PROSJEKTFAKTA OG VILKÅR LAPPLAND KRAFTVERK I SULITJELMA

Like dokumenter
PROSJEKTORIENTERING FOR SALG AV AKSJER I MUSKENSENTER ENERGI AS

P R E S E N T A S J O N MUSKENSENTER ENERGI

L a p p l a n d k r a f t v e r k i Sulitjelma

P R E S E N T A S J O N MUSKENSENTER ENERGI

Prosjektetorientering - Lappland kraftverk - gjeldende norsk og svensk forhold/lovgivning

Førstehands prosjektorientering. SALG AV KRAFTAKSJER i M U S K E N S E N T E R E N E R G I AS

KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion

Kraftlinje. Utbyggingsplan for produksjonsradial overføring av elkraft fra Lappland kraftverk

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Førstehands prosjektorientering for salg av kraftaksjer i MUSKENSENTER ENERGI AS

Nordland fylkeskommunes kulturpris Invitasjon til å komme med forslag til kandidater

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Visning av RTP handlingsprogrammet - høringsportalen til NFK

Invitasjon til regionale dialogmøter om eldrereformen Leve hele livet

OVERSIKT OVER LOKALT VERDIFULLE JORDBRUKSLANDSKAP

Hvordan kan vi sammen gjøre Nordland til den beste regionen å vokse opp i?

Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017

Vår dato Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Førstehands prosjektorientering. SALG AV KRAFTAKSJER i M U S K E N S E N T E R E N E R G I AS

Første tildeling skjønnsmidler 2014

Helse Nord har til hensikt å inngå kontrakt med følgende leverandører:

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Første fordeling skjønnsmidler 2015

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kort om forutsetninger for framskrivingene

FAGLIG FORUM NORDLAND

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

L a p p l a n d k r a f t v e r k i Sulitjelma

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

Helseatlas for Nord-Norge

~ft) Fylkesmannen i Nordland

Kommunereformen - Nordland

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Høringsbrev - Regional plan for landbruk

Kommune Beløp Kommune Beløp

Velferdsteknologi. Utfordringer, forventninger og erfaringer

Velferdsteknologi. Utfordringer og erfaringer

Høringsbrev - Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Regional plan for by- og regionsenterpolitikk

2. fordeling skjønnsmidler 2014

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Nordland. Foto: Steinar Svensbakken

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

TJENESTETILBUD TIL KOMMUNEN I NY STRUKTUR

Bosetting. Utvikling

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Hvem skal overta gårdene?

Høringsbrev - Planforslag: Regional plan - Bærekraftig forvaltning av vannkraft i Nordland

Økonomi og karrierevalg. Vårt lokalsamfunn. Innovasjonscamp. SikkSakk Europa Jobbskygging. Elevbedrift SUM SMART

12/100 SPESIALTRANSPORT

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Høring i Nordland fylkeskommune - Regional plan for by- og regionsenterpolitikk i Nordland Offentlig ettersyn og høring

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

3. fordeling skjønnsmidler 2013

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

GEOMATIKKDAGENE I NORDLAND 2019 Kartverkets time. Geodataplanen 2019 v/finn Ørnes Geovekst v/monika Vågan Matrikkel v/per Ove Røkke

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Høstkonferansen Guri Adelsten Iversen, utdanningsdirektør, Oppvekst- og utdanningsavdelinga

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen?

Invitasjon til verksted om framtidas landbruk i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. No rdla nd. Foto: Knut Opeide

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Vegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. No rdla nd. Foto: Knut Opeide

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

Meløyseminaret På lag med det nye Nordland

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner Invitasjon til å søke om midler for 2018

AVTALE OM AKSJEOVERDRAGELSE

Medvirkning i nord-norsk planlegging en utfordring

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Konfirmant Den norske kirke

Pasientstrømmer og forbruk Helse Nord

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Tilbakemelding - Gjennomgang av ny distriktsindeks

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

GEOVEKST/FKB I NORDLAND. Status 20.oktober 2016

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Transkript:

OPPDATERT 01.11.2018 PROSJEKTFAKTA OG VILKÅR LAPPLAND KRAFTVERK I SULITJELMA Etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland. Prosjektet er basert på svensk vannkraftressurs og fallrettighet norsk tiltaksområde, natur, miljø og samfunn felles svensk-norsk-samisk interesse

