RAPPORT OM VELTULYKKE PÅ E6 VED FUSTVATNET I MOSJØEN 19. JANUAR 2017

Like dokumenter
RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ KJELLER FLYPLASS 28. APRIL 2011 MED PIPER PA-28R-180, LN-LMR

RAPPORT OM ALVORLIG JERNBANEHENDELSE MELLOM ROMBAK OG BJØRNFJELL STASJONER OFOTBANEN 20. JUNI 2011 TOG OG 59007

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ KJELLER FLYPLASS 17. MARS 2018 MED CESSNA AIRCRAFT COMPANY A185F, LN-NFD

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ FEMUNDEN, HEDMARK 25. MARS 2018 MED CESSNA 182P, LN-ULF

RAPPORT OM UTFORKJØRINGSULYKKE MED VOGNTOG PÅ E6 I FOLLOTUNNELEN, VESTBY 10. MAI 2009

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM VOGNTOG OG PERSONBIL PÅ E18 VED SOLUM I LARVIK 19. JANUAR 2006

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ NORHEIM, KARMSUND 6. SEPTEMBER 2015 MED GROB AIRCRAFT AG, G 103C SL, LN-GAN

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ VANNØYA, TROMS 10. JULI 2015 MED REIMS AVIATION SA FR172E, SE-FBT

Statens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen

Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE 8. AUGUST 2015 I STEINKJER, NORD-TRØNDELAG MED ROBINSON 44 RAVEN II, LN-OZZ

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Brann i tanktilhenger i Skatestraumtunnelen 15. juli 2017

Kjøretøykontroll, regelverk og krav til vinterdekk

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ ELVERUM FLYPLASS STARMOEN 20. JUNI 2015 MED NORD 1002, LN-WNM

RAPPORT OM TRAFIKKULYKKE MED BUSS PÅ TRONDHEIMSVEIEN NORD FOR CARL BERNERS PLASS I OSLO 15. DESEMBER 2013

RAPPORT OM UTFORKJØRINGSULYKKE MED BUSS PÅ E134 VED LANGEBU I ETNE 7.SEPTEMBER 2006.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ SKI FLYPLASS, AKERSHUS 17. JUNI 2014 MED PIPER AIRCRAFT INC. PA , LN-LMB

Vtrl 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy Nærmere om vegvesenets myndighet

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks Lillestrøm Telefon: Faks: E-post:

NLF. Sikring av last

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ LUNDE FLYPLASS 7. DESEMBER 2008 MED PIPER L-18C ARMY CUB, LN-ACG

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ OPPDAL FLYPLASS FAGERHAUG 31. DESEMBER 2011 MED DIAMOND AIRCRAFT INDUSTRIES HK 36 TTC DIMONA, LN-GJP

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Transportkonferansen 2017

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM TO VOGNTOG PÅ E39 VED LAVOLLTUNNELEN I FLEKKEFJORD ONSDAG 22. OKTOBER 2014

RAPPORT OM UTFORKJØRINGSULYKKE PÅ RV 4 VED ROMMEN I OSLO 15. DESEMBER 2013

Trinn 2 Grunnleggende kjøre- og kjøretøykompetanse

Undersøkelse av trafikkulykker i SHT. - eksempler på veidekkenes betydning. Statens havarikommisjon for transport. (SHT)

om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om styreinnretninger for motorvogner og deres tilhengere

RAPPORT ENGLISH SUMMARY INCLUDED

INNLEDNING. Temarapport "Sikkerhet i bil" Bakgrunn for temaundersøkelsen

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ NOTODDEN 14. APRIL 2007 MED SEILFLY SWIDNIK SA PW-6U, LN-GCV

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ KJELLER FLYPLASS 31. MAI 2016 MED DEHAVILLAND DH-82A TIGER MOTH, LN-BDM

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Vinterdrift under ekstreme forhold

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM PERSONBIL OG LASTEBIL PÅ E39 VED TRY I SØGNE 10. SEPTEMBER 2010

RAPPORT OM VELTEULYKKE PÅ TEMPELSETERVEIEN I SIGDAL KOMMUNE 29. JUNI 2018

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TISLEIFJORDEN I GOL 10. FEBRUAR 2008 MED PIPER PA , LN-KAD

Kontroll av belte i buss - «Belte i buss»-kampanjen

Forslag til forskriftstekst 5-7 til 5-9

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM VOGNTOG OG PERSONBIL PÅ FV 115 VED HJELLEBØL 19. OKTOBER 2012

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ ELVERUM FLYPLASS STARMOEN 23. MAI 2007 MED ROLLADEN-SCHNEIDER LS3-A, LN-GHC

RAPPORT. - Type og reg.: Robel tp.9b, nr Produksjonsår: Motor(er): 400 hk (Deutz BF 6M1015C)

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM VOGNTOG OG VAREBIL PÅ E6 VED KOLOMOEN I STANGE 24. JANUAR 2006

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ STAVANGER LUFTHAVN SOLA 22. JUNI 2011 MED CESSNA 172S, LN-FTD

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

RAPPORT. Dato og tidspunkt: 9. november 2006, kl Tomsbakken planovergang mellom Tønsberg og Barkåker på Vestfoldbanen.

