Kjøttindustriens Fellesforening Kjøttbransjens Landsforbund Nortura BA Fjørfebransjens Landsforening Animalia Norges Bondelag Norsk Landbrukssamvirke Statens vegvesen Vegdirektoratet ved Arne Valdemar Nielsen Postboks 8142 Dep. 0033 Oslo Oslo, 30.04.2007 Vår ref.: jvd HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM KJØRE- OG HVILETIDER INNENFOR VEGTRANSPORT. IMPLEMENTERING AV FORORDNING (EF) nr. 561/2006 OG DIREKTIV 2006/22/EF Det vises til utkast til ny forskrift om kjøre- og hviletider innenfor vegtransport, samt møte mellom Statens vegvesen og representanter for kjøttindustrien, Norsk landbrukssamvirke, Norges lastebileierforbund og Mattilsynet om saken den 12. april 2007. Det vises videre til at det på dette møtet ble gitt utsatt høringsfrist til 30.april 2007. Denne høringsuttalelsen avgis fra Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF), Nortura BA, Kjøttbransjens Landsforbund (KLF), Fjørfebransjens Landsforening (FLF), Animalia, Norsk landbrukssamvirke og Norges Bondelag. Innledningsvis vil vi påpeke at forslaget til nye bestemmelser setter en samlet norsk kjøttbransjen i en vanskelig situasjon. Det er særlig tre årsaker til dette: - For det første er dette et klassisk eksempel på at to ulike regelverk regulerer de samme forhold. Bønder, industri og transportører blir i villrede om det er hensynet til trafikksikkerhet eller dyrevelferd som skal settes først. Høringsdokumentene gir ingen klargjøring av dette dilemmaet. - For det andre foretas det en nasjonal høring på et alt for sent tidspunkt i regelverksprosessen. Vi registrerer med forundring at disse problemstillingene ikke ble tatt opp direkte med næringen på det tidspunkt EUs institusjoner diskuterte de faglige og tekniske sidene av saken. Dette samsvarer dårlig med regjeringens mål om et mer aktivt EØS-arbeid. 1
- Til sist vil vi også påpeke at når det skal gjennomføres høring av et regelverk som har direkte konsekvenser for transport av levende dyr, er det forventet at alle sentrale aktører trekkes direkte inn i høringsprosessen. Det er ikke tilfredsstillende for aktører som KIFF, Nortura og KLF at vi nærmest ved en tilfeldighet blir gjort oppmerksom på såpass vesentlige endringer som i dette tilfellet. Det er heller ikke tilfredsstillende at man har seks ukers høringsfrist i en sak med så store konsekvenser for aktørene. Det vises det også til høringsuttalelse fra Nortura (tidligere Gilde Norsk Kjøtt BA) til Mattilsynet datert den 15.08.06 i forbindelse med høring av nytt regelverk for transport av levende dyr (vedlegg). Det ble fra Norturas side påpekt viktigheten av at kravene til kjøre- og hviletidsbestemmelsene må henge sammen med den nye forordningen for transport av levende dyr, slik at ikke hensynet til dyrevelferden settes i fare. Tatt i betraktning den noe skjeve starten saken har fått, er vi nå glad for at veimyndighetene såpass tydelig har signalisert at man vil gå langt i å videreføre dagens praksis. Mer detaljerte kommentarer følger nedenfor. Sammendrag / konklusjon Næringen ber om at dagens unntak fra kjøre- og hviletidsbetemmelsenes krav om 45 min. pause etter 4,5 timers kjøring, videreføres, også utenfor en radius på 50 km, med følgende begrunnelse: I forhold til dyrevelferd er en stopp på 45 min. etter 4,5 timers kjøring svært uheldig. Stopp under transport stresser dyra, det blir mer slåssing og uro, og årstidavhengig vil det av temperaturmessige årsaker forventes økt dødelighet når bilen står stille. Mekanisk ventilasjon under slik stans kan vanskelig erstatte ventilasjon under fart. For fjørfe vil det nærmest være umulig uten at lastekapasiteten reduseres betydelig. Regelen er også i