Studieplan for Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse

Studieplan for Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse STUDIEPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ADMINISTRASJON OG LEDELSE... 1 INNLEDNING... 2 BACHELORSTUDIET I ADMINISTRASJON OG LEDELSE... 3 MÅL... 3 INNHOLD OG ORGANISERING... 3 ARBEIDSMÅTER... 4 ÅRSSTUDIUM I POLITIKK OG FORVALTNING... 5 OPPTAKSKRAV... 5 MÅL... 5 INNHOLD... 5 ARBEIDSMÅTER... 5 ÅRSSTUDIUM I ORGANISASJON OG LEDELSE... 6 OPPTAKSKRAV... 6 MÅL... 6 VURDERING... 7 STUDIEPLANER FOR BACHELOR I ADMINISTRASJON OG LEDELSE 1. STUDIEÅR OG ÅRSSTUDIUM I POLITIKK OG FORVALTNING... 8 SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODE... 8 OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON... 10 FORVALTNINGSRETT... 12 KOMMUNAL FORVALTNINGSRETT... 14 SAMFUNNSØKONOMI I... 16 EMNEPLANER FOR BACHELOR I ADMINISTRASJON OG LEDELSE 2. STUDIEÅR... 19 SAMFUNNSØKONOMI II... 19 ORGANISERING OG STYRING... 21 ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG SEKTOR... 23 REGNSKAP, BUDSJETT OG RESULTATSTYRING... 25 PRAKSIS... 27 KURSPLANER FOR BACHELOR I ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3. STUDIEÅR OG ÅRSSTUDIUM I ORGANISASJON OG LEDELSE... 28 ARBEIDSRETT... 29 ORGANISASJONSUTVIKLING OG PROSJEKTSTYRING... 31 LEDELSE OG PERSONALANSVAR... 33 BACHELOROPPGAVE... 35 ENGLISH FOR PUBLIC ADMINISTRATORS AND CIVIL SERVANTS... 38 UTFYLLENDE BESTEMMELSER... 40 RETNINGSLINJER FOR PRAKSISPERIODEN... 40 RETNINGSLINJER FOR PRAKSISPLASSER... 41 1

Innledning Studieplanen gjelder for studieåret 2008/2009 og er sist endret i avdelingsstyret juni 2008. Studieplanen gjelder for tre utdanningstilbud. Det treårige studiet "Bachelor i administrasjon og ledelse", årsstudiet i politikk og forvaltning som stort sett tilsvarer 1. studieår i det treårige studiet og årsstudiet i organisasjon og ledelse som i alt vesentlig har det samme innhold som 3. studieår i det treårige studiet. Studieplanene gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de ulike studietilbudene og i de enkelte kurs som studiene består av. Hver studieplan inneholder en generell del. Den generelle delen for alle studietilbudene presenteres først. Deretter presenteres de enkelte emneplanene og til slutt utfyllende bestemmelser. De tre studietilbudene er yrkesrettede samtidig som de har en teoretisk forankring. Grunnleggende forståelse er sterkt vektlagt i 1. studieår/politikk og forvaltning, mens yrkesorienteringen kommer sterkere til uttrykk i 2. studieår av det treårige studiet og i det 3. studieåret/organisasjon og ledelse. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. 2

Bachelorstudiet i administrasjon og ledelse 180 studiepoeng (tidligere bachelorutdanning i offentlig styring) Avsluttende eksamen med til sammen 180 studiepoeng gir tittelen bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet kvalifiserer først og fremst for arbeid innenfor offentlig virksomhet. Mange begynner som saksbehandlere og arbeider med økonomistyring, personalforvaltning, utredning og planlegging med muligheter for å avansere til mer ledende stillinger etter hvert. Studiet gir også kompetanse for arbeid innen organisasjons- og næringsliv. Mål Studiet skal gi en yrkesrettet utdanning i økonomi, organisasjon og administrasjon på høgskolenivå. En ferdig utdannet bachelor i administrasjon og ledelse skal ha tilegnet seg kvalifikasjoner for arbeid med saksbehandling, utredning, økonomistyring og ledelse i offentlig virksomhet. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg evne til å formulere, strukturere og analysere økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger, og skal erverve et godt grunnlag for å løse slike oppgaver både individuelt og i samarbeid med andre. Studiet skal stimulere til kreativitet og nytenkning. Innhold og organisering Studiet består av økonomiske, juridiske og samfunnsfaglige emner og er inndelt i emner på 10 eller 15 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to første studieårene er obligatoriske. Studenten må dessuten gjennomføre praksisperioden i slutten av fjerde semester. I tredje studieår må studenten velge tre av emnene og skrive bacheloroppgaven. 1. studieår 2008-2009 2. studieår 2008-2009 3. studieår 2008-2009 Høst Vår Offentlig politikk og administrasjon 10 Samfunnsøkonomi 10 Forvaltningsrett 10 Kommunal forvaltningsrett 20 Samfunnsvitenskapelig metode 10 Forkurs i matematikk Forkurs i matematikk Regnskap, budsjettering og Organisering og styring 10 resultatstyring15 Økonomistyring i offentlig sektor 15 Samfunnsøkonomi II 5 Praksis 15 (13.4. 19.6. 2009 gjelder studenter som går i 2. studieår 08/09) Arbeidsrett 15 Ledelse og personalansvar 15 Organisasjonsutvikling og Bacheloroppgave 15 prosjektstyring 15 Valgmuligheter 5/10/15 Oversikten gjelder for studenter som begynner på studiet høsten 2008 med forbehold om mindre endringer i kurstilbudet i 2. og 3. studieår. Valgmuligheter i 2008-2009 utover kursene ovenfor er beskrevet under emneplaner for 3. studieår. Bacheloroppgave er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad. 3

Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc. I en rekke av kursene er det tilrettelagt for nettbruk i undervisningen. Studieprogresjon og praksis Oppflytting til 2. studieår Studenter som mangler 30 studiepoeng eller mer etter 2. semester (inkludert ny og utsatt eksamen), må tre ut av studiet til kravet ovenfor er oppfylt (se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 13). Adgang til praksis Studenter som mangler 25 studiepoeng eller mer, etter eksamen i 3. semester (inkludert ny og utsatt prøve) kan ikke gå ut i praksis. Oppflytting til 3. studieår Studenter som mangler 45 studiepoeng eller mer etter 4. semester (inkludert ny og utsatt prøve) kan ikke fortsette i 3. studieår. Studenten må i så fall tre ut av studiet til kravet er oppfylt (se for øvrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 13). 4