Visjoner og mål for vinterdrift

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen

RAPPORT. - Type og reg.: To semitrailervogner Sdgmrs, tyskregistrert, innleid av CargoNet - Produksjonsår: - Motor(er):

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE UNDER INNFLYGING TIL TROMSØ 5. FEBRUAR 2009 MED BOEING 737, LN-RRG OPERERT AV SAS NORGE

Bremselengde. (Elevhefte) Hensikt:

RAPPORT. Vei 2017/03. English summary included. Avgitt september 2017

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

RAPPORT OM UTFORKJØRINGSULYKKE MED VOGNTOG PÅ FV 987 VED VESTRE FLOGVATN I SIRDAL, VEST-AGDER TORSDAG 15. SEPTEMBER 2005 ENGLISH SUMMARY INCLUDED

«Trygt frem sammen» Hva kan vi lære ved undersøkelser av alvorlige ulykker i veitrafikken? Avd dir. Rolf Mellum, SHT

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn Inn- og utkjøring større veg

- Vennlig hilsen gründerne bak retyre

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE ALNABRU SYD DEN 14. SEPTEMBER 2012

YSK - 1 Vegtransporten og samfunnet Oppgaver

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ TYNSET FLYPLASS 13. APRIL 2018 MED CESSNA 172P, LN-RAB

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ NOTODDEN LUFTHAVN TUVEN 19. JUNI 2011 MED AEROSTAR SA (EX) YAK-52, LN-JAC

Salt SMART Arbeidsnotat

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

«Skulle bare på jobb» Havari er dagligdags for oss

Tregere og tryggere i Hedmark. Regionsjef Guttorm Tysnes NLF Hedmark og Oppland

BEKYMRINGSMELDING ANG. SIKT I KRYSS OG VEGSTANDARD.

Utfordringer og muligheter for næringstransporter

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

1 Innledning Trasè Konklusjon Tilbakemelding fra statens vegvesen... 4

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

RAPPORT OM ALVORLIG LUFTFARTSHENDELSE PÅ SKI FLYPLASS 10. MAI 2008 MED RUTAN (EX) LONG-EZ, LN-HPB

Sikkerhetskontroll klasse BE

FoU Indre Romsdal. Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning. Torgeir Vaa, Terje Giæver og Tomas Levin

Trygg Trafikks utvalg av Havarikommisjonens arbeidsrelaterte tilrådinger. - Status og lukningsvedtak

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

Dekkbruk på tunge kjøretøy i Oslo-regionen vinteren 2000

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ BØVERBRU I OPPLAND 18. JULI 2013 MED MOTORGLIDER (EX) PIPISTREL SINUS, LN-GPI

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Sikkerhetskontroll klasse B96 og BE

Arbeidstilsynets aktivitet rettet mot transportbransjen Knut Elkjær sjefingeniør Arbeidstilsynet Oslo

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM TANKVOGNTOG OG VAREBIL PÅ RV 3 VED RUSTAD I ELVERUM KOMMUNE 18. JUNI 2012.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ ELVERUM FLYPLASS STARMOEN 25. AUGUST 2012 MED GROB AIRCRAFT CLUB ASTIR II, LN-GHO

RAPPORT OM MØTEULYKKE MELLOM PERSONBIL OG VOGNTOG PÅ E136 VED TRESFJORD I VESTNES 19. FEBRUAR 2006 ENGLISH SUMMARY INCLUDED

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE BØ I TELEMARK 11. JULI 2005 MED GROB-WERKE ASTIR CS 77, LN-GBA

Statens vegvesen. Revisjon av forskrift om bruk av kjøretøy kapittel 5. Rettelser i forskriftstekst

Arbeidsulykker i trafikken Hvordan skjer de? Hvordan kan arbeidsgiver forebygge? Knut Elkjær Arbeidstilsynet

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

Nominell kapasitet (trygg belastning) Senket høyde Maksimal høyde

Transkript:

Avgitt mars 2018 RAPPORT Vei 2018/02 RAPPORT OM VELTULYKKE PÅ E6 VED FUSTVATNET I MOSJØEN 19. JANUAR 2017 English summary included Statens havarikommisjon for transport (SHT) har utarbeidet denne rapporten utelukkende i den hensikt å forbedre trafikksikkerheten. Formålet med undersøkelsene er å identifisere feil og mangler som kan svekke trafikksikkerheten, enten de er årsaksfaktorer eller ikke, og fremme tilrådinger. Det er ikke Havarikommisjonens oppgave å ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Bruk av denne rapporten til annet enn forebyggende sikkerhetsarbeid skal unngås. Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001 Lillestrøm Tlf: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 www.aibn.no post@aibn.no

ISSN 1894-5929 (digital utgave) Statens havarikommisjon for transports virksomhet er hjemlet i lov 18. juni 1965 nr. 4 om veitrafikk 44 jf. forskrift 30. juni 2005 nr. 793 om offentlige undersøkelser og om varsling av trafikkulykker mv. 2 Foto: SHT

Statens havarikommisjon for transport Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE MELDING OM ULYKKEN... 3 SAMMENDRAG... 3 ENGLISH SUMMARY... 4 1. FAKTISKE OPPLYSNINGER... 5 1.1 Hendelsesforløp... 5 1.2 Redningsarbeid og skadeomfang... 6 1.3 Skader på kjøretøy... 6 1.4 Ulykkesstedet... 7 1.5 Trafikanter... 8 1.6 Vogntoget... 8 1.7 Vær- og føreforhold... 9 1.8 Veiforhold... 10 1.9 Tekniske registreringssystemer... 10 1.10 Medisinske forhold... 11 1.11 Undersøkelse av festebolter til kingpinplaten... 11 1.12 Lover og forskrifter... 11 1.13 Myndigheter, organisasjoner og ledelse... 12 1.14 Iverksatte tiltak... 12 2. ANALYSE... 13 2.1 Vurdering av hendelsesforløpet... 13 2.2 Forhold som medvirket til at semitraileren skrenset ut av veien... 13 2.3 Vurdering av brudd i kingpinplatens innfestning... 14 3. KONKLUSJON... 15