INNHOLD / PROSJEKTFAKTA OG VILKÅR / NORDLAND OG NORRLANDS INLAND I SAMARBEID SIDE 3-4 / PROSJEKTOPPSUMMERING SIDE 5-7 / FREMDRIFT SIDE 8-12 / KONSESJONSSØKNAD SIDE 13 / OPPSUMMERING SIDE 14 2

Sorjusjaure Sallohaure Sårkåjaure Kåbtåjaure Vaisaluokta Akkastugorna LAPPLAND KRAFTVERK / NORDLAND OG NORRLANDS INLAND I SAMARBEID PROSJEKTOMRÅDE NORDLAND OG NORRLANDS INLAND I SAMARBEID ANDØY Andselv E8 Bjørnskinn Bjarkøy ØKSNES SALLANGEN BJARKØY IBESTAD LAVANGEN Harstad Borkenes Hamnvik Setermoen Sjøvegan Tennevoll MÅLSELV Sortland SORTLAND KVÆFJORD SKÅNLAND GRATANGEN Evenskjær Hov EVENES Årstad Bjerkvik BARDU Karesuando VESTVÅGØY VÅGAN Svolvær Lødingen LØDINGEN TJELDSUND Ballangen Narvik BALLANGEN NARVIK E10 Tornetrask FLAKSTAD MOSKENES Reine Leknes STEIGEN HAMARØY TYSFJORD Kjøpsvik Oppeide Innhavet Musken Sitasjaure NORRBOTENS LÄN KIRUNA Kiruna 45 VÆRØY RØST NORDLAND Leinesfjord Kjerringøy Ritsem Akkajaure GÄLLEVARE Svappavaara Vittangi Bodø GILDESKÅL Inndyr SØRFOLD BODØ Saltstraumen FAUSKE BEIARN SALTDAL Moldjord Straumen Fauske Sulitjelma Rognan Vastenjaure Virihaure Pieskehaure JOKKMOKK Malmberget Gällevare Porjus MELØY Ørnes Glomfjord Storjord E6 Ikesjaure Mavasjaure E10 Vågaholmen Øya RØDØY RANA Krokstranda Jokkmokk 97 LURØY Mo i Rana NESNA Storforshei ARJEPLOG 45 Solfjellsjøen DØNNA Nesna Leland Sandnessjøen Herøy HERØY ALSTADHAUG VEFSN Vevelstad LEIRFJORD HEMNES VEVELSTAD Mosjøen Korgen 73 Hattfjelldal HATTFJELLDAL E12 SORSELE Laisvall Arjeplog 95 ÄLVSBYN BODEN Bo L LaponiaCenter AB og MuskenSenter AS inviterer til et samarbeid om miljø- og naturvennlig kraftproduksjon. Prosjektet er et ledd i å utvikle fremtidsregulerende og rikt (samisk, svensk og norsk) næring og samhold i Nordland og Norrlands inland. Lappland kraftverk prosjektet er i samsvar med bestemmelsene i Miljöbalk (1989:808) 4 kap. 1, første og andre ledd. 3

LAPPLAND KRAFTVERK / NORDLAND OG NORRLANDS INLAND I SAMARBEID LAPPLAND KRAFTVERK Etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for å utvikle det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland. Sårj åsja vre Inntak Adkomst til kraftstasjon Utløp Inntak Lappland kraftstasjon 5 moh. - i havnivå a keh Pies ure Bajep Sårjåsjavre (822 moh.) og Pieskehaure (577 moh.) reguleres til Lappland kraftstasjon (5 moh.) i Sulitjelma. Eierskap: MuskenSenter AS LaponiaCenter AB 34% 66% Produksjon: Effekt: Utbyggingskostnad: Utbyggingspris: 2100 GWh 611 MW 4,84 MRD. 2,30 KR/KWh Prosjektet er basert på Finansiering: Svensk vannkraftressurs og fallrettighet Utbyggingskostnad med 4840 MNok: 100 % belåning Norsk tiltaksområde, natur, miljø og samfunn Utbyggingskostnaden er godt innenfor 70 % av Felles svensk-norsk-samisk interesse kraftverkets markedsverdi Prosjektutviklingskostnad med 22 MNok: Egenkapital (søkes eksternt) 4

