Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag (utkast)

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Trøndelag 2018-2022 (utkast) Vedtatt av Fylkesmannen i Trøndelag i januar 2018. Utarbeidet i samarbeid med regionalt partnerskap; Faglagene i landbruket, Allskog, Trøndelag fylkeskommune og Innovasjon Norge

Innhold Innhold 1 Forord 2 1. Innledning og bakgrunn 3 2. Mat og fiberproduksjon i Trøndelag 5 2.1 Antall bruk og arealutvikling 5 2.2 Matproduksjon 5 2.3 Fiberproduksjon 7 2.4 Bygdenæringer 7 2.5 Verdiskaping 9 2.6 Sysselsetting 10 3. Landbruket i Trøndelag 11 3.1 Namdal 12 3.2 Innherred 13 3.3 Fosen 14 3.4 Værnesregionen 15 3.5 Trondheim og omland 16 3.6 Orkdal 17 3.7 Trøndelag Sør 18 3.8 Oppsummering regioner 19 4. Nettverk og partnerskap 20 5. Mål og strategier 2018-2022 22 5.1 Målsettinger 23 5.2 Strategier 24 side Side 1

Forord Landbruket i Trøndelag er en viktig næring, både for enkeltkommuner og for regionen samlet. Landbruket bidrar til mat- og fiberproduksjon, og har stor betydning for å skape sysselsetting og spredt bosetting. Et aktivt landbruk gir også et grunnlag for å utvikle nye landbruksbaserte næringer med utgangspunkt i lokale ressurser. NHOs økonomipanel anslår at Norge vil omsette for 1000 milliarder innenfor bioøkonomien innen 2050. Trøndelag er rustet til å ta en vesentlig del av veksten. Vår verdiskaping basert på naturressurser er allerede høy, men potensialet er stort i hav og på land. I tillegg til gode naturgitte forutsetninger har vi også nasjonalt og internasjonalt sterke kunnskapsmiljøer i vår region. Et velfungerende regionalt samarbeid mellom ulike sektorer og mellom næring, forvaltning og regionalpolitisk nivå, er også en styrke. Nytt regionalt bygdeutviklingsprogram utarbeides på samme tid som Trøndelag slås sammen til ett fylke. Hver for seg var trøndelagsfylkene store innenfor mat og fiberproduksjon. Etter sammenslåing vil Trøndelag stå for en femtedel av all matproduksjon i Norge. Trøndelag blir landets nest største skogfylke målt etter produktivt skogareal. Arbeidet med ny Fylkesplan setter de langsiktige målene for Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet handlingsrettede strategier, mest relevant i denne sammenheng er Strategi for innovasjon og verdiskaping, som gir viktige mål og føringer med kortere horisont. Regionalt bygdeutviklingsprogram for perioden 2018-2022 bygger på den nasjonale landbrukspolitikken. Hovedhensikten med programmet er å gjøre regionale tilpasninger og prioriteringer innenfor rammene av den nasjonale politikken. Arbeidet ledes av Fylkesmannen, og utføres i samspill med næringa og andre viktige samarbeidspartnere i det regionale partnerskapet. Sammenfall i tid med mål og strategiutvikling for det nye Trøndelag, gir en unik mulighet til samordning og etablering av et felles målbilde med samarbeid om tiltak. Fylkesmannen har oppgaver innenfor forvaltning og kontroll, men representerer ikke minst en viktig kraft i utvikling av trøndersk landbruk. Et sterkt fagmiljø fordelt på kontorstedene Steinkjer og Trondheim skal samarbeide med næringsaktører, forvaltning, forskning og utvikling. Sammen skal vi løfte Trøndelag og skape bærekraftig vekst basert på våre naturressurser. xx 2018 Fylkesmannen i Trøndelag Tore Bjørkli Landbruksdirektør Side 2

1. Innledning og bakgrunn I jordbruksoppgjøret 2017 og Prop. 141 S (2016-2017) framgår at fylkesvise Regionale bygdeutviklingsprogram (RBU) med underprogrammene Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt skog- og klimaprogram skal revideres innen 01.01.2019. I brev fra landbruks og matdepartementet av 17.09.2017 gis det videre føringer for hvordan Regionalt Bygdeutviklingsprogram skal følge opp nasjonal landbrukspolitikk. Programmet skal legge føringer for regionale planer og virkemidler for å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet. Det legges til grunn at det blir tatt utgangspunkt i sentrale landbrukspolitiske dokumenter som årlige jordbruksoppgjør, meldinger til Stortinget og relevante strategier. Følgende nyere meldinger til Stortinget med tilhørende innstillinger fra næringskomitéen gir viktige føringer for kommende programperiode: Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Konkurransedyktig skog- og trenæring Meld. St. 31 (2014-2015) Garden som ressurs- marknaden som mål. Følgende nasjonale strategier er viktige for videre satsing: Regjeringens bioøkonomistrategi - Kjente ressurser uante muligheter Opplevingar for ein kvar smak- strategi for reiseliv basert på landbruket og reindrifta sine ressursar. Regionalt bygdeutviklingsprogram skal gi føringer for tre underprogrammer: Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Målsettingen med å utvikle regionale bygdeutviklingsprogram er å styrke og samordne det regionale miljø-, klima- og næringsarbeidet. Dette skal bidra til økt mobilisering av lokale ressurser og økt verdiskaping og konkurransekraft for landbruksnæringa. Det skal utarbeides en samlet, overordnet strategi i de regionale bygdeutviklingsprogrammene der potensielle synergier mellom de ulike programmene skal synliggjøres. Trøndelagsmodellen Tenkeloft Trøndersk landbruk har utviklet seg til å bli en viktig samarbeids- og diskusjonsarena, som har hatt stor betydning som forankringsarena for mange av de store og tunge satsingene i regionen. Helt siden det første Tenkeloftet i 2003, har dette vært en viktig strategisk arena, hvor verdikjedene innenfor jordbruk og skogbruk har gått sammen for å samordne analyser og gi innspill til strategier og tiltak for bedre utnyttelse av naturressursene på land i Trøndelag. Tenkeloftets rolle er å bidra til strategisk utviklingsarbeid i Trøndelag og gi innspill til beslutningstakere lokalt, regionalt og sentralt. Avhengig av aktuell tematikk inviteres aktører fra skog- og matindustri, faglagene, samvirke, forskningsmiljøer, regional forvaltning, Storting- og fylkespolitikere og andre til fagsamlinger. Side 3