Statens havarikommisjon for transport Side 3 RAPPORT OM VEITRAFIKKULYKKE Dato og tidspunkt: 19. januar 2017 kl. 1433 Ulykkessted: E6 ved Fustvatnet i Mosjøen i Nordland Vegnr, hovedparsell (hp), km: E6, Hp 4, km 9,950 Ulykkestype: Kjøretøy type og kombinasjon: Type transport: Ansvarlig transportør: Velteulykke Trekkbil tilkoblet tanksemitrailer Transport av avisingsvæske i tanksemitrailer Bring Linehaul AS MELDING OM ULYKKEN Statens havarikommisjon for transport (SHT) ble varslet om ulykken av Statens vegvesen, Mosjøen trafikkstasjon kl. 1527. Nødvendig informasjon om ulykken og ulykkesstedet ble innhentet de påfølgende dagene. To havariinspektører fra SHT reiste til Mosjøen 15. og 16. februar for befaring på ulykkesstedet og for å foreta kontroll av kjøretøyene. SAMMENDRAG Den 18. januar 2017 startet et vogntog fra Bring Linehaul på Jaren en tur til Tromsø. Vogntoget var lastet med 29 200 liter avisingsvæske som skulle leveres på Tromsø lufthavn. Etter oppstart på Jaren kjørte vogntoget Rv 4 til Gjøvik og Biri. Her kjørte det inn på E6, og fulgte denne nordover mot Tromsø. Etter at vogntoget hadde passert Mosjøen i Nordland kjørte det inn i en høyresving ved Fustvatnet. Her skrenset vogntogets semitrailer ut mot venstre på den snø/islagte kjørebanen, og vogntoget veltet utenfor veiens venstre side. Føreren av vogntoget omkom. Vogntoget ble påført store skader på semitrailerens tank og fremre aksel, mens trekkbilen ble påført omfattende skader på førerhusets fremre venstre side. Semitrailerens kingpininnfesting (tilhengerkobling) løsnet delvis fra semitraileren og ble bøyd mot venstre. Undersøkelsen har avdekket at vogntoget holdt en hastighet som lå rundt beregnet kritisk skrensehastighet i den aktuelle svingen. Funn på ulykkesstedet viser at semitrailerens kingpininnfesting løsnet da vogntoget veltet, og har således ikke vært medvirkende til at semitraileren begynte å skrense. Vogntoget var utstyrt med godkjente vinterdekk på samtlige aksler, men det var forskjellig dekkfabrikat/dekkmønster på trekkbil og semitrailer. Det var noe varierende føreforhold på stedet. SHT fremmer ingen sikkerhetstilrådinger i denne undersøkelsen, men peker spesielt at førere av vogntog må være oppmerksomme på hvilken betydning varierende føreforhold og ulike dekkegenskaper kan ha for vogntogs veigrep.

Statens havarikommisjon for transport Side 4 ENGLISH SUMMARY On 18 January 2017, a Bring Linehaul heavy goods vehicle left Jaren heading for Tromsø. The vehicle was carrying 29,200 litres of de-icing fluid for delivery to Tromsø Airport. After starting from Jaren, the vehicle took the Rv 4 road towards Gjøvik and Biri, where it turned north on the E6 road towards Tromsø. North of Mosjøen in Nordland county, the vehicle entered a right curve near Fustvatnet lake. The road was covered in snow and ice, and the vehicle's semi-trailer skidded to the left, causing the heavy goods vehicle to roll off the left-hand side of the road. The driver of the vehicle died. The heavy goods vehicle sustained major damage to the semi-trailer's tank and forward axle, while the tractor unit sustained extensive damage to the front left-hand side of the driver s cab. The semitrailer's kingpin (trailer coupling mechanism) came partially loose from the semi-trailer and was bent to the left. The investigation has found that the heavy goods vehicle was travelling at a speed around the calculated critical curve speed for the curve in question. Findings at the site of the accident show that the semi-trailer s kingpin came loose when the heavy goods vehicle rolled over, and has thus not contributed to the semi-trailer beginning to skid. The heavy goods vehicle had approved winter tyres on all axles, but the brand and pattern of the tyres differed between the tractor unit and the semi-trailer. The road surface conditions at the scene were somewhat variable. The AIBN does not propose any safety recommendations as a result of this investigation, but would like to point out that drivers of heavy goods vehicles must be aware of how variable road surface conditions and different tyre properties could affect the vehicle's road grip.