LAPPLAND KRAFTVERK / PROSJEKTOPPSUMMERING PROSJEKTOPPSUMMERING: 1. Lappland kraftverk er et grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftverk under planlegging i Fauske kommune. Kraftverket få inntak fra Bajep Sårjåsjavre (820moh) og Pieskehaure (577moh), og kan oppsummeres slik: Installert effekt 611 MW. Midlere årsproduksjon 2100 GWh/år. Beregnet utbyggingskostnad 4.837 mill. Utbygningspris 2,30 kr/kwh. 2. Kraftverket kan konsesjons søkes, bygges og driftes som et privat kraftverk, da vannkraftressursene/vannfallet er svensk og når utslipp av vannet reguleres direkte til havet i Saltdalsfjorden/Atlanterhavet. 3. Hvis de samme svenske vannkraftressursene/vannet reguleres for utslipp til norsk vassdrag/magasin, blir det krav om offentlig eierskap til kraftverket, dvs. minst 2/3 av kraftverket må eies av offentlige, i følge Vannfallskonsesjonsloven. 4. Prosjekteiere til Lappland kraftverk - Lappland Kraft AS - er Laponia Center AB, Jokkmokk med 66 prosent og MuskenSenter AS, Musken med 34 prosent eierandel. 5. MuskenSenter Energi AS er et konsulentselskap og eies av MuskenSenter AS med 75,5 % og inviterte investorer med 24,5 %. MuskenSenter vil foreta ytterligere rettet nedsalg av sin aksjepost for videre prosjektutvikling/ søknad om konsesjon. Selskapets oppgave/forpliktelse er å søke konsesjon til Lappland kraftverk, og når konsesjon er gitt å betale aksjeutbytte til selskapets aksjonærer. 6. Formålet er å utvikle det lokale næringslivet kulturen og eksisterende tettsteder ved å få etablert samisk grenseoverskridende miljø- og natutvennlig vannkraftutbygging, ved planlagte Lappland kraftverk. Utviklingen av det lokale næringslivet/samfunnet skapes ved bærekraftig etablering og av kapital til prosjekteiere gjennom drift av Lappland kraftverk. 5

LAPPLAND KRAFTVERK / PROSJEKTOPPSUMMERING 7. Foretagendet er undergitt den til enhver tid gjeldende norsk vassdragslovgivning, da tiltaksområdet og kraftverket blir i Norge. 8. Grunnlaget for etablering - svensk samtykke - for bygging av Lappland kraftverk bygger videre på: Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929 om svensk samtykke. Miljöbalk (1989:808) som fastsetter at tiltaket må være et ledd i utvecklingen av det lokala näringslivet, som er deriblant reindrift, fjellfiske, kulturnæringer, og øvrig materiell utnyttelse av naturressursene for å bevare og styrke samisk natur- og kulturverdi, for det området. Lag (1989:812) som fastsetter, sitat; «För att få bedriva vattenverksamhet skall verksamhetsutövaren ha rådighet över vatnet inom det område där verksamheten skall bedrivas.», og Rennäringslag (1971:437) som fastsetter, sitat: «Den som er av samisk härkomst (same) får enligt bestämmelserna i denna lag använda mark och vatten till underhåll för sig och sina renar. Rätten enligt första stycken (renskötselrätten) tilkommer den samiska befolkningen och grundas på urminnens hävd.» 9. Bestemmelsene under anført svensk lovgivning fastsetter at exploateringsföretag/ Lappland kraftverk møter ingen hinder av anført svensk lovgivning/bestemmelser, dvs. er tillatt, for utviklingen av det lokale næringslivet i regi av Laponia Center og MuskenSenter. 10. Finansiering av kraftverkets utbyggingskostnad på ca. Nok. 4.837 mill. med tillegg av prosjektutviklingskostnaden finansieres ved 100 prosent lån, og uten krav om egenkapital på grunn av den lave utbyggingskostnaden for Lappland ktaftverk. 11. Prosjektet blir totalt sett meget miljøvennlig og det svenske miljøet får ikke noen vesentlig virkning av tiltaket. Vannveiene vil gå i tunell, kraftstasjonen blir lagt i fjell og sporene vil i ettertid være lite synlige. De tekniske inngrepene i Norge vil i seg selv ikke være til vesentlig sjenanse eller ha større miljømessige ulemper. 6