motstrid med forskrift om transport av levende dyr (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010402-0384.html), som eksplisitt sier at man må unngå unødig stopp under transport. En som transporterer levende dyr er kontinuerlig på jobb fra det første dyret leies på bilen eller den første kyllingen legges i konteiner ute hos produsent, til dyra er losset av på slakteriet. Det er ikke mulig å gjennomføre hvile i samsvar med hviletidsbestemmelsene med dyr på bilen, da sjåføren er på jobb så lenge dyra er på bilen. Ingen andre kan ta over ansvaret for dyra, og sjåføren kan ikke forlate kjøretøyet annet enn for helt korte og nødvendige ærend. Vi vil imidlertid vise til at stopp for å se til dyrene under transport gir avveksling fra sammenhengende kjøring. Flere stopp undervegs kan til sammen utgjøre 45 min. Sjåførenes ve og vel er forøvrig ivaretatt gjennom arbeidsmiljøloven og reglene om arbeidstid for sjåfører; http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050610-0543.html Det framgår av høringsdokumentene at det er gitt omfattende unntak for enkelte typer transporter (pengetransport, slakteriavfall, melk). Dette må forstås dit hen at man mener at hensynet til sikkerhet, miljø o.l. går foran andre hensyn. Med andre ord; lovgiver ønsker ikke å komplisere regelverket på en slik måte at det oppstår uklarheter om hvilke hensyn som veier tyngst. Det er vanskelig å forstå at ikke de samme begrunnelsene skal være minst like viktige ved transport av levende dyr. Hensynet til dyrevelferd veier svært tungt i alle andre 2
sammenhenger og det er vanskelig å se hvilke presserende forhold som gjør det påkrevd å endre den praksis som følges i dag. På høringsmøte den 12.04.07 stilte næringa spørsmål om hvorfor det var satt en grense på 50 km for å få unntak fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Begrunnelsen for denne grensen framkommer ikke i noen av høringsdokumentene til tross for at dette er et svær vesentlig punkt i forslag til endringer i kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det ble heller ikke gitt noen forklaring på høringsmøte. Næringa vurderer det slik at grensen på 50 km er satt av helt andre grunner enn hensynet til trafikksikkerhet, og er trolig tilpasset situasjonen i enkelte EU-land for å gjøre regelverket praktisk. Det er stor forskjell på transport av dyr i Norge og transport av dyr i de fleste EU- land med hensyn på faktorer som topografi, bruksstruktur og avstand til nærmeste slakteri. Dette gjør at grensen på 50 km har liten praktisk relevans i Norge. Det er rimelig å anta at Norge med stor sannsynlighet ville fått gehør for behovet om en justering av denne grensen dersom forslaget hadde blitt fremmet på et tidligere tidspunkt i kommisjonens arbeidsgrupper eller i forkant av behandlingen av EØS-komiteen. Praktiske konsekvenser av regelverksendringen Konsekvensene i praksis blir at det må være to sjåfører på bilen på stort sett alle turer. Unntaket er turer i slakterienes nærområde, i praksis 3 til 5 mil i radius. Innføring av kjøre- og hviletidsbestemmelsene for dyretransport vil føre til at sjåførenes fokus endres fra å tenke på dyras beste til å passe på klokka. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene kommer derfor raskt i konflikt med forskrift om transport av levende dyr. Behovet for dyretransportsjåfører vil øke med 80-100 %. Disse må rekrutteres i et svært stramt arbeidsmarket, de må være egnet til å transportere dyr og kurses iht. transportforskriften/transportforordningen. Det vil derfor uansett ikke være mulig å oppfylle kravene i forordningen innen de første årene. Økonomiske konsekvenser Flere sjåfører innebærer dyrere inntransport. Derved blir det økte kostnader som bidrar til å svekke konkurransekraften i forhold til land som lettere vil kunne oppfylle bestemmelsene i det nye regelverket.. Lønn til dyrebilsjåfør utgjør omtrent 50 % av transportkostnadene. En dobling av antall sjåfører medfører 25 % kostnadsøkning til transport. Kjøttindustrien stipulerer ut fra dette økte utgifter i forbindelse med transport til mellom 50 60 millioner kroner årlig. I dette regnestykket er det ikke tatt høyde for at sjåførene trolig vil kreve kompensasjon for tapt fortjeneste når kjøretid reduseres. Kjøttindustrien har for øvrig ikke motforestillinger til montering av fartsskrivere i dyrebiler. Våre merknader til de foreslåtte forskriftsendringene I det følgende beskrives hvordan transporten foregår i praksis i Norge gitt landets topografi, landbruks- og slakteristruktur. Det gis videre en kort redegjørelse om dyrs adferd og behov under transport, samt om rekruttering av dyrebilsjåfører. 3
Regelverk og praksis for transport av levende dyr Dyretransport er i dag unntatt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Forskrift om transport av levende dyr 4 femte ledd sier at: Dyr skal transporteres til bestemmelsesstedet snarest mulig, og forsinkelser, spesielt under lasting, omlasting o.l., skal mest mulig unngås. Forskrift om transport med ferje 4 gir dyretransport fortrinnsrett. Maksimal transporttid for slaktedyr er åtte timer, unntatt for fjørfe som kan transporteres i inntil 12 timer. Kyllinger av alle arter kan transporteres i inntil 24 timer dersom transporten avsluttes innen 72 timer etter klekking. For avlsdyr er grensen 12 timer for fjørfe og 24 timer for gris. For voksne storfe og småfe angir regelverket 14 timer transport, så en times pause før eventuelt nye 14 timer transport, forutsatt at transportmidlet oppfyller tilleggskravene for slik transport. Det finnes bare noen få slike transportmidler i Norge. I henhold til regelverket for transport av levende dyr regnes tiden fra første dyr forlater båsen hos bonden til siste dyr forlater bilen på slakteriet, unntatt for fjørfe, der maks transporttid er eksklusiv lasting og lossing. Gjennomsnittlig transporttid ligger rundt 3-4 timer avhengig av dyreslag. For fjørfe fylles ofte bilen på en gård, mens det for gris, storfe og småfe i gjennomsnitt er noe over fire stopp per tur. Med en gjennomsnittlig plukke- og lastetid på 1,5 timer for fjørfe og gjennomsnittlig lastetid per stopp på 20 minutter for gris, storfe og småfe, sitter sjåføren om lag 2/3 av tida bak rattet og 1/3 av tida brukes til å få dyr på bilen ute hos bonden. Innføring av kjøre- og hviletidsbestemmelser for dyretransport vil flytte fokus fra å tilstrebe en kjørestil som kommer dyra til gode, til en kjørestil tilpasset klokka. Dette vil påvirke dyrevelferden, kjøttets kvalitet og trafikksikkerheten alt i negativ retning. Sjåføren har ansvaret for dyra fra de er leid inn på bilen eller lagt i transportkonteineren, og fram til bilen er losset. Sjåføren kan ikke forlate kjøretøyet for annet enn helt nødvendige og korte ærend så lenge det er dyr på bilen. Under transport skal sjåføren stoppe og se til dyra ved behov, avhengig av transportavstand, dyras tilstand, veiforhold, værforhold og temperaturforhold. Dyretransporten i Norge Det transporteres årlig om lag 1,4 mill gris, 1,2 mill sau og lam, 300.000 storfe og 50 mill fjørfe til norske slakterier. I tillegg foregår det en ikke ubetydelig transport av daggamle kyllinger, avlsdyr og dyr til og fra beite. Transporten besørges av om lag 300 dyrebilsjåfører, som er godkjent av Mattilsynet i tråd med forskrift om transport av levende dyr. Slik godkjenning kan gis til personer som har opplæring i håndtering av levende dyr og nødavliving, samt gjennomført og bestått to-dagerskurs i regi av Norges lastebileierforbund og Animalia eller Fagsenteret for fjørfe og blir funnet egnet til dette arbeidet. Kursene er godkjent av Mattilsynet. Omtrent 75 % av transporten blir utført av mindre transportselskaper i distriktene. 4