Regionale planer på landbruksområdet Landbruksmelding for Trøndelag ble utarbeidet i 2010 etter en bestilling fra fylkeskommunene. Landbruksmeldingene ble skrevet i et Trøndelagsperspektiv og gir strategiske føringer for utvikling av landbruket i regionen. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for perioden 2013-2017 ble utviklet som et handlingsprogram for Landbruksmeldingen. Begge dokumenter la nasjonale føringer og regionalt handlingsrom til grunn for sine prioriteringer. Det er utarbeidet ny planstrategi for Trøndelag Fylkeskommune. Fylkesplan og flere temaplaner skal ferdigstilles i løpet av 2018. Tenkeloft Trøndersk landbruk er en viktig arena for drøfting av strategiske spørsmål og forankring av plandokumentene. Det er viktig å se sammenhenger, skape arenaer og gode mål for landbruket gjennom god samhandling i planprosessene. Tenkeloftet er benyttet som verktøy for å utarbeide forslag til retningsmål i kommende fylkesplanperiode for grønn sektor. Trøndelag et «Norge i miniatyr» Naturressurser er et av Trøndelags komparative fortrinn og landbruk, skogbruk og havbruk er viktige temaområder i de regionale planene. Trøndelag er et Norge i miniatyr og det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder landbruksproduksjon. Foruten klima og biologiske forhold så er dette avhengig av blant annet faktorer som historie, demografi og grad av urbanisering. Trøndelag utmerker seg med å ha komplette verdikjeder på jord og skog, internasjonale forsknings- og kompetansemiljøer og gode nettverk og klynger innen en rekke produksjoner. I en revidering av Regionalt Bygdeutviklingsprogram vil dette være sentrale tema. Forsøk med Regionalt næringsprogram i Trøndelag Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Trøndelag skal være et overordna strategisk dokument for forvaltning av virkemidler på landbruksområder. Planen skal gi føringer for utarbeidelse av Regionalt næringsprogram, Regionalt skog og klimaprogram og Regionalt miljøprogram. Regionalt næringsprogram skal i perioden 2018-2020 som et forsøk utarbeides og forvaltes av Trøndelag Fylkeskommune. Hensikten med dette er prøve ut hvilke effekter som kan oppnås ved å koble arbeidet tettere opp mot regionalt politisk nivå. Side 4

2. Mat og fiberproduksjon i Trøndelag Landbruket i Trøndelag har komplette verdikjeder, innenfor så vel jord- og skogbruk. Samlet gir landbruket store ringvirkninger gjennom en betydelig foredling og leverandørindustri. Fylkesmannen utarbeidet våren 2016 en statusrapport, som gir en oversikt over resultatene som er oppnådd etter fire år med Regionalt bygdeutviklingsprogram. I denne rapporten gis det en oversikt over landbruksproduksjonen i Trøndelag. Hovedtrekkene i rapporten presenteres nedenfor. Videre har Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) og NIBIO gjennomført en ny beregning av verdiskaping, sysselsetting og relatert virksomhet, med basis i trøndersk landbruk (NIBIO, 2017). Også hovedtrekk fra dette arbeidet gjengis nedenfor. 2.1 Antall bruk og arealutvikling I 2015 var det 6 091 jordbruksbedrifter i drift i Trøndelag. Disse utgjør 14,5 prosent av antall jordbruksforetak i landet. Brukene i Trøndelag er i gjennomsnitt noe større enn landsgjennomsnittet målt i areal dyrka mark. Totalt har Trøndelag om lag 10 500 km 2 produktiv skog og 1 600 km 2 jordbruksareal i drift. Mye av husdyrholdet i Trøndelag er basert på lokale arealressurser, noe som sikrer at det meste av jordbruksarealene er i drift. Fra 2000 til 2015 har registrert jordbruksareal i drift gått ned med om lag 3 prosent i Trøndelag. Det er en lavere nedgang enn for landet, hvor det i samme periode er 6 prosent nedgang i dyrka areal. I perioden 2004 2015 ble nesten 13 000 dekar jordbruksareal nedbygd i Trøndelag (NIBIO, 2017). Det meste av nedbyggingen er tilnærmet irreversibel. 2.2 Matproduksjon Trøndelags andel av norsk matproduksjon målt i antall produksjonsdyr eller dekar med planteproduksjon, er lite endret fra 2013 til 2016. Andel slaktekylling er redusert med om lag 2 prosent. Her kan det skje ytterligere reduksjoner i løpet av 2017, på grunn av at foretak lengst nord må avvikle produksjonen. For øvrig opprettholder Trøndelag sin posisjon innenfor de ulike produksjonene. Prosentvis vekst er størst innen bær- og grønnsaksproduksjon. Melk- og storfekjøtt er den aller viktigste produksjon målt i både sysselsetting og verdiskaping. Allsidig planteproduksjon og stor husdyrtetthet gir gode muligheter for klimavennlige driftsmåter med vekstskifte og optimal bruk av husdyrgjødsel. Markedssituasjonen og slakteristrukturen er bestemmende for mulighetene til økt kjøttproduksjon, mens mottaksstrukturen og grossistleddet i stor grad er avgjørende for potet, bær og grønnsaker. Trøndelag har om lag en fjerdedel av alt økologisk areal i landet og nærmere 40 prosent av alle økologiske melkekyr. Med dette omfanget har Trøndelag en viktig rolle i utviklingen av et bærekraftig landbruk. Kvoteregulering og konsesjonsbestemmelser legger begrensninger for den enkelte produsent sine vekstmuligheter. Innenfor melkeproduksjon har det de siste årene vært stor etterspørsel etter kjøp eller leie av kvoter. Denne produksjonen står for over halvparten av verdiskapingen i trøndersk landbruk. Hvert av trøndelagsfylkene har vært egen kvoteregion, men samles nå til en felles kvoteregion. Dette innebærer harmonisering av kvoteprisene for hele Trøndelag. Høyt Side 5

prisnivå på produksjonskvoter skaper ifølge Innovasjon Norge utfordringer med å få god lønnsomhet i investeringsprosjekter innenfor melk. SLAKTEKYLLING VERPEHØNER PURKER SØYER AMMEKYR MJØLKEKYR DYRKET JORD I DRIFT AREAL BÆR AREAL GRØNNSAKER AREAL POTET AREAL KORN AREAL GROVFÔR 31,6 29,9 19,2 19,2 18,5 17,9 10,4 10,9 15,6 15,9 21,4 21,5 16,3 16,3 5,3 7,3 8,8 9,8 12,2 12,5 16,1 15,8 2013 2016 16,7 16,8 0 5 10 15 20 25 30 35 Figur 1: Trøndelags andel av areal og produksjon. Kilde: LIB søknad om produksjonstillegg. Dersom volumene omregnes til kalorier som brukes til menneskeføde, ser vi av figuren nedenfor at melkeproduksjon har svært stor betydning, med over 50 prosent av samlet kaloriproduksjon. Det er betydelige kornarealer i Trøndelag, men på grunn av at det aller meste av kornet utnyttes til kraftfôr til melk- og kjøttproduksjon, så utgjør trøndersk korn kun 15 prosent av samlet energiproduksjon. I dag er det kun 5-10 prosent av kornet som er matkorn. Figur 2: Fordeling av Trøndelags matproduksjon på energibasis, 2016. Kilde: Fylkesmannen Side 6