LAPPLAND KRAFTVERK / PROSJEKTOPPSUMMERING 12. Prosjektorganisasjon for Lappland kraftverk har og får en ytterligere bredere faglig og meget strek sammensatt prosjekt- og arbeidsgruppe, referansegruppe og byggekomite, av deriblant bransjefolk med stor kunnskap om prosjektet og forhold om planlagte Lappland kraftverk. 13. Samfunnsmessige og sosiale virkninger av tiltaket/kraftutbyggingen blir svært positive. Tiltaket vil derfor bidra til å sikre og styrke næringsgrunnlaget, skape et mer differensiert, aktivt og utviklet næringsliv, et bredere arbeidsmarked, og styrke og støtte tradisjonelle næringer, samfunnsliv, kultur og identitet, i regionene. 14. Beregnet elproduksjon gir lokal forsyningssikkerhet og betydelig nasjonal kraftopp-dekking av fornybar lagrings energi, redusert bruk av fossil energi, reduksjon av miljøfarlig utslipp og dermed et betydelig tiltak i kampen mot klimaendringer. 7

LAPPLAND KRAFTVERK / FREMDRIFT FREMDRIFTSOVERSIKT 2010-02-23 Vedlegg 1 Olje og energidepartementet (OED) har bekreftet at kraftverket kan bygges/eies av private ved sitat; Så vidt departementet kan se, kommer ikke industrikonsesjonsloven til anvendelse på fallerverv i Sverige selv om fallene skal utnyttes i Norge.. Konsekvensutredning i Norge er en selvstendig norsk sak og helt uavhengig svensk samtykke, og det samme er konsekvensutredning i Sverige bare et forhold som fastsettes av svenske myndigheter. Se senere Yttrande av Mark- och miljødomstolen. 2010-04.22 Vedlegg 2 Fauske kommune, Sørfold kommune og Saltdal kommune har stilt seg velvillig til prosjektet. 2011-05-09 Vedlegg 3 Lappland kraftverk er av DN og NVE godkjent med hensyn Samlet plan. 2011-10-14 Vedlegg 4 Miljödepartementet, Naturmiljöenheten i Stockholm skriver brev til NVE, forespørsel om Lappland kraftverk prosjektet og om NVE har motatt søknad om kraftverket. 2011-10-14 Vedlegg 5 NVE besvarer spørsmålet og henviser til at saken blir behandlet etter konvensjonen mellom Norge og Sverige vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929 (Lov-1931-06-12-1). NVE beskriver at saksgangen/saksbehandlingen i Norge er deriblant slik, sitat; Vanlig saksgang er da at søker først må utarbeide en melding med forslag til utredningsprogram som sendes til NVE. Når den er kvalitetssikret hos oss, sendes den på høring til berørte parter. 8

LAPPLAND KRAFTVERK / FREMDRIFT Melding og søknad er også i følge NVE brevene, to forskjellige ting. NVE viser også til artikkel 14, punkt 1, i den svensk-norske vattenrettskonvensjonen der det fremgår sitat; Søknad om tillatelse til et foretagende innsendes til vedkommende myndighet i det riket hvor foretagendet ønskes iverksatt. Hvis det vannfall eller den faste eiendom eller den ferdsel eller den fløtningsinteresse for hvis regning foretagendet aktes iverksatt hører hjemme i det annet rike skal søknaden være fulgt av dette rikets uttalelse om at der fra dets side intet er å innvende mot at søknaden optas til behandling. 2011-11-01- Vedlegg 6 Miljö- och energidepartementet i Sverige (miljöministeren) har uttalt seg om prosjektet, deriblant slik: Det er således en domstol som i detta fall kan komma att ta ställning till en eventuell framtida ansökan och pröva den planerade verksamhetens förenlighet med miljöbalken. Jag är i enlighet med våra grundlagar förhinrad att kommentera ett sådant enskilt ärende. Jag skulle då föregripa domstolens prövning. 2016-12-20 Vedlegg 7 Multiconsult, Ålesund/Oslo har utarbeidet Melding og oversendt denne til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for videre behandling, herunder at NVE skal godkjenne programmet for konsekvensutredning i Norge for Lappland kraftverk. NVE skulle i følge eget brev av 2011.10.14 og etter å ha kvalitetssikret meldingen, sendt den på høring til berørte parter i Norge. 2017-09-11 Vedlegg 8 NVE har oversendt Meldingen til OED for avklaring med svenske myndigheter, sitat: Vi ber med dette om at meldingen videresendes til svenske myndigheter, jf. 6 i lov av 12.06.1931 i i henhold til konvensjonen mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11.05.1929. 2017-09-22 Vedlegg 9 Laponia Center henvendt seg brevelig til Mark- och miljödomstolen i Umeå, med forespørsel om slik uttalelse, at der fra svensk side intet er å innvende mot at søknaden opptas til behandling hos NVE og OED, og i tråd med bestemmelsene i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929, artikkel 14, pkt. 1. 9

