TYDAL KOMMUNE Dato: 23.10.2018 Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhuset Dato: 29.10.2018 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Ole Bjarne Østby ordfører
Saksliste Utvalgssaksnr PS 66/18 RS 133/18 RS 134/18 Innhold REFERATER MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET 01.10.2018 PRESSEMELDING: ENIGHET OM NYTT MIDT- NORSK NETTKONSERN RS 135/18 FORDELING AV SKJØNNSMIDLER FOR 2018 TRØNDELAG RS 136/18 RS 137/18 RS 138/18 RS 139/18 RS 140/18 KOPI AV BREV TIL KMD - SKJØNNSMIDLER TIL RETAKSERING AV VERKER OG BRUK TRØNDELAG STORSYLEN OPP / TYDAL IL - SVAR PÅ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING GRETE DAHLSENG REGNSKAP - SVAR PÅ SØKNAD OM ETABLERINGSSTØTTE STUGUDAL HÅNDVERK OG FRITID OG JOKER STUGUDAL - SVAR PÅ SØKNAD OM TILSKUDD TIL GLAD-DAGER I STUGUDAL SENTRUM HØRINGSUTTALELSE REGIONAL UTVIKLINGSPLAN HELSE MIDT-NORGE FRA FYLKESSTYRENE I KS TRØNDELAG Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2017/84 2013/936 2018/448 2018/448 2018/772 2018/852 2018/823 2018/563 Saker til behandling PS 67/18 ØKONOMISK RAPPORT - 2.TERTAIL 2018 2018/302 PS 68/18 PS 69/18 OPPRETTELSE AV VÆRNESREGIONEN RESPONSSENTER GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2016/328
PS 66/18 Referater
! " # $ % & ' ( ) " * + $, # -. ' % - + + " # $ / ' & % ( ) " * # $ + * & 0 ' & ( ) " * # $ (. ( % + * & 0 ' & # $ # & & ' % & & % 3 ( 0 1 & 3 & $ / 0 1 & # & ' 3 &. / ' 2 # ' 3 ' +! & 3. 3 & & ' 3 3.! ( 0 1 &.. 3 &
$ # 4, ) ) + 2 ) # 5, # * + 0 2 / * ) " / 0 ) / # 6 / 2 ( 7 2 * ) - ) / 0 + - $ $ * 8 # / 0 ) + 0 7 6 0 ( + 2 / 6 6 ) * # 6 / 2 ( 2 / 0 * 8 # / 0 # 6 / 2 ( 0 ) 8 2 / 0 * 8 # / 0 0 # 6 / 2 ( ) / ) " ( # ) 0 / # 2 ) / 0, 4 5 9 #, ) ) + 2 " / + * 0 7 ( 4 : 7 /, 9 9 5 #, # * 7 2 2 + $ $ 2-7 " ) / 0 * ; / 0 $ 7 * : ) 5 2 8 " + * 6 ( ( 7 ) # <, % / 0 # 2 + 2 ( ) " / 0 ) / * - 6 # - ) " 2 ) 6 2 ) 0 6 2 / 0 ) 2 0 7 * + 0 # <, - + # ) * ( $ $ # 2 + 2 + - ) 0 / + * 6 + 2 # 8 # 2 ) ( 7 2 ) " / 0 # <, ( 2 ) $ 2 6 * * ( + # 6 + $ ) 2 5 $ # 4, # + * 0 + - 6 ( ( 7 + * ) 8 0 0 0 * / 0 ) $ # 4 <, ) 2 + * ) / 0 + - ( / " 2 2 " ) * + 0 ) 0 / = " 6 ( ( 7 ) ) # 2 : " + * * ) - + 0 ) - ) " + * # ) * 7 2 8 " + * ( + * - / 6 ( ) = 6 ) # 2 + / " ) 8 # 2 ) / 6 : ) - ) + 0 # = # + 4,, 5 9 4, < 5, 9 4, 9 < 5, < 5 $ # 4 9, 6 + * / ) # $ ) * ) 2 7 " # : ) 2 2 4, 9 9 $ # 4 >, 0 " 6 : ) / 0 + - ( 2 ) $ 2 6 * *
/ ' 3 3 & & & ' 3 3 & ' 3! & ' &. ' ' & 3 &. ' 3 3! & ' & 3 3 & &. & ' ' 5,? 5 5, 9 4 @. & ' ',? 5 5, 9 > @ # ' > <, > >? 5 >, 4 @ # ' 9, 9 9, > 9, > 4? 5 <, < 5 @ # ' 9 4, 9, >, >? 5 <, < @ 3 ' & 3 &. ' 3 3 1 & ' & 3 3 ' ' 3 ' 4,?, 5 @ / &! ' ' # ' &? 4 >, > @ 1 & '! ' ' 0 1 &! < <?, 9 @ -! ' '. 1 & '! ' ', & 1! ' '.! & # ' ' & & A A & ' & ' & ', & ' 3 3 & 3 & 2 3 3 A A " & 3 3 & & 3 & ' 3 & & & ' 3 3 & '
2 3 3 & ( & 2. ' ' & 3 3 3 3 #. * ' - #! 2 ( & ( /. # & - ' # - 3. ' 3 ' ' 3! & 3 & & & ' 3 3 & ' # 6 & &! ' ' $! '
Fra: Bengt Eidem[Bengt.Eidem@tronderenergi.no] Sendt: 16.10.2018 08:59:02 Til: Bengt Eidem Kopi: Kari Skeidsvoll Moe Tittel: Pressemelding: Enighet om nytt midt-norsk nettkonsern Til eierne i TrønderEnergi: Styrene i NTE og TrønderEnergi er enige om å etablere et felles midt norsk nettkonsern, som blir Norges nest største nettselskap. KLP er i dag eier i TrønderEnergi Nett og blir også eier i det nye nettkonsernet. Les mer her: https://tronderenergi.no/aktuelt#/pressreleases/enighet om nytt midt norsk nettkonsern 2764854 Bengt Eidem Kommunikasjonsdirektør TrønderEnergi AS Besøksadresse: Klæbuveien 118 7031 Trondheim t +47 41 43 25 58 bengt.eidem@tronderenergi.no tronderenergi.no Twitter Facebook
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato: 15.10.2018 Deres dato: Vår ref.: 2018/610 Deres ref.: 17/1640-3 Fordeling av skjønnsmidler for 2018 Trøndelag 2. fordeling Trøndelag ble tildelt 132,2 mill. kr av den fylkesvise skjønnsrammen til kommunene for 2018. Av disse ble 50,5 mill. kr fordelt i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2018 (jf. grønt hefte). Vi viser her til brev fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag datert 03.10.17. Vi anmoder KMD om at de resterende (tilbakeholdte) midlene, tilsvarende 81,7 mill. kr, utbetales i samsvar med vedlegg 1, kolonne 13, og sammen med terminutbetalingen for november (termin 10). Med bakgrunn i Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer og gjennom konsultasjon med kommunene har Fylkesmannen i Trøndelag utviklet en tildelingsmodell med tilhørende retningslinjer (datert juni 2018). Skjønnstildelingen bygger på hovedinndelingen: Kompensasjonsskjønn, prosjektskjønn (fornying og innovasjon) og fellestiltak. Tabellen viser fordelingen mellom disse hovedelementene, samt hva som ble fordelt i forbindelse med statsbudsjettet og hva som er tilbakeholdte midler. Tidligere tildelt (grønt hefte) Tilbakeholdte midler 1. Kompensasjonskjønn 50,500 mill. kr 40,815 mill. kr 2. Prosjektskjønn 18,860 mill. kr 3. Fellestiltak 22,025 mill. kr SUM 50,500 mill. kr 81,700 mill. kr Brevet oppsummer og begrunner fordelingen av midlene for 2018. 1. Kompensasjonsskjønn 1.1 Direkte føringer fra KMD Departementet kan gi direkte føringer på fordelingen av deler av fylkesmennenes skjønnstilskudd. Dette gjelder blant annet tidligere kompensasjon for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift. Som del av en flerårig nedtrappingsplan har Fylkesmannen i Trøndelag for 2018 tildelt 15,3 mill. kr knyttet til dette forholdet. Siste Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien 38 74 16 80 00 Sigrid Hynne 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/trondelag 974 764 350 74 16 80 79
Side 2 av 8 tildeling i planen kommer gjennom skjønnsmidlene for 2019. Midlene ble fordelt i forbindelse med statsbudsjettet, der vi viser til brev fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag datert 3.10.17. Fordelingen per kommune følger også av vedlegg 1, kolonne 1. Indre Fosen kommune er tildelt 3 mill. kr. til kompensasjon knyttet til endringer i bosettingskriteriene i inntektssystemet. Midlene kommer i tillegg til midler fra departementets skjønnspott til samme formål, jamfør brev fra KMD 3.06.18. 1.2 Særskilte forhold i flere/alle kommunene i fylket (modellbasert beregning) Den modellbaserte delen av kompensasjonsskjønnet skal ivareta den økonomiske siden av lokale forhold og ulikheter mellom kommunene i Trøndelag som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet eller gjennom andre faste tilskuddsordninger. Modellen skal bidra til åpenhet og forutsigbarhet om Fylkesmannens skjønnstildeling. For 2018 er det kompensert for følgende forhold gjennom ny fordelingsmodell for Trøndelag: Kommuner som har særlig høye kostnader knyttet til ressurskrevende tjenester. Beregningen tar utgangpunkt i kommunenes egenandel innenfor toppfinansieringsordningen. I tillegg har Fylkesmannen bedt om særskilt rapportering av utgifter til brukere som på grunn av alder ikke lengre omfattes av toppfinansieringsordningen (gjelder brukere som er 68 eller 69 år og som tidligere har vært registrert i toppfinansieringsordningen). Kommuner som har høye utgifter knyttet til minoritetsspråklig opplæringen på mange ulike språk. Kompleksiteten ved mange språk fanges ikke opp av inntektssystemet. Beregningen tar utgangspunkt i statistikk over enkeltvedtak for antall ikke-vesteuropeiske språk (GSI grunnskolens informasjonssystem). I beregningen tas det også hensyn til sentralitetsindeksen Kommuner med flerårig befolkningsnedgang som har særlige utgifter knyttet til terskelverdier og nedbygging av strukturer og organisasjon. Modellen vil kunne inkludere ekstraordinære forhold i enkeltkommuner som er av mer permanent karakter. For 2018 gjelder dette Røros kommune og Frosta kommune, der skjønnstildelingen henholdsvis er knyttet til brannberedskap og naturvernområde. For 2018 er det tildelt 34,900 mill. kr gjennom ny fordelingsmodell for Trøndelag. Av dette er 4,680 mill. kr en ettårig overgangsordning for områder som er videreført fra de tidligere fordelingsmodeller for henholdsvis Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fordelingen per kommune følger av vedlegg 1, kolonne 2. Tildelingen per kommune per hovedområde inkl. overgangsordningen, framkommer av vedlegg 2. I forbindelse med fylkessammenslåingen for Trøndelag, blir tidligere beregningsmodeller for skjønnstildeling i de to tidligere fylkene gradvis trappet ned i perioden 2018-2020. Dette gjelder den såkalte basismodellen for Sør-Trøndelag og modellskjønn for Nord-Trøndelag, og er nærmere beskrevet i brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert 3.10.17. Som følge av at noen områder i ettertid er videreført
Side 3 av 8 fra tidligere modeller, er tildelingsbeløpene noe justert i forhold til det som går fram av brevet det vises til. Tildelt beløp per kommune for 2018 knyttet til nedtrapping av tidligere modeller, fremgår i vedlegg 1, kolonne 3. 1.3 Uforutsette hendelser i løpet av året og andre ekstraordinære forhold. Fylkesmannen mottok 5 søknader om skjønnsmidler knyttet til uforutsette hendelser i løpet av året og særskilte forhold i enkeltkommuner (søknadsfrist 1. september). I vurderingen av søknader har Fylkesmannen lagt vekt på omfang og konsekvens av den uforutsette og ekstraordinære hendelsen, samt hendelsens størrelse målt opp mot kommunens totale økonomi og økonomiske status. Grong kommune er innvilget 1,975 mill. kr. knyttet til omstillingsbehov i forbindelse med nedgang i bosetting av flyktninger samt avvikling av mottak. I tillegg tildeles kommunen 370 000 kroner til generell støtte til omstillingsarbeidet (jamfør Fylkesmannen i Trøndelags retningslinjer for skjønnstildeling punkt 1.3.3.). Klæbu kommune er innvilget 1,2 mill. kr til sikring mot kvikkleireskred i et særlig sårbart og risikoutsatt område. Dette er siste tildeling til et sikringsprosjekt som har pågått over flere år. Trondheim kommune er innvilget 1 mill. kr til utvikling av Bycampus. Det er viktig at Trondheim kommune som samfunnsutvikler er i stand til å være en aktiv part i planog utviklingsarbeidet for å realisere Bycampus til beste både for NTNU, kunnskapsmiljøene, og for byen og regionen. Dette er siste tildeling i sin nåværende form i en flerårig tildeling. For 2018 er det til tildelt 4,545 mill. kr til uforutsette hendelser og særskilte forhold, der fordelingen per kommune fremgår av vedlegg 1, kolonne 4. 2. Prosjektskjønn Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt skjønnsmidler til innovasjon- og fornyingsprosjekter for 2018, jamfør tildelingsbrev til kommunene i fylket datert 25.05.2018. Tildelingen per prosjekt og per kommune framkommer av vedlegg 1, kolonne 6. For å sikre overføringsverdi mellom kommunene og en bevisst pengebruk, stilles det krav til at kommunene kan dokumentere og rapportere resultatene av prosjektene. Resultatene av prosjektene skal derfor rapporteres i den samme databasen som søknadene. Rapporteringsfristen for prosjekter som får tildelt midler for 2018 er 1. februar 2019. 3. Fellestiltak For å møte utfordringer som er gjennomgående for flere av kommunene i fylket, tildeler Fylkesmannen i Trøndelag skjønnsmidler for å stimulere til fornyingsarbeid
Side 4 av 8 gjennom felles tiltak for fylket. Dette kan bl.a. omfatte en styrking av den regionale implementeringen av nasjonale føringer og satsningsområder, slik at det oppnås et bedre resultat gjennom å løfte kommunene samlet enn kommunene hver for seg. Tiltakene blir iverksatt på bakgrunn av innspill fra kommunene, KS og regional stat. For 2018 og 2019 har prosessen resultert i to hovedsatsingsområder: Innovasjon gjennom digitalisering og utsatte barn og unge 0-24 år. Fordelingen per kommune for fellestiltakene samlet sett følger av vedlegg 1, kolonne 7. Av vedlegget går det også fram at 9,645 er knyttet til tiltak i enkeltkommuner eller grupper av kommuner og at 12,380 mill. kr er knyttet til tiltak i hele fylket. 3.1 Innovasjon gjennom digitalisering Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt midler til innovasjonstiltak gjennom digitalisering. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Alle Innføring av Helseplattformen (regionsøknad) 8 500 000 Beløpet utbetales etter avtale til Trondheim kommune Alle Samhandlingsstrategi for digitalisering i Trøndelag (DiguT) 630 000 Beløpet utbetales etter avtale til Trondheim kommune Alle Sårbarhet i telenettet Beløpet utbetales etter avtale til Åfjord kommune 900 000 10 030 000 Innføringen av Helseplattformen er sentralt i digitaliseringsarbeidet. Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet "Én innbygger - én journal". Programmet skal anskaffe og innføre ny, felles pasientjournal (PAS/EPJ) ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Helseplattformen eies av Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune, men alle kommuner i Midt-Norge er med i programmet gjennom opsjonsavtaler. Skjønnstildelingen på 8,5 mill. kr. for 2018 utbetales til Trondheim kommune som vil koordinere arbeidet opp mot de øvrige kommunene i Midt-Norge. 3.2 Utsatte barn og unge 0-24 Fellestiltaket utsatte barn og unge 0-24 har fire hovedmålsettinger, som oppfatter barn og unges medvirkning, beskyttelse mot overgrep, tverrfaglig samhandling, samt sunn og næringsrik mat gjennom gode måltidsopplevelser. På bakgrunn av søknader fra kommunen innenfor disse hovedmålene, har Fylkesmannen i Trøndelag tildelt midler til pilotprosjekter i enkeltkommuner. Pilotprosjektene skal kunne bidra til fornying og utvikling som kan føre til en forskjell for utsatte barn og unge, og ha overføringsverdi til andre kommuner. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Inderøy Videreføring av KS-nettverket "Bedre samhandling for utsatte 375 000 barn og unge" Indre Fosen Pilot skolemåltid 760 000 Lierne Pilot skolemåltid 240 000