Årsstudium i politikk og forvaltning 60 studiepoeng Årsstudiet i politikk og forvaltning har samme kurssammensetning og felles undervisning med 1. studieår på bachelorutdanningen i administrasjon og ledelse, med unntak av at studentene kan velge et alternativt økonomikurs til Samfunnsøkonomi I (se nedenfor). Opptakskrav Generell studiekompetanse Mål Studentene skal tilegne seg basiskunnskaper i samfunnsvitenskapelige emner og juss med innretning mot administrative oppgaver særlig i offentlig forvaltning og erverve forståelse for politiske, samfunnsøkonomiske og juridiske rammer for forvaltningens virksomhet. Studenter med fag fra universitet eller høgskole, skal oppnå en mer yrkesrettet kompetanse på det administrative området og generelle kvalifikasjoner for arbeid i forvaltningen. Studiet kan også være aktuelt for studenter med profesjonsutdanning som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger eller som har behov for organisasjons- og administrasjonsfag for å kvalifisere seg for opptak til master i styring og ledelse. Innhold Årsstudiet i politikk og forvaltning består av følgende kurs på 10 eller 20 studiepoeng. Høst Samfunnsvitenskapelig metode 10 studiepoeng Offentlig politikk og administrasjon 10 studiepoeng Forvaltningsrett 10 studiepoeng Vår Kommunal forvaltningsrett 20 studiepoeng Samfunnsøkonomi I 10 studiepoeng (alternativt økonomi for velferdsfag som inngår i bachelorstudiet i velferdsfag) Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benytter ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, seminarer etc. Det blir tilrettelagt for nettbruk i undervisningen. 5

Årsstudium i organisasjon og ledelse 60 studiepoeng Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme kurssammensetning og felles undervisning med 3. studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse. Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet. Studiet kan også være aktuelt for de som har behov for organisasjons- og ledelsesfag for å kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i styring og ledelse. Opptakskrav 1. Krav til utdanning: a) 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag - Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng) - Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer. b) Søkere uten slikt utdanning som nevnt under punkt a, kan tas opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse. Det gis tilleggspoeng for følgende utdanning/praksis: 2. Tilleggsutdanning utover minstekravet for opptak av økonomisk/administrativ karakter ved universitet/høgskole. Det gis 1 poeng pr ½ år for slik utdanning, maksimalt 8 poeng. 3. Praksis innen administrativt arbeid eller som leder, herunder lederverv som krever 50% stilling eller mer. Det gis 1 poeng pr ½ år for slik praksis, maksimalt 12 poeng. Det enkelte arbeidsforhold må være av minst ½ års varighet, og arbeidet må tilsvare ½ stilling eller mer. Rangering av søkere: De søkere som får flest poeng ved å summere punkt 2-3 tas opp. Det gis ikke særskilte poeng for slik utdanning som er nevnt i pkt 1. Dersom en søker tas inn og ikke fullfører utdanning etter punkt 1a, skal tilbudet om studieplass trekkes tilbake. Det kan i særskilte tilfeller dispenseres fra denne regelen. Mål Studentene skal tilegne seg kunnskap om og utvikle analytiske ferdigheter for administrative oppgaver og prosesser og derved få økt sin forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid. Avhengig av valg av kurs skal studiet kvalifisere for organisasjonsutvikling, personalforvaltning og evt. økonomistyring særlig i offentlig forvaltning. Innhold Studiet består av emner på 15 studiepoeng. Studenten må velge fire av emnene eller tre av emnene og bacheloroppgave. Bacheloroppgave er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad. 6

Arbeidsrett, 15 studiepoeng (Høst) Regnskap, budsjettering og resultatstyring, 15 studiepoeng (Høst) Organisasjonsutvikling og prosjektstyring, 15 studiepoeng (Høst) Ledelse og personalansvar, 15 studiepoeng (Vår) Bacheloroppgave, 15 studiepoeng (Vår) Valgmuligheter utover kursene ovenfor er beskrevet under emnebeskrivelser for 3. studieår. Arbeidsmåter Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benytter ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig fremføring, seminarer etc. Det blir tilrettelagt for nettbruk i undervisningen. Studier i utlandet Studiet i administrasjon og ledelse har avtaler om studentutveksling med flere høgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sør-Amerika og Australia. En oversikt over HiOs partnerskoler finnes på følgende nettsider: http://www.hio.no/content/view/full/7880 og http://www.hio.no/content/view/full/3362 Vurdering Gjelder for bachelorutdanningen og de to årsstudiene. Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. I studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsformene framgår av planen for de enkelte kurs. Ved flere kurs er det en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen at studentene har levert og fått godkjent en eller flere obligatoriske oppgaver (arbeidskrav). Som en del av opplegget for de enkelte kurs kan det bli gitt mer utfyllende informasjon om gjennomføringen av vurderinger/eksamen. Det blir brukt graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. I vurderingen av praksis blir det gitt Bestått / Ikke bestått. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Det vises i denne sammenheng til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, 25. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Bruk av ekstern sensor varierer mellom de ulike fagområdene i studiet. I juridiske fag (forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett og Arbeidsrett) benyttes ekstern sensor til sensur av alle oppgaver på ett av de tre kursene hvert år. Dermed benyttes ekstern sensur på alle de juridiske kursene i løpet av tre år. I samfunnsfagene og økonomifagene benyttes ekstern sensor til alle kurs hvert år, men den eksterne sensuren benyttes vanligvis bare til stikkprøver som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene og/eller ved tvil om eksamen skal vurderes til bestått. 7

Studieplaner for bachelor i administrasjon og ledelse 1. studieår og årsstudium i politikk og forvaltning Samfunnsvitenskapelige metode 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg basiskunnskaper i vitenskapsteori og samfunnsvitenskapelig metode. De skal få en forståelse for ulike kunnskapsformer og vitenskapsteoretiske tradisjoner. Videre skal de erverve innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige undersøkelser gjennomføres (forskningsdesign) fra tema, problemstilling, innsamling av data, analyse og tolkning av data slik at de kan gjennomføre enkle undersøkelser. Studentene skal også få et grunnlag for å kunne vurdere kvaliteten på samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Innhold Grunnleggende vitenskapsteori, vitenskapsteoretiske tradisjoner Sentrale begreper i samfunnsvitenskapelig metode Arbeid med forskningsspørsmål Forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar Innsamling og analyse av henholdsvis kvalitative og kvantitative data Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder Å skrive faglige tekster Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner, seminarundervisning på datarom, oppgaveløsning og gruppearbeid. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av emnet levere to skriftlige besvarelser i forbindelse med dataøvelsene. De skriftlige arbeidene må være godkjente før man kan gå opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må studenten levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Vurdering Det holdes individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. 8

Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca 25% av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Pensum Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen. 2006. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. 300 sider. Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte og Pål Veiden. 2006. Å forstå samfunnsforskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. 100 sider Aadland, Einar. 1997. "Og eg ser på deg. Vitenskapsteori og metode i helse- og sosialfag. Oslo: Tano Aschehoug. Kapitlene 1-7, 240 sider. Totalt antall sider: 640 9

Offentlig politikk og administrasjon 10 studiepoeng Mål Studentene skal erverve innsikt i politiske og administrative prosesser, og få en forståelse av viktige rammebetingelser for velferdssamfunnets forankring og utvikling. De skal videre tilegne seg forståelse av politiske og administrative institusjoners virkemåte og skaffe seg innsikt i samspillet mellom ulike styringsnivåer. Innhold Globalisering og nye rammebetingelser for offentlig politikk og administrasjon Makt og demokrati i offentlig politikk og administrasjon Mål, virkemidler og konflikter i offentlig sektor Forvaltningspolitikk og offentlig endring New Public Management Statsmaktens organisering og administrasjonsapparatet Forholdet mellom politikk og administrasjon sentraladministrasjonen som case EU- institusjonene og forholdet mellom EØS- avtalen og nasjonalpolitiske mål og tiltak Regional og lokal politisk organisering og administrasjon Forholdet mellom stat og kommune Den norske velferdsstaten og dens utfordringer Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger, plenumsdiskusjoner og gruppearbeid. Det blir tilbudt et skriveseminar i løpet av semesteret. Vurdering Studentene skal levere inn en individuell, skriftlig oppgave på 5 7 sider med angitt tema. Studentene får tilbakemelding på innleveringsoppgaven, forutsatt at den er levert til fastsatt frist, og får muligheten til å forbedre oppgaven før eksamen. Innleveringsoppgaven blir vurdert sammen med en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Det er ingen tillatte hjelpemidler til skoleeksamen. Det blir gitt separate karakterer på de to eksamensdelene som slås sammen til en samlet karakter. Den individuelle oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Begge eksamensdelene må vurderes til bestått for å bestå emnet. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt eksamen tas i den/de delen(e) som ikke er bestått. Har man bestått innleveringsdelen og ønsker å forbedre karakteren, må man levere en ny besvarelse med ny problemstilling. 10

Pensum Baldersheim, Harald og L. Rose. 2005. Det kommunale laboratorium. Teoretiske perspektiver på lokal politikk og organisering. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, 3 og 5. Ca. 65 sider. Bay, Hatland, Hellevik og Koren. 2005. De norske trygdene. Framvekst, forvaltning og fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 2, 3, 5, 6 og 7. Ca. 80 sider. Christensen, Tom m.fl. 2002. Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 11. Ca. 200 sider. Hagen, Terje P og R. Sørensen. 2006. Kommunal organisering. Effektivitet, styring og demokrati. Oslo: Tano Aschehoug. Kapittel 1, 3-4, 11-12. Ca. 90 sider Hanssen, Helgesen og Vabo. 2005. Storting og Regjering. I Hanssen m.fl. (red.), Politikk og demokrati en innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk AS. Kapittel 1 3, 5-8, 11 og 13. Ca. 195 sider. NOU 2003: 19, Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Kapittel 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11 og 13. Tilgjengelig for nedlastning på: http://odin.dep.no/mod/norsk/dok/andre_dok/nou/002001-020015/dok-bn.html. Ca. 35 sider. *Claes, Hveem og Tranøy. 2006. Globalisering. I Claes m.fl. (red.), Økonomisk globalisering og politisk styring. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 20 sider. *Eriksen. 2001. Solidaritet, effektivitet, frihet. I Eriksen (red.). Demokratiets sorte hull om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten. Abstrakt forlag. Ca. 25 sider. *Fimreite og Grindheim. 2007. Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). I Fimreite og Grindheim (red.), Offentlig forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 30 sider. *Jacobsen. 1997. Det dominerende idealet et klart skille mellom politikk og administrasjon. I Jacobsen (red.): Administrasjonens makt om forholdet mellom politikk og administrasjon, Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 15 sider. *Lie, Aumund og Tom Christensen. 2007. Nyliberalisme og forvaltningspolitikk, frå modernisering til fornying? I Mydske, Claes og Lie (red.), Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 15 sider. *Haug, Are Vegard, Kristian Helland- Hansen, Knut Midgaard og Dag Einar Thorsen. 2007. Demokratiets muligheter i det nyliberale samfunn. I Mydske, Claes og Lie (red.), Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 20 sider. *Statskonsultrapport. 2005. Forholdet mellom EØS-avtalen og nasjonale forvaltningspolitiske mål og tiltak. I Påvirkning uten politikk? Om EØS- avtalens betydning for endringer i norsk forvaltning, Rapport nr. 2, Kan lastes ned: URL: http://www.statskonsult.no/publik/rapporter/fulltekst/2005-02.pdf (sist lest 19.02.08). Ca. 10 sider. *Østerud, Øyvind. 2007. Planlegging og statens plass i økonomien. I Østerud (red.). Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 8. Ca. 10 sider *Trykkes i kompendium som kan kjøpes ved Penelope bokhandel (HiO) Totalt antall sider: Ca. 810 11