2.3 Fiberproduksjon Avvirkningen i Trøndelag var i 2011 på beskjedne 689.000 kubikkmeter. Etter et initiativ fra skogindustrien, ble det i samarbeid mellom næring og forvaltning igangsatt et arbeid for å stimulere til økt avvirkning for å bedre konkurranseevnen for skogindustrien i Trøndelag. Industrien mistet konkurransekraft på grunn av lav andel lokal råvare og tilsvarende økte transportutgifter med tømmerkjøp fra andre regioner samt import. Figur 3 Endring i avvirkning i Trøndelag i 2012-2016, sammenlignet med 2011. Kilde: Fylkesmannen Figuren viser at målet om 25 prosent vekst i avvirkningen ble nådd raskt og med god margin. I ettertid er det avdekket at ikke all avvirkning i perioden har vært bærekraftig. Dette skyldes at det har vært et for høyt uttak av ung skog. Dette påfører skogeiere og industri et framtidig tap av volum og inntekter. Den store tilveksten som kulturskogen skulle hatt de siste 15 til 20 årene i omløpet er tapt. Kontroller utført av kommunene og Fylkesmannen viser også at det er betydelig arealer som er avvirket i løpet de siste årene, som ikke følges opp med planting. Dette viser at det er viktig å ha fokus på bærekraftig forvaltning av skogressursen. Industrien ønsker fortsatt høy andel lokalt virke, men avvirkningen må i all hovedsak komme gjennom hogst av utvokst skog. I tillegg må ny skog plantes og skogkulturarbeid utføres for å sikre reetablering av skog. 2.4 Bygdenæringer Begrepet «bygdenæringer» omfatter et mangfold av produkter og et bredt spekter av tjenester til enkeltpersoner og samfunnet. Leiekjøring, energiproduksjon, servering på gården, lokalmatproduksjon, reiseliv og Inn på tunet er eksempler på bygdenæringer. Landbruket disponerer store menneskelige og materielle ressursene og forvalter store naturressurser. Dette gir et utgangspunkt for å utvikle vare- og tjenesteproduksjon for et betalingsvillig marked. I Trøndelag driver 64 prosent av gårdbrukerne en eller annen form for bygdenæring (NIBIO/TFOU, 2017). Side 7

Verdiskapingen av bygdenæringer, regnet som bruttoprodukt er beregnet til 406,2 millioner kroner for Trøndelag. I Sør-Trøndelag er det Trondheim, Melhus og Midtre-Gauldal som har størst verdiskaping knyttet til bygdenæringer. I Nord-Trøndelag er det kommunene Steinkjer, Stjørdal og Levanger som har størst verdiskaping (TFOU, 2017). Figur 4 Verdiskaping av tilleggsnæringer, 2015, millioner kroner. Kilde: NIBIO, 2017. Den største verdiskapingen målt i bruttoprodukt er utmarksrelaterte bygdenæringer. Videre ser vi at leiekjøring, turisme og utleie utgjør en betydelig del av verdiskapingen. Det er de bynære kommunene som har størst volum innen bygdenæringene. Dette bekrefter også Trendundersøkelsen (Ruralis, 2017). Side 8

Prosent 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 5: Næringsvirksomhet med utgangspunkt i brukets ressurser, Ruralis, 2017. Trøndelag er en stor og viktig matregion, med rik matkultur og et mangfold av produkter. Et langsiktig og målrettet samarbeid mellom politisk nivå, forvaltning og næring har gitt resultater. Trøndelag har over 200 lokale matprodusenter. Trøndersk Matfestival og Bondens marked er fellesarenaer, som er i kontinuerlig utvikling for å øke markedet for lokal mat. I tillegg er disse arenaene viktige for å spre kjennskap om den lokale matnæringen og trøndersk landbruk generelt. Oi! Trøndersk Mat og Drikke, Kompetansenavet for lokalmat på Mære landbruksskole og Skjetlein Grønt kompetansesenter er viktige bidragsytere i dette arbeidet. Velferdstjenester på gårdsbruk (Inn på tunet - IPT) er fortsatt et nytt forretningsområde. Inn på tunet oppsto på slutten av 1990-tallet, og har vært gjennom en 15-årig utviklingsprosess. Inn på tunet er en del av myndighetenes satsinger, med en nasjonal strategi og handlingsplan. Mange av utfordringene innenfor satsingen med å legge til rette for Inn på tunet, har sitt utspring i «markedet». Det er flere nettverk som ivaretar tilbydernes interesser, både interesse- og samvirkeorganisasjoner. I Trøndelag er det om lag 120 bedrifter, hvorav 50 prosent er godkjent av Matmerks merkeordning. 2.5 Verdiskaping Som bakgrunnsdokument til Landbruksmelding for Trøndelag, ble det i 2009 sluttført et arbeid med å tallfeste landbrukets økonomiske betydning. Dette arbeidet omfattet verdiskaping og sysselsetting i primærleddet innenfor jordbruk, skogbruk og landbruksbaserte næringer, samt landbruksbasert foredling og industri. Videre ble det gjennomført en beregning av ringvirkningene fra primærledd og foredlingsindustri. Dette tallmaterialet er nå fornyet med basis i tall og statistikk fra 2015 1. 1 Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk. NIBIO. Utkast. Side 9

Primærjordbruket i Trøndelag hadde en samla omsetning på 7,742 milliarder kroner i 2015. Verdiskapingen målt i bruttoprodukt 1 var samme året 3,180 milliarder kroner. Sammenlignet med beregningene som ble gjort med utgangspunkt i tall for 2010, har verdiskapinga i Trøndelag økt med 16 prosent målt i faste priser. Levanger kommune har høyest verdiskaping (kr 335 mill.), etterfulgt av Steinkjer (kr 311 mill.) og Verdal (kr 174 mill.). Av kommunene i sørdelen av Trøndelag har Midtre-Gauldal høyest verdiskaping (kr 122 mill.), etterfulgt av Oppdal (kr 112 mill.) og Melhus (kr 110 mill.). Verdiskaping fra landbruksbaserte næringer viser et bruttoprodukt for Trøndelag på 406 millioner kroner. Verdiskapinga er størst fra utmarksnæring, etterfulgt av leiekjøring, utleie og turisme. Verdiskapinga i primærskogbruket er for Trøndelag beregnet til 251 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 16 prosent sammenlignet med 2007. Dette har sammenheng med at tømmerprisene reelt sett har utviklet seg negativt over flere år, slik at skogeierne sitter igjen med et lavere kronebeløp per enhet. Verdiskapinga i primærleddet gir likevel grunnlag for en stor verdiskaping når man ser verdikjeden under ett. En kartlegging utført av tredriverprosjektet i Trøndelag viser at vi har 118 trebearbeidende bedrifter med en samla omsetning på vel 3 milliarder kroner. I tillegg representerer prosessindustrien i Trøndelag en omsetning på vel 2 milliarder kroner. 2.6 Sysselsetting Når det gjelder samlet betydning for sysselsetting gir jordbruket i Trøndelag grunnlag for 14 747 sysselsatte i 2015 (NIBIO, 2017). Dette utgjør 6,6 prosent av total sysselsetting. Skogbruket gir grunnlag for 3 802 sysselsatte, og utgjør 1,7 prosent av total sysselsetting. Til sammen utgjør dette 18 549 sysselsatte eller 8,3 prosent for Trøndelag. Dette er en betydelig reduksjon sammenlignet med tallmaterialet fra 2007. I 2007 gav trøndersk jordbruk og skogbruk grunnlag for 24 233 sysselsatte, eller 11,1 prosent av samlet sysselsetting. Hovedårsaken til reduksjonen er først og fremst en nedgang i sysselsatte i primærleddet innenfor jordbruket. Dette skyldes en meget stor produktivitetsvekst og effektivisering i perioden. Innen jordbruksbasert næringsmiddelindustri, har sysselsettingen vært stabil i samme periode. I beregningene er det kun næringsmiddelindustri som baserer virksomheten på regionale råvarer som inngår i beregningene. Trondheim kommune er den kommunen i Trøndelag med høyest antall sysselsatte i landbruksrelatert virksomhet (2 658) etterfulgt av Levanger (1 872) og Steinkjer (1 822). I disse kommunene finner vi flere store arbeidsplasser innenfor næringsmiddelindustri og foredling. I Trøndelag er det hele ni kommuner hvor andel landbruksrelatert sysselsetting er større enn 25 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Mest landbruksavhengig er Midtre Gauldal og Namdalseid, med henholdsvis 36 og 34 prosent sysselsatt i landbruksbasert virksomhet. Det som 1 Bruttoprodukt: Sum inntekter kostnader før avskrivninger + Leid hjelp + Jordleie + Eget arbeid på nyanlegg. Side 10