Side 5 av 8 Namdalseid Videreføring av KS-nettverket "Bedre samhandling barn og 600 000 unge" Røros Pilot skolemåltid 950 000 Trondheim Etablere et ambulerende team i forbindelse med overføringen 1 000 000 av minoritetsspråklige elever fra Trondheim voksenopplæring til Heimdal vgs. Verdal Pilot skolemåltid 675 000 Vikna Pilot skolemåltid 600 000 Ørland Kompetanseheving når det gjelder vold og overgrep 200 000 5 400 000 3.3 Kommunereform og nye kommuner Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt midler til kommunereformen og arbeidet med nye kommuner. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Nærøy Grensejustering Austra (innbyggerundersøkelse) 35 000 Beløpet er etter avtale med KMD utbetalt til Fylkesmannen i Trøndelag Indre Fosen Innovasjon og fornying 1 000 000 Nye Heim Helhetlig og sammenhengende plansystem 500 000 Beløpet utbetales til Hemne kommune Nye Namsos Helhetlig og sammenhengende plansystem 500 000 Beløpet utbetales til Namsos kommune Nye Nærøysund Kultur- og identitetsbygging 500 000 Beløpet utbetales til Nærøy kommune Nye Orkland Helhetlig og sammenhengende plansystem 500 000 Beløpet utbetales til Orkdal kommune Nye Ørland Kultur- og identitetsbygging 500 000 Beløpet utbetales til Bjugn kommune Rennebu Grensejustering Rennebu 60 000 Rindal Vellykket fylkesbytte for Rindal 250 000 3 845 000 3.4 Kompetanseløft gjennom nettverk Fylkesmannen har for 2018 tildelt midler til ulike kompetansenettverk innenfor ulike områder. Fordelingen av midlene følger av tabellen under. Kommune Tiltak/Prosjekt Beløp Alle Nettverk kommuneøkonomi 200 000 Beløpet utbetales etter avtale til Meldal kommune Alle Nettverk plan/gis 200 000 Beløpet utbetales etter avtale til Agdenes kommune Alle Nettverk skogbruksnettverket LENSA (siste tildeling) 450 000 Beløpet utbetales etter avtale til Selbu kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Fosen 150 000 Beløpet utbetales etter avtale til Åfjord kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Gauldalsregionen 150 000 Beløpet utbetales etter avtale til Rennebu kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Indre Namdal 150 000 Beløpet utbetales etter avtale til Lierne kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Orkdal/øy 150 000 Beløpet utbetales etter avtale til Orkdal kommune Region (alle) Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Midtre Namdal 150 000
Side 6 av 8 Region (alle) Region (alle) Region (alle) Region (alle) Region (alle) Beløpet utbetales etter avtale til Overhalla kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Steinkjer, Inderøy og Verran Beløpet utbetales etter avtale til Inderøy kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Trondheim, Klæbu og Malvik Beløpet utbetales etter avtale til Trondheim kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Værnesregionen Beløpet utbetales etter avtale til Selbu kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Verdal og Levanger Beløpet utbetales etter avtale til Verdal kommune Regionsamarbeid oppvekst og utdanning Ytre Namdal Beløpet utbetales etter avtale til Nærøy kommune 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 2 350 000 3.5 Øvingspakker helseberedskap Fylkesmannen i Trøndelag har for 2018 tildelt midler til utvikling av øvingspakker tilknyttet helseberedskap i kommunene. Kommunene Ørland og Orkdal er som pilotkommuner tildelt 200 000 kr. hver til tiltaket. Det er tildelt midler til tilsvarende tiltak i kommuner i respektive fylker fra Fylkesmannen i Oppland og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Forutsetningen for tildelingen er at øvingspakkene gjøres tilgjengelig for andre kommuner uten kostnader, og at kommunene er forberedt på å bidra med erfaringsoverføring til andre kommuner som f.eks. på konferanser ol. Kommunene er i egen korrespondanse bedt om å rapportere på måloppnåelse, økonomi og erfaringer etter at prosjektene er avsluttet. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) Direktør Kommunal- og justisavdelingen Alf-Petter Tenfjord seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg 1 Fordeling til utbetaling 2 Fordeling ny kompensasjonsmodell
Side 7 av 8 Kopi til: Flatanger kommune Lauvsneshaugen 25 7770 FLATANGER Høylandet kommune Vargeia 1 7977 HØYLANDET Inderøy kommune Vennalivegen 7 7670 INDERØY KS Midt Norge, Trondheim Postboks 4715 Sluppen 7468 TRONDHEIM Overhalla kommune Svalivegen 2 7863 OVERHALLA Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 SELBU Snåsa kommune / Sentrum 7760 SNÅSA Snåasen Tjielte Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 STEINKJER Bjugn kommune Alf Nebbes gate 2 7160 BJUGN Hitra kommune Rådhusveien 1 7240 HITRA Malvik kommune Postboks 140 7551 HOMMELVIK Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Rindal kommune Rindalsvegen 17 6657 RINDAL Fosnes kommune Servicekontoret, 7856 JØA Stavarvegen 2 Grong kommune Postboks 162 7871 GRONG Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Namdalseid kommune Gløttvegen 2 7750 NAMDALSEID Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Roan kommune Julie Næss vei 10 7180 ROAN Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA KS Midt Norge, Steinkjer Postboks 2566 7735 STEINKJER Meldal kommune Kvamsveien 2 7336 MELDAL Indre Fosen kommune Rådhusveien 13 7100 RISSA Verran kommune Liaveien 1 7790 MALM Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Lierne kommune Heggvollveien 6 7882 NORDLI Nærøy kommune Idrettsvegen 1 7970 KOLVEREID Oppdal kommune Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Røyrvik kommune Røyrvikveien 5 7898 LIMINGEN Trondheim kommune Postboks 2300 Torgarden 7004 TRONDHEIM Agdenes kommune 7316 LENSVIK Hemne kommune Trondheimsveien 1 7200 KYRKSÆTERØRA Osen kommune Rådhusveien 13 7740 STEINSDALEN Stjørdal kommune Postboks 133 / 134 7501 STJØRDAL Holtålen kommune Bakkavegen 1 7380 ÅLEN Leka kommune Leknesveien 67 7994 LEKA Melhus kommune Rådhusveien 2 7224 MELHUS Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Namsskogan kommune Kommunehuset 7890 NAMSSKOGAN Røros kommune Bergmannsgt. 23 7374 RØROS Skaun kommune Postboks 74 7358 BØRSA Tydal kommune 7590 TYDAL Verdal kommune Postboks 24 7651 VERDAL Frøya kommune Postboks 152 7261 SISTRANDA Levanger kommune Postboks 130 7601 LEVANGER
Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Midtre Gauldal kommune Rørosveien 11 7290 STØREN Orkdal kommune Postboks 83 7301 ORKANGER Side 8 av 8
Vedlegg 1 Fordeling - til utbetaling 2018 Kompensasjonsskjønn Tildeling Utbetaling Særskilte forhold i Særskilte forhold i flere/alle kommunene, inkl. flere/alle kommunene - nedtrapping Direkte føringer fra overgangs-ordning tidligere modeller KMD (ny modell) (justert) Ekstraordinære forhold og uforutsette hendelser i enkeltkommune Kompensasjonsskjønn (kol. 1-4) Prosjektskjønn Fellestiltak Fordelt gjennom statsbudsjettet (Grønt hefte) - utbetalt over 10 terminer Utbetaling kompensasjonsskjønn Utbetaling fellestiltak SUM tilbakeholdte (enkeltforhold og midler - til tildelinger som utbetaling i termin gjelder alle) 10 SUM Utbetaling Kommunenr. Kommune/ Mottaker (kol. 5-7) prosjektskjønn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 5001 Trondheim - 1 690 000 7 500 000 1 000 000 10 190 000 7 350 000 1 000 000 18 540 000 7 500 000 2 690 000 7 350 000 10 280 000 20 320 000 5004 Steinkjer - 2 360 000 1 400 000-3 760 000 1 110 000-4 870 000 1 400 000 2 360 000 1 110 000-3 470 000 5005 Namsos - 3 780 000 700 000-4 480 000 2 100 000 500 000 7 080 000 700 000 3 780 000 2 100 000 500 000 6 380 000 5011 Hemne - - 300 000-300 000-500 000 800 000 300 000 - - 500 000 500 000 5012 Snillfjord - - 100 000-100 000 - - 100 000 100 000 - - - - 5013 Hitra - 3 390 000 400 000-3 790 000 - - 3 790 000 400 000 3 390 000 - - 3 390 000 5014 Frøya - 1 860 000 400 000-2 260 000 - - 2 260 000 400 000 1 860 000 - - 1 860 000 5015 Ørland 2 200 000-300 000-2 500 000-400 000 2 900 000 2 500 000 - - 400 000 400 000 5016 Agdenes 800 000 1 530 000 200 000-2 530 000 - - 2 530 000 1 000 000 1 530 000-200 000 1 730 000 5017 Bjugn 2 100 000 1 390 000 300 000-3 790 000-500 000 4 290 000 2 400 000 1 390 000-500 000 1 890 000 5018 Åfjord - 1 810 000 300 000-2 110 000 - - 2 110 000 300 000 1 810 000-1 050 000 2 860 000 5019 Roan - - 100 000-100 000 - - 100 000 100 000 - - - - 5020 Osen - - 100 000-100 000 - - 100 000 100 000 - - - - 5021 Oppdal - 690 000 600 000-1 290 000 - - 1 290 000 600 000 690 000 - - 690 000 5022 Rennebu - 450 000 200 000-650 000 400 000 60 000 1 110 000 200 000 450 000 400 000 210 000 1 060 000 5023 Meldal 2 100 000-300 000-2 400 000 - - 2 400 000 2 400 000 - - 200 000 200 000 5024 Orkdal - 600 000 800 000-1 400 000-700 000 2 100 000 800 000 600 000-850 000 1 450 000 5025 Røros - 350 000 550 000-900 000-950 000 1 850 000 900 000 - - 950 000 950 000 5026 Holtålen - - 200 000-200 000 - - 200 000 200 000 - - - - 5027 Midtre Gauldal 2 800 000-600 000-3 400 000 500 000-3 900 000 3 400 000-500 000-500 000 5028 Melhus - 3 680 000 900 000-4 580 000 300 000-4 880 000 900 000 3 680 000 300 000-3 980 000 5029 Skaun - - 400 000-400 000 500 000-900 000 400 000-500 000-500 000 5030 Klæbu - 470 000 300 000 1 200 000 1 970 000 925 000-2 895 000 300 000 1 670 000 925 000-2 595 000 5031 Malvik - 30 000 600 000-630 000 950 000-1 580 000 600 000 30 000 950 000-980 000 5032 Selbu 2 200 000 1 090 000 300 000-3 590 000 - - 3 590 000 2 500 000 1 090 000-600 000 1 690 000 5033 Tydal - - 100 000-100 000 - - 100 000 100 000 - - - - 5034 Meråker - 450 000 900 000-1 350 000 - - 1 350 000 900 000 450 000 - - 450 000 5035 Stjørdal - 570 000 1 000 000-1 570 000 1 700 000-3 270 000 1 000 000 570 000 1 700 000-2 270 000 5036 Frosta - 270 000 1 100 000-1 370 000 - - 1 370 000 1 300 000 70 000 - - 70 000 5037 Levanger - 2 350 000 1 300 000-3 650 000 1 225 000-4 875 000 1 300 000 2 350 000 1 225 000-3 575 000 5038 Verdal - 660 000 1 000 000-1 660 000-675 000 2 335 000 1 000 000 660 000-825 000 1 485 000 5039 Verran - 670 000 80 000-750 000 - - 750 000 300 000 450 000 - - 450 000 5040 Namdalseid - 790 000 270 000-1 060 000-600 000 1 660 000 500 000 560 000-600 000 1 160 000 5041 Snåsa - 120 000 180 000-300 000 - - 300 000 300 000 - - - - 5042 Lierne - 1 020 000 700 000-1 720 000-240 000 1 960 000 900 000 820 000-390 000 1 210 000 5043 Røyrvik - 210 000 300 000-510 000 - - 510 000 300 000 210 000 - - 210 000 5044 Namsskogan - 210 000 300 000-510 000 - - 510 000 300 000 210 000 - - 210 000 5045 Grong - 150 000 3 900 000 2 345 000 6 395 000 - - 6 395 000 3 900 000 2 495 000 - - 2 495 000 5046 Høylandet - - 300 000-300 000 1 000 000-1 300 000 300 000-1 000 000-1 000 000 5047 Overhalla - - 400 000-400 000 - - 400 000 400 000 - - 150 000 150 000 5048 Fosnes - 80 000 1 120 000-1 200 000 - - 1 200 000 1 200 000 - - - - 5049 Flatanger - 150 000 250 000-400 000 400 000-800 000 400 000-400 000-400 000 5050 Vikna - 580 000 200 000-780 000 400 000 600 000 1 780 000 200 000 580 000 400 000 600 000 1 580 000 5051 Nærøy - 550 000 400 000-950 000-500 000 1 450 000 400 000 550 000-650 000 1 200 000 5052 Leka - 80 000 1 120 000-1 200 000 - - 1 200 000 1 200 000 - - - - 5053 Inderøy - - 100 000-100 000-375 000 475 000 100 000 - - 525 000 525 000 5054 Indre Fosen 6 100 000 820 000 700 000-7 620 000-1 760 000 9 380 000 3 800 000 3 820 000-1 760 000 5 580 000 1561 Rindal - - - - - - 250 000 250 000 - - - 250 000 250 000 FMTL - - - - - - 35 000 35 000 - - - 35 000 - Alle - - - - - - 12 380 000 12 380 000 - - - - - Omdisponerte midler - - - - - - - - - - - - - SUM 18 300 000 34 900 000 33 570 000 4 545 000 91 315 000 18 860 000 22 025 000 132 200 000 50 500 000 40 815 000 18 860 000 22 025 000 81 665 000 Midler knyttet til grensejustering Austra er utbetalt til FMTL (35 000 kr)
Vedlegg 2 Fordeling - ny kompensasjonsmodell 2018 Flerårig befolkningsnedgang Langvarige ekstraordinære forhold Overgangsordning videreførte områder SUM ny modell inkl. overgangsordning Kommunenr. Kommune/ Mottaker Ressurskrevende tjenester Minoritetsspråklige elever Ny modell 1 2 3 4 5 6 7 5001 Trondheim 390 000 1 300 000 - - 1 690 000-1 690 000 5004 Steinkjer 1 200 000 1 160 000 - - 2 360 000-2 360 000 5005 Namsos 3 560 000 220 000 - - 3 780 000-3 780 000 5011 Hemne - - - - - - - 5012 Snillfjord - - - - - - - 5013 Hitra 2 640 000 710 000 - - 3 350 000 40 000 3 390 000 5014 Frøya 1 190 000 600 000 - - 1 790 000 70 000 1 860 000 5015 Ørland - - - - - - - 5016 Agdenes 1 530 000 - - - 1 530 000-1 530 000 5017 Bjugn 340 000 210 000 - - 550 000 840 000 1 390 000 5018 Åfjord 1 640 000 - - - 1 640 000 170 000 1 810 000 5019 Roan - - - - - - - 5020 Osen - - - - - - - 5021 Oppdal 370 000 90 000 - - 460 000 230 000 690 000 5022 Rennebu - 450 000 - - 450 000-450 000 5023 Meldal - - - - - - - 5024 Orkdal - 410 000 - - 410 000 190 000 600 000 5025 Røros - - - 350 000 350 000-350 000 5026 Holtålen - - - - - - - 5027 Midtre Gauldal - - - - - - - 5028 Melhus 2 540 000 280 000 - - 2 820 000 860 000 3 680 000 5029 Skaun - - - - - - - 5030 Klæbu - - - - - 470 000 470 000 5031 Malvik - - - - - 30 000 30 000 5032 Selbu 1 060 000 - - - 1 060 000 30 000 1 090 000 5033 Tydal - - - - - - - 5034 Meråker 230 000 220 000 - - 450 000-450 000 5035 Stjørdal - 570 000 - - 570 000-570 000 5036 Frosta 70 000 - - 200 000 270 000-270 000 5037 Levanger 1 670 000 650 000 - - 2 320 000 30 000 2 350 000 5038 Verdal - 270 000 - - 270 000 390 000 660 000 5039 Verran 450 000 - - - 450 000 220 000 670 000 5040 Namdalseid 540 000-250 000-790 000-790 000 5041 Snåsa - - - - - 120 000 120 000 5042 Lierne 820 000 - - - 820 000 200 000 1 020 000 5043 Røyrvik 60 000-150 000-210 000-210 000 5044 Namsskogan - - 210 000-210 000-210 000 5045 Grong - - - - - 150 000 150 000 5046 Høylandet - - - - - - - 5047 Overhalla - - - - - - - 5048 Fosnes - - - - - 80 000 80 000 5049 Flatanger - - - - - 150 000 150 000 5050 Vikna 480 000 100 000 - - 580 000-580 000 5051 Nærøy 430 000 - - - 430 000 120 000 550 000 5052 Leka - - - - - 80 000 80 000 5053 Inderøy - - - - - - - 5054 Indre Fosen 300 000 310 000 - - 610 000 210 000 820 000 1561 Rindal - - - - - - - SUM 21 510 000 7 550 000 610 000 550 000 30 220 000 4 680 000 34 900 000
