk teknologi : FoU-samarbeid HF. Bygg/Energi& Miljø IT /Netsys/ UU i IKT Estetiske fag Faglærerutd. k? k Inneklima/helse : Phd-stipendiat på Helsevitenskap (HF) s/k k k k k Stip./ressurser på Phd-program: Bibl- &Inform.vitenskap (SAM) s/k s/k s/k s/k s k s/k s/k s/k fagdidaktikk : PhD-stipendiat på Utdanningsvitenskap (LUI) Produktdesign k? k s/k

Oppsummering av analysen NTNU dekker alle våre fagområder og er vår største og sterkeste konkurrent på landsbasis. De fleste universitetene tilbyr phd-utdanninger innen fagområdene IKT. UiO er vår største regionale konkurrent innen fagområdene: IKT/Informatikk, medisinsk teknologi, faglærerutdanning og estetiske fag AHO er vår største regionale konkurrent innen fagområdene: Produktdesign og estetiske fag NMBU har faglige berøringspunkter med TKD, som kan føre til en konkurranse-situasjon.

Krav til dr.gradsutdanningen ved TKD: TKD skal utvikle en dr.gradsutdanning som er relevant for samfunnet og etterspurt i næringslivet/arbeidslivet (legge til rette for «nærings-phd og offentlig phd»). Dr.gradsutdanningen må: være robust mhp økonomi og ressurser bygge på utdanningene ved TKD ha bred støtte på fakultetet følge HiOA s regler for phd-utdanning Dr.gradsutdanningen skal ikke: være i konkurranse med allerede etablerte phd-program ved HiOA Dr.gradsutdanningen bør ikke: konkurrerer med andre universitet i Norge (i sør og midt-norge?) konkurrere med andre høgskoler i Østlandsregionen.

PhD: «Bærekraftig teknologi og innovasjon» Forskningsgrupper: BA og MA- utdanninger: Energi og miljø i bygg/ Bærekraftige byggeløsninger Inst. for Bygg- og energiteknikk: BA, MA Universell utvikling av IKT Nettverks- og systemadm. Inst. for Informasjonsteknologi BA, MA Bioteknologi og Medisinsk teknologi Inst. for Indutriell utvikling BA Materialitet, prosesser og miljø for fremtiden Inst. for Produktdesign BA, MA Design didaktikk Kunst- og kunstfagdidaktikk Inst. for estetiske fag BA, MA

Hvorfor egen phd-utdanning ved TKD? Undervisning: Fakultet for teknologi, kunst og design skal: «Tilby forskningsbaserte og varierte undervisningsformer som er relevant for den enkelte utdanning og for arbeidslivet» LOV 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (fra 1. august 2005). 1-3a: «Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap»

Forskningsbasert utdanning? Hva skal egentlig våre kandidatene ha lært om FoU etter endt utdanning i hht UH-loven? Her kan det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning hjelpe oss! En kandidat med fullført utdanning på et gitt nivå skal ha læringsutbytte definert i Kunnskap, Ferdigheter Generell kompetanse

KUNNSKAP Bachelor (1. syklus) Kandidaten - har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet Master (2. syklus) Kandidaten - har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder - kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet - kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet - har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet - kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

FERDIGHETER Bachelor (1. syklus) Kandidaten - kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg Kandidaten Master (2. syklus) - kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning - kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning - kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte - kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling - kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer - kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten Bachelor (1. syklus) - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer Kandidaten Master (2. syklus) - kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante utrykksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis - kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer - kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser - kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Hvorfor egen phd-utdanning ved TKD? FoU: En phd-utdanning (dvs stipendiatene) vil styrke FoUaktivitetene og forskningsgruppene ved TKD En phd-utdanning og aktivt FoU-miljø vil kunne bedre rekruttering av ansatte med dr.grad. TKD er det eneste fakultetet som ikke tilbyr phdutdanning (og som ikke får stipendiater fra HiOA) Vi blir ikke tatt helt på alvor på HiOA og eksternt

Hvorfor egen phd-utdanning ved TKD? Fakultetsbygging: Utvikling av en felles phd-utdanning er en mulighet for å «bygge fakultetet». Hva er TKD? Står vi i spagat? Har vi noe felles? TKD s visjon!? «Teknologi og innovasjon for et bærekraftig samfunn» Med en phd innen: «Bærekraftig teknologi og innovasjon»

Arbeidsgruppe med mandat til å utvikle en felles phd-utdanning ved TKD Gro Markeset, Leder (fakultet TKD) Arild Berg, Jon Samseth (PD) Boel Christensen-Scheel, Janne Beate Reitan (EST) Christoph Merschbrock, Peter Schild (BE) Per Ola Rønning, Tiina Komulainen (IU) Paal Engelstad og Weiqin Chen (IT) Avholdt 3 møter Kartlegging av kompetanse fagområder og FoU