kjennetegner flere av de små kommunene med stor landbruksavhengighet, er at det er primærleddet i jordbruket som er dominerende for å skape sysselsetting. Innenfor landbruksbaserte næringer er sysselsettingen beregnet til 484 årsverk i Trøndelag. Dette fordeler seg på 236 årsverk i Nord-Trøndelag og 248 årsverk i Sør-Trøndelag i 2015. For skogrelatert industri viser tallene en nedgang i sysselsettingen. Dette har sammenheng med en betydelig rasjonalisering i skognæringen, samt endringer i beregningsmåte som får konsekvenser. Bedrifter som ikke benytter regionalt virke eller videreforedler produkter fra primærleddet, er tatt ut av beregningsgrunnlaget i 2015. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av landbruksrelatert sysselsetting, med beregning av sysselsettingsmultiplikator for Trøndelag. Tabell 1: Landbruksrelatert sysselsetting i Trøndelag, 2015. Kilde: NIBIO, 2017 Primærledd med tilleggsnæring Relatert industri Annen relatert næring Øvrige ringvirkninger SUM Multiplikator Jordbruk 5 867 2 841 143 5 896 14 747 2,5 Skogbruk 614 1 566 123 1 499 3 802 6,2 Samlet 6 481 4 407 265 7 396 18 549 2,9 3. Landbruket i Trøndelag Trøndelag omtales i mange sammenhenger som et Norge i miniatyr. Dette er også en dekkende beskrivelse av de naturgitte forholdene for landbruksproduksjon. Samlet utgjør landbruksrelatert sysselsetting 8,2 prosent i Trøndelag fylke. For flere enkeltkommuner er landbruksrelatert sysselsetting en hjørnesteinsbedrift. I sju av kommunene er landbruksrelatert sysselsetting over 30 prosent. Trøndelag har komplette verdikjeder med foredlingsanlegg for tømmer og jordbruksprodukter. Trøndelag er en netto importør av råvarer av tømmer til foredlingsindustrien, om lag e tredjedel av råvarene transporteres fra andre landsdeler eller importeres. Trøndelag produserer om lag en femtedel av all norskprodusert mat, mens trønderne utgjør mindre enn en tiendedel av befolkningen. Det betyr at over halvparten av maten vi produser, forbrukes i andre landsdeler. Side 11

Figur 6: Landbrukets betydning i Trøndelag: Kilde: Trøndelag fylkeskommune 3.1 Namdal Namdal består av kommunene Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Namsos, Overhalla, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik, Grong, Lierne, Namdalseid, Flatanger (og Bindal). Namdal er Trøndelags største region målt i areal, med et variert næringsliv fra havbruk og kystnæringer til reindrift og fjellandbruk. Regionen har sterk vekst i havbruksnæringa, men primærnæringa har stor betydning som grunnlag for sysselsetting og bosetting. Flere av de mest landbruksavhengige kommunene i Trøndelag ligger i Namdal. På topp finner vi Namdalseid og Leka, med over 30 prosent sysselsatt i landbruksrelatert virksomhet. Namdal har store arealer med skog og utmark, og nesten en tredjedel av produktivt skogareal (31 %) i Trøndelag. Regionen hadde i 2016 en femtedel av samla avvirkning. Dette gir grunnlag for en betydelig sagbruksindustri, med Van Serveren i Namsos som den største enkeltvirksomheten. På Kvatningen i Overhalla har Skogplanter Midt-Norge samlet produksjonen av planter i Trøndelag. Val landbruksskole ligger i Nærøy, og tilbyr videregående skole innenfor blant annet landbruk. Namdal har en opplevelsesnæring med lange tradisjoner og flere kommuner har en stor fritidsbebyggelse. Reiseliv knyttet til sjøfiske, laksefiske, vinteraktivitet, jakt og fiske har lange tradisjoner og har fortsatt stor betydning. Reiselivsprodukter basert på natur i kombinasjon med tradisjonell gårdsdrift gir samlet grunnlag for bosetting og sysselsetting for mange i Namdal. Side 12

80% 72% 60% 40% 20% 10% 7% 6% 4% 0% melk svin/egg/fjørfe sau planteproduksjon ammeku Figur 7: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Namdal. Kilde: NIBIO, 2017 Melkeproduksjon er den desidert viktigste bidragsyteren til verdiskaping i jordbruket. Saueholdets betydning reduseres, mens kjøttproduksjon på ammeku er i god vekst. I Indre Namdal er saueholdet så godt som avviklet. Her er det store beiteressurser som i dag ikke blir høstet. Målt i bruttoprodukt innenfor primærproduksjon i skogbruket, har region Namdal 38 prosent av Trøndelags samla bruttoprodukt. Mye av råvaren fra skogbruket i Namdal foredles i andre regioner. Namdal har et høyt bruttoprodukt i primærleddet, mens målt i skogbruksrelatert sysselsetting har Namdal 14 prosent av Trøndelag. 3.2 Innherred Innherred består av kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Snåsa og Steinkjer (inkludert Verran), og er et geografisk område med et variert næringsliv. Innherred har flere store industribedrifter som konkurrerer i et internasjonalt marked. Med utgangspunkt i trønderske råvarer fra skogbruket foredles tømmer ved flere sagbruk, i tillegg til foredling av massevirke og flis ved fabrikkene i Skogn og i Follafoss. Regionen har 17 prosent av det samla produktive skogarealet i Trøndelag og 23 prosent av avvirkninga. Også råvarer fra jordbruket har mottaks- og foredlingsanlegg på Innherred, blant annet kornmottak i Steinkjer og Verdal, svineslakteri i Steinkjer, meieri på Verdal, soddproduksjon på Inderøy og anlegg for nedtørking av melk i Levanger. Mære landbruksskole, med naturbruksutdanning, utviklingsavdelingen og regionalt kompetansenav for lokalmat, ligger på Mære i Steinkjer kommune. I Steinkjer har også Nord Universitet utdanninger innenfor blant annet ressurs- og utmarksforvaltning, husdyr og landbruksøkonomi. I Steinkjer etableres næringscampus, med sterk fagsamling innenfor landbruk, med blant annet Norsk landbruksrådgivning, NIBIO, Trøndelag forskning og utvikling og Nord universitet. Side 13