Statens havarikommisjon for transport Side 5 1. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1.1 Hendelsesforløp 18. januar 2017 startet et vogntog fra Bring Linehaul på Jaren med tur for Tromsø. Vogntoget var lastet med 29 200 liter avisingsvæske som skulle leveres på Tromsø lufthavn. Etter oppstart på Jaren kjørte vogntoget Rv 4 til Gjøvik og Biri. Her kjørte det inn på E6, og fulgte denne nordover mot Tromsø. Kl. 0100 den 19. januar stoppet føreren i Snåsa i Nord-Trøndelag for å ta døgnhvil. Etter å ha gjennomført døgnhvilen på 9 timer startet føreren kjøringen videre mot Tromsø kl. 1000. Da vogntoget ankom Mosjøen etter ca. 3,5 timers kjøring tok føreren en pause. Figur 1: Markering av ulykkesstedet ved Fustvatnet i Mosjøen. Kart: Vegkart, Statens vegvesen Ca. kl. 1425 fortsatte turen videre, og etter ca. 8 minutter kjørte vogntoget inn i en høyrekurve ved Fustvatnet. Her mistet vogntoget veigrepet og skrenset ut mot venstre. Vogntoget veltet og ble liggende i venstre veigrøft med venstre hjulsett inn mot/på veibanen, se figur 2.

Statens havarikommisjon for transport Side 6 Figur 2: Vogntogets plassering etter ulykken. Foto: Politiet 1.2 Redningsarbeid og skadeomfang Redningsarbeidet var krevende da føreren satt fastklemt i førerhytten, som var deformert og lå klemt mot veiens sideterreng. Føreren av vogntoget omkom. 1.3 Skader på kjøretøy I forbindelse med ulykken ble trekkbilens førerhus påført skader på venstre side, og i fremre delen av takets øvre venstre hjørne. Semitraileren ble påført skader på tankens venstre side og på fremre akselen. Alle de ni boltene på høyre side av kingpinplatens 1 innfestning ble revet av, og kingpinplaten ble bøyd ca. 90 o mot venstre. Tre av boltene som ble revet av og samtlige skiver som var montert på de ni avrevne boltene på høyre side ble funnet utenfor kjørebanens høyre side. Boltene og skivene ble funnet vinkelrett ut for stedet hvor trekkbilen ble liggende etter ulykken. Bilder av den deformerte kingpinplaten vises i figur 3 og figur 4. 1 Kingpin er bolten som kobler trekkbil og tilhenger sammen og er montert fast på tilhengeren.

Statens havarikommisjon for transport Side 7 Figur 3: Den delvis avrevne kingpinplaten sett forfra. Foto: Statens vegvesen Figur 4: Kingpinplaten sett fra venstre. Foto: Statens vegvesen 1.4 Ulykkesstedet Det var avsatt skrensespor på den snø/isdekte delen av veien fra semitrailerens venstre hjulsett, se figur 5. Disse sporene var tydelige da de endte ut i veigrøften på venstre side i utgangen av ulykkessvingen. Etter at semitraileren veltet over på siden var det avsatt spor i sideterrenget og nedfall fra kjøretøyene, fram til stedet hvor vogntoget ble liggende. Spor i sideterrenget viser at semitraileren har sklidd ca. 40-50 meter før trekkbilens førerhytte traff veiens sideterreng. Merker avsatt på trekkbilen og i terrenget viser at trekkbilen traff en bergnabb i sideterrenget umiddelbart før vogntoget stoppet. Da vogntoget stoppet etter ulykken var semitrailerens kingpin sammenkoblet med trekkbilens svingskive, mens innfestningsplaten for kingpin var delvis revet løs fra innfestningen i semitraileren. Figur 5: Avsatte spor fra semitrailerens venstre bakre hjulsett i det de forlater kjørebanen. Foto: Politiet

Statens havarikommisjon for transport Side 8 Det ble ikke kjørt friksjons- eller retardasjonsprøver på ulykkesstedet etter at ulykken inntraff. Statens vegvesen kjørte imidlertid friksjonsprøver med slippmåler på nordsiden av ulykkesstedet. Disse prøvene viste en gjennomsnittsfriksjon på 0,20µ 0,25µ. 1.5 Trafikanter Føreren av vogntoget var mann på 60 år på ulykkestidspunktet, som hadde ca. 40 års erfaring som lastebil/vogntogsjåfør. De siste 11 årene hadde han kjørt tankvogntog for Bring Linehaul AS, hvorav 8 år med jevnlig kjøring mellom Østlandet og Tromsø. Han hadde kjørt samme veistrekning flere ganger tidligere, da han normalt brukte denne ruten på de turene han hadde til Tromsø. Føreren brukte bilbelte. 1.6 Vogntoget Vogntoget besto av en 2013-modell treakslet Volvo FH 540 6x2 trekkbil og en 2009- modell Tankmobil type ST3 LR 355 tanksemitrailer. Tanksemitraileren hadde tre tankrom med en samlet kapasitet på 35 000 liter, og var lastet med 29 200 liter avisingsvæske. Den var fylt til 83 % av maksimal kapasitet. 1.1.1 Teknisk tilstand Firmaet har opplyst at vogntoget var på verksted til full service to dager før ulykken. Da ble blant annet styreservo reparert, to bremseklosser ble skiftet og svingskiven ble smurt. Alle vogntogets dekk ble også kontrollert og funnet i orden. Statens vegvesen gjennomførte teknisk kontroll av vogntoget etter ulykken. SHT har ikke fått informasjon om at det ble avdekket tekniske mangler på vogntoget utover de skadene som var påført vogntoget i forbindelse med ulykken. Vogntoget var utstyrt med dekk med mønsterdybde over fem millimeter på samtlige hjul. På semitraileren var det montert dekk med langsgående riller og tverriller/seiping på tvers av rulleretningen. Trekkbilen hadde knastedekk på drivakselen og dekk med langsgående mønster og tverriller på forakselen. Alle dekk på vogntoget var merket M+S, men det var forskjellig dekkfabrikat/dekkmønster på trekkbil og semitrailer. Ved kontroll av kingpinplatens innfestning i semitraileren ble det avdekket at noen av hullene til festeboltene var ovale, med tydelige slitasjemerker. Slitasjemerkene vises i figur 6. SHT har ikke informasjon om kingpinplatens bolter var tilstrekkelig forstrammet på ulykkestidspunktet.