Forvaltningsrett 10 studiepoeng Mål Emnene i forvaltningsrett har som hovedmål å utvikle evnen til selvstendig juridisk tenkning og gi kjennskap til en del hovedtrekk i gjeldende rett. Hovedvekten blir lagt på offentligrettslige temaer med utgangspunkt i kommunal sektor. I forvaltningsrett skal studenten spesielt tilegne seg grunnleggende innsikt i og forståelse for juridisk metode. Studenten skal særlig oppøve evnen til å se rettslige problemstillinger og drøfte og ta stilling til disse. Videre skal studenten tilegne seg innsikt i de alminnelige rettsreglene samt de rettslige prinsippene som gjelder forvaltningens virksomhet. Innhold I emnet blir det lagt hovedvekt på reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven. Det blir også gitt en viss innføring i ulovfestede regler som danner rettslige grunnlag og begrensninger for forvaltningens kompetanse. I emnet kommunal forvaltningsrett blir disse reglene behandlet nærmere. A. Rettskildelære juridisk metode sentrale begreper rettssystematikk rettsapparatet B. Forvaltningsrett Forvaltningsorganer og forvaltningsvirksomhet - Forvaltningsapparatet - Oppgaver - Generelle hensyn Rettsgrunnlag og rettslige begrensninger - Grunnbegreper og hovedprinsipper - Kort om: - legalitetsprinsippet - organisasjons- og instruksjonsmyndighet - delegasjon - forvaltningsskjønnet Forvaltningsloven - Habilitet, taushetsplikt, veiledningsplikt - Forhåndsvarsel, utredningsplikt, innsynsrett - Begrunnelse og underretning - Klage og omgjøring Ugyldighet Offentlighetsloven Personopplysningsloven Kontroll med forvaltningen 12

Organisering og arbeidsmåter Undervisningen foregår i løpet av første semester. I kurset brukes studentaktive læringsformer som oppgaveløsning, muntlig fremføring, gruppearbeid og seminarer etc. I tillegg blir det i kurset holdt forelesninger og gitt veiledning. Vurdering Skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Eksamensoppgaven hentes fra oppgavehefte som benyttes i emnet. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Om bruk av ekstern sensor i juridiske fag, se under vurdering i den innledende delen av studieplanen. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Bernt, Jan Fridthjof, Rasmussen, Ørnulf. 2008. Frihagens forvaltningsrett Bind I, 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 300 sider Boe, Erik. 2005. Grunnleggende juridisk metode, kap 1-18, 20, 21, 22.1, 23.0, 25-27. Oslo: Universitetsforlaget. 135 sider *Lilleholt, Kåre (red). 2003. Knophs oversikt over Norges rett. Oslo: Universitetsforlaget. Innjord, Frode A. 110-116 27 s *Schartum, Dag W.: Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, 2000 23 sider * Materialet utdeles av faglærer 13

Kommunal forvaltningsrett 20 studiepoeng Emnet i kommunal forvaltningsrett er en videreføring av forvaltningsrett i semesteret før, og emnene har nære forbindelseslinjer. Planen i forvaltningsrett er således inkludert også i kommunal forvaltningsrett og studentene kan bli prøvet i temaer fra begge emnene til eksamen. I det følgende er bare det som er nytt i forhold til emnet forvaltningsrett beskrevet. Mål Emnene forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett har som mål at studentene skal utvikle evnen til selvstendig juridisk tenkning og skaffe seg kjennskap til en del hovedtrekk i gjeldende rett. Studentene skal trene seg i å finne fram til og anvende rettsregler som de vil kunne få bruk for i sitt arbeid. Hovedvekten i kommunal forvaltningsrett blir lagt på offentligrettslige temaer med utgangspunkt i kommunal sektor. Studentene skal tilegne seg og kunne anvende rettsreglene som gjelder for kommunale og fylkeskommunale organer, i første rekke basert på reglene i kommuneloven. Studentene skal også ha oversikt over innholdet i den kommunale virksomheten. Studentene skal videre tilegne seg kunnskaper om regler som sikrer innbyggerne sentrale rettigheter som helse- og sosialhjelp og opplæring. Studentene skal dessuten ha kunnskaper om regler som gir kommunen adgang til å regulere aktivitet gjennom tillatelser, forbud, påbud etc. Endelig skal studenten tilegne seg nærmere kunnskaper om en del sentrale forvaltningsrettslige temaer som legalitetsprinsippet, utøvelse av skjønn og reglene om vilkår og ugyldighet. Innhold Kommunenes og fylkeskommunenes kompetanse og oppgaver De politiske organene og det rettslige forholdet mellom dem Administrasjonen Delegasjon Saksbehandling i de politiske organene Den økonomiske forvaltningen Internt tilsyn og kontroll Kommunale organisasjonsformer, herunder interkommunalt arbeid Planlegging Rettigheter etter særlovgivningen Tillatelser mv., vilkår og skjønn Legalitetsprinsippet Ugyldighet og erstatning Statlig tilsyn og kontroll Organisering og arbeidsmåter Undervisningen foregår i andre semester av første studieår. I kurset brukes studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, muntlig fremføring, gruppearbeid og seminarer. I tillegg vil det bli holdt forelesninger. Fronter eller faglig nettside brukes i emnet. Studentene skal i løpet av emnet skrive en utredning som inngår i den avsluttende vurderingen. Det blir gitt felles veiledning og gruppeveiledning i tilknytning til utredningen. 14

Vurdering Utredning: Studentene skal individuelt eller i grupper på maksimum 3 personer skrive en utredning. Studentene velger selv tema innenfor den faglige rammen kursplanene i forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett setter. Utredningen skal være på maksimum 15 sider, forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg komme i tillegg. Den løpende teksten (brødteksten) skal være i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhåndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal også være som forhåndsinnstilt i Word. Innlevering i slutten av annet semester. Fristen fastsettes som en del av eksamensplanleggingen. Utredningen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Skriftlig skoleeksamen: Skoleeksamen er på 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er Norges lover og andre ukommenterte samlinger og særtrykk av lover og forskrifter eller ubearbeidede utskrifter av det samme fra Lovdata. Skoleeksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Det gis separate karakterer i de to eksamensdelene som slås sammen. Ny eller utsatt eksamen tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Om bruk av ekstern sensor i juridiske fag, se under vurdering i den generelle delen av studieplanen. Pensum Frydenberg, Bernt: Kommunalrett, Kommuneforlaget 4. utgave 2005, s.315 *Bernt, Jan Fridthjof, Overå, Oddvar og Hove, Harald. 2002. Kommunalrett, Tano, Oslo, 4 utgave, kap. XII, 25 s # Bernt, Jan Fridthjof og Rasmussen, Ørnulf. 2008. Frihagens Forvaltningsrett Bind I, 2. utgave Fagbokforlaget, kap.3.6, 3.8 og 3.10, ca. 15 s *Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak. 2005. Gyldendal, Velferdsrett I, kap. 4 og 9, 62 s # *Kjønstad, Asbjørn og Syse, Aslak m.fl. 2003. Velferdsrett II, Gyldendal kap. 3 med unntak av punkt 3.3.2.4-3.3.2.5, 3.3.4, 3.3.6-3.3.10 og 3.3.12-3.3.13, 35 s # Kjølle, Kåre. 2003. Møtet er satt, Kommuneforlaget, Oslo 4. utgave, 44 s Røhnebæk, Ørnulf. 1995. Miljø og jus, Universitetsforlaget, kap.vii, 20 s Tvedt, Morten Walløe, Roar Berge og Sindre Gjertesen Marqvardsen. 2005. Hvordan forstå materiell forvaltningsrett? Cappelen Akademisk forlag 2005, kap. 1, 2 og 4, 113 s *Rundskriv H-03/07 Nytt kapitel 10 A i kommuneloven - statlig tilsyn med kommunesektoren, 10s *Rundskriv H- 02/07 Rundskriv om iverksetting av endringer i kommuneloven, 15 s I tillegg kommer pensum i forvaltningsrett * Materiale samlet i kompendium Kommunal forvaltningsrett II som blir solgt i Penelope bokhandel. # Her vil det etter planen komme nytt pensum 15