Fra: Hynne, Sigrid[fmtlshy@fylkesmannen.no] Sendt: 15.10.2018 15:17:36 Til: postmottak@kmd.dep.no Kopi: Bjugn kommune; Orkdal kommune; Osen kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Holtålen kommune; Midtre Gauldal kommune; Rennebu kommune; Indre Fosen Kommune; Frøya kommune; Malvik kommune; Melhus kommune; Namsos Kommune; Oppdal kommune; Snillfjord kommune; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Verran Kommune; Fosnes Kommune; Inderøy Kommune; Namsskogan Kommune; Roan kommune; Vikna Kommune; Hemne kommune; Meldal kommune; Postmottak Meråker kommune; Namdalseid Kommune; Skaun kommune; Snåsa Kommune; Verdal Kommune; Åfjord kommune; Rindal Kommune; Grong Kommune; Levanger Kommune; Røros kommune; Steinkjer Kommune; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; Flatanger Kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Hitra kommune; Klæbu kommune; Lierne Kommune; Nærøy Kommune; Ørland kommune; Agdenes Kommune; Høylandet Kommune; Leka Kommune; Overhalla Kommune; Røyrvik Kommune; Postmottak Selbu kommune Tittel: Fordeling av skjønnsmidler for 2018 Trøndelag Vedlagt følger brev fra Fylkesmannen i Trøndelag til KMD om fordelingen av skjønnsmidler for 2018. Brevet har to vedlegg. Fordeling til utbetaling: Fordeling til utbetaling.pdf Fordeling ny kompensasjonsmodell: Fordeling ny kompensasjonsmodell.pdf Med vennlig hilsen Sigrid Hynne Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag Kommunal og justisavdelingen Tlf: +4774168079 Mob: +4748024972 www.fylkesmannen.no/trondelag Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato: 04.10.2018 Deres dato: 02.07.2018 Vår ref.: 2018/610 Deres ref.: 17/1640-74 Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert 31. mai 2018, om skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk. Rammen til Trøndelag var 8,3 millioner kroner. Fylkesmannen i Trøndelag ber om at midlene fordeles slik: Kommunenr Kommunenavn beløp i kr 5001 Trondheim 374 000 5004 Steinkjer 305 000 5005 Namsos 317 000 5011 Hemne 188 000 5012 Snillfjord 146 000 5013 Hitra 250 000 5014 Frøya 180 000 5015 Ørland 5016 Agdenes 5017 Bjugn 257 000 5018 Åfjord 252 000 5019 Roan 167 000 5020 Osen 173 000 5021 Oppdal 307 000 5022 Rennebu 186 000 5023 Meldal 168 000 5024 Orkdal 5025 Røros 203 000 5026 Holtålen 5027 Midtre Gauldal 201 000 5028 Melhus 282 000 5029 Skaun 232 000 5030 Klæbu 251 000 5031 Malvik 247 000 5032 Selbu Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien 38 74 16 80 00 Sigrid Hynne 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/trondelag 974 764 350 74 16 80 79
Side 2 av 4 5033 Tydal 161 000 5034 Meråker 207 000 5035 Stjørdal 5036 Frosta 5037 Levanger 279 000 5038 Verdal 374 000 5039 Verran 223 000 5040 Namdalseid 166 000 5041 Snåsa 172 000 5042 Lierne 165 000 5043 Røyrvik 156 000 5044 Namsskogan 164 000 5045 Grong 179 000 5046 Høylandet 164 000 5047 Overhalla 218 000 5048 Fosnes 157 000 5049 Flatanger 166 000 5050 Vikna 222 000 5051 Nærøy 199 000 5052 Leka 5053 Inderøy 242 000 5054 Indre Fosen SUM 8 300 000 Hvordan beregningen er gjort KS, Nettverk av Petroleumskommunar (NPK), Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Industrikommunene, har i felles brev, datert 26. juni, bedt om at skjønnsmidlene så langt det er mulig bør legge til grunn faktiske kostnader knyttet til retaksering av verker og bruk. Fylkesmannen i Trøndelag har valgt å fordele midlene etter en forenklet modell som tar hensyn til et grunnbeløp per kommune, innbyggertall og anslag fra kommunene om antall skatteobjekter som skal retakseres. På denne måten tar vi hensyn til at kommunene vil ha ulikt omfang knyttet til arbeidet med retaksering, selv om beregningsmetoden ikke nødvendigvis speiler dette fullt ut. 5,32 millioner kroner er fordelt som et flatt grunnbeløp på 140 000 kroner per kommune. Videre har kommunene rapportert til Fylkesmannen om antall skatteobjekter som må retakeres som følge av lovendringen. Ut fra denne rapporteringen er 1,6 millioner kroner fordelt etter antall verker og bruk som må retakseres. For kommuner som har gitt anslag innenfor et intervall, har vi lagt den midterste verdien til grunn. Samlet har kommunene i Trøndelag rapportert om 544 verker og bruk som må rektakseres som følge av lovendringen.
Side 3 av 4 Resterende midler (1,38 millioner kroner) er fordelt etter innbyggertall, ut fra en antagelse om at større kommuner jevnt over har noe større skatteobjekter. Innbyggertallet til Trondheim kommune er holdt utenfor denne beregningen. Det samlede beløpet til Trondheim kommune er skjønnsmessig satt til samme nivå som beløpet til Verdal kommune. Trondheim kommune og Verdal kommune er for øvrig de to kommunene som har rapportert om høyest antall skatteobjekter som skal retakseres, ca 50 skatteobjekter hver og som også tildeles mest midler. Kommuner som har rapportert om at de ikke har verker og bruk som skal retakseres, og kommuner som ikke har eiendomsskatt på verker og bruk, er ikke tildelt midler. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) Direktør Alf-Petter Tenfjord Seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Lierne kommune Heggvollveien 6 7882 NORDLI Meldal kommune Kvamsveien 2 7336 MELDAL Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Stjørdal kommune Postboks 133 / 134 7501 STJØRDAL Grong kommune Postboks 162 7871 GRONG Namdalseid kommune Gløttvegen 2 7750 NAMDALSEID Namsskogan kommune Kommunehuset 7890 NAMSSKOGAN Rennebu kommune Myrveien 1 Berkåk 7391 RENNEBU Åfjord kommune Øvre Årnes 7 7170 ÅFJORD Høylandet kommune Vargeia 1 7977 HØYLANDET Midtre Gauldal kommune Rørosveien 11 7290 STØREN Overhalla kommune Svalivegen 2 7863 OVERHALLA Verran kommune Liaveien 1 7790 MALM Fosnes kommune Servicekontoret, 7856 JØA Stavarvegen 2 Roan kommune Julie Næss vei 10 7180 ROAN Røros kommune Bergmannsgt. 23 7374 RØROS Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 SELBU Snåsa kommune / Sentrum 7760 SNÅSA Snåasen Tjielte Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 STEINKJER
Side 4 av 4 Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Flatanger kommune Lauvsneshaugen 25 7770 FLATANGER Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Frøya kommune Postboks 152 7261 SISTRANDA Hitra kommune Rådhusveien 1 7240 HITRA Melhus kommune Rådhusveien 2 7224 MELHUS Oppdal kommune Inge Krokanns veg 2 7340 OPPDAL Osen kommune Rådhusveien 13 7740 STEINSDALEN Leka kommune Leknesveien 67 7994 LEKA Nærøy kommune Idrettsvegen 1 7970 KOLVEREID Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Trondheim kommune Postboks 2300 Torgarden 7004 TRONDHEIM Tydal kommune 7590 TYDAL Hemne kommune Trondheimsveien 1 7200 KYRKSÆTERØRA Indre Fosen kommune Rådhusveien 13 7100 RISSA Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Levanger kommune Postboks 130 7601 LEVANGER Namsos kommune Postboks 333 Sentrum 7801 NAMSOS Ørland kommune Postboks 401 7129 BREKSTAD Bjugn kommune Alf Nebbes gate 2 7160 BJUGN Malvik kommune Postboks 140 7551 HOMMELVIK Orkdal kommune Postboks 83 7301 ORKANGER Røyrvik kommune Røyrvikveien 5 7898 LIMINGEN Skaun kommune Postboks 74 7358 BØRSA Verdal kommune Postboks 24 7651 VERDAL Holtålen kommune Bakkavegen 1 7380 ÅLEN Inderøy kommune Vennalivegen 7 7670 INDERØY
Fra: Hynne, Sigrid[fmtlshy@fylkesmannen.no] Sendt: 08.10.2018 08:58:43 Til: postmottak@kmd.dep.no Kopi: Melhus kommune; Steinkjer Kommune; Leka Kommune; Postmottak Meråker kommune; Namsos Kommune; Namsskogan Kommune; Røros kommune; Skaun kommune; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Verran Kommune; Vikna Kommune; Fosnes Kommune; Grong Kommune; Inderøy Kommune; Indre Fosen Kommune; Lierne Kommune; Meldal kommune; Namdalseid Kommune; Nærøy Kommune; Roan kommune; Ørland kommune; Bjugn kommune; Flatanger Kommune; Hitra kommune; Klæbu kommune; Orkdal kommune; Osen kommune; Postmottak Selbu kommune; Verdal Kommune; Levanger Kommune; Midtre Gauldal kommune; Overhalla Kommune; Røyrvik Kommune; Snillfjord kommune; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; Åfjord kommune; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; Holtålen kommune; Høylandet Kommune; Malvik kommune; Rennebu kommune; Snåsa Kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Hemne kommune; Oppdal kommune; Frøya kommune Tittel: Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag Vedlagt følger brev fra Fylkesmannen til KMD om skjønnsmidler til retaksering verker og bruk. Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag: Skjønnsmidler til retaksering av verker og bruk Trøndelag.PDF Med vennlig hilsen Sigrid Hynne Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag Kommunal og justisavdelingen Tlf: +4774168079 Mob: +4748024972 www.fylkesmannen.no/trondelag Vennligst tenk på miljøet før du skriver ut.
TYDAL KOMMUNE Næring og kultur Storsylen opp Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2018/772-2 6436/2018 Mari Evjen 10.10.2018 Storsylen opp / Tydal IL - svar på søknad om skjenkebevilling Saken er behandlet med vedtaksnr. 34/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Vedtak: Storsylen opp/tydal IL v/mari Aas innvilges skjenkebevilling i forbindelse med lukket jubileumsmiddag og påfølgende åpen fest i Tydal kulturhus, 13. oktober 2018. Det gis tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikke inntil 22 % i tidsrommet 19:00 02:00. Skjenkeansvarlig er Svein Hilmo f. 16.05.1990. Stedfortreder er Mari Aas f. 28.12.1982. Gjeldende aldersgrense må overholdes, og det forventes at skjenkeansvarlig setter seg inn i gjeldende regelverk. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Lykke til med arrangementet! Med hilsen Mari Evjen sektorleder næring og landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) 73815900 4285.07.04443 Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (00 47) 73815990 NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2018/772-2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet Securitas Side 2 av 2
TYDAL KOMMUNE Næring og kultur GD REGNSKAP GRETE DAHLSENG Søråsvegen 9 7590 TYDAL Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2018/852-2 6722/2018 Mari Evjen 22.10.2018 Grete Dahlseng Regnskap - svar på søknad om etableringsstøtte Saken er behandlet med vedtaksnr. 36/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Det vises til søknad om etableringstilskudd i forbindelse med etablering av egen virksomhet. Grete Dahlseng Regnskap organisasjonsnummer 917 572 828 er et enkeltmannsforetak hvor formålet er regnskapsføring. Målet er å fylle en 50 % stilling da søker har fast 50 % stilling som økonomirådgiver ved St. Olavs Hospital fra før. Tydal kommune finner nyetableringer som sikrer egne arbeidsplasser i bygda meget positivt. Grete Dahlseng Regnskap ble etablert høsten 2016. Standardvilkår for økonomisk støtte fra kommunens næringsfond presiserer at prosjekt ikke må settes i gang før tilsagn er innvilget. Bedriften har behov for ytterligere investeringer blant annet dokumentskanner og markedsføring. Vedtak: Grete Dahlseng Regnskap innvilges et etableringstilskudd på inntil kr. 15.000,- som utgjør 50 % av fremtidige investeringer som skissert i søknad. Tilskuddet tildeles fra næringsfondet, og utbetales mot dokumenterte utgifter og en enkel rapport. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Heidi Horndalen Mari Evjen Rådmann sektorleder næring og landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) 73815900 4285.07.04443 Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (00 47) 73815990 NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2018/852-2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Budsjett 2019 Resultat 2017 Resultat pr august 2018 Søknad om etableringstilskudd Standardvilkår næringsfond Kopi til: Kommunekassen v/fred Kåre Fremo Side 2 av 2
Budsjett 2019 GD Regnskap Konto jan.19 feb.19 mar.19 apr.19 mai.19 jun.19 jul.19 aug.19 sep.19 okt.19 nov.19 des.19 Totalsum 3005 - Bruker/firmatilkoblingsavgift -1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-1 500-18 000 3010 - Konsulenttjenester, avgiftspliktig -18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-18 000-216 000 4305 - Bruker/firmatilkoblingsavgift 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 15 600 5000 - Lønn til ansatte 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 96 000 5090 - Feriepenger 960 960 960 960 960 960 960 960 960 960 960 960 11 520 5400 - Arbeidsgiveravgift 512 512 512 512 512 512 512 512 512 512 512 512 6 144 5405 - Arbeidsgiveravgift av feriepenger 61 61 61 61 61 61 61 61 61 61 61 61 737 5945 - Pensjonsforsikring for ansatte 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 160 1 920 6540 - Inventar - 6552 - Programvare 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 24 000 6560 - Rekvisita 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1 200 6800 - Kontorrekvisita 300 300 300 300 300 300 300 300 300 300 300 300 3 600 6810 - Data/EDB-kostnad 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 36 000 6815 - Internett 400 400 400 400 400 400 400 400 400 400 400 400 4 800 6860 - Møte, kurs, oppdatering o.l. 2 400 2 400 2 400 2 400 2 400 2 400 14 400 7400 - Kontingent, fradragsberettiget 650 1 900 2 550 7500 - Forsikringspremie 3 400 3 400 7770 - Bank og kortgebyrer 120 120 120 120 120 120 120 120 120 120 120 120 1 440 7790 - Annen kostnad, fradragsberettiget 1 700 1 700 1 463-2 587-687 -2 587-887 -2 587-187 -187-187 -187-187 -187-8 989
