Profesjonsrettet pedagogikk Noen forslag, problemstillinger og tanker om videre prosess 1 Pedagogikkfaget og lærerutdanningen Problematisk å avgrense omstillingsbehovet til pedagogikkfaget alene Noen fellestrekk, men også noen klare forskjeller i måten pedagogikkfaget fungerer i de ulike lærerutdanningene 4 hovedproblemstillinger: a) Barnehagen og skolens behov for kompetanse b) Et forskningsbasert og forskningsorientert pedagogikkfag c) Fagets tilknytning til samfunnsmandatet d) Fortsettende lærerutdanning i et yrkeslangt perspektiv 2 Det skotske eksemplet Historisk sett er pedagogikk ikke brukt som fag eller begrep innen lærerutdanningen Større fokus på det første året som lærer Sammen med stakeholderes formelle posisjon i blant annet sertifisering av lærere Har dette ført til at pedagogikk, både som eksplisitt begrep og de temaområder som pedagogikken vanligvis tar opp, er i ferd med å utvikles. Men så langt er dette mer som et diskursivt felt, enn som et definert fagområde. Problemstilling: Hva skjer dersom en går fra å snakke om pedagogikk som et fag, til å betrakte dette som et diskursivt felt? 3 1
Profesjonsorientering Innholdet i faget må gjøres mer eksplisitt og relevant. Må kunne bidra til at kunnskapen om barnehage, skole og pedagogisk arbeid i større grad kan artikuleres Fagets praktiske tilknytning må styrkes. Samtidig må fortsatt pedagogikk som danningsfag gis rom og danne grunnlag for en grunnleggende profesjonsforståelse. Problemstilling: Hvordan kan faget bidra til å skape en bevissthet ( stolthet ) hos lærerne om utdanningens profesjonsrelevans? 4 Vitenskapsorientering Forskningsbasert og forskningsorientert Med et mer selvstendig profesjonsgrunnlag (vis a vis disiplinfaget pedagogikk) Forutsetter at de som underviser og de som studerer er overbevist om at dette er en fruktbar endring En utfordring å få lærere og studenter til aktivt å bruke kunnskapen skriftlig og muntlig. Dette stiller krav til organisering, arbeidsmåter og innhold i faget. Problemstilling: Hvordan utvikle en vitenskapsorientering som kan bidra til profesjonskvalitet? 5 Kontekstualisering Faget må ha et reflektert og tydelig forhold til samfunnsmandatet Inkludering som grunnpremiss Stå i et fruktbart spenningsforhold til samtidens utfordringer og pedagogiske dagsorden Problemstilling: Hvordan kan faget både være et redskap i møte med store samtidsutfordringer i skolen, samtidig som at faget har en autonomi som kan utfordre det kortsiktige (det pedagogiske motebildet) og det som tas for gitt? 6 2
Fortsettende lærerutdanning Bøker til salgs - tradisjonen må brytes Skape grunnlag for en profesjonskultur Utvikle begrep og tilnærmingsmåter som i større grad kan gi grunnlag for større læringsferdigheter hos lærere Problemstilling: Hvordan kan en i den grunnleggende lærerutdanninga gi kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør deltakelse i egen og andres profesjonsutvikling naturlig og nødvendig? 7 Oppsamlingssted og verktøykiste? Skole som samfunnsinstrument og kompenseringsredskap Tendensen derved også til at lærerutdanning generelt og pedagogikkfaget spesielt skal løse både samfunnets små og store problem, så vel gamle som nye Faget kan ikke favne alt, og alt kan heller ikke prioriteres Faget må heller ikke utelukkende dyrke det praktiske som slags uutømmelig arsenal for praktiske grep og tips Problemstilling: Hvordan kan faget hente legitimitet gjennom å leve i tiden og også være praktisk orientert, men samtidig uten at dette flyter ut i en overflatiskhet med grep og triks som har begrenset overføringsverdi? 8 Det nødvendige samarbeidet Faget må i større grad sees som et støttefag, som inngår i konkrete samarbeidsrelasjoner med andre fag i lærerutdanning og med praksis som et integrerende element Hvordan utvikle samarbeidsformer som handler om noe? Hvordan skape grunnlag for større samarbeid og åpenhet mellom de ulike elementene i lærerutdanningen? 9 3
Arbeidsvilkår Profesjonsorientert pedagogikk med vekt på mer praktiske og studentnære arbeidsmåter Eksemplariske undervisningsmetoder Gi grunnlag for utvikling av profesjonsorienterte læringsferdigheter Etablering av en god studiekultur Hvordan kan spørsmålet om arbeidsvilkår adresseres i den konkrete økonomiske situasjon den enkelte høgskole er i? Finnes det andre organiseringsmåter? Hvordan utfordre studentene til å delta i kollektive læringsprosesser? 10 Forhold til struktur Helhet og sammenheng Avspeile en mer differensiert lærerutdanning En balanse mellom et felles kjernestoff og samtidig identifisere emner med spesifikk relevans for de ulike lærerutdanningsløpene En struktur som fremmer et helhetlig profesjonssiktemål 11 Behov for innholdsmessig nyorientering og konsolidering Mer vekt på: Relasjonell kompetanse Planlegging av læringsprosesser og ledelse av grupper/klasser Utvikling av læreres handlingsferdigheter i møte med elever og foresatte Utvikling av forståelse av skolens og læreryrkets kontekstualisering og samfunnsrelevans Kunnskaps- og ferdighetsutvikling i forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til en kontinuerlig profesjonsutvikling 12 4
Premisser for anbefalinger En mer relevant kompetanseplattform for lærerutdannere En mer kollektiv lærerutdanningskultur En mer profesjonsrelevant innretning på FoU i lærerutdanning Lederskap med legitimitet i lærerutdanningen 13 Anbefalinger Faget må gis et omfang som avspeiler målsettingene, 60 studiepoeng over de første 3 år. Faget må avspeile de ulike lærerutdanningsløpene, men likevel ha et relevant, felles kjernestoff Det må skje en faglig nyorientering gjennom forpliktende, målorienterte utviklingsprosesser. Faget bør gis et særskilt ansvar for å binde utdanningen sammen. Fagets navn bør være Profesjonsrettet pedagogikk. 14 Fagutvikling Et utviklingsarbeid gjennom: a) Utvikling av nasjonale arenaer for faglig utvikling, nyorientering og konsolidering, sammen med b) lokale utviklingsprosesser som er forankret i de nasjonale prosessene (eller motsatt ) Med vekt på nyanserte og siviliserte drøftinger 15 5
Gruppeoppgaver Profesjonsrettet pedagogikk behov for faglig nyorientering? En litt overordnet diskusjon om fagets rolle i den videre utviklingen av lærerutdanningen. Kom gjerne med tanker om eller forslag til, retning og form på en slik nyorientering. Forholdet til og sammenhengen mellom pedagogikk, fag/fagdidaktikk og praksis. Skal pedagogikkfaget være et sammenbindende element - støttefag? Er initiering av en sivilisert og utviklingsorientert diskusjon ved den enkelte lærerutdanningsenhet en lederoppgave? Er det ønskelig/hensiktsmessig med et mer langsiktig nasjonalt koordinert utviklingsarbeid, med forpliktende lokal deltakelse? 16 6