Samfunnsøkonomi I 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg grunnleggende samfunnsøkonomisk innsikt gjennom studier av utvalgte emner, som omfatter økonomisk historie, teori og metode, aktuelle økonomiske problemstillinger, samt problemanalyse ved hjelp av enkle økonomiske modeller. Hovedmålet er at studentene skal opparbeide kompetanse i å forstå økonomiske sammenhenger, utviklingstrekk i samfunnets økonomi og utforming av økonomisk politikk. De skal også få en innføring i bruk av samfunnsøkonomisk verktøy. Videre skal kurset gi et grunnlag til selvstendig kritisk vurdering av hvordan samfunnet kan løse utfordringer på områder der det må tas økonomiske hensyn. Innhold Grunnleggende problemstillinger i samfunnsøkonomi Samfunnets økonomi i historisk perspektiv Samfunnsøkonomi som vitenskap: idéhistorie og karakteristiske trekk ved faget Forbruk og etterspørsel Produksjon og kostnader Markedsøkonomi Offentlig økonomi Arbeidsmarkedsøkonomi Nasjonalregnskap og statsbudsjett Penger, inflasjon, renter og valuta Konjunkturer Økonomisk vekst Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger og veiledning under gruppeøvinger. Vurdering Det er skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern og ekstern sensor benyttes for alle besvarelser. Enkel kalkulator kan medbringes; for øvrig er ingen hjelpemidler tillatt. Pensum Amdam, R.P., H. Gran, S.O. Hansen, K. Sogner. 2005. Markedsøkonomiens røtter. Utdrag fra Markedsøkonomiens utvikling. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Sidene 24-43. Nyeng, Frode. 2002. Økonomisk rasjonalitet og liberale verdier. Utdrag fra Etikk og økonomi en innføring. Oslo: Abstrakt Forlag. Sidene 146-154. Ringstad, Vidar. 2004 (eller nyere). Samfunnsøkonomi og økonomisk politikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 4. utgave. Sider oppgis ved semesterstart. 16

Sandmo, Agnar. 2006. Samfunnsøkonomi før Adam Smith. Utdrag fra Samfunnsøkonomi en idéhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. Sidene 24-36. Vale, Per Halvor. 2007. Makroøkonomi. Har vi kontroll med utviklingen? Oslo: Abstrakt Forlag. 2. utgave. Sider oppgis ved semesterstart. Øvingsoppgaver som gjennomgås i kurset og eventuelle avisartikler, statistiske oversikter eller mininotater fra foreleser som deles ut (legges ut på fronter), vil være en del av pensum. 17

Forkurs i matematikk (gjelder ikke Politikk og forvaltning) Kurset har ikke studiepoeng Mål Formålet med kurset er å gi nødvendige forkunnskaper i matematikk for økonomi- og metodefag, herunder å oppøve evnen til logisk tenking og kritisk vurdering. Innhold Forkurset inneholder dels elementær algebra, dels sentrale emner innenfor matematisk analyse med særlig relevans for økonomi: regneregler for reelle tall, brøkregning, faktorisering røtter og potenser likninger, ulikheter, intervall, polynom geometriske og aritmetiske rekker, finansmatematikk litt mengdelære, tallverdi, irrasjonelle likninger koordinatsystem, rette linjer, sirkler, likningssystem polynomfunksjoner, enkle rasjonelle funksjoner og asymptoter derivasjon, annenderivert og drøfting av kurve i en variabel funksjoner av to variable, partiell derivasjon nivåkurver annenderiverttesten for lokale ekstrempunkt i to variabler optimering: innsettingsmetoden og Lagranges metode Organisering og arbeidsmåter Kurset er på ca. 50 timer forelesning og oppgavegjennomgang. Kurset blir gjennomført i begynnelsen av 1. semester og i begynnelsen av 2. semester. Det legges stor vekt på løsning av oppgaver, og undervisningen er basert på at studentene arbeider med oppgaver så lenge kurset varer. Vurdering Det blir avholdt en obligatorisk prøve i forkurs på 4 timer tidlig i 3. semester. Bestått forkursprøve er en forutsetning for å gå opp til eksamen i samfunnsøkonomi og økonomistyring i offentlig sektor. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Dersom prøven får Ikke bestått, blir besvarelsen sendt til ekstern sensor for ny vurdering. Ny/utsatt prøve i forkurs har samme utforming som ordinær prøve, og blir holdt ved slutten av høstsemesteret. Disse hjelpemidlene er tillatt ved prøven: -kalkulator -samling av formler som er godtatt for bruk i den videregående skolen og pensumlitteraturen. Pensum Bjørnestad, H./Olsson, U.H/Søyland, S./Tolcsiner, F. 2004. Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget Utvalgte kap. Einarsen, Bjørn: Førstehjelpsskrin i matematikk, del 1 og 2 (deles ut) 18

