Analyse av Alice in Wonderland Av Karl Fredrik Solgård - DMPro10 Alice in Wonderland ble utgitt den 5. mars 2010, og ble regissert og produsert av filmskaperen Tim Burton. Tim Burton er kanskje mest kjent for å lage filmer med mørke temaer og urealistiske karaktersettinger. Alice in Wonderland er basert på barneeventyret Alice s Adventure in Wonderland som ble skrevet i 1865 av Charles Lutwidge Dodgson og inspirert av filmen Wizard of Oz som ble lansert 1939 1. Filmen legger mye vekt på 3danimering og Computer Generated Imagery (CGI). Hvordan påvirker denne teknologien seernes syn på handlingen? Handlingen til Alice in Wonderland sentrerer seg om en jente som heter Alice Kingsleigh. Historien tar plass under den Viktorianske tidsepoken (1830-1900) i England. Helt siden ung alder har Alice hatt merkelige drømmer om rare og mystiske figurer, og et sted som het Wonderland. Alice hadde disse drømmene fra hun var 5 år helt til hun ble 19 år gammel. I bryllupet hennes falt Alice ned i et kaninhull og oppdaget Wonderland. Her må hun beseire en drage for å opprettholde freden i Wonderland. Alice in Wonderland er en mørkere eventyrfilm som skilder om temaer som diskriminering, krig og kvinners rettigheter. Dette er temaer som var aktuelle under den Viktorianske eraen som filmen sentrerer seg rundt og er fortsatt aktuelt i dagens samfunn. Filmen presenterer en rekke kvinnelige, sterke figurer som en ledere. I Wonderland er det bare kvinnene som bestemmer. Genre på filmen basert på hvordan seeren ser på filmen. Jeg personlig synes at filmen representerer en barnefortelling fortalt på en mørkere og mer sinister metode. Selv om filmen sentrerer seg rundt Alice og hennes handlinger, viser filmen til parallelle handlinger som foregår på forskjellige steder til samme tid. Dette skjer for det meste når filmen presenterer den Røde Dronningen etter at Alice rømte fra the Underlands. Karakterer: Karakterene i filmen skilles mellom de virkelige rollefigurene og de imaginære rollefigurene. Mens de virkelige rollefigurene bir presentert med viktorianske kostymer og oppsatt hår, er de imaginære figurene portrettert med en unormal stil med fargerike klær og uvanlige særtrekk.
Alice Kingsleight er en 19 år gammel jente har repetetivt, hatt de samme marerittene i over 15 år. I filmen blir hun presentert som en sterk kvinne som sier imot de viktorianske normene. Hun krymper og vokser stadig gjennom filmen. Hun utvikler seg fra ei sta jente til en modig leder. Alice er protagonisten i filmen og filmens fokus er rundt henne. Tarrant Hightopp, Den Gale Hattemakeren, er sett på som en utstøtt figur som er misforstått av de andre figurene i Wonderland. Som Alice følger han ikke normene som samfunnet han gitt han som resulterer til at han lever i isolasjon en en rekke andre utstøtte imaginære figurer. Han pleide å være nær den Hvite Dronningen, men da Jabberwocky ødela den Hvite Dronning sine områder ble de separert. Iracebeth, Den Røde Dronningen, er antagonisten i filmen. Hun har et unormalt stort hode som er festet på en liten kropp og hun kler seg i mye rødt. Personligheten hennes er sett på som streng og temperamentfull, men hyggelig til de som hun aksepterer. Hun viser et hat mot dyr og bruker dyrene i Wonderland til underholdning og som undersåtte. Mirana, Den Hvite Dronningen, er søsteren til Iracebeth og er den rake motsatte at henne. Hun er rolig og uskyldig, og ønsker ikke å skade eller drepe et dyr. Etter Alice dreper Jabberwocky, blir Mirana dronning av Wonderland og forviser søsteren sin til The Outlands. Dramaturgisk analyse: Hvordan filmen er strukturert og bruken av de dramatiske virkemidlene er en stor del i en dramaturgisk analyse. Filmen senterer seg rundt en hovedkonflikt som baserer seg på det gode mot det onde. Konflikten springer ut fra diskriminering og delte meninger blant folket i Wonderland. Alice in Wonderland har et sakte anslag. Filmen presenterer ikke alle de viktige karakterene før Alice kommer til Wonderland. Den første scenen i filmen viser en gruppe med gentlemen i et mørkt rom med varme farger. Kameraet har fokus på personen som snakker og hvis det er flere personer i bildet, er de ute av fokus. Midt i samtalen dukker Alice opp i dørkarmen og sier til faren sin at hun ikke klarer å sove. Faren tar henne tilbake til soverommet hennes. Soverommet er mørkt med kalde farger. Kameraet har fokus på begge to imens de snakker om hvordan drømmen foregikk. Når faren forlater rommet