GD Regnskap Søråsvegen 9 7590 Tydal Rapport: GL 21 A4 NO, År: 2017, Periode fra: 1, Periode til: 12, Enhet: Beløp, Rapport: Resultat GD Regnskap Resultat mot fjoråret 1/1 24.09.2018 21:48 Powered by Xledger Foreløpige tall Beløp er avrundet Valgte perioder Hittil i år I år I fjor Avvik Δ% I år I fjor Avvik Δ% Driftsinntekter 119 930 119 930 119 930 119 930 Bruttofortjeneste 119 930 119 930 119 930 119 930 Andre driftskostnader 66 908 18 731 48 177 257,0 66 908 18 731 48 177 257,0 Driftskostnader 66 908 18 731 48 177 257,0 66 908 18 731 48 177 257,0 Driftsresultat 53 022-18 731 71 753-383,0 53 022-18 731 71 753-383,0 Finansinntekt/kostnad 12 0 12 12 0 12 Resultat før skatt 53 034-18 731 71 765-383,0 53 034-18 731 71 765-383,0
GD Regnskap Søråsvegen 9 7590 Tydal Rapport: GL 21 A4 NO, År: 2018, Periode fra: 1, Periode til: 8, Enhet: Beløp, Rapport: Resultat GD Regnskap Resultat mot fjoråret 1/1 24.09.2018 21:47 Powered by Xledger Foreløpige tall Beløp er avrundet Valgte perioder Hittil i år I år I fjor Avvik Δ% I år I fjor Avvik Δ% Driftsinntekter 164 858 69 350 95 508 138,0 164 858 69 350 95 508 138,0 Varekostnader 22 780 22 780 22 780 22 780 Bruttofortjeneste 142 078 69 350 72 728 105,0 142 078 69 350 72 728 105,0 Lønninger 1 000 1 000 1 000 1 000 Andre driftskostnader 57 125 37 677 19 448 52,0 57 125 37 677 19 448 52,0 Driftskostnader 58 125 37 677 20 448 54,0 58 125 37 677 20 448 54,0 Driftsresultat 83 953 31 673 52 280 165,0 83 953 31 673 52 280 165,0 Finansinntekt/kostnad Resultat før skatt 83 953 31 673 52 280 165,0 83 953 31 673 52 280 165,0
Søråsvegen 9, 7590 Tydal 915 61 126 grete@gdregnskap.no 25.9.2018 Tydal Kommune Næringssjef Mari Evjen Tydalsvegen 125, 7590 Tydal Søknad om etableringstilskudd GD Regnskap ble etablert høsten 2016. Formålet med etableringen er å tilby regnskapstjenester til næringsdrivende. Jeg har tatt små steg i starten, for å se litt hvordan dette kan utvikle seg. Jeg arbeider 50% som økonomirådgiver på St. Olavs Hospital, Røros Sykehus, noe jeg har tenkt å fortsette med. Jeg har et mål om at GD Regnskap etter hvert skal fylle resten av min arbeidsuke, altså en 50% stilling. Jeg har ikke markedsført bedriften enda, kun laget en logo og ellers tatt de oppdragene som har kommet av seg selv. Nå tror jeg at tiden er inne for å bli litt mer synlig, og i den forbindelse vil det påløpe ytterligere noen investeringer. Jeg ønsker i hovedsak å tilby et papirløst regnskap for mine kunder, og ser blant annet at jeg må anskaffe en dokumentskanner som håndterer bilag effektivt. Her er en enkel oversikt, som viser mine investeringer, både de som er gjort og de som er planlagt. Investeringer Totalsum PC m/skjerm 13 000 Skriver 2 000 Utarbeidelse av logo 4 000 Kontorutstyr 5 000 Etablere avtale m/leverandør 2 000 Programvare Årsoppgjør 12 000 Programvare Xledger 12 000 Oppslagsverk Sticos 10 000 Dokumentskanner 10 000 70 000 Jeg legger også ved resultatregnskap for 2017, og hittil i 2018, samt budsjett for 2019. Jeg ønsker at Tydal kommune ser på mulighetene for å kunne bevilge et tilskudd i forbindelse med etableringen av GD Regnskap. Vennlig hilsen Grete Dahlseng GD Regnskap Org 917 572 828 Bank 4285 18 53841
TYDAL KOMMUNE Næring og kultur «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Delegert vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2018/823-2 6692/2018 Mari Evjen 19.10.2018 Stugudal håndverk og fritid og Joker Stugudal - svar på søknad om tilskudd til Glad-dager i Stugudal sentrum Saken er behandlet med vedtaksnr. 35/18 etter myndighet delegert fra formannskapet. Stugudal Håndverk og fritid og Joker Stugudal søker om tilskudd til å arrangere Glad-dager 12. og 19. oktober i Stugudal sentrum i forbindelse med Tydalsvukku 2018. Arrangementene skal bidra til markedsføring av lokale aktiviteter og produkter, og skape trivsel. Musikk av Jeremy Shiflet på terrassen ved Stugudal håndverk og fritid begge dager. Arrangementene er gratis for utstillere og publikum. Arrangementene markedsføres på Nea Radio. Tydal kommune finner denne type initiativ og aktiviteter positivt. Vedtak: Tydal kommune innvilger 50 % inntil kr. 10.000,- av kostnader i henhold til budsjett, til Stugudal håndverk og fritid og Joker Stugudal. Midlene skal brukes til å arrangere Glad-dager i Stugudal sentrum 12. og 19. oktober 2018. Beløpet belastes Omdømmefondet, og blir utbetalt mot dokumenterte utgifter. Klageadgang Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens kapittel VI og klagefristen er 3 uker fra mottakelse av dette brevet. Klagen må være skriftlig og begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over. Klages sendes Tydal kommune, 7590 Tydal. Med hilsen Heidi Horndalen rådmann Mari Evjen sektorleder næring og landbruk Postadresse E-post adresse Telefon Bank Tydalsvegen 125 N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (00 47) 73815900 4285.07.04443 Nettadresse Telefaks Org.nr www.tydal.kommune.no (00 47) 73815990 NO 864 983 472 MVA
Saksnr. 2018/823-2 Dette brevet er godkjent elektronisk i Tydal kommune og har derfor ingen signatur Vedlegg: Søknad om tilskudd til Glad-dag i Stugudal sentrum Kopi til: Kommunekassen v/fred Kåre Fremo Side 2 av 2
Glad-dag i Stugudal sentrum Tydal kommune v/mari Evjen Stugudal 10.september 2018 Søknad om tilskudd til Glad-dag i Stugudal sentrum Glad-dag i Stugudal sentrum arrangeres i samarbeid mellom Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal. I forbindelse med Tydalsvukku 2018 arrangeres to Glad-dager i Stugudal sentrum. Arrangementene markedsføres på Nea Radio og Jeremy Shiflet spiller på terrassen begge dager. Vi tar ikke inngangspenger og ingen avgift av utstillere. De får også strøm gratis. Arrangementene skal bidra til markedsføring av lokale aktiviteter og produkter, og skape trivsel For disse to arrangementene i Tydalsvukku er følgende budsjett satt opp: Markedsføring 9.000 Musikk, leie utstyr og telt 10.000 Tilrettelegging, servering mm 2.000 Sum 21.000 Finansiering: Egeninnsats 11.000 Tilskudd 10.000 Sum 21.000 Stugudal Håndverk og Fritid og Joker Stugudal søker om et tilskudd på kr. 10.000 til disse to arrangementene. Håper på snarlig og positiv behandling av søknaden. Mvh Ellen Brandtzæg Stugudal Håndverk og Fritid An-Magritt Morset Hegstad Joker Stugudal
Fra: Eva I. Lauglo[eva.lauglo@ks.no] Sendt: 04.10.2018 14:53:31 Til: Laila.Refsnes; Eli Braseth; Line Raustein; Bente Kristiansen; Liv Brønstad; Anne Johanne Lajord; Beathe Sandvik Meland; Eyvind Gartland; Inger-Lise Waade; Eli Mette Vitsø; Harald Martin Hatle; Bente Heggdal Molde; Hilde Anhanger Karlsen; Lillian Nøst; Siri Ekle Skaanes; Solveig Slyngstad; Lars Kverkild; Edith Valfridsson; Tone Østvang; Ann-Lisbeth Tøndel; Roger Santokhie; Falstad Inge; Øien Anne Kirsten Buland; Hege Almås; Målfrid Bogen; Endre Mølsleth; Gørhill Skogseth Andreassen; Vigdis Lindsetmo; Jørn Greiner; Frøydis Lindstrøm; Kristin Wangen; Ellen Wahlmann; Bjørn Buan; Berit Groeggen Wiklund; Marit Ervik; Sigrid Angen; Solveig Løkken; Harriet Larsen; Mona Landsverk; Nina Devik; Kvål Ragnhild Wesche; Rolseth Kerstin; Erik Eide; ester bronstad; Ragnhild Moum Agle; Mimi Jørstad; Mildrid Værnes Mæhle; Iren Hovstein Haugen; Ingeborg Laugsand; Selvaag Hans Frederik; Marit Ringseth Berg; Kristin Bratseth; Helge Garåsen; Tuset Ingjerd; Anne Kari Haugdahl; Lisbeth Ystmark; Anita Vanebo; Ivar Kvalø Kopi: Ole Gunnar Kjøsnes; Marit Moe Tittel: Høringsuttalelse regional utviklingsplan Helse Midt-Norge Til helseledernettverket i Trøndelag Vedlagt høringsuttalelse til regional utviklingsplan Helse Midt Norge fra fylkesstyrene i KS Trøndelag. Saksframlegg mm er publisert HER. Grunnlaget for uttalelsen er utarbeidet i samspill med representanter fra kommunesamarbeidene innenfor helseområdet i Trøndelag og vurderes å ha brei oppslutning fra kommunene i Trøndelag Med vennlig hilsen Ole Gunnar Kjøsnes Daglig leder KS kontoret i Trondheim Stedfortredende regiondirektør Midt Norge Mobil: 952 87 858 ole gunnar.kjosnes@ks.no http://www.ks.no
Saksprotokoll Arkivsak-dok. 10/00922 Arkivkode Saksbehandler Ole Gunnar Kjøsnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesstyrene i Nord- og Sør-Trøndelag 26.09.2018 18/27 KS Trøndelag FS - Utviklingsplan Helse Midt-Norge - høring Fylkesstyrene i Nord- og Sør-Trøndelag har behandlet saken i møte 26.09.2018 sak 18/27 Vedtak Fylkesstyrene i Nord og Sør-Trøndelag vedtar følgende uttalelse til utviklingsplan Helse Midt-Norge: 1. KS støtter den regionale utviklingsplanens beskrivelse av utfordringsbildet for helsetjenestene mot 2035. Felles utfordringsbilde forutsetter økende behov for samarbeid om felles og omforente løsninger. 2. KS støtter den regionale utviklingsplanens beskrivelse av økt behov for spesialister. KS mener samtidig at breddekompetansen må ivaretas, og at det bør være en fornuftig balanse mellom spesialister og generalister. Gapet mellom ulike kompetanser, profesjoner og behandlingsnivå må reduseres. Ved omstilling må det være et klart mål at grunnlaget for de lokale sykehusene i regionen ikke må undergraves. 3. KS støtter den regionale utviklingsplanens veivalg og strategier vedrørende intern oppgave- og funksjonsdeling, samt regionale fellesfunksjoner. Dette for bedre kapasitets- og ressursutnyttelse, og økt effektivitet. Endringer må skje etter drøfting med kommunen. Foretaksgrenser og primærsykehusområder må støtte funksjonelle kommuneregioner og tilpasses endringer som følger av kommune- og regionreformen. 4. Desentralisering og spesialisttilstedeværelse i kommunene, for eksempel gjennom videreutvikling av helsevakt/helsehus, DMS funksjoner og ambulant virksomhet mv. må vurderes og drøftes i samhandlingsrommet. 1
5. KS støtter den regionale utviklingsplanens beskrivelse av helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem. Pasienten vil i større deler av forløpet være i primærhelsetjenesten. Dette vil stille større krav til bedre samhandling med primærhelsetjenesten og fastlegene. Samhandlingsarenaer må videreutvikles og styrkes. En helsetjeneste vil også kreve økt kunnskap og forståelse mellom behandlingsnivåene, på ledernivå og blant alle ansatte. 6. KS støtter regional utviklingsplans fokus på digitalisering og teknologi. Det som kan utvikles i samhandlingsrommet bør utvikles der. Helseplattformen og videreutvikling av velferdsteknologi er et viktig felles strategisk veivalg for å møte utfordringene. Helseplattformen vil gi en styrket samhandling. 7. KS mener at kompetanseutfordringer, f. eks. bestilling av fremtidens helsepersonell bør løses i fellesskap, og at det etableres strukturer på flere nivå for et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, spesialisthelsetjeneste og kommunene. KS mener opprettelsen av et felles utdanningsutvalg bør realiseres for å oppnå bedre likeverdighet mellom kommunenes og spesialisthelsetjenestens utdanningsbehov. Opplæring innenfor fellesanliggende områder etterstrebes gjennomført i fellesskap. Kommuneregioner og distriktsmedisinske sentra bør utnyttes bedre som utdanningsarena. Felles faglig utviklingsarena herunder eventuell felles lederutvikling bør utvikles og realiseres i økende grad der dette er mulig. 8. KS mener at videre ansvars- og oppgavedeling, samt drøftinger rundt gråsoneproblematikk, mellom spesialisthelse- og primærhelsetjeneste gis økt oppmerksomhet i planen og sterkere vilje til operasjonalisering. Det er behov for videreutvikling av arenaer og konkretisering av tiltak. 9. KS støtter beskrivelsen av folkehelse, forebygging og rehabilitering som viktige samarbeidsfelt. Dette for å redusere behovet for helsetjenester og således et viktig grep for et bærekraftig samfunn. Dette anses som et samfunnsansvar og forutsetter tettere samarbeid med tjenester utover helsetjenestene. Arbeidet må konkretiseres i tiltak. Regional rehabiliteringsplan fra 2014 bør revitaliseres. Her er det fortsatt uklare ansvarsforhold og gråsoneproblematikk. 10. KS støtter beskrivelsen av psykisk helse og rus, samt prehospitale tjenester som prioriterte fagfelt. Det bør utarbeides en felles regional plan for akuttberedskapen, der alle tilgjengelige lokale ressurser i hver kommuneregion ses i sammenheng med spesialisthelsetjenestens ressurser. I det inngår logisk ruting av akuttpasienter til sykehus. En mulig endring i ambulansestrukturen vil gi ringvirkninger for flere ansvarsområder som en part alene ikke kan ha oversikt over. 2
11. KS deler oppfatningen av et økonomisk utfordringsbilde. Dette forutsetter endringsvilje og kontinuerlig utvikling. Erkjennelsen av dette er viktig, nettopp for å ta kloke valg i fellesskap og nå felles mål. Dette bør skje i en kontinuerlig prosess, og ikke som enkeltstående prosjekter. 12. Fastlegen sin rolle og funksjon er av avgjørende betydning for å lykkes. Dette bl.a. for helhet og sammenheng i tjenestetilbudet (pasientforløp og pasientstrøm) og for samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten (pasientflyt). Opplevd oppgaveoverføring som ikke er avklart/avtalt stimulerer ikke til samarbeid. Finansieringsordning som understøtter helhetlig pasientforløp fra hjem til hjem må vurderes. Midler til frikjøp av fastlegekompetanse til ulike råd og utvalg i samhandlingsrommet må vurderes. 13. Avtalespesialistene gjør en effektiv poliklinisk tjeneste, og er gode kliniske samarbeidspartnere. De er ikke en tydelig del av vårt avtaleverk, og kommunene ønsker å medvirke til hensiktsmessig geografisk plassering og forpliktende samarbeid Forslag til uttalelse er utarbeidet i samspill med representanter fra kommunegruppene i Trøndelag som samarbeider på helseområdet. 3
TYDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2018/302-6 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 67/18 29.10.2018 Kommunestyret Økonomisk rapport - 2.tertail 2018 Vedlegg: Økonomisk rapport 2.tertial 2018 Rådmannens innstilling Økonomisk rapport 2. tertial 2018 godkjennes som fremlagt. Saksopplysninger Det fremlegges økonomisk rapport for 2. tertial 2018. Tertialrapporten behandles i formannskap og kommunestyre. I rapporten skal det legges vekt på å kommentere avvik i forhold til budsjett og det vi kan kalle «normal drift». Videre kommenteres drifts- og investeringstiltakene særskilt.
