KVELDS- OG NATTØKONOMIEN FREM I DAGENS LYS Sentrumskonferansen Stavanger 2015 Reidar J. Mykletun Prof. Emeritus, University of Stavanger Prof. II, Molde University College
Hva dette foredraget handler om Kvelds- og nattøkonomien hva er det Serveringsnæringene Arrangement Faste kulturscener (teater, konserter, revy, show)
Serveringsnæringene
Serveringsnæringene - 1 Alle virksomheter som serverer måltider og / eller drikkevarer som er Regulert av Serveringsloven (ca. 100.000 ansatte), eller Kategorisert med næringskode 56 (SN2007, NACE), eller Nevnt som Serveringsvirksomhet in SN2007 og i Nasjonalbudsjettet Totalt antall ansatte = 135.000 (2013) Ansatte direkte med måltid = 105.000 (2013) Relativt stabil sektor siden 2000 2.2 % av arbeidskraften i Norge( fastland) 1.2 % av verdiskapingen i Norge( fastland) Vekst 2000 2011 I takt med den økonomiske veksten i privat sektor
Serveringsnæringene - 2 Servering (49/45) Type Ans % av an/ver Servering som komplementær (37/35) Type Ans % av an/ver Servering som tilleggsaktivitet (15/20) Type Ans % av an/ver Rest 44.600 33/28 Hotell 25.500 19/22 Bakeri 6/8 Gate 4/2 Bensin 14.600 11/9 Skip 2/3 Kant 5/7 Kiosk 5/3 Kino 1/1 Pub 2/1 Vareh 3/2 Galleri 1/1 Cater 5.000 4/5 Fritid 2/3 Museum 3/5 Årlig vekst 2000 2013 Hotell: 0,3 % Restaurant: + 0,04 % (rask vekst i café-latte barer, svak vekst i street-food, kantine og catering) Bensinstasjoner: + 1,5 %
Internasjonal sammenligning Spania og UK: 5 6 % av arbeidskraften arbeider i serveringsnæringene Spania økende relater til turisme UK minkende andel Nordiske land, Frankrike og Tyskland: 2 3% av arbeidskraften Økende andel i alle disse landene, minst vekst i Norge
Drivere Kundegrunnlag og andel av salg (2009-data): Innland husholdninger 69 % Innland turister 13 % Utenlandske turister i Norge 11 % Innland firma / rep 8 %, størst vekst, bransjeforskjeller Urbanisering Befolkningsvekst Andel av husholdsbudsjett brukt på serveringsnæringene Oslo-husholdninger 4.3 % Bergen-husholdninger 3.2 % Rural-husholdninger 2.4 % Andel av husholdsbudsjett brukt på andre områder Bolig, varme, lys 31 % Transport 20 % Matvarer 12 %
Husholdsbudsjett og forbruk i serveringsnæringene Forbruk I serveringsnæringene(1000nok) 30 25 20 15 10 5 0
Andel av husholdsbudsjett brukt i serveringsnæringene 2012 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2,8 2,7
Verdier i Norges befolkning (Norsk Monitor 2008) Skala 1-100 70 60 50 40 30 20 10 0
Shades of grey Få innovasjoner (2011 2013) Lav grad av entreprenørskap, på nivå med industrisektoren (2000 2013) Lav produktivitet sml. med andre næringer (2000 2013) Høyets andel av konkurser (4 % årlig 2000-2013) Svart økonomi Illegal import av kjøtt( anslått 1500 tonn årlig) Serveringsnæringene overrepresentert i Misbruk av sosiale ytelser Overtredelser av arbeidsmiljøloven Raskest økning i bruk av arbeidstakere uten arbeidstillatelse (2009 2013) Uforutsigbarhet i forhold til offentlig sektor
Særtrekk ved arbeidskraften Ansattes alder (2013, stabil over tid 41 % under 25 år (67 % for cafe-latte barene ) 56 % under 30 år Mye bruk av deltidsarbeid (2008 2013) 50 % arbeider deltid (sml. med 27 % i privat sektor) Snitt = 30 timer / uke Midlertidighet (2008 2013) 14 % (sml. med 8 % i privat sektor) Kjønn (2013, stabil kjønnsfordeling over tid) 40 / 60 menn / kvinner (sml. med 50/50 i privat sektor) Etnisitet Andel etnisk ikke-norske arbeidstakere vokst fra 22 % i 2003 til 47 % i 2013 (sml. med 6 % til 14 % i privat sektor)
Andel ungdomsskoleelever som valgte studieretning mot serveringsnæringer 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 1. prioritet 2. prioritet 3. prioritet 2002 2002 2002 2011 2011 2011
100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % baker baker bar bar cook cook course/conf course/conf guide guide kitchen kitchen leader leader reception reception roomserv roomserv travelagent travelagent waiter waiter 200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011200 2011 Full-time Part-time
Arrangement
Arrangement (Getz, 2007) Feiringer Festivaler Konserter Underholdning Offentlige feiringer MICE Utstillinger messer Konferanser møter studieturer Konkurransesports Sport for rekreasjon Private arrangement
Dato: 1-3 august Budsjett: 10,5 mill., gratis for publikum Medarrangører:
May 10 11 12 13 14 15 2011 Stavanger a vibrant city of jazz!