Statens havarikommisjon for transport Side 9 Figur 6: Slitasjemerker i bolthull i kingpinplate. Foto: SHT 1.6.1 Kritisk skrensehastighet ved kjøring gjennom ulykkeskurven Veibanen gjennom ulykkessvingen var delvis snø og isdekt, med snøslaps/våt veibane i «sporene», se figur 2. Slike føreforhold kan medføre variasjon i friksjonskoeffisienten mellom hjul og underlag avhengig av kjøretøyenes plassering i veibanen. SHT har foretatt forenklede beregninger 2 av kritisk hastighet gjennom ulykkessvingen med friksjonskoeffisienter (µ), for både is/snødekt vei og veibane som var våt/dekket med snøslaps. For veibane som var våt/dekket med snøslaps benyttes µ=0.35±0.05 3, og for is/snødekt veibane benyttes µ=0.25 ±0.05 4. Ved beregningene er det i tillegg til ovennevnte friksjonskoeffisienter benyttet en kurveradius på 110±10 meter og et tverrfall på 7 ±1,5 prosent. Kritisk hastighet ble beregnet til henholdsvis 78 km/t ved snøslaps/våt veibane og 67 km/t ved is/snødekt vegbane, med ca. 3-4 km/t 5 i standardavvik i begge tilfellene. 1.7 Vær- og føreforhold Det var delvis snø- og islagt vei, oppholdsvær og 0 grader C på ulykkestidspunktet. 2 Monte Carlo simulering 3 Accident Reconstruction Technology and Animation III SAE SP-946 4 Målt av Statens vegvesen på tilstøtende veistrekning etter ulykken, se kapittel 1.3 5 Resultatet er tilnærmet normalfordelt

Statens havarikommisjon for transport Side 10 1.8 Veiforhold Europavei 6 (E6) i Norge er en stamvei som går mellom Svinesund og Kirkenes. Den har en totallengde på 2630 km og er en del av den det europeiske TEN-T 3 veinettet. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på strekningen der ulykken skjedde er ifølge Statens vegvesen 2405 kjøretøy per døgn, med en tungtrafikkandel på 15 %. Veien på ulykkesstedet er en tofelts vei uten midtdeler og går gjennom en høyrekurve med en beregnet radius 110 meter langs veiens senterlinje. Overhøyden (dosering) i vogntogets kjøreretning er 4 grader i inngangen til kurven og 7 grader midt i kurven. Veien hadde et fall på i underkant av 2 % inn mot ulykkesstedet. På ulykkestidspunktet hadde veien delvis snø- og isdekke, med partier hvor det var snøslaps/våt asfalt. Tillatt hastighet på stedet er 80 km/t. 1.9 Tekniske registreringssystemer Vogntogets hastighet lagres i trekkbilens fartsskriver under kjøring. Registrerte hastighetsdata 6 de siste 50 sekundene før ulykken ble lastet ned og vises i figur 7. Figuren viser at registrert hastighet ved inngangen til ulykkeskurven har vært i overkant av 70 km/t når en ikke tar hensyn til feilmarginene. Hastigheten har så blitt redusert med 0,5-1,0 m/s 2 de neste 2 sekundene. Deretter har det vært en vesentlig øking av retardasjonen. Figur 7: Figuren viser vogntogets hastighet (blå kurve) og akselerasjon-/retardasjonsforløp (grønn kurve) de siste 50 sekundene før ulykken. Hastighetesskalaen er angitt til venstre og retardasjonsskalaen til høyre i figuren. Kilde: Statens vegvesen 6 Registrert hastighet kan ha en feilmargin på +/- 6 km/t

Statens havarikommisjon for transport Side 11 1.10 Medisinske forhold Ved prøver tatt av føreren ble det ikke påvist alkohol eller andre stoffer som kunne svekke førerdyktigheten. Obduksjonsrapporten konkluderer med at omstendighetene omkring dødsfallet og funn ved obduksjonen taler for føreren kan ha omkommet etter utforkjøring med vogntog med påfølgende kvelning ved utvendig kompresjon. 1.11 Undersøkelse av festebolter til kingpinplaten Tre av boltene som røk i innfestningen på kingpinplatens høyre side er undersøkt av Forsvarets laboratorietjeneste, Kjemi og Material. Resultatet av undersøkelsen viser at boltene har blitt utsatt for en kombinasjon av strekkog skjærkrefter. I rapporten blir det kommentert at boltene var påmontert muttere av rustfritt stål, noe som er uheldig med tanke på et det kan oppstå galvanisk korrosjon mellom bolten og mutteren. Forsvarets laboratorietjeneste skriver følgende i sin konklusjon: Boltene av karbonstål er påmontert muttere av rustfritt stål, dette er uheldig med tanke på at det vil kunne oppstå galvanisk korrosjon mellom bolten og mutteren som vil fremstå som edel. Det er ikke vurdert om dette har påvirket skadeforløpet. Bolt 1 har gått til brudd som følge av overbelastning. Ovale dimpler ved kantene viser at noe skjærbelasting har vært tilstede, men siden dimplene i senter er tilnærmet sirkulære mener vi strekk belastningen har vært dominerende. Bolt 2 og bolt 3 har gått til brudd som følge av overbelastning. Ovale dimpler over hele bruddflaten viser større skjærspenninger sammenlignet med bolt 1. Dimplene er ikke så forlenget i sentrum av bruddene at vi vurderer skaden til å være ren skjærspenning. Hele rapporten er vedlagt som vedlegg A. 1.12 Lover og forskrifter Bruk, drift, tilsyn og kontroll i veisektoren er i hovedsak regulert i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) med tilhørende forskrifter og lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova). 1.12.1 Krav til fører Vegtrafikkloven og tilhørende trafikkregler stiller krav til førers ansvar ved bruk av kjøretøy. I vegtrafikkloven 3 og 6 blir førerens generelle plikter og krav til fartsregler omtalt.