Økonomisk rapport 2. tertial 2018
INNLEDENDE KOMMENTARER Tallkolonnene er oppsatt slik at første og andre kolonne er for perioden (januar august). Tredje kolonne er avviket. Positive tall er mindre i inntekter og/eller mer i utgifter enn budsjett merforbruk. Negative tall er mindreforbruk. Fjerde kolonne er budsjettet for hele året. Kommentarer gjøres pr ansvar. Kun de ansvar som har avvik som en har funnet det nødvendig å kommentere er medtatt. Tiltak er også kommentert. Eventuelle budsjettjusteringer som er kommentert vil komme i egen sak. Sykefravær Sykefravær pr 2.tertial 2018 er 7,2 % Anordningsprinsippet Forskrift om årsberetning for kommuner sier dette om anordningsprinsippet: Praksisen for Tydal kommune har vært at variabel lønn i desember har vært bokført i januar neste år. Dette må endres for 2018, og vil bety en økt utgift regnskapsåret 2018 - ca 940.000. Det er nødvendig med en budsjettjustering for 2018 på tilsvarende beløp. Dette må anses som en uforutsett engangshendelse, og med bakgrunn i dette vil forslaget være at det disponeres fra disposisjonsfond. 2
ANSVARSOMRÅDE 1 POLITISK STYRING OG FELLESFUNKSJONER DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre Utgifter 1.147 1.163-16 1.747 Inntekter -22-11 -11-17 Sum ansvar: 1001 Formannskap og kommunestyre 1.125 1.151-27 1.730 Ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmede Utgifter 15 27-11 40 Inntekter -25 0-25 0 Sum ansvar: 1002 Råd for eldre og funksjonshemmed -10 27-36 40 Ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg Utgifter 71 47 24 70 Sum ansvar: 1003 Andre politiske råd og utvalg 71 47 24 70 Ansvar: 1005 Partistøtte Utgifter 0 27-27 40 Sum ansvar: 1005 Partistøtte 0 27-27 40 Ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg Utgifter 0 4-4 6 Sum ansvar: 1006 Kommune og stortingsvalg 0 4-4 6 Ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg Utgifter 362 447-85 657 Sum ansvar: 1007 Revisjon/kontrollutvalg 362 447-85 657 Ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger Utgifter 0 53-53 80 Sum ansvar: 1009 Res. tilleggs- og nye bevilgninger 0 53-53 80 Ansvar: 1020 Sentraladministrasjon Utgifter 3.799 3.330 469 5.234 Inntekter -98-7 -91-10 Sum ansvar: 1020 Sentraladministrasjon 3.701 3.323 378 5.224 Ansvar: 1021 Konsesjonskraft Utgifter 5.072 2.533 2.539 3.800 Inntekter -6.964-4.933-2.030-7.400 Sum ansvar: 1021 Konsesjonskraft -1.891-2.400 509-3.600 Ansvar: 1022 Konsesjonsavgift Utgifter 0 0 0 5.230 Inntekter 0 0 0-5.230 Sum ansvar: 1022 Konsesjonsavgift 0 0 0 0 Ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon Utgifter 283 243 41 365 Sum ansvar: 1023 Avtalefestet pensjon 283 243 41 365 Ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste Utgifter 39 69-30 103 Sum ansvar: 1024 Bedriftshelsetjeneste 39 69-30 103 3
Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 1025 IKT Utgifter 2.390 2.573-182 3.859 Inntekter -58-177 119-265 Sum ansvar: 1025 IKT 2.332 2.396-64 3.594 Ansvar: 1026 Opplæring Utgifter 221 163 57 245 Inntekter -23 0-23 0 Sum ansvar: 1026 Opplæring 198 163 35 245 Ansvar: 1027 MOT Utgifter 81 90-8 137 Inntekter -7 0-7 0 Sum ansvar: 1027 MOT 75 90-15 137 Ansvar: 1028 Felles pensjon og forsikring Utgifter 225 4.345-4.121 3.696 Sum ansvar: 1028 Felles pensjon og forsikring 225 4.345-4.121 3.696 Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Utgifter 1.746 1.461 285 2.191 Inntekter -165-173 8-260 Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter 1.581 1.287 294 1.931 Ansvar: 1030 Kirker Utgifter 1.200 1.200 0 1.200 Sum ansvar: 1030 Kirker 1.200 1.200 0 1.200 Ansvar: 1031 Kirkegårder Utgifter 55 37 18 55 Sum ansvar: 1031 Kirkegårder 55 37 18 55 Ansvar: 1032 Andre religiøse formål Utgifter 0 10-10 15 Sum ansvar: 1032 Andre religiøse formål 0 10-10 15 Ansvar: 1033 TKE (avvikling) Utgifter 7 0 7 0 Sum ansvar: 1033 TKE (avvikling) 7 0 7 0 Ansvar: 1101 Offentlig servicekontor Utgifter 2.100 2.038 62 3.206 Inntekter -86 0-86 0 Sum ansvar: 1101 Offentlig servicekontor 2.014 2.038-24 3.206 Ansvar: 1201 Kommunekasse Utgifter 1.750 1.791-41 2.716 Inntekter -27-57 30-85 Sum ansvar: 1201 Kommunekasse 1.724 1.735-11 2.631 Ansvar: 1301 NAV Utgifter -47 0-47 0 Sum ansvar: 1301 NAV -47 0-47 0 Ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud Utgifter 290 210 81 330 Inntekter -55 0-55 0 Sum ansvar: 1401 Tillitsvalgtsordningen/verneombud 235 210 26 330 4
Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under utdan Utgifter 23 30-8 45 Sum ansvar: 1601 Stipend/tilskudd til ungdom under u 23 30-8 45 Ansvar: 1701 Flyktningetjenesten Utgifter 1.919 2.261-343 3.402 Inntekter -2 0-2 0 Sum ansvar: 1701 Flyktningetjenesten 1.916 2.261-345 3.402 KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK 1020 Sentraladministrasjonen Overforbruk skyldes utgifter til juridisk bistand erstatningssak (100.000,-) og utgifter i forbindelse med innføring av eiendomsskatt på all eiendom i kommunen (220.000,-). Det er avsatt 400.000 til formålet i 2018, men dette er budsjettert på et annet ansvarsområde. Det er pr august 2018 påløpt 400.000,- i utgifter til formålet (taksering, opplæring, programvare). 1021 Konsesjonskraft Endret regnskapsføring gir differanse både på inntektsnivå og utgiftsnivå. 1028 Felles pensjon og forsikring Innbetaling til KLP gjøres mot slutten av året. 1301 NAV Beløp ført på feil periode, vil automatisk korrigeres ved årsslutt. 1701 Flyktningetjenesten Integrasjonsstønad og utgifter til bosetting lavere enn budsjettert. Færre deltagere på integrasjonsprogram enn budsjettert og mindre bosetting. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 1025 IKT Utgifter 75 500-425 500 Sum ansvar: 1025 IKT 75 500-425 500 Ansvar: 1029 Andre fellesutgifter Utgifter 0 500-500 500 Sum ansvar: 1029 Andre fellesutgifter 0 500-500 500 KOMMENTARER INVESTERINGSREGNSKAP / INVESTERINGSTILTAK 1025 IKT Investeringsprosjekt VARIT: Kun påløpt mindre utgifter. 1029 Andre fellesutgifter Egenkapitalinnskudd KLP. Innbetales mot slutten av året. 5
ANSVARSOMRÅDE 2 OPPVEKST DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 2001 Oppvekst adm. Utgifter 489 422 66 665 Inntekter -1 0-1 0 Sum ansvar: 2001 Oppvekst adm. 488 422 66 665 Ansvar: 2002 PPT Værnesregionen Utgifter 337 334 3 501 Sum ansvar: 2002 PPT Værnesregionen 337 334 3 501 Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplær Utgifter 970 844 126 1.327 Inntekter -997-645 -351-968 Sum ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert o -27 199-226 359 Ansvar: 2005 Skole- og folkebibliotek Utgifter 374 367 7 570 Inntekter -8-11 2-16 Sum ansvar: 2005 Skole- og folkebibliotek 366 357 9 554 Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Utgifter 7.439 7.208 231 11.286 Inntekter -1.067-547 -520-821 Sum ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole 6.372 6.661-289 10.465 Ansvar: 2102 Kulturskole Utgifter 270 294-25 462 Inntekter -27-37 10-69 Sum ansvar: 2102 Kulturskole 243 257-15 393 Ansvar: 2110 Skolefritidsordning Utgifter 403 440-37 688 Inntekter -137-122 -16-204 Sum ansvar: 2110 Skolefritidsordning 266 319-53 484 Ansvar: 2201 Barnehage Utgifter 3.607 3.514 93 5.483 Inntekter -987-673 -314-1.049 Sum ansvar: 2201 Barnehage 2.620 2.840-221 4.434 KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK Ansvar: 2001 Oppvekst adm. Lønnsmidler til deler av merkantil ressurs (20 % stilling) er budsjettert på servicekontoret. Føres på ansvar 2001. Ansvar: 2004 Voksenopplæring/desentralisert opplæring Tilskudd voksenopplæring er mottatt i sin helhet. Ansvar: 2101 Tydal barne- og ungdomsskole Faktura på leasing av nettbrett og kjøp av PC til elever er ikke ført. Diverse refusjoner og tilskudd er noe høyere enn budsjettert. 6
Ansvar: 2201 Barnehage Lærlingen har vært på skolen første halvår og lønnsmidler er ikke brukt. Lønn engasjement er ikke brukt i sin helhet. DRIFTSTILTAK 2101 Skolemåltid Utredning av ordningen med skolemåltid er sluttført i et samarbeid med frisklivssentralen og helsesøster og det ble i den forbindelse foretatt spørreundersøkelser blant elever, foresatte og ansatte. Utredningen fremmes i egen sak. Det er søkt skjønnsmidler hos Fylkesmannen der et av målene er et godt ernæringsmessig og variert skolemåltid som er bærekraftig over tid. 2102 Økte betalingssatser kulturskole Økte betalingssatser er gjennomført. 2110 Økte betalingssatser SFO Økte betalingssatser er gjennomført. 2110 SFO skolens feriedager Tilbud om utvidet SFO i fire uker på utvalgte fri- og feriedager for skolen tilbys i ukene 8, 26, 27 og 41. 2110/2102 Gratis SFO og kulturskole Lavinntektsfamilier kan søke om redusert betaling for SFO-tilbud og i kulturskolen etter samme ordning som gratis kjernetid i barnehage. Det vil si en reduksjon på 50% i f.h.t. betalingssatser. 2201 - Oppgradering av barnehagens uteområde Det har vært gjennomført dugnad med foreldre med bla. ble opparbeiding og såing av ny plen, maling av lekeapparater og lekehus, en brukt trebåt har blitt pusset opp og plassert, fjerning av div. råtne byggverk. Midlene har blitt brukt til innkjøp av maling, to mindre lekeapparat og taubane ved lavvoen. 7
ANSVARSOMRÅDE 3 HELSE OG OMSORG DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 3101 Administrasjon HSO Utgifter 1.174 1.062 112 1.593 Inntekter -333-2 -331-3 Sum ansvar: 3101 Administrasjon HSO 841 1.060-219 1.590 Ansvar: 3111 Barnevern Utgifter 1.285 1.213 72 1.819 Sum ansvar: 3111 Barnevern 1.285 1.213 72 1.819 Ansvar: 3115 NAV tjenester Utgifter 183 211-28 317 Sum ansvar: 3115 NAV tjenester 183 211-28 317 Ansvar: 3116 Økonomisk sosialhjelp Utgifter 1.299 1.187 112 1.781 Inntekter -9 0-9 0 Sum ansvar: 3116 Økonomisk sosialhjelp 1.290 1.187 103 1.781 Ansvar: 3120 Helsestasjon Utgifter 343 389-45 606 Inntekter -9-7 -2-10 Sum ansvar: 3120 Helsestasjon 334 382-48 596 Ansvar: 3121 Jordmortjeneste Utgifter 62 62-0 120 Sum ansvar: 3121 Jordmortjeneste 62 62-0 120 Ansvar: 3122 Legetjeneste Utgifter 2.669 2.891-222 4.509 Inntekter -1.328-997 -331-1.434 Sum ansvar: 3122 Legetjeneste 1.341 1.894-553 3.075 Ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid Utgifter 548 678-130 1.048 Inntekter -21 0-21 0 Sum ansvar: 3123 Psykisk helsearbeid 527 678-152 1.048 Ansvar: 3125 Frisklivsentral Utgifter 41 52-12 81 Inntekter -0 0-0 0 Sum ansvar: 3125 Frisklivsentral 41 52-12 81 Ansvar: 3131 Omsorgstjenesten Utgifter 15.004 14.404 600 22.298 Inntekter -4.078-1.924-2.154-3.149 Sum ansvar: 3131 Omsorgstjenesten 10.926 12.480-1.554 19.149 Ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste Utgifter 687 686 1 1.066 Inntekter -309-154 -155-280 Sum ansvar: 3133 Rehabiliteringstjeneste 378 532-154 786 8
KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK Ansvar 3101 Administrasjon HSO Mindreforbruket skyldes at budsjettert tilskudd til frivilligsentralen ikke er utbetalt som engangssum på begynnelsen av året. Utgiftene til sentralen (lønn oa.) påløper jevnt gjennom året, og er til nå i tillegg lavere enn budsjettert. Kommunen har fått pengegave på ca. 70 000 kr fra Tydal sanitetsforening, øremerket Tydal frivilligsentral. Pengene er satt på fond. Kompetansetilskudd fra fylkesmannen på 85 000 kr, regnskapsført på ansvar 3101, skal fordeles på andre ansvars i sektoren ved årets slutt. Ansvar 3122 Legetjenesten Kommunen har søkt og fått innvilget tilskudd til å rekruttere/beholde kvalifiserte leger i tjenesten. Tilskuddet er på 480 000 kr, og pr. 2.tertial er ingenting av tilskuddet brukt. Deler av tilskuddet vil bli søkt overført til 2019. Turnuslegestillingen var ubesatt i over en måned, noe som førte til reduserte fastlønnsutgifter i perioden. Ansvar 3123 Psykisk helsetjeneste Mindreforbruk skyldes at ikke alle utgifter til Inn-på-tunet for perioden er betalt (og derfor ikke regnskapsført). Ansvar 3131 Omsorgstjenesten Lønnskontoer må sees i sammenheng (fastlønn/engasjement/ekstrahjelp/pensjon/ arbeidsgiveravgift osv.). Mindreforbruk på fastlønn er vakante stillingsandeler. Pga. liten kvalifisert søkermasse på syke- og ferievikariater, har det vært og er fortsatt nødvendig med innleie fra bemanningsbyrå. Utfordringen med å skaffe vikarer, resulterer også i høye variable lønnsutgifter. Brukerbetaling, sykepengerefusjoner/fødselspengerefusjoner og refusjoner fra andre kommuner (gjestepasienter) er for perioden høyere enn budsjettert. Dette er inntekter det er vanskelig å anslå omfanget av (+/-) under budsjettprosessen. Totalt viser regnskap pr. 2. tertial underforbruk, men det er forventet en utjevning etter blant annet utbetaling av lønn til sommervikarer og utgifter til bemanningsbyrå (sommer/høst) Ansvar 3133 Rehabiliteringstjenesten Mindreforbruket skyldes i hovedsak at mottatt fastlønnstilskudd fra Staten for 2. halvår, ikke er periodisert riktig mot budsjettert inntekt. DRIFTSTILTAK Ansvar 3131 omsorgstjenesten Økte betalingssatser er gjennomført. Kjøp av brannlaken og senger gjennomføres til høsten etter at pristilbud er innhentet. 9