Strekningen mellom Stjørdal og Steinkjer vil i årene framover bli berørt av store prosjekter innenfor jernbane og vei. Dette legger press på ressursgrunnlaget og utfordrer jordvernet. Ny veiføring vil også ha en visuell påvirkning på kulturlandskapet. 60% 40% 44% 25% 20% 17% 9% 5% 0% melk svin/egg/fjørfe planteproduksjon ammeku sau Figur 8: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Innherred. Kilde: NIBIO, 2017 Innherred hadde i 2015 33 prosent av samla verdiskaping fra primærjordbruket i Trøndelag. Melka har størst betydning, etterfulgt av samla verdiskaping for alle de kraftfôrkrevende produksjonene. Store deler av Trøndelags kornproduksjon leveres til mottak i Innherred. Innherred har også et aktivt skogbruk. Steinkjer og Levanger er de to kommunene i Trøndelag med størst bruttoprodukt i primærskogbruket. Innherred hadde i 2015 21 prosent av samla bruttoprodukt fra primærskogbruket i Trøndelag. I Inderøy kommune finner vi bedriftsnettverket Den Gyldne omvei, som består av 21 enkeltbedrifter innenfor lokalmat, servering, overnatting, kunst og håndverk. Av kommunene på Innherred, har Inderøy størst landbruksavhengighet, men også befolkningsrike kommuner som Levanger og Steinkjer ligger høyt. I Levanger kommune er 20 prosent av sysselsettinga landbruksrelatert, i Steinkjer 16 prosent. 3.3 Fosen Fosen består av kommunene Ørland, Bjugn, Indre Fosen, Åfjord, Roan og Osen. Fosen har sterke tradisjoner innen kystkultur, hvor kombinasjonen landbruk og fiske har vært dominerende. Mye av næringslivet er også rettet mot de blå-næringene gjennom skipsverft, fiskeforedling og fôrproduksjon. Regionen er preget av store infrastrukturtiltak, utbygging av Ørland Hovedflystasjon, Nord Europas største vindmøllepark i Åfjord samt flere store veiprosjekt. NATO`s kampflybase på Ørland kan beskrives som «Flyplass midt i matfatet». 30 prosent av melkeproduksjon i Ørland ligger i det som blir betegnet som «rød støysone» Side 14

80% 69% 60% 40% 20% 9% 9% 6% 6% 0% melk ammeku sau svin/egg/fjørfe planteproduksjon Figur 9: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Fosen. Kilde: NIBIO, 2017 Fosen hadde i 2015 12 prosent av samla verdiskaping fra primærjordbruket i Trøndelag. Melkeproduksjonen på Fosen utgjorde 69 prosent av dette. Flere av kommunene har svært gode produksjonsmiljø på melk og tildels på sau. I dag drives planteproduksjon først og fremst i Ørland, men det er et potensial i flere kommuner. Ammekuproduksjon er hovedsakelig i Indre Fosen samt Bjugn, mens svin, fjørfe og egg har noe omfang i Rissa, Bjugn og Åfjord. Det satses på opplevelsesbasert turisme i regionen gjennom flere små tilbud, blant annet med sammenslutningen «Perler på en snor» i Rissa, Stokkøya sjøsenter i Åfjord og flere som driver næring mot fisketurisme. Regionen har 7 prosent av det samla produktive skogarealet i Trøndelag og 4 % av avvirkninga (gj.sn. 2012-2016). 3.4 Værnesregionen Værnesregionen består av kommunene Frosta, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal. Regionen har et variert landbruk og næringsliv fra drivhusene på Frosta, til mer fjellandbruk i Meråker og Tydal. Stjørdal er sentrum i regionen og opplever relativt stor vekst i befolkningstall. Næringslivet på Stjørdal er preget av flere store arbeidsplasser knyttet til tjenesteyting gjennom for eksempel flyplass og hoteller.av næringsvirksomhet kan nevnes gartnerier og produsentpakkeri på Frosta. Mottak av korn finnes både på Frosta, Stjørdal og Selbu. I Selbu har de et godt produsentmiljø på melk og eget meieri som produserer «Selbu blå». I tillegg er det sagbruksvirksomhet med Kjeldstad Trelast AS som en betydelig aktør. Det er også flere større og mindre trebearbeidingsbedrifter som i sum bidrar til en betydelig verdiskaping. I Værnesregionen er det Frosta og Selbu som har størst andel sysselsatte i landbruksbasert virksomhet med henholdsvis 32 Side 15

og 31 prosent, disse er også blant de 5 mest landbruksavhengige kommunene i Trøndelag. 60% 49% 40% 26% 20% 10% 9% 6% 0% planteproduksjon melk svin/egg/fjørfe ammeku sau Figur 10: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Værnes. Kilde: NIBIO, 2017 Værnesregionen har i likhet med Fosen 12 prosent av samla verdiskaping fra primærjordbruket i Trøndelag. Frosta er den kommunen i Trøndelag med desidert mest verdiskaping fra planteproduksjon, mer enn dobbelt så mye som Steinkjer som er neste på lista. Stjørdal har også relativt høy verdiskaping innen planteproduksjon, noe som skyldes en del potet i tillegg til korn. Også fjellbygda Meråker har noe verdiskaping innen planteproduksjon, og dette kan hovedsakelig tilskrives gartneriet Meråker grønt AS, som produserer Agurk. 49 prosent av verdiskapingen i primærjordbruket kan tilskrives planteproduksjon noe som utgjør 36 prosent av all verdiskaping innen planteproduksjon i Trøndelag. Melkeproduksjon utgjør i denne regionen 26 prosent av verdiskapingen. Tydal har i landbrukssammenheng delvis samarbeidet med fjellandbrukskommunene i Rørosregionen. Kommunen har svært gode forutsetninger for beitedyr, men relativt lite sau. Hytteturismen er relativt betydningsfull i både Tydal, Selbu, Meråker og Frosta. Tydal og Meråker har satset en god del på turisme knyttet til ressursene og mulighetene i utmarka. Regionen har 11 prosent av det produktive skogarealet og står for 15 prosent av avvirkninga i Trøndelag (gj.sn. 2012-2016). 3.5 Trondheim og omland Trondheim og omland består av kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu. Trondheimsregionen har en vesentlig andel av næringsmiddelindustrien i fylket med bl.a tunge miljøer innen melk og kjøttforedling. Aktører som Tine på Tunga, Nortura Malvik, Grilstad på Ranheim og Felleskjøpet fôrutvikling kan nevnes. Dette gjør at Trondheim har det høyeste antall personer sysselsatt i landbruksbasert virksomhet i Trøndelag. Side 16