LAPPLAND KRAFTVERK / FREMDRIFT 2017-10-10 - Vedlegg 10 Olje- og energidepartementet har sendt brev/ Notifikasjon etter Espoo-konvensjonen om Lappland kraftverk prosjektet til svenske myndigheter, ved Naturvårdsverket. Videre stilte OED spørsmål i samme brev til svenske myndigheter, om hvilken behandling som kreves og hvilke krav til behandling prosjektet utløser, etter svensk lovgivning. 2017-12-06 Vedlegg 11 Mark- och miljödomstolen har avgitt yttalelse ( yttrande ), sitat; Mark- och miljödomstolen finner för närvarande inget hinder mot at Laponia Center AB och MuskenSenter AS i Norge ansöker om at å uppføra det aktuella kraftverket: Mark och- miljödomstolen har også fastsatt at det må gjennomføres en konsekvensutredning i Sverige, og for slik utredning og utredningsprogram, skal søker, vända sig till Länsstyrelsen og berørte parter i Sverige for samråd (samtaler) for hva som skal utredes. 2018-06-15 Vedlegg 12 Naturvårdsverket svar/orienterer OED i brevet om at den svenske Regeringen vil besvare OEDs henvendelse. 2018-06-19 Vedlegg 13 OED meddeler MuskenSenter i brevet om Naturvårdsverkets beslutning, og anfører at OED avventer den svenske Regeringens behandling. 10

LAPPLAND KRAFTVERK / FREMDRIFT 2018-06-14 Vedlegg 14 Sveriges Regering v/miljö- och energidepartementet avgir den svenske Regeringens beslutning i brevet til Laponia Center AB og Norges vassdrags- og energidirektorat, med kopi til øvrige berørte svenske myndigheter. Beslutningen er under henvisning til svensk lag (1929:404) svensk-norska vattenrättskonventionen av den 11 maj 1929, og lyder slik: Regeringens beslut Regeringen førklarar att en prövning av ansøkan om tillstånd till Lappland kraftverk ska göras i Sverige. Den svenske Regeringen anfører at senere søknad om konsesjon skal sendes til NVE, behandles i samsvar med konvensjonens artikkel 14, pkt. 1 og kopi av søknaden sendes til svenske mydigheter. Den svenske Regeringen har under dette besluttet at søknad om samtykke til konsesjon for Lappland kraftverk skal behandles i Sverige. 2018-08-27 Vedlegg 15 Olje- og energidepartementet skriver i brev av 27. august 2018 til MuskenSenter og NVE deriblant slik, sitat; Planene om Lappland kraftverk skal behandles etter konvensjonen mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929. Den rette instans for behandling av en søknad i Sverige, er Mark- och miljödomstolen ved Umeå tingrett. NVE kan ta meldingen fra Musken Senter med forslag til program for konsekvensutredninger for Lappland kraftverk til behandling, for den del av prosjektet som berører Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner. Olje- og energidepartementet forutsetter at NVEs behandling koordineres med bahandlingen i Sverige, og skjer i samråd med relevant myndighet i Sverige. 11