ANSVARSOMRÅDE 4 NÆRING, LANDBRUK OG KULTUR DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 4101 Næringskontor Utgifter 541 813-272 1.220 Inntekter -89-543 454-815 Sum ansvar: 4101 Næringskontor 452 270 182 405 Ansvar: 4102 Tydal næringsfond Utgifter 935 100 835 1.650 Inntekter -1.052-139 -913-208 Sum ansvar: 4102 Tydal næringsfond -117-39 -78 1.442 Ansvar: 4103 Turistkontor Utgifter 118 100 18 150 Inntekter -53-36 -17-54 Sum ansvar: 4103 Turistkontor 65 64 1 96 Ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom Utgifter 283 198 85 297 Sum ansvar: 4105 Sommerjobb for skoleungdom 283 198 85 297 Ansvar: 4110 Landbrukskontor Utgifter 622 656-34 1.030 Inntekter -24-50 26-75 Sum ansvar: 4110 Landbrukskontor 598 606-8 955 Ansvar: 4112 Veterinær Utgifter 191 39 152 58 Inntekter -66-39 -28-58 Sum ansvar: 4112 Veterinær 125 0 125 0 Ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skogbruk Utgifter 13 82-69 123 Sum ansvar: 4113 Komm. engasjement jord- og skog 13 82-69 123 Ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer Utgifter 18 1 18 1 Inntekter -6-3 -3-5 Sum ansvar: 4114 Jord- og skogeiendommer 12-3 14-4 Ansvar: 4116 Veisyn Utgifter 0 53-53 80 Inntekter 0-33 33-50 Sum ansvar: 4116 Veisyn 0 20-20 30 Ansvar: 4120 Ungdom Utgifter 45 43 1 65 Inntekter -1-3 2-4 Sum ansvar: 4120 Ungdom 44 41 3 61 Ansvar: 4121 Ungdomsklubb Utgifter 48 90-42 135 Inntekter -26-17 -9-26 Sum ansvar: 4121 Ungdomsklubb 21 73-51 109 10
Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 4140 Museer/kulturvern Utgifter 201 133 68 199 Inntekter -23-17 -6-25 Sum ansvar: 4140 Museer/kulturvern 178 116 62 174 Ansvar: 4150 Karolinerspillet Utgifter 1.341 977 364 1.465 Inntekter -1.215-977 -238-1.465 Sum ansvar: 4150 Karolinerspillet 125 0 125 0 Ansvar: 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg Utgifter 300 0 300 0 Inntekter -300 0-300 0 Sum ansvar: 4160 Tilskudd kommunedelplan anlegg 0 0 0 0 Ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger Utgifter 0 182-182 273 Sum ansvar: 4161 Tilskudd til lag og foreninger 0 182-182 273 KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK 4101 Næringskontor Kulturminneplan, datalagring og løypekjøring tilskudd ikke bokført (Riksantikvaren og næringsfond). 4102 Tydal næringsfond Næringsfond disp. saldo pr. 20.09.2018: 864.000,- Omdømmefond saldo pr. 20.09.2018: 53.000,- 4112 Veterinær Veterinær har ansettelsesforhold i kommunen og lønnsutgifter videreføres. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell jfr. dyrehelsepersonelloven 3.a. 4113 Komm. Engasjement jord- og skogbruk Tiltak planlegges gjennomført i 3. tertial. 4116 Veisyn Tiltak er planlagt og kommer i 3. tertial. 4121 Ungdomsklubb Mindre forbruk enn budsjettert. Det forventes en liten økning i 3. tertial. 4150 Karolinerspillet Større utgifter enn budsjettert. Arrangement med stor betydning for mange av næringsaktørene i kommunen. Bidrar til samhold og trivsel hos aktører og funksjonærer, som er en stor del av kommunens innbyggere. Enestående historieformidling midt på vinteren. 4161 Tilskudd til lag og foreninger Tildeling og utbetaling kommer i 3. tertial. 11
DRIFTSTILTAK 4101 Næringskontor 031 Datalagring Arbeidet med utredning av datalagringssenter fortsetter for fullt. Reguleringsplan for tomt ved Kirkvollen ble ferdigstilt i juni -18. Tydal er med dette den kommunen i Midt-Norge og kanskje i hele landet som har kommet lengst i tilrettelegging for datalagringssenter for øyeblikket. Dette sammen med andre konkurransefortrinn gjør Tydal meget attraktiv for potensielle aktører både i inn- og utland. 4101 Næringskontor 046 Løypepreparering Mye positive tilbakemeldinger på skispor i hele bygda etter vinteren. Utbetaling etter avtalt fordeling. 4101 Næringskontor 4112 Veterinær Veterinær har ansettelsesforhold i kommunen og lønnsutgifter videreføres. Tiltaket er ikke gjennomført ihht. budsjett. Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell jfr. dyrehelsepersonelloven 3.a. 4140 Museer/kulturvern 4140 Endre museumsdrift Karolinerutstillinga har vært plassert i 705 Senteret i anledning 300-års markeringen av Armfeldts felttog gjennom Tydal i 1718. Det har vært avholdt møte med lag og organisasjoner for å se på muligheten til å drive museet med bistand fra frivilligheten. Det blir allerede gjort en formidabel jobb med frivillig innsats på veldig mange områder i Tydal, og ingen har meldt interesse for å drive museet på frivillig basis. Alternative måter å synliggjøre f.eks. kraftverkshistorien, Singerhistorien og Karolinerhistorien foreslås. Plassering på plasser som er lett tilgjengelig og med bra åpningstider vil gjøre at mange vil få anledning til å se gjenstander og lese om historien på en alternativ måte til et tradisjonelt museum. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 4101 Næringskontor Utgifter 0 300-300 300 Sum ansvar: 4101 Næringskontor 0 300-300 300 KOMMENTARER INVESTERING / INVESTERINGSTILTAK 4101 Næringskontor 033 Bidrag til fiberutbygging Ikke påbegynt. 12
ANSVARSOMRÅDE 5 TEKNIKK OG MILJØ DRIFTSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 5101 Administrasjon og saksbehandling Utgifter 1.134 1.156-23 1.810 Inntekter -24-67 42-100 Sum ansvar: 5101 Administrasjon og saksbehandling 1.109 1.090 20 1.710 Ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Utgifter 2.034 1.803 231 2.808 Inntekter -846-897 50-1.345 Sum ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling 1.187 906 281 1.463 Ansvar: 5103 Festeavgifter Utgifter 46 43 3 65 Inntekter -73-50 -23-75 Sum ansvar: 5103 Festeavgifter -27-7 -21-10 Ansvar: 5104 Kommunal vaktordning Utgifter 532 443 88 667 Inntekter -0 0-0 0 Sum ansvar: 5104 Kommunal vaktordning 531 443 88 667 Ansvar: 5110 Telefoni Utgifter 38 177-139 265 Inntekter -8-27 18-40 Sum ansvar: 5110 Telefoni 29 150-121 225 Ansvar: 5120 Miljøadministrasjon Utgifter 245 227 18 353 Inntekter -71-17 -53-26 Sum ansvar: 5120 Miljøadministrasjon 175 210-35 327 Ansvar: 5130 Renhold Utgifter 2.747 2.185 562 3.433 Inntekter -654-90 -564-135 Sum ansvar: 5130 Renhold 2.093 2.095-2 3.298 Ansvar: 5131 Vaktmester Utgifter 1.965 1.786 179 2.813 Inntekter -25-263 239-395 Sum ansvar: 5131 Vaktmester 1.940 1.523 417 2.418 Ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendomm Utgifter 3.137 3.637-500 5.456 Inntekter -1.054-717 -338-1.075 Sum ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiend 2.083 2.921-838 4.381 Ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Utgifter 739 401 337 602 Inntekter -1.087-823 -263-1.235 Sum ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger -348-422 74-633 13
Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 5134 Næringsbygg Utgifter 755 360 395 540 Inntekter -887-333 -553-500 Sum ansvar: 5134 Næringsbygg -132 27-159 40 Ansvar: 5135 Kjøkken og vaskeri Utgifter 1.893 1.711 183 2.644 Inntekter -424-260 -164-390 Sum ansvar: 5135 Kjøkken og vaskeri 1.470 1.451 19 2.254 Ansvar: 5140 Maskiner og utstyr Utgifter 262 318-56 477 Inntekter -41-27 -14-40 Sum ansvar: 5140 Maskiner og utstyr 221 291-70 437 Ansvar: 5150 Veglys Utgifter 191 215-24 322 Inntekter -44-10 -34-15 Sum ansvar: 5150 Veglys 147 205-57 307 Ansvar: 5151 Vegdrift Utgifter 1.340 1.130 210 1.725 Inntekter -270-52 -218-78 Sum ansvar: 5151 Vegdrift 1.070 1.078-8 1.647 Ansvar: 5160 Vannverk Utgifter 1.149 841 308 1.300 Inntekter -2.197-2.232 34-4.435 Sum ansvar: 5160 Vannverk -1.048-1.391 342-3.135 Ansvar: 5170 Avløp og rensing Utgifter 1.150 978 172 1.506 Inntekter -1.561-1.650 89-3.275 Sum ansvar: 5170 Avløp og rensing -411-672 261-1.769 Ansvar: 5180 Renovasjon Utgifter 37 77-40 115 Sum ansvar: 5180 Renovasjon 37 77-40 115 Ansvar: 5190 Brannvesen Utgifter 1.308 1.180 128 1.784 Inntekter -124-17 -107-26 Sum ansvar: 5190 Brannvesen 1.184 1.163 21 1.758 Ansvar: 5191 Feiervesen Utgifter 17 167-150 250 Inntekter -77-168 91-336 Sum ansvar: 5191 Feiervesen -60-1 -59-86 KOMMENTARER DRIFT/DRIFTSTILTAK 5102 Byggesak, plan og oppmåling Merforbruk på kr. 281 000. Dette er utgifter til nødvendig verktøy og programvare i forbindelse innføring av eiendomsskatt. Gebyrinntekter byggesak ligger så langt i året noe under budsjett, erfaringsvis kommer størstedelen av inntektene i 2. halvår. 14
5104 Kommunal vaktordning Merforbruk på kr. 88 000, det har vært flere utrykninger på vakt enn budsjettert. 5110 Telefoni Mindreforbruk på kr. 121 000. Etter overgang til mobilt bedriftsnett er utgiftene til telefoni redusert. 5131 Vaktmester Merforbruk på kr. 417 000. Innsparing i lønn på kr. 350 000,- får effekt i 2. halvår. Refusjoner på til sammen kr. 340 000,- fra Innherred Renovasjon og omsorgssektor kommer i desember, disse beløpene er periodisert. 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendom Mindreforbruk på kr. 838 000,-. Lavere utgifter til strøm enn budsjettert så langt, og utgifter til forsikring av bygg- og anlegg er redusert etter nye avtaler. 5133 Kommunale utleieboliger Mindreinntekt på kr. 74 000,-. Ledige utleieboliger og betalingsforpliktelser på andre enheter vi leier. Spørsmål om salg av flere kommunale boenheter blir tatt opp i egen sak. 5134 Næringsbygg Merinntekt på kr. 159 000,-. Husleieinntektene høyere enn budsjettert, det gjenstår fremdeles å avhende noen næringsbygg. 5160 Vannverk Merforbruk på kr. 342 000,-. Høyere strømutgifter enn budsjettert, lekkasjer i vannledningsnettet er medvirkende årsak. Manglende budsjettpost for drift av laste- og varebiler, merforbruk leie av driftsmidler og konsulenttjenester. Vesentlig antall nye abonnenter 2. halvår vil positivt påvirke kommunale årsgebyr. 5170 Avløp og rensing Merforbruk på kr. 261 000,- Høyere strømutgifter enn budsjettert, mangler budsjettpost for leie av grunn, merforbruk leie av driftsmidler og konsulenttjenester. Vesentlig antall nye abonnenter 2. halvår vil positivt påvirke kommunale årsgebyr. DRIFTSTILTAK 5102 Kart- og geodata samarbeid Bokført utgift på kr. 50 000,- så langt i prosjektet. Kommunekart Proff er installert og overgang til sentral felles kartbase gjennomført i september 5102 Kommuneplanens arealdel og delplaner Kommunestyrets vedtak er kr. 200 000, flyttet fra 2018 til 2019 5131 redusert bemanning, innsparing vaktmester Innsparing drift, redusert bemanning kr. 350 000, gjennomføres i 2. halvår. 5132 Bytte vannrør/utbedring ved sykehjemmet. Tiltak bytte vannrør/utbedringer sykehjemmet gjennomføres 2.halvår. 15
5134 Næringsbygg Private bedrifter på Berggårdsmyra forsynes ikke lengre fra kommunens trykkluftanlegg. Forhold rundt gammel avtale om vanningsanlegg på Græsli industriområde så langt uavklart. 5151 Gatelys Slå av gatelysene om natten. Kan vanskelig gjennomføres på nåværende tidspunkt, gatelysene er ikke utbygd med tidsstyring som muliggjør dette. Utstyret er gammelt og utslitt, det er eksempelvis problemer med å få gatelysene i drift etter sommeren når de har vært avslått en periode. Fra 01.01.19 kommer krav om strømmåling på alle matepunkt (22 stk.). For å innfri de nye kravene foreslås dette som driftsprosjekt 2019. INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling Utgifter 390 200 190 200 Sum ansvar: 5102 Byggesak, plan og oppmåling 390 200 190 200 Ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiendomm Utgifter 782 3.650-2.868 3.650 Sum ansvar: 5132 Kommunale bygg, anlegg og eiend 782 3.650-2.868 3.650 Ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger Inntekter -2.215-2.000-215 -2.000 Sum ansvar: 5133 Kommunale utleieboliger -2.215-2.000-215 -2.000 Ansvar: 5134 Næringsbygg Utgifter 0 200-200 200 Sum ansvar: 5134 Næringsbygg 0 200-200 200 Ansvar: 5151 Vegdrift Utgifter 208 1.500-1.292 1.500 Inntekter -109 0-109 0 Sum ansvar: 5151 Vegdrift 99 1.500-1.401 1.500 Ansvar: 5160 Vannverk Utgifter 2.581 2.595-14 2.595 Inntekter -269 0-269 0 Sum ansvar: 5160 Vannverk 2.312 2.595-283 2.595 Ansvar: 5170 Avløp og rensing Utgifter 248 345-97 345 Inntekter -314 0-314 0 Sum ansvar: 5170 Avløp og rensing -66 345-411 345 KOMMENTARER INVESTERING / INVESTERINGSTILTAK 5102 Kart- og geodatasamarbeid Investering i nytt kartgrunnlag er gjennomført iht. geodataplan og budsjett. Ny reguleringsplan for Kirkvollen industriområde ila. 2018, søkes inndekt i sak om budsjettjustering. 16
5132 Sentrumsutvikling Ås Investering gjennomføres iht. til budsjett og kommunestyrevedtak i august. Arbeidene har startet i september. 5132 Forstudie/prosjekt omsorgsboliger, helse- og administrasjonsbygg. Forstudie ny omsorgsprofil utarbeidet og fremlagt for kommunestyret, utarbeidet av RO. Videre arbeid med forprosjekt følges opp i budsjettforslag 2019. Det er brukt kr. 205 000,- av bevilgningen så langt i prosjektet. 5132 Brannvarslingssystem til sykehjemmet. Tiltaket er gjennomført iht. budsjett. 5132 Innendørs skytebane Tydal skytterlag er i gang med ominnredning av gammel svømmehall til skytebane, så langt er det utgifter på kr. 60 000,- i prosjektet. 5132 Kommunal bygg driftskontroll Gjennomføres etter oppsatt plan, kr. 33 000,- belastet prosjektet så langt. 5133 salg av kommunal eiendom Industribygg 5/ Tydal trappefabrikk er solgt, inntekt på kr. 2,2 mill. 5134 Løvøya pelsdyrområde Arbeidet med avvikling pågår. Alle bygninger er fjernet og det er foretatt en god del skogrydding, noe rydding gjenstår. Det tas sikte på å få til sluttavtale med grunneier ila. året. Bevilgning ikke belastet så langt. 5151 Søliåsen boligområde Arbeidet pågår og fortsetter så lenge bevilgning rekker. Kostnadskontroll pt. viser at 50% av bevilgning er benyttet, bokført utgift er kr. 108 000,-. 5160/70 Vann- og avløp Godt innenfor budsjett, arbeidene har i hovedsak dreid seg om utbygging vann- og avløp Sylsjøveien/Nyvollia. Noen fakta; 60 nye abonnenter, 6-7 km nye va-ledninger, nytt høydebasseng og pumpestasjon. 17
