Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter
1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn, søteste ungdomstid Suger deg inn, urkraft, muse, venn Til bladene rives av, virvler sprø Gjennom frostens underlige sang Vinden rusker og tar alt, kjæreste Gyng her i blåsten: Å, bli hos meg! Du, gulspurvens kraftige røst i våren Jeg kroer meg i vinden tett inntil deg Sitter breiføtt og lavere i sangen nå Jeg elsker deg i avblomstringens time
2 Jeg synger for at du skal leve evig Et sant bilde av deg kan jeg ikke skape Du lever alt i meg, hender, munn Blikket ditt er vindu for erfaringene Forsegler jeg oss ved å holde deg fast Gjennom diktets månekyss gis du nytt liv Kan jeg få kjenne ditt kjærlige vesen La pusten din heve seg i linjene! Fylt av kjærlighet og mot går jeg til deg I ærefrykt for grensene mellom oss Jeg former deg med lengselens ville trykk For å leve, omformes, dele Slitet er mitt, du skal fremstå i dikt Det brenner en flamme for deg i mitt hjerte
3 I hetens høysesong, der, fra Paris Kom jeg nedkjølt til deg, frossen og hvit Du åpnet dørene, holdt meg intakt Jeg klorte meg fast i din nakke og rygg Vi slang elvelangs, snakket, var to Sov veldig lite, timene forsvant Et uhørt tap sang opp fra livsbagasjen Jeg lette i savn, fortapt, da du stod der Du bar meg ut i sola, i sanden Så meg inn i øynene, dro meg fram Til blodet prikket ut i hvite hender Du smilte sjenert, bar meg hjem til oss Skrekken falt, som av nåde gjennomstrålt En avstengt elv fór fritt i kast mot deg
4 Allerede da du satt i stolen midt imot Og jeg drakk av blikket ditt en første gang Ble jeg forskrekket over hva jeg tenkte Hvem av oss skal først gå uten skygge? Gråten presset seg opp, jeg skjøv den ned Renset meg og drakk nærværet ditt opp Ble dratt mot en lyst kledd mager skikkelse Alvorsfylte ord til meg slo mot rota Det var sommer, luktet rent i rommet Musikk og god mat, du satt rolig I stolen, stilte meg mange spørsmål Når jeg som vinden kan talte i tunger Satt du natta ut for å løse gåten Spør meg, er det slik, ved frokosten
5 Du leste for meg gjennom høstnettene Jeg hadde dratt fra familien i Paris Tenkte på hvordan det var for en datter der Hun som fulgte meg til flyet i august Så deg komme mørk og sval ut av mengden Det luktet godt av hele deg i hallen Du kysset meg på begge kinn og munnen Jeg er tynnvegget, blikket ditt brenner Vi tok drosje fra en flyplass nå slettet Kjørte gjennom gatene til en tung dør Bilene suser forbi dag og natt der Du hadde vasket leiligheten hvit Laget så mange retter du glemte to Sa velkommen hjem, vil du bo her?
6 Jula ringer inn leiligheten hos deg Klokkene slår, snør fra alle hjørner Fotspor i gata, fortauet er hvitt Kalkunen åpnes, vi er fjorten til bords Vi pakker ut gaven, alle får hatt Fløyel og ull, vi blir et teater Barnet leser høyt sagnet om vår frelser Vi stirrer på grana med nytente lys Stillheten når alle er gått og sovnet Sigarrøyken, en sokk fylt av godter Til den første som våkner om morgenen Inn i dine armer, hendenes tegn Søvnen gjennom oss, det snør i rommet Alt har du gjort som aldri likte jula
7 Vi kom med vår historie i hånda Din slekt og min blodige tragedie Likevel sprang harpelyd elegisk opp Mellom oss, du var mer ensom enn meg I fire døgn gikk vi vindskeive i sola Du ledig i lys kakiskjorte tett ved Leste historier for meg om natta Mens jeg våket over nærværet av deg Du kjøpte fjellstøvler til meg, toget slang Kleists novelle svimlet gjennom tunnelen Jeg lærte deg jeg elsker på arabisk Hodene våre stakk ut av teltduken For ingen, vi snudde oss samtidig I heten og teltet blafret i vinden
8 Jeg forteller deg om mine nederlag Iskladdene mine smelter på bordet Du stirrer på meg over fiskesuppa Som du har komponert selv, den ryker Vi sparer i en skål på kjøleskapet For å spise godt på beste restaurant Når den er full har vi så stor forventning At vi blir nervøse og krangler om alt Du kommer for nær, jeg blir absolutt Du setter deg ned, stiller spørsmål Må jeg si deg alt her inne i regnet Vi vandrer hjemover, går innom en bar Med armene om hverandre til slutt Med åpne øyne, hva var det vi sa?