60% 45% 40% 32% 20% 12% 6% 5% 0% melk planteproduksjon svin/egg/fjørfe sau ammeku Figur 11: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Trondheim og omland. Kilde: NIBIO, 2017 Trondheimsregionen har mindre enn 3 prosent av samla verdiskaping fra primærjordbruket i Trøndelag. Det har vært en vesentlig nedgang i melkeproduksjon i Trondheimsregionen, men den utgjør 45 prosent av den samla verdiskapinga i regionen. Lett tilgang til annet arbeid og den generelle trenden i jordbruket er årsaken til dette. Mye av arealet drives i dag med kornproduksjon. Dyrkajorda i Trondheimsregionen er utsatt for stort press fra store utbyggingsog infrastrukturprosjekter. Den største tilleggsnæringa i byregionen er leiekjøring, i tillegg utmerker Trondheim kommune seg med flere Inn på Tunet gårder. Det er gode produksjonsmiljø i flere områder. Spesielt ser vi at flere unge tar over gårdsbruk og starter med nisjenæringer. Trenden med Urbant Landbruk har vokst fram i regionen og interessen for å dyrke har økt. Dette er med på å styrke landbrukets omdømme igjennom at flere får kunnskap om livsgrunnlaget og dyrkingsprosessene. Trøndersk matfestival er Norges ledende matfestival og er et vesentlig utstillingsvindu for Trøndersk landbruk og matproduksjon. Regionen har 3 prosent av det produktive skogarealet og står for 6 prosent av avvirkninga i Trøndelag (gj.sn 2012-2016). 3.6 Orkdals regionen Orkdal består av kommunene Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Agdenes, (Rindal), Meldal, Orkdal og Skaun. Det er et sterkt industrielt miljø i regionen, spesielt i Hemne og på Orkanger. I Meldal er det en lang historie innen gruvedrift. Det tradisjonelle landbruket og særlig melkeproduksjon står sterkt i disse kommunene. Den ytre del av regionene med øyene Hitra og Frøya er preget av ei sterk havbruksnæring. Frøya preges av stor arbeidsinnvandring og mange arbeidsplasser knyttet til havbruk og fiskeforedling. Det kan nevnes at Hitra og Frøya har et produksjonsmiljø på villsau. I tillegg til Oppdal er Agdenes en viktig pelsdyrkommune i Trøndelag. Side 17

80% 69% 60% 40% 20% 10% 9% 7% 5% 0% melk sau svin/egg/fjørfe planteproduksjon ammeku Figur 12: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Orkland. Kilde: NIBIO, 2017 Kommunene i Orkdalsregionen står for 9 prosent av samla verdiskaping fra primærjordbruket i Trøndelag. Melkeproduksjon utgjør 69 prosent av denne verdiskapingen. Både Meldal, Snillfjord og Agdenes er relativt landbruksavhengig med om lag 20 prosent av de sysselsatte i landbruksbasert virksomhet. Frøya er derimot den minst landbruksavhengige kommunen i hele Trøndelag med kun 1 prosent sysselsatte i landbruksbasert virksomhet Regionen har 11 prosent av det produktive skogarealet i Trøndelag og 12 prosent av avvirkninga (gj.sn. 2012-2016). Regionen har lange tradisjoner på trebearbeiding og et betydelig omfang av trebearbeidende bedrifter. 3.7 Trøndelag Sør Region Trøndelag Sør består av kommunene Melhus, Midtre- Gauldal, Holtålen, Røros, Rennebu og Oppdal. Landbruket i regionene er mangfoldig med fine kornarealer på flatene langs med Gaula gjennom Melhus og opp til Røros der landbruket har helt andre klimatiske forhold. 60% 50% 40% 24% 20% 9% 9% 8% 0% melk sau svin/egg/fjørfe ammeku planteproduksjon Figur 13: Bruttoprodukt fra jordbruket i 2015 i region Trøndelag Sør. Kilde, NIBIO, 2017 Side 18

Regionen står for 15 prosent av samla verdiskaping fra primærjordbruket i Trøndelag. Melkeproduksjon bidrar til halvparten av denne verdiskapingen. Midtre-Gauldal er den kommunen med tredje høyest verdiskaping fra melk i Trøndelag. De tre kommunene i Trøndelag med høyest verdiskaping innen sauehold finner vi i denne regionen. Det er Oppdal, Rennebu og Midtre-Gauldal. Til sammen står saueholdet i denne regionen for nesten 40 prosent av all verdiskapingen innen sauehold ti Trøndelag. Oppdal har størst sysselsetting og verdiskaping innen pelsdyr i Trøndelag. Røros og Holtålen har lange tradisjoner innen bergverksindustri. Dette har satt varige spor og preger samfunnene og eiendomsstrukturen i disse kommunene. I dag har Røros blitt spesielt kjent for sin satsing på lokalmat og reiseliv. Rørosmat utmerker seg i nasjonal sammenheng som merkevare organisasjon. Men også de andre kommunene har fokus på lokalmat. På Oppdal er det blant annet etablert egen mathall. I regionen er det flere relativt store landbruksbedrifter f.eks Rørosmeieriet, Rørosslakteri, Slakthuset Eidsmo Dullum i Melhus og Oppdal Spekemat på Oppdal. I Midtre-Gauldal bidrar de to store bedriftene Norsk kylling og Kjeldstad Trelast til at kommunen har 33 prosent sysselsatte innen landbruksbaserte næringer. Sammen med Namdalseid er det den høyeste andelen i Trøndelag. Norsk Kylling vurderer imidlertid flytting fra kommunen, noe som i tilfelle vil få store konsekvenser. Generelt er det mye utmark i regionen. Turisme knyttet til fritidsbebyggelse er spesielt viktig for Røros og Oppdal. Oppdal har i tillegg betydelig turisme knyttet til alpinanleggene. Men hele Gauldalen har en del turisme knyttet til fiske i Gaula. Trøndelag sør har 15 prosent av det samla produktive skogarealet i Trøndelag og 16 prosent av avvirkninga (gj.sn. 2012-2016). Regionen har 50 trebearbeidende bedrifter med årlig omsetning på 650 millioner kroner. 3.8 Oppsummering regioner Figur 14 nedenfor viser en regionvis sammenstilling av bruttoprodukt av jordbruksproduksjon for Trøndelag. Av figuren ser man melkeproduksjon som en gjennomgående betydningsfull produksjon. Planteproduksjon utgjør en vesentlig andel av bruttoproduktet i Værnes egionen og Innherred, mens saueholdet har relativt stor betydning for bruttoproduktet i Trøndelag sør. Side 19