ANSVARSOMRÅDE 8 OG 9 SKATT, RAMMEOVERFØRING, FINANS Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Buds(end 2018 2018 0 2018 Ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue Inntekter -27.077-13.544-13.533-34.816 Sum ansvar: 8001 Skatt på inntekt og formue -27.077-13.544-13.533-34.816 Ansvar: 8002 Eiendomsskatt Utgifter 0 267-267 400 Inntekter -11.613-22.300 10.687-23.500 Sum ansvar: 8002 Eiendomsskatt -11.613-22.033 10.420-23.100 Ansvar: 8003 Rammetilskudd Inntekter -16.953-20.360 3.406-28.814 Sum ansvar: 8003 Rammetilskudd -16.953-20.360 3.406-28.814 Ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd Inntekter -2.061-3.345 1.284-5.237 Sum ansvar: 8004 Øvrige generelle statstilskudd -2.061-3.345 1.284-5.237 Ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. Utgifter 188 205-17 308 Inntekter -173-189 16-284 Sum ansvar: 9001 Startlån - renter/avdrag mv. 15 16-1 24 Ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytte Utgifter 670 1.027-357 1.540 Inntekter -493-482 -11-732 Sum ansvar: 9010 Renter av egne innskudd/lån, utbytt 178 545-367 808 Ansvar: 9011 Avdrag på egne lån Utgifter 1.395 1.617-222 2.426 Sum ansvar: 9011 Avdrag på egne lån 1.395 1.617-222 2.426 Ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat Utgifter 600 600 0 600 Inntekter -600-600 0-600 Sum ansvar: 9020 Tidligere års driftsresultat 0 0 0 0 Ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond Utgifter 0 0 0 216 Inntekter -46 0-46 -1.600 Sum ansvar: 9030 Disposisjonsfond/ubundne fond -46 0-46 -1.384 Ansvar: 9040 Bundne fond Utgifter 0 13-13 20 Inntekter 0-1.813 1.813-2.720 Sum ansvar: 9040 Bundne fond 0-1.800 1.800-2.700 8001 Skatt på inntekt og formue Høyere skatteinngang enn forventet. Utjevnes gjennom rammetilskuddet. Sum av skatt på formue og inntekt og rammetilskudd gir sum frie inntekter gitt i Statsbudsjett. 8003 Eiendomsskatt Inntektene er ikke periodisert. 8004 Øvrige generelle statstilskudd Lavere integrasjonsstønad pga færre bosatte enn forventet. Må budsjettjusteres. 9040 Bundne fond Bruk av næringsfond i drift er ikke regnskapsført. 18
RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN I henhold til kommunens finansreglement skal det rapporteres om finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) er plassert i bankinnskudd. Etter anbudskonkurranse i 2016 inngikk kommunen ny hovedbankavtale med Selbu sparebank. På konsernkontoløsning er det gitt følgende rentebetingelser: NIBOR 3MND + 0,3%. NIBOR 3MND ligger på 1,12 %. Forvaltning av gjeldsportefølje og renteutvikling Fem startlån er utbetalt hittil i 2018, totalt 2,8 millioner. Det er 830.000 disponibelt til videre utlån i 2018. I henhold til reglementet skal 1/4 av gjeldsporteføljen ha fast rente. Ved inngangen av året er 26 % av gjeldsporteføljen på fast rente, altså i henhold til finansreglementet. Gjeld pr 1.1.2018 var 91 millioner. Det er ikke tatt opp nye lån hittil i 2018. Lån til finansiering av investeringer 2018 blir tatt opp i løpet av høsten. Låneporteføljen er fordelt mellom Kommunalbanken (80 % av gjeldsportefølje), KLP kommunekreditt (2%) og Husbanken (18%). Gjeldsportefølje i Husbanken er i hovedsak lån til videreutlån (startlån). Vår største portefølje er i Kommunalbanken. For vår portefølje i Kommunalbanken vises følgende: 20. september 2018 ble styringsrenten hevet med 0,25 prosentenheter, til 0,75 prosent. Styringsrenten har ligget uendret på 0,5 prosent siden april 2016, men Nibor har siden da variert i intervallet mellom 0,71-1,21 prosent. Signalene fra Norges Bank er at styringsrenten vil bli ytterligere hevet første kvartal 2019. Renteutvikling de seneste år og forventet renteutvikling fra Kommunalbanken vises under. 19
20
TYDAL KOMMUNE Arkiv: F25 Arkivsaksnr: 2016/328-5 Saksbehandler: Ingjerd Tuset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 15/18 18.10.2018 Formannskapet 68/18 29.10.2018 Kommunestyret Opprettelse av Værnesregionen responssenter Vedlegg: Saksutredning - Opprettelse av Værnesregionen responssenter Vertskommuneavtale Værnesregionen Responssenter Særutskrift Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune vedtar etablering av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi etter kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid. 2. Kostnader for bemanning og organisering av det nye vertskommunesamarbeidet vedtas. 3. Drift vil være gjeldende fra 1.1.19. Behandling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.10.2018 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende merknad:
Rådet støtter etableringen av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi i Værnesregionen, med den forutsetning at fastandel i kostnadsfordelingsnøkkel ikke blir større enn 10% Innstilling i Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne - 18.10.2018 4. Tydal kommune vedtar etablering av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi etter kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid. 5. Kostnader for bemanning og organisering av det nye vertskommunesamarbeidet vedtas. 6. Drift vil være gjeldende fra 1.1.19. Merknad: Rådet støtter etableringen av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi i Værnesregionen, med den forutsetning at fastandel i kostnadsfordelingsnøkkel ikke blir større enn 10% Saksopplysninger For saksopplysninger henvises det i hovedsak til vedlagte saksutredning utarbeidet av Værnesregionen IT; «Etablering av vertskommunesamarbeid, Responssenter.» Tydal kommunestyre vedtok 06.09.2016 å tiltre interkommunalt samarbeid om felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi i Værnesregionen (se vedlegg «Særutskrift Felles responssenter for trygghetsalarmer og velferdsteknologi»). Med bakgrunn i positive vedtak i Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta, ble det gjennomført en innovativ anskaffelse av responssenterløsning. Anskaffelsen var ferdigstilt januar 2018, og ble gjort sammen med Tromsø kommune og Kongsbergregionen. Tydal kommune har per i dag budsjettert ca. 100 000 kr i forbindelse med trygghetsalarmer. Dette beløpet dekker leasing av trygghetsalarmer, samt mottak og formidling av helserelaterte og tekniske oppdrag fra Doro Care AS, Trygghetssentralen. Service og reparasjon av teknisk utstyr inngår også i leasingavtalen. Trygghetssentralen tilbyr ikke leasing og mottak/videreformidling av signaler fra annen velferdsteknologi enn trygghetsalarmer. Per i dag går slike signaler direkte til mobiltelefoner hos hjemmetjeneste og sykehjem, og utstyr anskaffes etter behov. Tjenesten har ikke eget budsjett for dette.
Vurdering For utdypende vurdering henvises det i hovedsak til vedlagte saksutredning utarbeidet av Værnesregionen IT; «Etablering av vertskommunesamarbeid, Responssenter.» Ut over trygghetsalarmer, administrerer omsorgstjenesten selv mottak og formidling av signaler fra all velferdsteknologi som er i bruk. Hyppigere bruk av velferdsteknologi inn i helse- og omsorgstjenestene, er en viktig faktor for en bærekraftig utvikling. I RO`s rapport om «Fremtidens behov for omsorgstjenester i Tydal kommune,» konkluderes det med at det vil bli mer nødvendig å ta i bruk velferdsteknologi og bygningsmasse med smarthusteknologi for å ruste seg for fremtiden. Det antas derfor at omfanget av utstyr vil øke. Dette fordrer et kvalitativt godt system for mottak og formidling av signaler og alarmer. Det er usikkert hvor stor økning i signaler omsorgstjenesten i Tydal klarer å betjene innenfor dagens ressurser. En satsning på velferdsteknologiske løsninger medfører at kommunen må ha, eller må tilegne seg, kompetanse på montering, bruk og vedlikehold/reparasjon av utstyret som skal benyttes av pasientene. Som vi ser ut fra vedlegg 2 i saksutredningen fra Værnesregionen IT, vil etablering og drift av responssenter i første omgang føre til en kostnadsøkning for Tydal. Kostnaden for etablering av responssenter, inkluderer kun bemanningsutgifter. Anskaffelse (kjøp eller leasing) av trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi vil derfor komme i tillegg. Kostanden på drift av responssentret reduseres derimot forholdsvis mye for hver ny kommune (utover Værnesregionen), som tiltrer samarbeidet om responssenter. På lengre sikt må derfor målet være at totalkostnadene blir mindre enn i dag. Værnesregionen kjører anbudskonkurranse for brukernært utstyr (velferdsteknologi, inkl. trygghetsalarmer, og pasientvarslingsanlegg). I denne konkurransen er det også mange kommuner utenfor regionen som deltar, noe som sannsynligvis vil bidra til reduserte kostnadstilbud fra leverandørene. Responssentret må ses i sammenheng med Værnes regionen legevakt. En etablering av responssenter med samlokalisering/organisering med legevakt, vil være en styrke for begge tjenester.
Etablering av vertskommunesamarbeid, Responssenter Saksfremlegg, oppdatert aug.2018 Rådmannens innstilling - XXX kommune vedtar etablering av vertskommunesamarbeid for Responssenter for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi etter kommunelovens 28-1 b, administrativt vertskommunesamarbeid. - Kostnader for bemanning og organisering av det nye vertskommunesamarbeidet vedtas. - Drift vil være gjeldende fra 1.1.19. Vedlegg - Vedlegg 1. Omfang og gevinster - Vedlegg 2: Kostander Referansedokumenter, ikke vedlagt: Rapport IS-2552. 11/2016. Anbefalinger om responstjenester for trygghetsskapende teknologier. https://ehelse.no/documents/velferdsteknologi/rapport%20anbefalinger%20responstjenester.pdf Sammendrag Det foreslås å etablere som et interkommunalt samarbeid som er organisatorisk underlagt Værnesregionen IT, med tett samarbeid med Værnesregionen legevakt. Man må tilsette helsepersonell som skal ta hånd om varsler fra helseteknologi hos innbygger. På den måten frigir man utøvende helsepersonell til å kunne jobbe utrettet med helsetjenester. Man får på den måten en bedre kvalitet på tjenesten som ytes ved at tjenesten tilpasses den enkelte. Kommunene i regionen har felles satsing på velferdsteknologi, og er nå i prosess for felles anskaffelse av fremtidsrettede løsninger innenfor digitalisering av helsetjenestene, som for eksempel ulike sensorer. For å kunne digitalisere i større grad, må kommunene ha en organisasjon som støtter opp under bruk av digitale tjenester i pleie og omsorgstjenestene. Det har tidligere blitt fattet vedtak på anskaffelse og etablering av responssenter for kommunene i Værnesregionen. Etableringen skal samlokaliseres med dagens legevakt for kommunene i Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Dette resulterer i gevinster i form av samarbeid på tvers av legevakt og responssenter. Man får bærekraftige tjenester med fokus på risiko og sårbarhet. Responssentrets rolle er å vurdere og videreformidle innkommende varsler. Anskaffelsen av responssenter har vekket stor nasjonal oppmerksomhet, noe som resulterer i at flere kommuner viser interesse for å tilslutte seg vårt responssenter. Dette godt grunnlag for videreutvikling av responssentertjenesten, og flere kommuner kan tiltre det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen.
Saksopplysninger Bakgrunn Kommunene i Værnesregionen har siden 2013 hatt fokus på velferdsteknologi, og implementert trygghetspakke som en del av tjenesten innen pleie og omsorg. Omfang og beskrivelse av dagens bruk av teknologi står beskrevet i vedlegg1 Omfang og gevinster. Man har samordnet satsingen innen velferdsteknologi, slik at det er samfunnsøkonomisk bærekraft i det regionale samarbeidet. Dette i henhold til anskaffelse og drift av teknologisk utstyr, felles plattform og kompetanse. Værnesregionen har en rolle med å være en nasjonal pådriver for å løse de utfordringene man står ovenfor. Værnesregion-kommunene besluttet å gjennomføre en saksutredning av felles responssenter som ble politisk fremmet i mai/juni 2015. Saksutredningen resulterte i et saksfremlegg i kommunestyrene i regionen i august/september 2016. Kommunene vedtok å tiltre det interkommunale samarbeidet om anskaffelse av felles responssentertjeneste for trygghetsalarmer og velferdsteknologi. Responssentret foreslås samlokaliseres med VR legevakt. Med bakgrunn i dette har Værnesregionen IT og Værnesregionen innkjøp, sammen med helse og omsorgstjenestene gjennomført en anskaffelse av responssenterløsning som skal underbygge dagens og morgendagens bruk av teknologi i pleie og omsorgstjenestene. Anskaffelsen er gjort sammen med Kongsbergregionen og Tromsø kommune. Denne anskaffelsen ble ferdigstilt januar 2018. Det er også stilt krav om at løsning skal kunne skaleres hvis flere kommuner ønsker å tiltre regionens responssenter. Ved bemanning av responssenter vil antall årsverk per tilkoblede bruker (innbygger) falle. Jo flere brukere som tilkobles responssenteret, jo færre årsverk per bruker er det behov for. Derfor er løsningen anskaffet med mulighet til å utvide med antall kommuner. Her ønsker man først å rigge Værnesregionen og håndterer trygghetsalarm og andre varsler fra ulike teknologier, for deretter å tilby andre kommuner å bli en del av vertskommunesamarbeidet. Det er flere kommuner som ønsker å bli en del av vårt responssenter, da det ikke er bærekraftig å etablere et responssenter pr. kommune. Mål om å tilslutte andre kommuner i vertskommunesamarbeidet er 2. kvartal 2019. Kostnadene for Værnesregion-kommunene vil bli redusert når nye kommuner tilsluttes og tar del i driftsutgiftene. Hvis en kommune i regionen velger å ikke tiltre responssentret, vil kommunen selv stå ansvarlig for alle varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger, samt inneha kompetanse og drift av løsning.