LAPPLAND KRAFTVERK / FREMDRIFT 2018-09-24 Vedlegg 16 Den norske regjeringen ved Olje- og Energiminister Kjell-Børge Freiberg har besluttet at meldingen skal tas til behandling og behandles etter konvensjonen mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai 1929. MuskenSenter ber i brev av 14 d.m. til Regjeringen Solberg i forbindelse Melding Lappland kraftverk av 20.12.2016 til NVE sitat: Vi ber regjeringen Solberg om vennligst å prioritere den offentlige saksbehandling av Lappland kraftverk prosjektet, i tråd med bestemmelsene i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929. Regjeringen ved Olje- og energidepartementet, statsråden besvarer forespørselen i brev av 24.09.2018 til MuskenSenter deriblant slik, sitat: Jeg gjør oppmerksom på at det er NVE som etter vår konsesjonslovgivning, skal ta meldingen fra Musken Senter til behandling. Et møte med Olje- og energidepartementet er det derfor best at vi kommer tilbake til på et senere tidspunkt. 2018-11-01 - Orientering NVE skal etter dette behandle saken etter anførte konvensjonens bestemmelser og oversende kopi av søknaden til svenske myndigheter for behandling. Länsstyrelsen i Luleå og berørte parter i Sverige i samråd med Laponia Center AB og MuskenSenter AS/Multiconsult fastsetter det endelige konsekvens utredningsprogrammet for svensk område, etter endelig samråd mellom partene. Dette i følge bestemmelsen av Mark- och miljödomstolen, Umeå. NVE fastsetter det endelige konsekvens utredningsprogrammet for norsk område, etter å ha sendt forespørsel/avholdt møte om uttalelse i forbindelse konsekvensutredning og mottatt høringsuttalelse fra berørte parter i Norge. 12

LAPPLAND KRAFTVERK / KONSESJONSSØKNAD KONSESJONSSØKNAD Opprettelse av søknad om konsesjon fortsetter slik: Melding for linjeutbygging fra kraftverket til sentralnettet skal utarbeides og konsekvensutredes. Beregnes gjennomført i løpet av mars 2019. Utredningsfasen av prosjektet er igangsatt og beregnes gjennomført i løpet av mai 2019. Søknad om konsesjon for bygging av kraftverket sendes i september 2019. Svensk saksbehandling forventes ferdigstilt i løpet av januar 2020. Konsesjon for bygging av Lappland kraftverk forventes gitt i juni 2021. Kraftutbygging beregnes iverksettes i juli 2021. Kraftproduksjon for Sårjås-inntaket, beregnes satt i drift i juli 2023 og Pieske-inntaket beregnes satt i drift i juli 2024. UTFALLET AV KONSESJONSBEHANDLINGEN På bakgrunn av den allerede foretatte behandlingen av prosjektet, av både den norske og svenske regjering, er det grunn til å anta at norske myndigheter gir konsesjon til bygging av Lappland kraftverk, og at svenske myndigheter vil gi sitt samtykke til norske myndigheter om å gi konsesjon for bygging av kraftverket som vil bli Norges 4-5 største kraftverk. 13

LAPPLAND KRAFTVERK / OPPSUMMERING OPPSUMMERING Bestemmelsene i Miljöbalk (1989:808) nationalälvarna - Lag (1989:812) rådighet över vatten - Rennäringslag (1971:437) rådighetshaver fastsetter: Bestemmelsene under anført svensk lovgivning fastsetter at «exploateringsföretag»/ foretagende som regulering/overledning av vann fra Piteälven og Stora Luleälven oppströms Akkajaure, til kraftverk i Sulitjelma møter ingen hinder av anført svensk lovgivning/bestemmelser. Foretagendet er tillatt, for utviklingen av det lokale næringslivet i regi av Laponia Center og MuskenSenter (for den som er av samisk härkomst (same))» KONKLUSJON Overnevnte forhold vil etter vår oppfatning lede til at de sentrale myndighetene i Norge støtter prosjektet og gir tillatelse etter vannressursloven 8 til etablering av Lappland kraftverk. Videre vil trolig også svenske myndigheter gi sitt samtykke til at det gis konsesjon til bygging av Lappland kraftverk, jfr. art. 12 ( 6) i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929. 14

MuskenSenter AS Sjøgata 38, 8006 Bodø Org.nr. NO 829235412 Tlf: 75 51 88 00 post@muskensenter.no På muskensenter.no finner du mer informasjon samt mulighet til å laste ned prosjektdokumenter