Figur 14: Bruttoprodukt fra jordbruket i Trøndelag i millioner kroner i 2015. Kilde, NIBIO, 2017 4. Nettverk og partnerskap God samhandling mellom ulike aktører er en forutsetning for å lykkes med å oppnå vedtatte utviklingsmål. Samhandling skjer i partnerskap, nettverk, klynger, møteplasser og prosjekt, og i andre former for kontakt og kommunikasjon. En viktig forutsetning for velfungerende samhandling er at struktur og rollefordeling er kjent og akseptert av aktørene og at samarbeidsklimaet er basert på åpenhet og tillit. Et samlet landbrukspartnerskap i Trøndelag har over tid bygd felles forståelse om muligheter og utfordringer for å utvikle landbruket. Etableringen av samarbeids- og diskusjonsarenaen Tenkeloft Trøndersk landbruk i 2003, har vært viktig for å oppnå dette. På tenkeloftet møtes næringa, industrien, forskning- og utdanning, politikere og forvaltning til strategiutvikling. Landbruksmelding for Trøndelag er et konkret resultat fra tenkeloftet. Meldingen ble vedtatt i fylkestingene i 2010, og har senere hatt stor strategisk betydning for å løfte fram en kunnskapsdrevet utvikling av landbruket. Grønn forskning og Kompetanseløft Trøndersk landbruk er eksempler på store samarbeidsprosjekter i Midt-Norge de siste årene. Mens Kompetanseløftet hadde fokus på samhandling og kunnskap i landbruket, er Grønn Forskning et redskap for mer landbruksforskning, økt brukermedvirkning og formidling. Landbruk21Trøndelag (2016-2018) er et kunnskapsbasert innovasjonsprosjekt, som tar utgangspunkt i mulighetene i det trønderske landbruket. I løpet av kort tid har prosjektet kommet i inngrep med ulike deler av næringslivet. Det er gjennomført flere strategiprosesser hvor det gjennomgående har vært viktig å samle aktører fra hele verdikjeden. I tillegg legges det vekt på å Side 20

koble nye kunnskapsmiljø inn i utvikling og innovasjon på landbruksområdet. Særlig vektlegges potensialet for synergier mellom blå og grønn sektor. Skognæringa i Trøndelag har oppnådd status som Arena-prosjekt. Skognæringa representerer et bredt partnerskap, som i dag består av 15 kjernebedrifter, 10 klyngebedrifter, 12 FoU-partnere, 9 samarbeidspartnere, samt flere internasjonale klynger. Prosjektets hovedmål er å maksimere klyngens verdiskaping, gjennom å ta en ledende posisjon i nasjonale og internasjonale vekstmarkeder. Vi har tre formaliserte nettverk med skogpådrivere i Trøndelag. Prosjekt Lensa består av fem nettverk og omfatter 30 kommuner, Innherred skognettverk med 6 kommuner og Namdal Skognettverk med 15 kommuner. Disse er utviklet over tid og kan vise til gode resultater innenfor økt aktivitet og verdiskaping for skogeier og skognæringa. Nettverk med skogpådriverordning gjør det mulig for kommunene å være en driver i arbeidet med å utvikle bioøkonomien gjennom tilgang på et godt verktøy for tilrettelegging av utvikling innenfor skogområdet. På regionalt nivå har både fylkeskommune, Fylkesmann og Innovasjon Norge en sentral rolle og oppgave i gjennomføringen av landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen er statlig sektormyndighet, og har ansvar for å følge opp nasjonale vedtak, mål og retningslinjer. Fylkeskommunene i Trøndelag sitt engasjement i landbruket må ses i sammenheng med fylkeskommunenes næringspolitiske- og utdanningspolitiske arbeid, samt eierskapet til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har ansvaret for forvaltningen av en rekke investerings- og utviklingsordninger i landbruket. Innovasjon Norges landbrukssatsing er operasjonalisert gjennom et bredt sett med tjenester og programmer. Side 21

5. Mål og strategier 2018-2022 Landbrukspolitikken har fire overordnede målsettinger: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser Den nasjonale landbrukspolitikken trekker opp hovedlinjene og definerer det regionale handlingsrommet. I løpet av siste stortingsperiode har Regjeringen lagt fram flere meldinger for Stortinget som er sentrale for arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram. I tillegg har Regjeringen utarbeidet viktige strategier som er relevante i denne sammenheng, blant annet innenfor områdene bioøkonomi og naturbasert reiseliv. Regionalt bygdeutviklingsprogram skal følge opp nasjonal landbrukspolitikk med regionale prioriteringer gjennom regionale mål og strategier. Dette skal bidra til å fremme landbruksbasert næringsutvikling og målrette miljø- og klimaarbeidet i Trøndelag. De sentrale landbrukspolitiske føringene skal videre samordnes med regional politikk uttrykt i Fylkesplan for Trøndelag for perioden 2018-2030. Figur 15: Viser sammenhenger mellom sentrale og regionale føringer for Regionalt bygdeutviklingsprogram I følge ett av retningsmålene i fylkesplan for Trøndelag (foreløpig) skal Trøndelag i 2030 forbindes med bærekraftig produksjon av mat og bioråstoff. I fylkesplanen utdypes dette på følgende måte: Trøndelag skal øke matproduksjonen basert på verdiene ren og trygg mat Trøndelag skal ha komplette verdikjeder innen blå og grønn sektor Trøndelag skal ha en ledende rolle innenfor industriell foredling av bioråstoff Side 22

Innenfor landbasert matproduksjon har Trøndelag gode produksjonsmiljø innenfor flere og ulike plante- og husdyrproduksjoner. Som proteinkilde i kraftfôrproduksjon til husdyr importeres noe fôrråvare. Energibasisen er imidlertid regionalt produsert grovfôr og fôrkorn. Det betyr at det aller meste av vår landbaserte matproduksjon er basert på lokale ressurser, matjord og beiteland. Også store deler av fiberproduksjonen til skogindustrien er lokalprodusert i trønderske skoger. Skogindustrien er avhengig av en høy andel lokalt tømmer for å være konkurransedyktige i et internasjonalt marked. Tilførsel fra andre regioner innenlands og import gir høyere råvarekostnad og svekket konkurranseevne på grunn av transport. Dette viser at bærekraftig utnyttelse av produksjonsressursene i Trøndelag, og et aktivt vern om produksjonsarealer, har stor betydning. Lokal råvareproduksjon av mat og fiber er hovedårsaken til at industri og foredlingsanlegg etableres og utvikles i Trøndelag. Vi må både verne om produksjonsressursene og i tillegg være leveringsdyktige på etterspurte råvarer til industri og foredlingsanlegg. Dette er ett av de viktigste bidragene for å sikre komplette verdikjeder i Trøndelag, slik at regionen kan ha en ledende rolle innenfor industriell biomasseforedling. Komplette verdikjeder regionalt er også svært viktig for primærlandbruket. Tilstedeværelse av industri og foredlingsanlegg regionalt, er et svært viktig bidrag til å sikre trygg og forutsigbar avsetning for trønderske råvarer samt verdiskaping i Trøndelag. 5.1Målsettinger Regionalt bygdeutviklingsprogram gir fylker og regioner muligheter til å fastsette mål og utarbeide strategier som prioriterer innsats og virkemidler med utgangspunkt i regionens muligheter og behov. Som vist ovenfor skal nasjonale og regionale føringer danne utgangspunkt for målformuleringene. Målene skal bygge på den nasjonale landbrukspolitikken, samtidig som de skal spisse regionens muligheter og ambisjoner innenfor gjeldende politikk. Målene og strategiene i Regionalt bygdeutviklingsprogram er videre førende for de mer fagspesifikke underprogrammene; Regionalt skog og klimaprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt næringsprogram. Det er i disse programmene de konkrete resultatmålene skal utformes. Følgende overordna mål gjelder for planperioden 2018-2022: 1: Arealressurs Trøndelag skal ivareta og styrke produksjonsgrunnlaget ved å fremme jordvernet og bidra til å sikre lokalt eierskap til jordressursen 2: Jordbruksproduksjon Trøndelag skal ha et aktivt jordbruk som utnytter produksjonsressursene i hele fylket og bidrar til økt matproduksjon som gir grunnlag for komplette verdikjeder. 3: Miljø- og klimavennlig jordbruk Side 23

Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig jordbruk, med vekt på klima, kulturlandskap, forurensing og økologi. 4: Skog og klima Trøndelag skal ha et aktivt skogbruk, som fremmer skogtilstanden og gir grunnlag for økt verdiskaping og komplette verdikjeder. 5: Innovasjon og næringsutvikling, rekruttering Trøndelag skal ta en ledende rolle innenfor innovasjon og nyskaping i verdikjedene mat og fiber, gjennom en planmessig satsing på mobilisering, næringsutvikling og rekruttering. 6: Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling Trøndelag skal sikre høy utviklingskraft ved å stimulere til økt etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap og økt samarbeid på tvers av sektorer innenfor bioøkonomien. 5.2 Strategier En strategi er tiltaksrettet og peker på hva som skal gjøres for å nå målene. Strategiene i Regionalt bygdeutviklingsprogram er omforent og peker på tiltak som skal gi ønsket vekst og utvikling for trøndersk landbruk i planperioden. Strategiene legger føringer for samarbeid og samhandling i det regionale partnerskapet på landbruksområdet i Trøndelag. 1. Helhetlig ressursforvaltning Det totale jordbruksarealet i Norge har økt de siste 25 årene, men den beste jorda egnet for å produsere korn, poteter og grønnsaker, er redusert. I denne perioden har arealet med innmarksbeite økt, mens fulldyrket jord i større grad er omdisponert eller har gått ut av drift. Den beste kulturjorda ligger nært befolkningssentrene, og underlegges større press fra samfunnets behov for sentrumsutvikling og samferdsel. Det nydyrkes jord, men dette er i stor grad jord egnet for grasdyrking. Den best egna jorda for matproduksjon er allerede dyrket. I planarbeidet skal kommunene ta hensyn til ulike formål og balansere lokale ønsker med nasjonale interesser og mål. Viktige jordbruksareal for matproduksjon er en slik nasjonal interesse. Nasjonal jordvernstrategi fastsetter at innen 2020 skal årlig omdisponering av dyrka mark være mindre enn 4 000 dekar. Trøndelag har 16 prosent av landets samla fulldyrka areal. Det er viktig at kommunene, fylkeskommunen og Fylkesmannen opptrer i tråd med Nasjonal jordvernstrategi og unngår nedbygging av dyrka og dyrkbare arealer. Dette gjelder særlig til formålene bolig, næring og fritid. Også ved samferdsel er det viktig at jordvernet vektlegges sterkere ved valg av traséer og vegstandard. Kunnskap om jordressursens betydning for å kunne produsere mat til framtidige generasjoner må formidles. Framveksten av andelslandbruk og urbant landbruk er positive bidrag til økt forståelse for hvordan maten produseres, samtidig som det bidrar til relevant kunnskapsoppbygging for å ta vare på jordressursen. Side 24

Strategi: Alliansebygging og gjennomføring av tiltak som bidrar til kunnskapsbygging om jordressursens betydning for utvikling av bioøkonomien i Trøndelag. Strategi: Utarbeide en helhetlig jordvernplan for Trøndelag, eventuelt en regional arealmelding, med Null-visjon for omdisponering av dyrka mark til utbygging til formålene bolig, næring og fritid. 2 Utnytte Trøndelags fortrinn Trøndelag har en fjerdedel av det økologiske arealet i landet. De trønderske økoprodusentene dyrker i stor grad grovfôr til melk- og kjøttproduksjon, men det er også en del areal som benyttes til kornproduksjon og potet- og grønnsaksdyrking. Trøndelag har over en tredjedel av landets økologiske melkeproduksjon. Melka foredles ved Rørosmeieriet og ved Tine sitt anlegg på Verdal. Det er markedsmessig rom for mer økologisk melk og grønnsaker, og det er stort behov for økologisk korn til kraftfôrproduksjon. Trøndelag har gode forhold for å dyrke både grasvekster, grønnsaker og korn, og vi har en stor husdyrproduksjon med tilgang på naturgjødsel. Dette gir fortrinn og muligheter for økt økologisk produksjon. Storparten av både gras- og kornarealet i Trøndelag drives ensidig, med samme vekst over år. Ensidigheten gir økte utfordringer med sykdommer og skadegjørere, samtidig som potensialet til avling svekkes sammenlignet med arealer som drives i et vekstskifte. Dagens jordbruk drives svært effektivt selv om arronderingen ikke er optimal. Ny teknologi og effektiv transport gir nye muligheter. Vekstskifte satt i system ut over enkeltbruksnivå vil bidra til å nå mål om økt produksjon med mindre klimautslipp. Dette gjelder spesielt i områdene hvor det både er kornproduksjon og husdyrproduksjon. Fokus på vekstskifte kan være et positivt bidrag til å underbygge en merkevareoppbygging for Trøndersk matproduksjon. Trøndelag fikk som første region i verden et eget matmanifest, som skal bygge stolthet og identitet for å løfte trønderske råvarer. Besøkende i Trøndelag kjøper lokal mat i langt større grad enn besøkende i andre deler av landet. Satsingene i Røros og nettverket Den Gylne omveg har over tid bidratt til økende kundeinteresse, som har betydning for hele fylket. Strategi: Videreføre arbeidet som foregangsregion for økologisk produksjon av melk og kjøtt, for å bidra til å øke andelen av økologisk produksjon generelt. Strategi: Arbeide langsiktig med å bygge et sterkt omdømme for matriket Trøndelag i tråd med Trøndersk matmanifest. 3. Områderetta satsinger De naturgitte forutsetningene for å drive landbruksproduksjon er svært forskjellige i Trøndelag. Kontrastene er store og mulighetene er forskjellige fra flatbygdene ved fjorden til kystlandbruket og fjellandbruket. Forskjellene i de naturgitte forholdene gir ulike muligheter og behov. I Trøndelag finner vi flere av de mest landbruksavhengige kommunene i landet, hvor sysselsetting fra landbruket er hjørnesteinsbedriften i kommunen. Disse kommunene er spredt og ligger ikke innenfor samme geografiske område. For å få utviklingskraft til å nå ambisiøse mål, vil det være Side 25