Statens havarikommisjon for transport Side 12 1.12.2 Tekniske krav til kjøretøy Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) fastsetter tekniske krav til motorvogn og tanktilhenger registrert første gang etter 1. januar 1995. For bil og tilhenger til bil som godkjennes eller registreres første gang i Norge fra 15. september 2012 eller senere gjelder Forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften). 1.12.3 Drift og vedlikehold av veinettet Statens vegvesen setter gjennom sine håndbøker og kontrakter med entreprenørene krav til vedlikeholdsstandarden på riksveinettet. 1.13 Myndigheter, organisasjoner og ledelse 1.13.1 Statens vegvesen (SVV) Statens vegvesen er et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet. Etaten er organisert i to forvaltningsnivåer; Vegdirektoratet og fem regioner. Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksveier, samt godkjenning og tilsyn med kjøretøy og trafikanter. De utarbeider også bestemmelser og retningslinjer for veiutforming, drift og vedlikehold, veitrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy. 1.13.2 Bring Linehaul AS Bring Linehaul AS er et heleid selskap av Posten Norge AS. Det har hovedkontor på Jaren i Oppland og driver hovedsakelig med transport av asfaltolje og flyavisingsvæske. 1.14 Iverksatte tiltak Med bakgrunn i retningslinjer for gransking i Posten Norge AS er det foretatt interngransking av den aktuelle ulykken. Interngransking foreslår blant annet å iverksatt følgende tiltak: Rutiner for fastsettelse av kjørerute gjennomgås i samarbeid med ledelsen i Bring Linehaul. Sikkerhetsmessige vurderinger må vektlegges i valg av kjøreruter. Det må etableres rutiner som sikrer at alle instrukser fra leverandør av traller blir formidlet til brukerne og fulgt opp med skriftlige kvitteringsrutiner. Det må etableres rutiner som sikrer dokumentasjon på utførelse av pålagt vedlikehold der dette gjøres av den enkelte sjåfør. Sikkerhetssamtaler etter fastsatt mal, skal gjennomføres med alle sjåfører en gang per år. Det skal dokumenteres med oppsummering av samtalen.

Statens havarikommisjon for transport Side 13 2. ANALYSE SHT valgte å undersøke denne ulykken da dette var en skrense-/velteulykke med et tankvogntog hvor føreren omkom. Ulykken skjedde på en veistrekning med vinterføre, hvor føreren var kjent. I forbindelse med ulykken røk alle innfestingsboltene på kingpinplatens høyre side, slik at denne løsnet og ble bøyd mot venstre. SHTs vurderinger innledes med en analyse av hendelsesforløpet. Det gjøres deretter en vurdering av vei- og føreforholdenes betydning for hendelsesforløpet. Til slutt gjøres det en vurdering av hvorfor alle boltene på kingpinplatens høyre side ble revet av og innfestingsplaten ble bøyd, og om dette var medvirkende til at ulykken skjedde. 2.1 Vurdering av hendelsesforløpet Etter at vogntoget hadde hatt en stopp i Mosjøen fortsatte det kjøringen mot Tromsø. Da vogntoget nærmet seg ulykkessvingen var veien delvis snø- og isdekket, med partier hvor det var snøslaps og våt asfalt. Med bakgrunn i innhentet dokumentasjon vurderer SHT at vogntogets semitrailer mistet veigrepet og skrenset ut av veien på venstre side i ulykkeskurven. Semitraileren veltet deretter over på siden, og skled ca. 40-50 meter før trekkbilens førerhytte traff veiens sideterreng. Merker avsatt på trekkbilen og i terrenget viser at trekkbilen traff bakken med venstre side umiddelbart før vogntoget stoppet. I forbindelse med ulykken ble boltene på kingpinplatens høyre side revet av, og kingpinplaten ble bøyd mot venstre. 2.2 Forhold som medvirket til at semitraileren skrenset ut av veien Veien fram mot og på ulykkesstedet hadde varierende friksjons- og kjøreforhold, da det var delvis snø og isdekke med en del bare partier hvor det var snøslaps/våt asfalt. Friksjonen mellom dekk og veibane bestemmes dels av dekkenes egenskaper og dels av veiens overflate. Aktuell aksellast kan også påvirke friksjonskreftene, men da SHT vurderer at lasten var omtrent likt fordelt på samtlige aksler tar vi ikke med denne faktoren i dette tilfellet. Statens vegvesen kjørte friksjonsprøver med slippmåler på nordsiden av ulykkesstedet etter at ulykken hadde skjedd. Disse målingene viste en gjennomsnittsfriksjon på 0,20µ 0,25µ. SHT vurderer at disse målingene gir en indikasjon på føreforholdene på deler av veibanen som var snø og isdekket, men mener samtidig at friksjonen kan ha vært noe høyere på de områdene på veien hvor det var snøslaps/våt asfalt. I de videre vurderinger legges derfor erfaringsverdiene for friksjon på snøslaps/våt veibane som er beskrevet i kapittel 1.6 til grunn. Vogntoget hadde montert M+S merkede dekk på samtlige hjul, men det var forskjellig dekkfabrikat/dekkmønster på trekkbilen og semitraileren. Trekkbilen hadde dekk med til dels grove knaster mens semitraileren hadde dekk med langsgående riller med riller/seiping på tvers av rulleretningen. Det ble ikke kjørt retardasjonsprøver med de hjul/dekk som var på vogntoget, og det er derfor ikke mulig å si eksakt hvilke egenskaper vogntogets enkelte dekk hadde på snø/isdekket vei og på vei med snøslaps/våt asfalt.