Emneplaner for bachelor i administrasjon og ledelse 2. studieår Samfunnsøkonomi II 5 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg teoretisk og anvendt kunnskap i samfunnsøkonomi, som vil sette dem i stand til å bidra i planlegging og bestilling av utredning og saksbehandling der sakskomplekset inneholder samfunnsøkonomiske aspekter. Kombinert med annen fagkunnskap (herunder økonomistyring, jf kurset Økonomistyring i offentlig sektor ) vil kurset legge et grunnlag også for å kunne utføre selvstendig økonomisk utredning og saksbehandling. Kurset har samfunnsøkonomisk analyse i staten som et fordypningsemne. Innhold Samfunnsøkonomisk teori Offentlig økonomi med vekt på samfunnsøkonomisk analyse i staten Anvendt samfunnsøkonomisk analyse Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis i form av forelesninger og veiledning i grupper. Vurdering Det er muntlig skoleeksamen, med intern og ekstern sensor. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Ingen hjelpemidler er tillatt. Forkursprøven i matematikk må være bestått for å framstille seg til eksamen. Pensum Eide, Erling. 2003. Analyser av lovbrudd. Sidene 129-147 i boka Rettsøkonomi for offentlig rett, 4. utgave. Oslo. Finansdepartementet. 2005. Veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Oslo: Finansdepartementet. (Nedlastbart dokument fra 3w.regjeringen.no). Sider oppgis ved semesterstart. Finansdepartementet. 2006. Reglement for økonomistyring i staten. Bestemmelser om økonomistyring i staten. Oslo: Finansdepartementet. (Nedlastbart dokument fra 3w.regjeringen.no). Sider oppgis ved semesterstart. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2007. Utredningsinstruksen med veileder i utredningsarbeid. Oslo: Fornyings- og administrasjonsdepartementet. (Nedlastbart dokument fra 3w.regjeringen.no). Sider oppgis ved semesterstart. 19

Hwang, Dag Flater. 1995. Befolkningspolitikk nødvendig men vanskelig. Sidene 15-20 i tidsskriftet Samfunnsspeilet nr 4/1995. Hwang, Dag Flater. 2008. Emner i samfunnsøkonomi grunnleggende forståelse. Kompendium (del C). Moen, Espen og Christian Riis. 1998. Investeringer i kunnskap. Sidene 215-236 i boka Markeder, ressurser og fordeling. Artikler i anvendt økonomi. Asbjørn Rødseth og Christian Riis (red.). Oslo: Notam Gyldendal. Ringstad, Vidar. 2005. Scenekunst og scenekunstinstitusjoner. Sidene 43-78 i boka Kulturøkonomi. Oslo: Cappelens Forlag. Senter for statlig økonomistyring. 2007. Evaluering av statlige tilskuddsordninger. Oslo: Senter for statlig økonomistyring. (Nedlastbart dokument fra 3w.sfso.no). Sider oppgis ved semesterstart. Sørgard, Lars. 1990. Kultur, marked og ensretting. Sidene 82-99 i boka Næringsøkonomi. 13 norske bransjestudier, Lars Sørgard (red.). Oslo: Bedriftsøkonomens Forlag. Øvingsoppgaver som gjennomgås i kurset og eventuelle avisartikler, statistiske oversikter eller mininotater fra foreleser som deles ut (legges ut på fronter), vil være en del av pensum. 20

Organisering og styring 10 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg generell organisasjonsteori og kunnskap om offentlige organisasjoners virkemåte, samt hvordan offentlige organisasjoner utfordres av og fungerer i forhold til sine omgivelser. De skal kunne reflektere rundt måten norsk offentlig forvaltning fungerer på, den utviklingen som finner sted og de utfordringer en står overfor. Videre skal studentene opparbeide seg kunnskap om bruk og effekter av organisering og andre styringsvirkemidler i forvaltningen. Innhold Grunnleggende begreper i organisasjonsteorien: Formell struktur, uformell struktur, organisasjonskultur og organisasjoners relasjon til omgivelsene Kjennetegn ved offentlige organisasjoner Begrepsavklaring: Organisering, styring og ledelse Offentlige organisasjoners forhold til sine omgivelser: Relasjonen til innbyggerne som brukere og borgere, det regionale nivået, kommunene og EU/EØS etc. Organisasjonsformer, styringstiltak og utviklingen i disse: Reorganisering og andre styringsvirkemidler Utfordringer knyttet til mål- og resultatstyring, konkurranseutsetting, flat struktur, selskapsorganisering, samstyring (governance) etc. Effekter av organisasjons- og styringstiltak Organisering og arbeidsmåter Emnet gjennomføres som forelesninger, gruppearbeid, seminarer og en innleveringsoppgave. I seminarene legges det vekt på dialog mellom seminarledere og deltakere og deltakerne imellom. Innleveringsoppgaven inngår som en del av vurderingen i emnet (jf. nedenfor). Studentene får tilbakemelding på innleveringsoppgaven forutsatt at den er levert til fastsatt frist, og gis dermed mulighet til å forbedre oppgaven innen eksamen. Vurdering Deltakerne skal i løpet av emnet, og senest ved emnets avslutning, levere inn en individuell, skriftlig oppgave på 5 7 sider med angitt tema. Ved avslutningen av emnet vurderes oppgaven sammen med en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler på 4 timer. Det gis separate karakterer på de to delene av eksamen. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Den individuelle oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter. Begge eksamensdelene må vurderes til bestått for å bestå kurset. Intern sensor vurderer alle besvarelser. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca. 25 % av besvarelsene), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Ny/utsatt eksamen tas i den/de delen(e) som ikke er bestått. 21