slutter scenen. Neste scene foregår 13 år senere. Seeren får vite at Alice og moren er på vei til en formell fest. Kameraet viser først frem området i et fugleperspektiv, også personene i hestevognen. Når seeren ikke ser faren til Alice i vognen antar man at noe har skjedd med han. Publikum reagerer også på humøret til Alice og føler sympati for henne. Når Alice og moren ankommer festen følger kameraet etter Alice og gjennom hennes handlinger. Kameraet roterer rundt henne men hun danser med Hamish og følger etter henne når hun jager den hvite kaninen til kaninhullet. I forhold til Wonderland er fargene i virkeligheten litt mer gråaktige og kalde (1a, 2a-b). Dette får publikum til å skape et skille mellom Wonderland og virkeligheten som publikum relaterer seg til. Publikum føler at Wonderland er et mer åpent miljø med mer frihet og mindre regler. Alice kommer til en verden som allerede har utviklet seg et stort skille mellom faksjoner. Hun blir mottatt med desperasjon av en rekke imaginære rollefigurer. Her forstår seeren at det er noe kritisk på gang. Når man blir presentert for flere rollefigurer ut filmen, forstår man gradvis at det er et klart skille. Når Alice kom til Wonderland var hun tvilende, men når The Underlands ble angrepet og flere av figurene blir tatt til fange forstår hun at det er en konflikt som foregår. Hun søker assistanse hos den Gale Hattemakeren der hun får vite at det eneste sverdet som kan drepe Jabbewocky er i possesjon av den Røde Dronningen. Her får hun en målsetting, noe man forventer at hun skal klare. Vendepunktet i filmen er når Alice rømmer fra de røde slottet med sverdet og alle de imaginære figurene som den Røde Dronningen tok til fange. Nå får seeren mer tillit og håp til Den hvite faksjonen. Hovedkonflikten blir synliggjort når de to hovedfaksjonene møter hverandre på sjakkbrettet i en av de siste scenene av filmen (16a). Dette er scenen hele filmen gradvis har bygd opp til. Når Alice mot slutten av scenen dreper dragen blir konflikten løst. Drapet på dragen symboliserer Alice sin utvikling fra en rebell til en leder. Filmen vil at seeren skal relatere seg til den vinnende faksjonen slik man får en god følelse etter man har sett filmen. Filmskaperne bruker virkemidler som musikk og fargesettinger for å få frem dette. Musikken skifter fra brutal, til svalende og rolig. Skyene åpner seg, og det blir lysere og varmere farger. De relaterende figurene får også et oppløftende humør, klart illustrert når Den Gale Hatteren danser en vinnerdans.
Miljøet: Miljøet i filmen skiller mellom to hovedmiljøer. Virkeligheten og Wonderland. Virkeligheten blir vist som en gammel tidsperiode, den Viktorianske eraen for å være helt nøyaktig. Kostymene er typiske for den Viktorianske tidseraen med detaljerte dresser og kjoler. Virkeligheter kommer i preg av å være litt fargeløst og kald i forhold til Wonderland. Miljøet til Wonderland varierer veldig på hvor man befinner seg i Wonderland. På de ødelagte og forlatte områdene er det kalde og dystre farger. Et eksempel på kalde omgivelser er scene 5 der Alice møter en katt som frakter henne til den Gale Hattemakeren. Scenen eier stort preg av et isolert område, Gudsforlatt og grått. I den Røde Dronning sitt slott er det mange varme og lyse elementer. Seeren får inntrykk på at Iracebeth er en person som prøver å manipulere folket som følger henne til å tro at hun er snill til tross for hennes temperament og onde intensjoner. Det er helt klart at Wonderland har vært utsatt for krig med store områder med ødelagt mark og brente skoger. Bruk av kamera, klipping og spesialeffekter: Bruken av spesialeffekter er det som får denne filmen til å stikke ut fra andre filmer i denne genren. Computer Generated Imagery tillater filmskaperen ubegrensede tøyler og rammer på utseende av figurene. Dette virker spesielt godt i en så urealistisk setting som Wonderland. Dette skaper også et godt skille mellom virkeligheten og fantasi. Regissøren har full kontroll på hva som skjer på settet siden det er filmet i studio. Det kontrollerte settet kalles green-screen og er ganske normalt for Tim Burton sin filmstil. Her viser filmen en dynamisk utvikling fra den virkelige verden til den imaginære med hjelp av CGI og animasjon, og viser en klar nedtoning av handlingen når Alice returnerer til den virkelige verden igjen. Kostymene og utseende på de imaginære figurene blir også påvirket av filmstilen som Burton velger. Noe så simpelt som fargenyanser på klesplagg kan påvirke seerens syn på rollefiguren. Dette får man lettere kontroll over med CGI og 3D. Filmen bruker en teknikk som tillater ekte personer å