Statens havarikommisjon for transport Side 14 SHT vurderer at dekk av forskjellig fabrikat og utførelse på trekkbil og semitrailer kan ha gitt de to kjøretøyene forskjellige friksjonsegenskaper i forhold til et ensartet underlag. Som det er beskrevet tidligere i denne rapporten varierte også føreforholdene i veiens lengde og bredderetning, da det noen steder var snøslaps/våt veibane mens det på andre steder var snø og isdekket veibane. Kombinasjon av dekk med forskjellige friksjonsegenskaper og ujevn friksjon på veioverflaten kan etter SHTs vurdering ha medvirket til at semitraileren og trekkbilen hadde ulikt veggrep. En mulig nedbremsing før eller gjennom kurven kan også ha medvirket til dårligere friksjon sideveis, da en del av den tilgjengelige friksjonen har blitt brukt til retardasjon. Dette kan ha resultert i at semitrailerens aksler har mistet veigrepet og skrenset mot venstre, mens trekkbilen har hatt tilstrekkelig veigrep til å kjøre normalt gjennom kurven. Den kritiske skrensehastigheten gjennom ulykkeskurven er beregnet til å ligge mellom 67 km/t og 78 km/t med bakgrunn i de forutsetningene som er lagt inn i kapittel 1.6. I de siste 35 sekundene før vogntoget kjørte inn i ulykkessvingen økte hastigheten 7 fra i overkant av 40 km/t til ca. 75 km/t. Denne hastigheten ligger innenfor både største tillatte hastighet på stedet, og den øvre beregnede grensen for kritisk skrensehastighet. SHT mener det er vanskelig å si noe om førerens vurderinger i forhold til hastighetsvalg inn i ulykkessvingen, men legger til grunn at føreren var kjent på denne strekningen da han hadde kjørt der flere ganger tidligere. SHT mener imidlertid at føreren kan ha gjort vurderinger som tilsa at han fant det forsvarlig å holde denne hastighet på det aktuelle føret. Etter SHTs vurdering har en kombinasjon av de forholdene som er beskrevet i dette kapitlet resultert i at semitraileren i vogntoget har mistet veigrepet og skrenset mot venstre, mens trekkbilen har hatt tilstrekkelig veigrep til å kjøre normalt gjennom kurven. 2.3 Vurdering av brudd i kingpinplatens innfestning Kontroll av vogntoget etter ulykken viste at semitrailerens kingpin var koblet til trekkbilens svingskive etter at vogntoget hadde veltet. Boltene på kingpinplatens høyre side var imidlertid røket og kingpinplaten var bøyd ca. 90 grader mot venstre. Tre av boltene som ble revet av og samtlige skiver som var montert på de ni avrevne boltene som var montert på kingpinplatens høyre side ble funnet utenfor kjørebanens høyre side. Boltene og skivene ble funnet vinkelrett ut for stedet hvor trekkbilen ble liggende etter ulykken. Med bakgrunn i avsatte spor på ulykkesstedet, analyse av boltenes bruddflater og de avrevne boltene og skivenes plassering etter ulykken mener SHT at boltene har blitt revet/klippet av på grunn av overbelastning da trekkbilen veltet over mot venstre. SHT vurderer at de ovale hullene i kingpinplaten kan ha gitt rom for bevegelse mellom kingpinplaten og innfestningen i tanksemitraileren, noe som kan ha påført de avrevne boltene skjærkrefter i forbindelse med overbelastningen. De undersøkte boltene har etter SHTs vurdering ikke vært korrodert i det området de ble revet av. 7 Registrert hastighet kan ha en feilmargin på +/- 6 km/t

Statens havarikommisjon for transport Side 15 SHT mener bruddene i festeboltene ble utløst som en følge av at vogntoget veltet, og var således ikke medvirkende til at semitraileren mistet veigrepet og skrenset ut mot venstre. 3. KONKLUSJON a) Spor på ulykkesstedet viser at semitrailerens aksler har mistet veigrepet og skrenset ut av veien. Det var ikke spor på ulykkesstedet som tyder på at trekkbilen hadde fått skrens. b) Kombinasjonen av varierende føreforhold, dekk med ulike egenskaper på trekkbil og semitrailer, og mulig nedbremsing kan etter SHTs vurdering ha gitt føreren følelse av at han hadde kontroll over trekkbilen ved kjøring gjennom kurven, mens semitraileren har hatt dårligere veigrep og skrenset ut mot venstre. c) SHT mener bruddene i festeboltene ble utløst som en følge av at vogntoget veltet, og var således ikke medvirkende til at semitraileren mistet veigrepet og skrenset ut mot venstre. d) Med bakgrunn i funn på ulykkesstedet og resultatet av undersøkelsen av tre av de avrevne festeboltene til kingpinplaten, mener SHT at boltene har blitt revet/klippet av og kingpinplaten bøyd på grunn av overbelastning da vogntoget veltet. SHT fremmer ingen sikkerhetstilrådinger i denne undersøkelsen. SHT viser imidlertid til undersøkelsens resultat og peker spesielt på at førere av vogntog må være oppmerksomme på hvilken betydning varierende føreforhold og ulike dekkegenskaper kan ha for vogntogs veigrep. Det er viktig at de tar hensyn til dette under kjøring på krevende føreforhold. Statens havarikommisjon for transport Lillestrøm, 22. mars 2018

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A Teknisk rapport FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 1 Innledning Forsvarets Laboratorietjeneste, kjemi og material, mottok tre bolter med bruddskader for undersøkelse av bruddårsak. Boltene er vist i Figur 1, Figur 2 og Figur 3. Oppdragsgiver ønsket spesielt å få avklart i hvor stor grad bruddene skyltes skjærbelastning. 2 Resultater Som det fremgår av oversiktsbildene i Figur 1 til Figur 3 var boltene betydelig korrodert. Videre kunne det observeres at muttere og skiver montert på boltene ikke hadde korrosjon av betydning. EDS spektre fra hhv. mutter, skive og bolt vist i Figur 4 avdekket at skiver og muttere er produsert i rustfritt stål mens bolten består av vanlig karbonstål. Det ble gjort forsøk på fraktografi av bruddflaten til boltene som mottatt i SEM, men den opprinnelige bruddflaten var så korrodert at det ikke var mulig å få tilfredsstillende fraktografibilder. Det ble derfor besluttet å forsøke å etse bort korrosjonsbelegget med en 6 N saltsyre tilsatt 2g/L hexametylentetramine (korrosjonsinhibitor). Prosedyren er beskrevet i ASM Handbook Vol 12, 2. ed., s.75. Boltene ble behandlet i løsningen i et ultralydbad i rundt et minutt, før de ble skylt i vann spylt med teknisk sprit og tørket. Bilder av bruddflatene før og etter fjerning av korrosjonsbelegget er vist i Figur 5, Figur 7 og Figur 9 for hhv. bolt 1, bolt 2 og bolt 3. Bruddflatene ble observert i SEM og det kunne observeres vel definerte dimpler med varierende ovalitet som følge av skjærbelastning. Bruddflatene fremstod ikke som overetset og det er vår vurdering at fraktografibildene gjenspeiler den opprinnelige bruddflaten. Fraktografibilder av bruddflatene etter korrosjonsfjerning er vist i Figur 6, Figur 8 og Figur 10 for hhv. bolt 1, bolt 2 og bolt 3. 3 Konklusjon Boltene av karbonstål er påmontert muttere av rustfritt stål, dette er uheldig med tanke på at det vil kunne oppstå galvanisk korrosjon mellom bolten og mutteren som vil fremstå som edel. Det er ikke vurdert om dette har påvirket skadeforløpet. Bolt 1 har gått til brudd som følge av overbelastning. Ovale dimpler ved kantene viser at noe skjærbelasting har vært tilstede, men siden dimplene i senter er tilnærmet sirkulære mener vi strekk belastningen har vært dominerende. Bolt 2 og bolt 3 har gått til brudd som følge av overbelastning. Ovale dimpler over hele bruddflaten viser større skjærspenninger sammenlignet med bolt 1. Dimplene er ikke så forlenget i sentrum av bruddene at vi vurderer skaden til å være ren skjærspenning. Side 2 av 10

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A Teknisk rapport FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 1ab: Bilder av bolt 1. Figur 2ab: Bilder av bolt 2. Side 3 av 10

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A Teknisk rapport FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 3 ab: Bilder av bolt 3. Figur 4 Spectrum 1: EDS spektrum fra mutter, Spectrum 2: EDS spekter fra skive og Spectrum 3 EDS spekter fra bolt. (Alle spekter fra bolt 3). Side 4 av 10

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A Teknisk rapport FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 5 a: Bilde av bruddflate til bolt 1 som mottatt. b: Bilde av bruddflate til bolt 1 etter fjerning av korrosjon. Side 5 av 10

Statens havarikommisjon for transport Teknisk rapport VEDLEGG A FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 6 ab: Fraktografibilder fra bolt 1 (bruddflate vist i Figur 5b). Side 6 av 10

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A Teknisk rapport FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 7 a: Bilde av bruddflate til bolt 2 som mottatt. b: Bilde av bruddflate til bolt 2 etter fjerning av korrosjon. Side 7 av 10

Statens havarikommisjon for transport Teknisk rapport VEDLEGG A FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 8 Fraktografibilder fra bolt 2 (bruddflate vist i Figur 7b). Side 8 av 10

Statens havarikommisjon for transport VEDLEGG A Teknisk rapport FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 9 a: Bilde av bruddflate til bolt 3 som mottatt. b: Bilde av bruddflate til bolt 3 etter fjerning av korrosjon. Side 9 av 10

Statens havarikommisjon for transport Teknisk rapport VEDLEGG A FLO/VEDL/FOLAT Kjemi og Material Rapportnr: 180108-03 Figur 10 Fraktografibilder fra bolt 3 (bruddflate vist i Figur 9b). Side 10 av 10