Pensum (Til sammen omkring 800 sider, med forbehold om mindre endringer). Bøker: Bakka, Jørgen Frode, Egil Fivelstad og Odd Nordhaug. 2004. Organisasjon og ledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel 1, 3 5, 7 og 12. 190 sider. OBS! Ny utgave planlegges utgitt i juni 2008. Baldersheim, Harald og Lawrence E. Rose (red.). 2005. Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 6 11. 169 sider. Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness og Kjell Arne Røvik. 2004. Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken. 200 sider. Hanssen, Gro Sandkjær, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo. 2007. Politikk og demokrati. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Kapittel 9, 14 og 15. 54 sider. Artikler og bokkapitler (blir kopiert for salg i Penelope bokhandel) Baldersheim, Harald og Tom Christensen. 2007. Den regionale organiseringa av Noreg embetsmannsstaten vender tilbake? Ein forvaltningspolitisk analyse. I Mydske, Per Kristen, Dag Harald Claes og Amund Lie (red.) Nyliberalisme ideer og politisk virkelighet. 22 sider. Bovaird, Tony og Elke Löffler (red.). 2003. Public Management and Governance. Oxon: Routledge. Kapittel 1 og 13. 22 sider. Christensen, Tom. 2006. Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift, (3): 215 226. 11 sider. Johnsen, Åge, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo. 2004. Konkurranseutsetting i teori og praksis. I Johnsen Åge, Ingun Sletnes og Signy Irene Vabo (red.) Konkurranseutsetting i kommunene. Oslo: Abstrakt Forlag. Kapittel 1 og 10. 48 sider. Ringkjøb, Hans-Erik, Signy Irene Vabo og Jacob Aars. 2006. Kommunale selskapsformer i vekst eit demokratisk problem? NOU 2006:16 Det lokale folkestyret i endring. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 20 sider. Veggeland, Noralv (red.). 2005. Europapolitikk, innenrikspolitikk og kommunene. Oslo: Kommuneforlaget. Kapittel 1 og 9. 32 sider. Vabo, Signy Irene, Gro Sandkjær Hanssen og Jan Erling Klausen. 2004. Demokrati og deltakelse i urbane policynettverk erfaringer fra Norge. Politica, 36 (2): 164 180. 16 sider. Stamsø, Mary Ann. 2005. Organisering og finansiering av velferdstjenester. I Stamsø, Mary Ann (red.): Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. Oslo: Gyldendal akademisk. 29 sider. 22

Økonomistyring i offentlig sektor (Innføring foretaksøkonomi, internregnskap og investering/finansiering) 15 studiepoeng Mål Formålet med emnet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i internregnskap, budsjettering, investering, finansiering og likviditetsstyring og i analysemetoder som kostnadskalkyler og resultatmåling. Emnet skal sammen med andre økonomifag gi et kvalifiserende grunnlag for å utføre oppgaver innen rasjonell økonomiforvaltning i stillinger som økonomikonsulent, økonomisjef og controller. Emnet skal også gi ferdigheter i bruk av regneark- og presentasjonsverktøy. Innhold Innføring i kostnader, inntekter og optimering Produktvalg Budsjettering og likviditetsstyring Nullpunktsanalyse og regnskapsanalyse Kostnadskalkyler og kalkulasjon Internregnskap, normalkalkulasjon, standardkalkulasjon og ABC-analyser Investeringsanalyse, kapitalbehovsberegning og finansiering Nåverdi, internrente, annuitet og tilbakebetalingstid Effektiv rente Kontantstrømmer før og etter skatt Nominelle og reelle kontantstrømmer Investeringsanalyse under usikkerhet Anvendelser innen offentlig sektor Regneark/Excel Presentasjonsverktøy/Powerpoint Organisering og arbeidsmåter Emnet blir holdt i høstsemesteret og første del av vårsemesteret. I undervisningen legges det stor vekt på gjennomgang av cases og oppgaver. Frivillig gruppearbeid som studentene organiserer selv, kommer i tillegg. Det blir gitt undervisning i bruk av regnearkverktøyet EXCEL og presentasjonsverktøyet Powerpoint på datarom. Arbeidskrav Studentene skal levere to individuelle obligatoriske oppgaver i økonomistyring der deler av oppgaven forutsetter bruk av regneark/excel. I tillegg er det en obligatorisk gruppeoppgave i temaet anvendelse innen offentlig sektor som forutsetter bruk av presentasjonsverktøy/powerpoint (jf. vurdering). Oppgavene utgjør basis for faglige tilbakemeldinger til studentene underveis i kurset. Forkursprøve i matematikk må være bestått for å framstille seg til eksamen. Begge de individuelle obligatoriske oppgavene og den obligatoriske gruppeoppgaven må være godkjente for å gå opp til eksamen. 23

Vurdering Det blir avholdt en skriftlig skoleeksamen på 5 timer i vårsemesteret før praksisperioden. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelser. Ny/utsatt prøve gjennomføres som ordinær eksamen. Tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen: Kalkulator, alle fagbøker samt egne notater. Pensum (med forbehold om mindre endringer) Boye, Knut. 2004. Kostnads- og inntektsanalyse. Kap. 2,3,5,6,7,9,10,12,15 og 16 eller Boye, Knut. 1999. Kostnads- og inntektsanalyse. Kap. 2,3,4,5,6,7,13 og 14. Boye, Knut og Koekebakker, Steen: Finansielle Emner. 2006. Kap.2,3,4,5,6,7,8,9 og 10 eller Boye, Knut: Finansielle Emner. 2002. Kap.2,3,4,5,6,7,8,9 og 10 eller Boye, Knut: Finansielle Emner. 1999. Kap. 1-9 unntatt 8.3.4, 8.3.5, 8.4.3, 9.2.2, 9.2.3, 9.2.4,9.3.4, 9.3.5, 9.3.6, 9.3.7, 9.4, 9.5, 9.6, 9.7. Einarsen, Bjørn. Sept. 2008. Kommentarer og stoff til økonomistyring i offentlig sektor Samling av Pensumartikler i emnet: Kostnadskalkyler i offentlig sektor. ca. 80-100s. Her inngår p.t: Bjørnenak, Trond. 1997. Regnskapsbaserte verktøy i offentlig virksomhet. Praktisk økonomi og ledelse, 13(1): 19 25. Bjørnenak, Trond. 1996. Kalkyler i økonomisk styring. Praktisk økonomi og ledelse, 12(2): 35 45. Bjørnenak, Trond. 1993. ABC hva er D? Grunnleggende prinsipper i aktivitetsbasert kalkulasjon. Praktisk økonomi & ledelse, 9(2): 15-24. Bjørnenak, Trond. 1998. Aktiviteter, kostnadsdrivere og inkrementelle budsjettprosesser aktivitetsbasert styring i en akademisk institusjon. Beta Tidsskrift for bedriftsøkonomi, 12(1): 11 25. NOU 1991:28. Kilder til offentlig ineffektivitet. Kapittel 3 i Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor (Norman-utvalget). Oslo: Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Robertsen, Karl. 2000. Sammenligning av kommunale kostnadsdata: Veien til mer effektiv kommunal produksjon? i Åge Johnsen, Lars A. Loe og Signy Irene Vabo (red.) 2000. Styring og medvirkning i lokalforvaltningen: 91-107. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Sti, Arne Dag. 1993. ABC i servicevirksomhet : tilfellet BI. Praktisk økonomi og ledelse, 9(2): 63 67. 24

Regnskap, budsjett og resultatstyring 15 studiepoeng Mål Formålet med emnet er at studentene skal tilegne seg basiskunnskaper om regnskap og grunnleggende ferdigheter i regnskapsføring, kunnskaper om og ferdigheter i offentlig budsjettering og regnskap, og kunnskaper om og ferdigheter i offentlige økonomistyringsprosesser og -modeller. Hovedvekten i emnet er på de kommunale og statlige budsjett- og regnskapsreglene, og mål- og resultatstyring i offentlig sektor. Emnet tar også for seg internasjonal utvikling i offentlig regnskap, og endring og tilpasning av offentlige regnskaps- og økonomistyringssystemer. Emnet skal sammen med andre økonomifag gi studentene et grunnlag for å utføre oppgaver innen økonomiforvaltning i stillinger som økonomikonsulent, økonomisjef og controller. Innhold Innføring i regnskap (Ca. 3 studiepoeng) hovedemner i denne delen er: Økonomisk virksomhet Oppstilling av regnskapet Regnskapsføring Regnskapsavslutning Kommunebudsjettet og kommuneregnskap (Ca. 6 studiepoeng) Hovedemner i denne delen er: Plan- og økonomisystemet i kommunene Kommunale budsjett- og regnskapsprinsipper Budsjettering i kommuner og det kommunale inntektssystemet Kontosystem og transaksjonsregistrering i kommuner Regnskapsrapportering og årsavslutning i kommuner Finansiell analyse av kommunale regnskaper og budsjetter Kommune stat rapportering (KOSTRA) Statsbudsjettet og statsregnskap (Ca. 3 studiepoeng) hovedemner i denne delen er: Plan- og økonomisystemet i staten Statlige budsjett- og regnskapsprinsipper Budsjettering i staten Kontosystem og transaksjonsregistrering i staten Regnskapsrapportering og årsavslutning i staten Mål- og resultatstyring i offentlig sektor (Ca. 3 studiepoeng) Hovedemner i denne delen er: Produktivitets- og effektivitetsanalyser Budsjetteringsmodeller, herunder programanalyse og nullbasebudsjettering Strategiske planleggingsmodeller, spesielt målstyring og balansert målstyring Resultatmåling og resultatvurdering av offentlige tjenester, spesielt sammenlignbare datametoden, kommune stat rapportering (KOSTRA), og forvaltningsrevisjon Organisering og arbeidsmåter Emnet blir holdt i høstsemesteret. Undervisningen veksler mellom forelesninger og løsning og gjennomgang av oppgaver. Studentene skal levere to obligatoriske gruppeoppgaver med presentasjon. Gruppen kan ha maksimalt 6 medlemmer. Studentene får faglig tilbakemelding på oppgaven og presentasjonen forutsatt at oppgaven er levert til fastsatt frist. De obligatoriske gruppeoppgavene må være godkjente for å gå opp til eksamen. 25

Vurdering Det holdes skriftlig skoleeksamen på 5 timer. Det benyttes graderte karakterer. Karakterskalaen går fra A til F. A er beste karakter, F er ikke bestått. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver (ca 20%), som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen: Kalkulator. Pensum Ca. 700 sider (eksklusiv oppgaver og løsningsforslag). Busch, Tor. 2003. Regnskapet: En prinsipiell innføring. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. (145 sider, eksklusiv oppgaver og løsningsforslag.) Mauland, Helge og Frode Mellemvik. 2004. Regnskap og økonomistyring i kommuner. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Hele boka, unntatt kapittel 1 og 2 (263 sider.) Mauland, Helge og Frode Mellemvik. 2004. Regnskap og økonomistyring i staten. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Hele boka, unntatt kapitlene 1 3 (173 sider.) Mauland, Helge. 2004. Oppgavesamling med løsninger til regnskap og økonomistyring sektor. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (156 sider.) i offentlig Jacobsen, Dag Ingvar, Åge Johnsen og Karl Robertsen. 1995. Resultatvurdering i offentlig sektor. Oslo: Kommuneforlaget. Kapittel 2 5, 7 og 9. (125 sider.) Støttelitteratur Jones, Rowan and Maurice Pendlebury. 2000. Public Sector Accounting. 5th ed. London: Pearson Education. 26

Praksis 15 studiepoeng Mål Praksisperioden har som formål at studentene skal tilegne seg en dypere forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis. Videre skal de skaffe seg oversikt over organisatorisk oppbygging, ledelse og styringsorganer på praksisstedet. Studentene skal også tilegne seg nærmere kunnskaper om hvorledes organisasjonen fungerer. Et viktig siktemål med praksisperioden er i tillegg å gi studentene nyttige impulser for 3. studieår. Organisering og arbeidsmåter Praksisperioden på 10 uker er lagt til siste halvdel av vårsemesteret i 2. studieår. Den er obligatorisk. Praksisstedet skal være faglig relevant for utdanningen, fortrinnsvis i offentlig sektor. Studenten skal i denne perioden få muligheter til å prøve sine teoretiske kunnskapene ved å utføre administrativt arbeid som er relevant for studiet. I løpet av praksisperioden blir studentene kalt inn til ½ dags obligatorisk praksissamling på høgskolen. Praksisperioden er en integrert del av studiet i administrasjon og ledelse, og praksisstudenten blir også i praksisperioden regnet som ordinær student. Studenten er likevel forpliktet til å rette seg etter de vanlige reglene som gjelder for ansatte på vedkommende praksissted. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av praksisperioden skrive en obligatorisk oppgave. Studentene har rett til å bruke inntil 5 arbeidsdager til oppgaven (inkludert obligatorisk praksissamling). Vurdering For å få godkjent praksisperioden må studentene tilfredsstille kravene til nærvær på praksisstedet, levere praksisevalueringsrapport og få den obligatoriske oppgaven godkjent. Karakteren bestått /ikke bestått blir benyttet ved vurderingen av praksisperioden. Dersom studenten er fraværende i mer enn til sammen 8 dager, må fraværet innarbeides, om mulig ved at studenten blir værende i praksis tilsvarende lengre. Studieleder kan i helt spesielle tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet. Vi viser for øvrig til retningslinjene for praksisperioden under Utfyllende bestemmelser. 27