interaktere med animerte figurer. Dette er en kombinasjon av live-action og 3D teknikk 2. Da får publikum et antall personer å relatere seg til i en urealistisk verden. Overgangen mellom Wonderland og virkeligheten blir representert av 3D animasjon i en virkelig omgivelse. Ved å vise figurer fra Wonderland i virkeligheten gir publikum et inntrykk av at filmen utvikler seg og det fører til spenning i filmen. Hvis man sammenlikner Tweedledum og Tweedledee i Alice in Wonderland og gnomene i The Wizard of Oz blir blir de i begge filmene presentert på en urealistisk måte. Det 3D-teknologi tillater er at rollefigurene blir urealistiske, men ikke blir fremstilt på en fysisk krenkende måte. Hvis man viser krenkende bilder på en film vil noen seere ha en
ubehagelig filmopplevelse. Ulempene med 3D-teknologi er at produktet kan ende opp som litt sjelløst og mangel på følelser. Dette er takket være at mye av det som skjer i filmen er redigert etter at skuespillerene er ferdig med å filme filmen, i post-produksjonen. Inntrykket som publikum får er høyst basert på passende og godt lydskuespill i postproduksjonen av filmen. Under rolige scener som scene 1a klipper kameraet når en person snakker slik at fokuset forandrer seg fra en person til en annen. I dramatiske scener som scene 11a der Alice stjeler tilbake vorpal sverdet klipper kameraet når det skjer en hendelse. Dette betyr ikke nødvendigvis rapid klipping, men klippingen skjer oftest i intervaller (rapid klipping også sakte oversiktsbilde). Kameraet bestemmer også om scenen er rolig eller intenst. I rolige scener er det brukt mange nærbider for å vise ansiktsutrykk og reaksjoner fra karakterernes utsagn. Under en scene med bevelgelse er det ofte at kameraet roterer rundt hovedfiguren. Dette gjelder både for rolige og intense scener. Gode eksempler på dette er når Alice danser med Hamish (2b) og når Alice rømmer fra den Røde Dronnings slott (11a). Lyd: Tim Burton har samarbeidet med Danny Elfman for å arrangere musikken for denne filmen. Danny Elfman er kjent for å lage orkestermusikk for film. Musikken uttrykker seg etter scenens innhold. En rolig scene har et roligere tempo som gir uttrykk av en trygg atmosfære (15a). Intense scener har et høyere tempo som gir uttrykk av en urolig og spent atmosfære (11a). I en film som bruker så mye CGI er det en absolutt nødvendighet med lydeffekter og voice-over. De fleste av effektene er preget av at seeren skal føle at det skal være realistisk, men utrolig. En av tingene seeren først legger merke til når de ser Wonderland er at alle de animalistiske figurene snakker i menneskelige stemmer. Filmen har ikke en narrator. Hele filmen er fremstilt scenisk. Dette betyr at filmen baserer seg på et grafisk synspunkt der bildet forteller mer enn lydbildet. Hele lydbildet gir uttrykk for en utrolig og episk atmosfære som bygger seg opp gjennom filmen. Budskapet: Hva Tim Burton prøver å formidle med denne filmen er kvinnens plass i samfunnet og at de gode alltid vinner. Han utvikler den kvinnelige rollefiguren fra noen som var sett på som en rebell til noe som kan inspirere seerene. I Wonderland er det også en rekke kvinnlige
ledere som også uttrykker Filmen viser også til at de som er ansett som onde alltid taper. Hvordan ondskapen uttrykker seg blant annet diskriminering og strenge straffemidler. Alice in Wonderland er et interessant eksperiment med CGI og 3D teknologi og det er fascinerende å se hvor 3D teknologien jobber med virkeligheten og ekte skuespillere. Bruken av 3D og CGI i film tillater publikum å kunne se ting som er ansett som umulige. Dette skaper en episk atmosfære gjennom perioden Alice er i Wonderland. At hovedfigurene er fremstilt på en menneskelig måte, føler publikum en viss realisme i en umulig setting og man relaterer seg mer til handlingen enn hva man ville gjort hvis de var animerte. Spenningskurven blir også presentert av animerte figurer ved å animere figurene i den virkelige verden. Jeg føler ikke at filmen har noen stor tilknyttning til en dyp historie. Hovedpersonen blir kastet inn i en verden som er totalt ukjent for seeren. Derfor føler jeg at man ikke får nok tid til å bli kjent med de mindre rollefigurene. Filmen har også preg på å være en typisk mainstream film med for mye oppmerksomhet rettet mot de store skuespillerene. Segmentering: http://www.ia-stud.hiof.no/~karlfs/dmpro/tom/u40/segmentering.pdf Kilder: http://herocomplex.latimes.com/2010/02/17/alice-in-wonderland-faces-theater-ownerrevolt/ 1 Film Art - David Bordwell og Kristin Thompson - s 385 2