Oversikt over transport av firbeinte dyr til slakt eksemplifisert med tall fra Nortura BA. Nortura BA utfører slakting av storfe, småfe og gris for 28.000 bønder som er spredt utover hele landet. Slaktingen forgår på 20 slakterianlegg fra Karasjok i nord til Egersund i sør. Anleggene er til dels spesialiserte og slakter dermed ikke alle dyreslag. Produksjonen av gris er etter hvert blitt konsentrert til færre besetninger og slaktingen forgår jevnt gjennom hele året. Produksjonen av storfe er mer avhengig av vekst- og beitesesong, og har dermed en topp i leveranser om høsten. Produksjonen av småfe er helt tilpasset vekstsesongen og beiting på fjellbeiter. Dette betyr at 90 % av slaktedyrene blir levert om høsten. Nortura BA utfører transport av dyr med ca 200 spesialbygde dyrebiler Det er en sjåfør pr bil.. Sjåføren har gjennomgått egen opplæring for å kunne transportere dyr. Dyrebilene har frem til i dag vært unntatt kravene til kjøre- og hviletider. Fakta vedrørende dyretransport i Nortura BA (tall i gjennomsnitt): Som det framgår av tabellen under er det i gjennomsnitt fra 3,4 til 5,8 bønder som leverer dyr til hvert lass. Dette kan variere fra 1 til 20 bønder. Denne lasterunden tar i gjennomsnitt ca 1,3 timer (RØ-tall i 2006). Denne tiden er inkludert i den gjennomsnittlige transporttiden (transporttid = tid fra påbegynt lasting til ferdig lossing). Tabell 1: Transporttiden fordelte seg i 2006 som følger: Som en ser av tabellen under skiller transporten av småfe seg ut med lengre transporttider enn de andre dyreslagene. Dette i tillegg til en konsentrert sesong gjør at disse transportene allerede er en stor utfordring for slakteriene. For enkelte spesialanlegg for småfe lå den gjennomsnittlige transporttiden i 2006 på opp mot 6 timer. Likeledes er det også en større andel storfe som transporteres lengre enn gris. Tabell 2: Tabellene angir transporttid for dyrene. I tillegg kommer sjåførens kjøretid fra hjemsted til slakteri eller bonde, denne hører også med i sjåførens kjøretid, men ikke i transporttida for dyrene. 5
KLF angir at 30 % av transportene til deres slakterier tar mer enn 4,5 timer fra sjåføren starter turen. Transportmengden i sesongen for slakting av småfe (september - november) står for ca 50 % av alle transporter av slaktedyr. I tillegg er det en stor mengde transporter av småfe som ikke skal slaktes. Disse skal transporteres fra fjellbeiter og hjem til den enkelte bonde. Tidligere ble dette utført ved at dyrene ble drevet i drifter eller ved at den enkelte bonde selv sto for transporten. Etter en innskjerping av kravene til transport av dyr, er det nå i hovedsak kun slakterienes dyrebiler som kan stå for denne transporten. Et bortfall av disse (begrensning på grunn av kjøre- og hviletider) vil sette bønder i enkelte områder i en svært vanskelig situasjon. Oversikt over transport av fjørfe Det er fem fjørfeslakterier i Norge Nortura Hå, Hå (slakter slaktekylling) Nortura Rakkestad, Rakkestad (slakter slaktekylling, kalkun, and, høns) Nortura Elverum, Elverum (slakter slaktekylling, verpehøns) Norsk Kylling AS, Støren (slakter slaktekylling, kalkun, høns) Stjernekylling AS, Ytterøy, (slakter slaktekylling) Produksjonen av slaktekylling er i hovedsak lokalisert til Østlandet, Trøndelag og Rogaland, men med en del produksjon også på Sørlandet, i Hordaland og Møre- og Romsdal. Produksjonen av slaktekalkun er lokalisert til Østlandet og Trøndelag, mens produksjonen av and er lokalisert til Vestfold. Slakteriene har til sammen 24 spesialbygde og godkjente vogntog for inntransport av slaktedyr. Vogntogene er lastet med spesielle transportkonteinere. Inntransportsjåførene kjører transportkonteinerne inn i fjørfehuset, hvor fjørfeplukkere fanger dyrene og legger disse i konteinerne. Sjåførene laster så konteinerne på bilen, og bilen returnerer til slakteriet. En stor andel av dyra plukkes og transporteres til slakteriet på natta, for å sikre kort oppstallingstid på slakteriet. Fjørfeproduksjonen er basert på nasjonal oppformering og ruging/klekking av kyllinger. Det er tre rugerier for slaktekylling: Hå Rugeri, Hå Samvirkekylling, Våler i Hedmark Hugaas Rugeri, Soknedal i Sør-Trøndelag Det er tre rugerier for kalkun: Østlandskalkun, Båstad i Østfold Hugaas Rugeri, Rennebu Lindgaard kalkun, Rissa Det er ett rugeri for and: Gårdsand AS, Revetal Det er to rugerier for verpehøns: Steinsland og Co, Bryne Børge Undheim AS/Arne og Andreas Salte, Undheim 6
Begge rugeriene har også oppal av unghøner til konsumeggproduksjon og leverer "verpeklare" unghøner til konsumeggprodusenter rundt om i landet. Steinsland har i tillegg avtale med en del oppalere, som kjøper daggamle hønekyllinger av Steinsland og aler opp disse til de er verpeklare - for leveranse til eggprodusenter. Rugeriene og oppalerne har spesialbygde biler for sin transport av dyr. Strukturen i fjørfenæringa, med få aktører og spredt produksjon, gjør det mer vanlig med lengre transporter i denne sektoren enn for firbeinte dyr. I samme retning trekker transportregelverket som for fjørfe tillater 12 timer transport, eksklusive opplasting og lossing. Det finnes ingen statistikk over transporttider som for gris, storfe og småfe. Dyrs atferd Arealet som hvert dyr skal ha til rådighet under transport er regulert i forskrift om transport av levende dyr, og er et kompromiss mellom dyras sikkerhet og den frihet de ellers under andre omstendigheter bør ha for å utøve normal atferd. Fjørfe transporteres i spesialbygde konteinere. Gris, storfe og småfe transporteres løse, og for stort areal vil kunne gi uakseptabel høy skaderisiko i forbindelse med oppbremsing og lignende. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene innebærer at dyra må stå i transporttetthet i 45 minutter (eller i verste fall 10 timer) ekstra. Dette er negativt for dyrevelferden. Det er imidlertid slåssing mellom dyr fra ulike sosiale grupper som vil ha størst innvirkning på velferden. Dyr som ikke kjenner hverandre vil slåss til rangorden er avgjort. Under kjøring er dyrene opptatt av andre ting, men når bilen stopper starter disse rangkampene. Slåssing er årsak til skader, blødinger og stress. Fysiologi dyrenes varmeproduksjon og krav til ventilasjon Dyras overskuddsvarme må fjernes via dyrebilens ventilasjon for å unngå død under transport. Varme fjernes ved at luft naturlig strømmer gjennom transportkassens ventilasjonsåpninger mens transportmidlet er i fart. Det skal også finnes mekanisk ventilasjon på alle dyrebiler i tilfelle bilen må stoppe, men regelverket stiller ikke krav til viftenes kapasitet. Resultatet er at den mekaniske ventilasjonen under stillstand ofte ikke er dimensjonert for å håndtere så lang stopp som det nye regelverket krever. En slaktegris produserer under normal aktivitet 250 watt, det vil derfor på en dyrebil med 100 gris være en varmeproduksjon tilsvarende 25.000 watt. Tilsvarende produserer en slaktekylling 8-10 watt, noe som gir en samlet varmeproduksjon på 80.000 watt for et vogntog med slaktedyr. Dersom dyra slåss eller er urolige som de i stor grad gjør når bilen står stille, vil denne varmeproduksjonen øke vesentlig. Konsekvensen av å stå stille i 45 minutter vil derfor være sterkt redusert velferd for dyra og antall dyr som dør vil øke. Sommerstid vil en slik stopp kunne medføre uakseptabelt høy dødelighet. Rekruttering av sjåfører Transport av dyr krever kompetente sjåfører med nødvendig opplæring. Dyrebilsjåfører må i tillegg til gode kjøreferdigheter kunne håndtere dyr på en god måte. Dette er en egenskap som ikke uten videre lar seg tilegne gjennom formell utdanning. Flytting, driving og håndtering av dyr med en kroppsvekt på 700 kg må skje på rett måte dersom ens egen sikkerhet, dyras velferd og kjøttets kvalitet skal være på det nivå som kreves. Gruppen som dyrebilsjåfører 7
rekrutteres fra er derfor liten og skiller seg ut ved at aktuelle kandidater i stor grad har tilknytning til kjøttbransjen (slaktere, skjærerer eller pølsemakere) eller husdyrnæringen. De strenge og spesielle kravene til egnethet innebærer store utfordringer hvis det må rekrutteres mange nye sjåfører. Dette forverres av at arbeidsmarkedet er svært stramt, med for tiden over 3000 ubesatte sjåførstilllinger. Sjåførene må videre gjennomføre og bestå kurs for dyretransportsjåfører. Avsluttende merknader Ovenfor har vi redegjort for de forhold vi mener taler sterkt for at unntaket fra kjøre- og hviletidsbestemmelsene, for dyretransport, ikke blir opphevet. Både de gamle og nye bestemmelsene har innarbeidet unntak for transport innen viktige og kritiske samfunnsområder. Dette er et fornuftig prinsipp så lenge det kan godgjøres at unntakene ikke vil føre til en vesentlig forverring av trafikksikkerheten. For dyretransport synes denne type kriterier å være særlig gjeldende. Sjåførene har varierte arbeidsoppgaver gjennom dagen som muliggjør både fysisk aktivitet og hvile fra oppgavene som sjåfør. I arbeidet som dyrebilsjåfør skal hensynet for dyrenes velferd gå først. De foreslåtte endringene bryter med dette prinsippet og vil legge et unødvendig press på sjåførene, uten at det kan godgjøres noen sannsynlig forbedring/styrking av trafikksikkerheten. Næringa føler at vi i denne høringen har kommet opp i en situasjon som kunne ha vært unngått dersom man hadde gått inn i problemstillingene på et tidligere tidspunkt. Det henstilles derfor om at man vektlegger den generelle unntakspraksisen, som det fortsatt er åpning for i regelverket, og legger dette til grunn for en videreføring av dagens unntaksbestemmelser. En rask implementering av de omfattende endringene som er foreslått, vil av praktiske årsaker ikke være mulig å etterleve. En samlet næring oppfordrer til at de ansvarlige departementer for henholdsvis dyrevelferd og trafikksikkerhet tar en felles gjennomgang av saken, for å forhindre at det oppstår uklarheter som vanskeliggjør arbeidssituasjonen til dyretransportørene. Næringa mener at hensynet til dyrevelferd må gå foran i denne sammenheng Med vennlig hilsen Haavard Elstrand Adm. dir. Kjøttindustriens Felleforening Dag Henning Reksnes Adm. dir. Kjøttbransjens Landsforening og Fjørfebransjens Landsforening 8
John Helge Bergflødt Konserndirektør. Nortura BA Tor Arne Ruud Direktø Animalia. Per Harald Agerup Næringspolitisk sjef Norges Bondelag Ole-Jakob Ingeborgrud Adm.dir. Norsk Landbrukssamvirke Kopi: Landbruks- og matdepartementet v/ Håkon Grotli Mattilsynet, Nasjonalt senter for dyr og animalsk mat v/ Maria Veggeland Vedlegg: Brev fra Nortura til Mattilsynet av 15.08.06 om høring av nytt regelverk om transport av levende dyr 9