Lydbølgefestivalen - Borestranda
Nøkkeltall festivaler i Norge Finnmark Møre og Romsdal Rogaland Antall deltakere 2.436 10.925 12.831 Budsjett 117.292 472.200 438.320 Antall fulltidsansatte Antall deltidsansatte 0,13 0,73 0,39 2 4 11 Antall frivillige 61 146 91
Festivalisering Økning i antall festivaler Flere og flere arrangement kaller seg festival Ulike arrangement utvikler en festivitas som komplementær aktivitet Festivaler og andre arrangement brukes strategisk av stedet for å tiltrekke seg oppmerksomhet Media omhandler festivaler Sosiale media og rask word of mouth
Antatt modell for vekst av arrangement (Etter Hannan and Freeman, 1977; Butler, 1980) Økende tetthet av festivaler Kritiske grenser for vekst Økende konkurranse og festivaldød Økend legitimering av start-ups Tid
Festivaler i Møre og Romsdal, Rogaland og Finnmark 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 NORMR NORROG NORF 4,0 2,0,0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Ressursavhengighet og Festivalisering 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Ressursavhengighet Festivalisering,0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Antall festivaler per 10,000 innbyggere *NB: Finnmark har tetthet på (>8). Derfor er verdiene for Finnmark delt på 5.3 for å få vist dem i diagrammet. Antall arrangement per 10.000 innbyggere 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Prof. Donald Getz, Stavanger, 2012 Möre-Romsdal Rogaland Finnmark TOTAL
Sandnes Stavanger Sola Randaberg Likt engasjement på tvers av regionen Går på restaurant etc Leser bøker Går på kino Driver med foto/film Trener i helsestudio Går på idrettsarrangement Regional kulturbruksundersøkelse 2012 Hvor ofte foretar du deg vanligvis de følgende aktiviteter? (Utøver aktiviteten inntil 5 ganger per halvår). Prosent. Går i opera 100 Spiller i korps/orkester Bruker friluftsområde Mosjonerer etc. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Går på danseforest. Synger i kor Går på musikal Går på standup Går på festival - gratis Driver andre kulturakt. Går på festival - betalt r Går på bibliotek Går på klassisk konsert Følger barn på fritidsakt. Går på popkonsert Deltar i foreningsarbeid Gårpå dans Går til kirke v. dåp etc. Går på museum Går i teater Går på revy Går på kunstutstilling Går til kirke v. kulturarr. Deltar i org. idrett Går til kirke u. dåp etc. Går på foredrag
Sensorisk vindu for lokal måltidsproduksjon, måltidsrelatert underholdning og mat og måltidskultur Gladmatfestivalen
Undersøkelse blant Gladmat-gjestene -1 35 % bor i Stavanger og er hjemme grunnet festivalen 45 % av de som er hjemme får gjester som kommer for Gladmatfestivalen 50 % av andre besøkende ble litt lengre I Stavanger grunnet Gladmatfestivalen Alle hotell var fullbooket
Undersøkelse blant Gladmat-gjestene Pensjonister: 10 % Gjennomsnittsalder: 39 år Kvinne / mann = 60 / 40 42 % fra Stavanger kommune 22% fra nabokommuner 68 % var «Festival goers» 21 % hadde besøkt andre matfestivaler
Gjennomsnitt = 4,7 tidligere besøk (89 % vil komme tilbake neste år) Hvor mange ganger har du besøkt gladmat tidligere? Prosent 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 12,90 11,29 11,29 9,68 8,06 6,45 4,84 4,84 3,23 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Antall ganger
Hva vil de ta med hjem 1. Nyhet for foodies (15%) 2. Lokale tradisjoner (9%) Faktor analyse av benefits (50% forklart varians) 4. Måltidsnytelse og atmosfære (7%) 5. Nettverk og sosialisering (6%) 3. Smak og kjøp (8%) 6. Identitet privilegium, image (5%)
Kulturbarometer 2012 Festival Sandnes Stavanger Sola Randaberg NJæren-12 NJæren-09 Gladmat 48 69 53 61 61 63 Blink skifestival i Sandnes 45 8 17 4 19 18 Rått og Råde (Stavanger) 11 20 15 13 17 - Humorfestivalen 6 12 7 11 9 11 Eventyruka i Sandnes 28 2 2 1 9 8 Maijazz 6 11 6 11 9 13 Kapittel - festival 1 8 2 3 5 3 Landsbyfestivalen 2 2 1 56 5 - Tou Camp (Stavanger) 2 7 2 4 5 - Dragefestivalen på Hellestø, 5 3 12 2 4 8 Ugå (Stavanger) 3 6 2 5 4 - Musikkfest (Stavanger) 1 7 1 1 4 - Nuart (Stavanger) 1 7 1 2 4 - Kammermusikkfestivalen 2 6 1 5 4 5 Numusic 1 4 1 1 3 3 Julebygdspillet (Sandnes) 5 1 2 1 2 - Publikumsfestivalen (Film) 2 1 0 1 1 - Xplosif Hip Hop (Stavanger) 0 1 0 1 1 - Ingen besøk/ubesvart 26 20 35 20 24 21 n 358 417 295 269 1339 1270
Effekter av arrangement Alle tjener penger på arrangement unntatt arrangørene Det blir liv i sentrum mens festen pågår Kultur er bra og kan bety mye for en befolknings trivsel. Men flytter den kreative klassen fra Oslo og Bergen til Stavanger fordi Stavanger satser mest på kultur? Sannsynligvis ikke. Trendanalytikar Ståle Økland Satser du på kultur, da får du kultur. Det er ønsketenkning at kultursatsingen fører så mye mer med seg. Knut Vareide, Telemarksforskning
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Film Oversikt Presentasjon Eksempler Markedsføring Tilbud Kontrakt