Responssenterløsning Responssenterløsningen er en fremtidsrettet løsning og er anskaffet gjennom en innovativ anskaffelse. Det er stilt krav om at opplysninger om bruker skal gå sømløst, man skal unngå dobbeltregistrering. Når det blir løst ut en passiv eller aktiv alarm kommer den opp på skjerm hos responssentret. Operatøren har tilgang til utvalgt data fra elektronisk pasientjournal som støtter opp under beslutningen om videre oppfølging av respons. Ansatte ute i tjenesten får inn varslet på en APP med den informasjonen som trengs for å utføre oppdraget. Oversikt over antall utløste trygghetsalarmer, antall utrykninger og antall alarmer som avsluttes i responssentret er skissert i vedlegg 1: Omfang og gevinster. Løsningen som er anskaffet har funksjonalitet for at Kongsbergregionen, Værnesregionen og Tromsø kommune skal kunne avlaste hverandre ved akutte situasjoner, noe som reduserer risiko og sårbarhet. De har også responssentret samlokalisert med sine legevakter. Anskaffelsen av responssenterløsningen er utført med investeringsmidler som allerede var avsatt i budsjett. Lokasjon og organisasjon I tidligere saksutredninger og saksfremlegg er det vedtatt at håndtering av varsler i responssentret skal samlokaliseres med dagens legevakt. På den måten får man utnyttet de ressursene som er tilgjengelig på en effektiv måte. De som jobber på responssentret skal også kunne betjene legevaktsarbeidet, og helsepersonell på legevakt skal kunne betjene responssentret. Helsepersonell på legevakten overvåker også elektronisk meldingsflyt i et samarbeid med IT-personell i turnus. Det er satt av lokasjon til legevakt og responssentret i det nye helsehuset som skal stå klart i 2020. Frem til helsehuset står klart, vil responssentret samlokaliseres på dagens legevakt. Værnesregionen IT Værnesregionen Legevakt VarIT Drift/utvikling VarIT Responssenter /driftssenter Drift responssenter/ e-meldinger Drift Værnesregionen Legevakt Koordinator: Teknisk drift/utvikling Innlemme andre kommuner i samarbeidet Kompetanseenhet Koordinator: Sambruk av ressurser Turnus/personalansvar Mottak/ overvåking av varsler
Responssentret etableres under Værnesregionen IT. Dette for å sikre teknisk drift og utvikling. Værnesregionen IT har i dag tett dialog med flere av kommunene i Trøndelag, for å tilslutte andre kommuner inn mot vårt responssenter. Samarbeid med Kongsbergregionen og Tromsø kommune følges opp av IT. Implementering og videreutvikling av responssentret gjøres av Værnesregionen IT, for å sikre utvikling og innovasjon innenfor digitalisering av pleie og omsorgstjenestene. Ved at elektronisk meldingsovervåking (driftssentret) også legges inn under samme tjenestesamarbeid, gjør at andre kommuner også kan tilslutte seg dette. Legevakten har ansvar for daglig drift av responssentret. Dette for at det skal være mulig å benytte ressurser og fagkompetanse på tvers av legevakt og svartjenesten på responssentret. Ettersom det etableres en ny vertskommuneavtale, og man har behov for videreutvikling og drift av tjenesten kreves det en koordinatorfunksjon som fordeles på Værnesregionen IT og Værnesregionen legevakt. Det etableres klare ansvarsforhold i en samarbeidsavtale og det krever godt samarbeid mellom utvikling og drift av tjenesten. Drift, bemanning og økonomi Helsedirektoratets anbefalinger med etablering av responssentertjenester er to på vakt til enhver tid. Dette tilsvarer ca. 10 årsverk inkl. ledelse. Vi foreslår å samlokalisere med dagens legevakt og samtidig som Værnesregionen, Kongsbergregionen og Tromsø kommune kan avlaste hverandre ved akutte hendelser. Dette resulterer i at man klarer å hente ut synergieffekter ved å bruke ressursene på tvers. Foreslåtte bemanning skal ifølge Helsedirektoratets anbefalinger kunne betjene ca. 2 000 brukere, altså innbyggere som benytter teknologi som avgir alarmer til kommunen. Ved ca. 4 000 brukere anbefales det tilsetting av ytterligere 5 årsverk. Ved å bemanne opp etter vår foreslåtte modell, ligger det til rette for at vi kan tilby andre kommuner utenfor Værnesregionen å tiltre vertskommunesamarbeidet. På den måten blir kostandene som i saksfremlegget er fordelt på Værnesregionen, fordelt på flere kommuner. Se vedlegg Gevinster og kostander. Direktoratet har kommet med anbefalinger i henhold til dimensjonering: Minimum to personer på vakt samtidig av forsvarlighetshensyn, selv med et lavt antall tjenestemottakere. Forsvarligheten kan oppnår med ulike typer organisering. Store potensielle gevinster kan oppnås ved at flere kommuner samarbeider om anskaffelser av enten teknisk responsløsning eller komplett bemannet responstjeneste Teknisk responsløsning som skal betjene flere kommuner må kunne håndtere ulike varianter av tjenesteoppsett For eksempel at varslene styres på en intelligent måte rett til hjemmebaserte tjenester, sykehjem eller pårørende Ved å samlokalisere legevakt, driftssenter og responssenter får man utnyttet ressursene på tvers av funksjonene, og man blir mindre sårbar. Ved dagens legevakt er bemanningen: Dag Kveld Natt Man-fre 2 2 1 Helg/høytid 2 2 1
Det anslås at 5% stillingsandel på dagens legevakt benyttes til meldingsovervåking på kveld/helg/høytid for kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Frosta. Ut fra nasjonale anbefalinger for bemanning av responssentret, bør det til enhver tid være 2 ansatte tilstede for å være bedre rustet ved akutte hendelser samt redusere risiko og sårbarhet. Generelt er det sårbart med kun 1 person på vakt på legevakt. Ved å samlokalisere legevakt og responssentret får man redusert sårbarheten og kan bistå hverandre. For eksempel trengs kun 0,5 årsverk for responssentret på natt. Ved å øke bemanningen til 2 ansatt på natt har man bemanning for håndtering av responsene ved trygghetsalarm og annen velferdsteknologi samtidig som sårbarheten ved legevakt reduseres. Ut fra dette foreslås følgende bemanning på responssentret: Dag Kveld Natt Man-fre 1 1 Helg/høytid 1 1 1 Til sammen blir bemanning for responssentret og legevakt: Dag Kveld Natt Man-fre 2 3 2 Helg/høytid 3 3 2 Dette er en minimumsbemanning for å sikre forsvarlig drift av dagens legevakt og responssentertjenesten for kommunene i Værnesregionen. Med denne bemanningen kan man betjene opptil 2000 brukere av teknologi ved å følge Helsedirektoratets anbefaling. Som beskrevet under «omfang» har kommunene i Værnesregionen til sammen 866 teknologier som avgir alarmer, slik at dagens bemanning kan håndtere ytterligere ca. 1200 teknologier som avgir alarmer. Ut fra de økonomiske beregningene tilsvarer den bemanningen på responssentret 4,5 årsverk som tilsvarer 4.000.000. Inkludert koordinator vil kostanden komme på kr. 4.700.000. Dette fordeles etter legevaktens nøkkel, som pr. dato er 90% etter innbygger og 10% flatt, se vedlegg 2 for fordeling av kostander: Kostander. Gevinster Gevinster er verdier og positive effekter som oppnår ved å endre måten organisasjonen jobber på ved å ta i bruk nye løsninger. Gevinstrealisering må ha fokus i ulike faser i implementering av responssentertjenesten; før start, underveis og oppfølging i daglig drift. For å kunne ta ut effekter er man avhengig av god ledelse som kan omsette gevinstene i praksis. Det er utarbeidet et gevinstrealiseringsplan som skal bidra til å følge opp gevinstene ved bruk av velferdsteknologi. Viktigheten med kartlegging av brukers behov er vesentlig for å kunne ta i bruk de riktige løsningene, og dermed få de ønskede gevinstene. Realisering av gevinstene forutsetter at kommune har fokus på å omsette gevinstene på riktig måte. Gevinster kan være:
Økt kvalitet Unngåtte kostnader Spart tid Kommunene i regionen gjennomfører skyggeregnskap for de trygghetspakkene som er i drift. Det vil si, de har et verktøy der de gjør vurderinger om hvilken nytte teknologien har. Kommunene har like indikatorer som er målbare. Selbu, Meråker, Stjørdal og Frosta har til sammen hatt besparelser for kr. 13.181.000 ved bruk av trygghetspakker for 2016, og kr. 14.684.000 ved bruk av trygghetspakke for 2017. Gevinster og utdrag fra skyggeregnskapet ligger vedlagt i vedlegg 1: Omfang og gevinster. Ved anskaffelse av responssenterløsningen og de anskaffelsene regionen utfører for brukernært utstyr og pasientvarslingsanlegg, er det tilrettelagt for ytterligere skalering av antall trygghetspakker. Forutsetningen er tjenesteutvikling og god ledelse for realisering av gevinster. Kostnadene ved innkjøp og tilskuddsmidler fra Fylkesmannen er tatt inn i skyggeregnskap. Vurdering: For å kunne sikre riktig bruk av trygghetsalarmer, skalere bruk av velferdsteknologi og sikre økt digitalisering av pleie og omsorgstjenester, er et responssenter avgjørende. Dette for å ha gode styringssystemer for mottak og oppfølging av teknologi. Løsningen støtter blant annet varsel fra medisinsk avstandsoppfølging, videotilsyn og videosamtaler med brukere. Dette åpner opp for mottak av varsler fra annen og nyere teknologi inn mot pleie og omsorgstjenestene. Responssentret vil være en naturlig aktør for mottak av slike varsler. Ved å samlokalisere responssentertjenesten ved dagens legevakt, sikrer man de samfunnsøkonomiske gevinstene med å benytte ressurser på tvers. I tillegg reduseres sårbarheten både på legevakt og responssenter. Dette er en tjeneste som skal ta imot henvendelser fra innbyggerne i kommunene 24/7/365. Det vil bli tatt i bruk flere digitale verktøy ut mot innbyggerne innen e-helse, og kommunene må sikre at de er i stand til å ta i bruk de løsningene som blir benyttet. Regionen har anskaffet en teknisk løsning som tar imot signaler fra teknologi innen helse. For å nyttiggjøre seg de mulighetene dette gir, må man organisere tjenesten på en slik måte at man håndterer de fremtidsutfordringene helse- og omsorgstjenestene møter. Ved å la et responssenter vurdere og eventuelt videreformidle varsler frigir man tid til tjenesteytere til å drive med utadrettede helsetjenester, og dette bidrar til å øke kvaliteten på den tjenesten som blir ytet.
Vedlegg 1. Omfang og gevinster I dette vedlegget belyses omfang av trygghetspakker og trygghetsalarmer i regionen pr i dag, samt potensielle gevinster ved å etablere responssenter og implementere trygghetspakker i drift for alle kommuner i Værnesregionen. Omfang pr i dag: Antall trygghetspakker og trygghetsalarmer i Værnesregionen pr. 1.1.18: Ant. Innbyggere Antall trygghetsalarm Antall trygghetspakker Stjørdal 24006 497 (598 inkl bosentra) 70 (85 inkl bosentra) Meråker 2461 57 7 Selbu 4096 110 8 Tydal 831 26 1 Frosta 2619 85 5 Til sammen 34013 775 91 Det er hentet ut rapport fra Selbu og Meråker kommune om utløste trygghetsalarmer og antall utrykninger for trygghetsalarmer for November måned 2018: Dag Kveld Natt Til sammen Selbu kommune Ant utløste alarmer 205 279 123 607 Ant utrykning 115 149 59 323 Ant alarmer som avsluttes i 90 130 64 284 responssentret Meråker kommune Ant utløste alarmer 10 16 3 29 Ant utrykning 0 2 1 3 Ant alarmer som avsluttes i responssentret 10 14 2 26 Det er Selbu, Tydal og Meråker som har trygghetsalarmsystem som det er mulig å hente ut rapporter fra. For Stjørdal og Frosta er det utfordrende å hente ut reelle rapporter, da kvitteringsfunksjonen ikke blir benyttet som den skal eller at selve løsningen mangler vesentlige funksjonaliteter. 636 utløste trygghetsalarmer for til sammen 6.557 innbyggere (Meråker og Selbu) gir en snitt på 0,10 alarmer pr innbygger. Til sammen i Værnesregionen blir det da 3.401,3 utløste alarmer for November måned. Gjennomsnitt utløste trygghetsalarmer pr år: 40.815,6 for Værnesregionen. Varsler fra de 91 trygghetspakkene er ikke tatt med i beregningen. Hvis en ikke skal bemanne opp et responssenter, så må alarmene besvares ute i tjenestene. Hvis en tar i bruk mer teknologi, så vil antall utløste alarmer øke, noe bemanningen for responssentret vil ha kapasitet til.
Gevinster: Som beskrevet i saksfremlegget har man tre ulike type gevinster: - Økt kvalitet Økt kvalitet defineres ved bruk av spørreundersøkelse og intervjuer med ansatte, brukere og pårørende som benytter teknologi. Hovedtrekkene i funn er: Økt livskvalitet for brukere gjennom økt trygghet, mestring og frihet Opprettholdelse av funksjonsnivå for brukere og utsatt økning av tjenester Brukere får medisiner til riktig tid Det unngås bruk av tvang og makt mot brukere Økt livskvalitet for pårørende gjennom redusert belastning, frigjort tid og økt trygghet Bedre arbeidshverdag for ansatte gjennom økt trygghet og redusert stress - Unngåtte kostnader Unngåtte kostnader oppnås når man reduserer økningen i hjelpebehov, besøk og vedtakstimer og ikke å redusere det faktiske omfanget. Hvis økningen reduseres vil kommunen unngå kostander ved oppbemanning. Når man har benyttet skyggeregnskap, har man anslagsvis tatt utgangspunkt i hva brukeren har hatt behov for i ordinære tjenester hvis man ikke har benyttet teknologi. - Spart tid Spart tid er knyttet til å redusere hjelpebehov, antall besøk og vedtakstimer for å frigjøre ressurser i tjenesten som kan omdisponeres. På den måten kan man benytte den ressursen man ha tilgjengelig, til de brukerne som faktisk har behov for menneskelig bistand. Man kan yte tjenester til flere brukere med samme bemanning som tidligere. Skyggeregnskapet for kommunene i Værnesregionen: Det er superbrukerne i hver kommune som har utarbeidet skyggeregnskap i samarbeid med helsepersonell som har god kjennskap til bruker. Ved økning av antall brukere som benytter teknologi, blir mulighetsrommet for å hente ut gevinster realisert. Gevinster- Selbu kommune 2016 2017 Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester 188.000 217.000 Unngåtte skader som fører til innleggelse på korttidsopphold eller sykehus, og unngå økt bistandsbehov 111.000 111.000 Utsatt behov for institusjonsplass/ bemannet omsorgsbolig 2.441.000 2.559.000 Spart tid Redusert antall besøk av hjemmetjenesten 2.114.000 2.059.000 Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT -29.000-29.000 Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner -6.000-4.000 Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i 4.819.000 4.913.000
hjemmetjenesten Gevinster- Stjørdal kommune 2016 2017 Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester 141.000 Unngått oppbemanning på bemannede omsorgsboliger knyttet til 1.288.000 1.064.000 håndtering av uro og konflikter og nattilsyn Spart tid Spart tid på leteaksjoner 1.000 Redusert antall besøk av hjemmetjenesten 1.778.000 2.981.000 Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT -95.000-95.000 Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner -27.000-24.000 Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i hjemmetjenesten 3.085.000 3.927.000 Gevinster- Meråker kommune 2016 2017 Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester 2.000 Unngått oppbemanning på bemannede omsorgsboliger knyttet til 1.390.000 241.000 håndtering av uro og konflikter og nattilsyn Spart tid Redusert antall besøk av hjemmetjenesten 771.000 682.000 Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT -25.000-25.000 Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner -2.000-3.000 Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i hjemmetjenesten 2.136.000 895.000 Gevinster- Frosta kommune 2016 2017 Unngåtte kostander Utsatt behov for hjemmetjenester 633.000 689.000 Unngåtte skader som fører til innleggelse på korttidsopphold eller sykehus, og unngå økt bistandsbehov 384.000 411.000 Utsatt behov for institusjonsplass/ bemannet omsorgsbolig 814.000 1.526.000 Unngått oppbemanning på bemannede omsorgsboliger knyttet til 861.000 474.000 håndtering av uro og konflikter og nattilsyn Spart tid Spart tid på leteaksjoner 194.000 225.000 Redusert antall besøk av hjemmetjenesten 296.000 1.668.000 Kostander Felles innkjøps og driftskostnader, fordeling fra VarIT -24.000-24.000
Driftskostnader innstallering, opplæring, rutiner -17.000-20.000 Besparelser til sammen ved bruk av trygghetspakker i hjemmetjenesten 3.141.000 4.949.000 Dette er indirekte og direkte besparelser ved bruk av teknologi for hver kommune. Hvis man ikke benytter velferdsteknologi, må tjenestene utføre tjenester tilsvarende, som vil medføre en stor kostand for kommunene. Har vi råd til å la være? Utgifter som frafaller ved felles responssenterløsning: Det er innhentet tall fra drift av trygghetsalarmer fra to kommuner. Stjørdal kommune eier DM80, trygghetsalarmsentral. Stjørdal kommune har årlige kostander for drift av trygghetsalarmsystemet 228.060,-. Selbu kommune kjøper support og leaser trygghetsalarmer fra Doro Care. I 2016 var kostnadene for leasing av trygghetsalarmer og drift av system kr. 268.490,- og for 2017 var kostandene kr. 305.284,-. Dette inkluderer også leasing av trygghetsalarmene til Selbu, samt svartjeneste. Tydal og Meråker kommune har også avtale med Doro Care. Frosta kommune eier sitt system, som resulterer i at det benyttes i gjennomsnitt 40% stilling for vedlikehold og ajourføring i databasen. Dette utgjør lønnskostnader på ca. 300.000,-. Ved å benytte Værnesregionens responssenterløsning blir denne ressurser frigjort til å gjøre andre nødvendige oppgaver. Kostander med dagens trygghetsalarm-system i den enkelte kommune bortfaller når man tar i bruk responssenterløsningen.
Vedlegg 2: Kostnader Kostnader for etablering og drift av Værensregionen Responssenter: I saksfremlegget er det skrevet at kostandene for bemanning mottak av varsler og koordinering av vertskommunesamarbeidet inkludert utvikling av tjenesten er 4.700.000. Bemanning på responssentret må være døgnkontinuerlig, derfor tilkommer turnustillegg (helg/kveld/natt/høytid) på ca. 700.000 pr år. Kostanden for bemanning av responssentret vil for Værnesregionen være: 4.000.000. Koordinatorfunksjon som for Værnesregionen IT og Værnesregionen legevakt vil til sammen ha en kostand på 700 000. Fordeling av kostander: Kostander vil bli gjeldende fra 1.1.19. Kostandene fordeles på kommunene ut fra til enhver tid gjeldende kostnadsnøkkel. Fordelingen av kr. 4.700.000 pr. kommune etter foreslåtte fordelingsnøkkel, som også er legevaktens nøkkel, 90% etter innbygger og 10% flatt: Om vi får inn en ny kommune med et eksempel på 3 288 innbyggere, da blir kostnadsfordelingen slik: Om vi får inn en ny kommune med et eksempel på 20167 innbyggere, da blir kostnadsfordelingen slik: