Glava AS ROS-analyse Glava, Askim 2012-09-25 Oppdragsnr.5114257
Revisjon: J J Endelig utgave MCBry A For fagkontroll MCBry JSA AHu Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten 2012-01-11 Side 2 av 21
Oppdragsnr. NN Revisjon: J Sammendrag Planområdet fremstår med dagens utnyttelse innen de fleste faretema som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsanalyse for de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Disse var ustabil grunn, brann/eksplosjon ved industrianlegg, kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing, transport av farlig gods, elektromagnetisk stråling og nærhet til jernbane. For transport av farlig gods, elektromagnetisk stråling og ustabil grunn, fremstod området som lite til moderat sårbart, og risikoanalyser ble ikke funnet nødvendig. For temaene brann/eksplosjon ved industrianlegg, kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning og nærhet til jernbane, ble sårbarheten vurdert som middels til stor. Derfor ble det gjennomført risikoanalyser. Disse viste at området har forhøyet risiko med hensyn til alle disse farene, og tiltak bør vurderes. Ingen av farekategoriene fremstod imidlertid med rød (uakseptabel) risiko. Ved fremtidig prosjektering og bygging av eventuelt nye bygg må det gjøres ROSvurderinger knyttet til utbyggingsplanenes effekt på planområdet og omkringliggende områder, slik at man unngår å bygge inn ny sårbarhet eller risiko. Dette gjelder særlig de områder hvor tiltak kan påvirke boligbebyggelse. 2012-01-11 Side 3 av 21
Oppdragsnr. NN Revisjon: J Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Forutsetninger og forenklinger 5 1.3 Definisjoner 6 1.4 Styrende dokumenter 6 1.5 Underlagsdokumentasjon 7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 11 2.1 Om analyseobjektet 11 2.2 Innledning 8 2.3 Kategorisering av sannsynligheten og konsekvens 8 2.4 Vurdering av risiko 9 2.5 Risikoreduserende tiltak 10 3 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 11 3.1 Innledende farekartlegging 12 3.2 Sårbarhetsvurdering 14 3.2.1 Brann/eksplosjon ved industrianlegg 14 3.2.2 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning 15 3.2.3 Transport av farlig gods 15 3.2.4 Elektromagnetisk stråling 15 4 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 17 4.1 Konklusjon 17 4.2 Sårbarhetsreduserende og Risikoreduserende tiltak 17 Vedlegg I Risikoanalyser 19 2012-01-11 Side 4 av 21
1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Glava har igangsatt arbeid med reguleringsplan med konsekvensutredning for deres eiendom i Askim. Formålet er å samle alle reguleringer for området i én plan som gir en oppdatert status for området slik at virksomheten kan planlegge for fremtidig utbygging. Deres behov er økt lagerareal og effektive logistikksystemer. Dette krever blant annet høyere byggehøyde enn det som ligger i eksisterende reguleringsplaner i dag. Plan og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all planlegging, jfr. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 10 7-1,,2,3 og 4) og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturkrefter. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Denne ROS-analysen er en del av en større utredning og har som formål å gi en overordnet og beslutningsrelevant fremstilling knyttet til dette området og fremtidige utvidelsesplaner. ROSanalysen skal identifisere behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med eksisterende utnyttelse og fremtidig utbygging. 1.2 FORUTSETNINGER OG FORENKLINGER ROS-analysen bygger på følgende forutsetninger: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, miljø og materielle verdier. Analysen tar for seg forhold på et overordnet nivå og går ikke i detalj på forhold som naturlig hører hjemme i senere planfaser. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen avdekkes. 2012-01-11 Side 5 av 21
Tilsiktede handlinger (sabotasje, terror etc.) er ikke en del av vurderingen. Analysen omhandler enkelthendelser og ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. 1.3 DEFINISJONER Tabell 1.3 Definisjoner Uttrykk DSB Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Beskrivelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. nr Beskrivelse Utgitt av 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge 1.4.2 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplaner. 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 1.4.4 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven, september 2010. NVE Miljøverndepartementet DSB 2012-01-11 Side 6 av 21
Ref. nr Beskrivelse 1.4.5 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (Rev. jan. 2010) 1.4.6 Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR-2010-03- 26-489 Utgitt av DSB Kommunal- og regionaldepartementet 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Andre referanser Intern ref. Navn Dato Utgiver 1.5.1 Forslag til planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning Glava, Askim 1.5.2 Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 1.5.3 Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 1.5.4 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging Nov 2011 2011 NVE 2011 NVE Norconsult AS 2011 DSB, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 1.5.5 Offisielle kartdatabaser NVE, Klif, DSB, NGU m.fl 2012-01-11 Side 7 av 21
2 Metode 2.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, materielle verdier og miljø vil følge hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1), der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.5). Gjennom sårbarhetsanalysen kan det bli fremmet forslag til tiltak som bør implementeres gjennom den videre prosjekteringen. 2.2 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHETEN OG KONSEKVENS Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materiell verdi. For Materiell verdi inngår og samfunnsverdi og sier dermed noe om konsekvens for brudd i viktige samfunnssystemer. Se tabeller på neste side for sannsynlighets- og konsekvensklasser. Tabell 2.2-1- Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år 2012-01-11 Side 8 av 21
Tabell 2.2-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. 2.3 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 3.3.1 -Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 2012-01-11 Side 9 av 21
1. Lite sannsynlig 2.4 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2012-01-11 Side 10 av 21
3 Beskrivelse av analyseobjektet 3.1 OM ANALYSEOBJEKTET Det aktuelle området ligger vest for Askim sentrum. Det grenser i øst til Østfoldbanens østlige linje, i nord til et boligområde, i vest til Nybråtveien og i sør til Industrigata. Jernbanelinja er adskilt fra planområdet med et gjerde. Adkomst til området skjer hovedsakelig fra Osloveien via Industrigata. Øst for området ligger et bilvaskefirma og en trafostasjon. Det aktuelle området er relativt flatt og består i dag hovedsakelig av industribebyggelse, asfalterte flater, boliger og grøntareal. Glava fabrikker benytter nesten hele området, og det er avstengt med gjerde og port. I tillegg inkluderer reguleringsplanen et mindre område nordvest for dagens industriområde. Dette området består i dag av to rekkehus og en boligenhet. Det er grøntsone mellom boligene og jernbanen. Dette området ligger også utenfor Glavas inngjerdede område. Det går en høyspentlinje mellom boligene og eksisterende industriområde. På østlige del av området ligger en LNG-terminal som forsyner Glava med naturgass. LNGområdet er ikke adskilt fra resten av Glavas område. Det går gang- og sykkelvei, som er en del av skolevei, over planområdet, i sørøst, og denne krysser jernbanen. Gang- og sykkelveien er adskilt fra industriområdet med et høyt gjerde. 2012-01-11 Side 11 av 21
4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan representere en "gruppe hendelser" med likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (jfr. 1.4.5) og veiledninger. Nedenfor følger en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, de tema som er relevante og som ikke utredes i egen del av konsekvensutredningen: Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Ras Området er ikke rasutsatt. Temaet vurderes ikke. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeoppskylling Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Grunnen i området består av tykk marin avsetning og fyllmasser. Det er tidligere gjennomført geotekniske undersøkelser på området, som indikerer at grunnen kan være ustabil. Temaet vurderes. Planområdet ligger ikke i nærheten av flomutsatte vassdrag. Temaet vurderes ikke. Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til sjøen. Temaet vurderes ikke. Området er ikke særlig utsatt for vind eller ekstremnedbør. Temaet vurderes ikke. Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til sjøen. Temaet vurderes ikke. Planområdet ligger i tettbebygd område uten skogsområder. Temaet vurderes ikke. 2012-01-11 Side 12 av 21
Fare Radon VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Nærhet til jernbane INFRASTRUKTUR VA-anlegg VA-ledningsnett Trafikksikkerhet Eksisterende kraftstasjon/ elforsyning Drikkevannskilder Vurdering Planområdet er kartlagt med moderat aktsomhet for radon. Teknisk forskrift inneholder krav til gjennomføring av tiltak for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft. Disse forutsettes fulgt ved bygging av nye bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid. Vurderes ikke nærmere her. Det ligger ikke industrianlegg med særlig brann- og eksplosjonsfare i umiddelbar nærhet til planområdet. Glava oppbevarer naturgass, som er brannfarlig. Temaet vurderes. Virksomheten oppbevarer kjemikaliene fenol og formaldehyd på området. Temaet vurderes. Virksomheten får tilkjørt naturgass med bil flere ganger per uke i tillegg til tilførsel av fenol og formaldehyd. Temaet vurderes. Vurderes som eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke her. Det ligger en trafo rett øst for planområdet og det går en høyspentlinje over området. Temaet vurderes. Planområdet ligger inntil Østfoldbanens østre linje. Temaet vurderes. Planområdet inneholder ikke eller ligger i umiddelbar nærhet til VA-anlegg. Temaet vurderes ikke. Planområdet inneholder VA-ledningsnett. Dette må tas hensyn til ved eventuell prosjektering og bygging på området. Temaet vurderes ikke videre her. Vurderes som eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke videre her. Planområdet har tilstrekkelig kraftforsyning til å dekke behovet ved industriproduksjon. Temaet vurderes ikke. Det er ikke drikkevannskilder lokalisert i nærheten av planområdet. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Det ligger ikke helse- og omsorgsinstitusjoner i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. 2012-01-11 Side 13 av 21
Fare Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Vurdering Det ligger ikke andre viktige offentlige bygg i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke. Vurderes ikke her. Vurderes ikke her. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsanalysen i kap. 3.2: Ustabil grunn Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Elektromagnetisk stråling Nærhet til jernbane 4.2 SÅRBARHETSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen." I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart 4.2.1 Ustabil grunn Grunnen i området består av tykk marin avsetning og fyllmasser. Det er tidligere gjennomført geotekniske undersøkelser to steder på planområdet, som viste at grunnen på disse punktene består av fyllmasser og tørrskorpeleire over leire. Det er ikke identifisert kvikkleire, men dette er et område hvor kvikkleire ikke kan utelukkes. En egen temautredning om grunnforhold viser at det i dag ikke er skredfare på planområdet, det ligger heller ikke i utløpsområde for skred. Det er imidlertid usikkert hvordan eventuelle nye utbygginger vil påvirke dette. Man bør gjøre undersøkelser av grunnforholdene på Glavas område og vurdere grunnens egnethet ved eventuelle utbygginger på området. Området vurderes i dag som lite sårbar med hensyn til ustabilitet i grunnen. Det gjøres ikke en risikoanalyse. Det vises forøvrig til egen utredning geoteknikk og grunnforhold. 2012-01-11 Side 14 av 21
4.2.2 Brann/eksplosjon ved industrianlegg Glava benytter brann- og eksplosjonsfarlig naturgass (LNG) i sin industriproduksjon, og naturgassen oppbevares i LNG-tanker på en begrenset del av planområdet. Tankene ligger i nærheten av jernbanen. I tillegg oppbevares det andre brannfarlige produkter innendørs og utendørs på området. Det vurderes at brann- og eksplosjonsfaren på planområdet er moderat. Det gjøres en risikoanalyse i vedlegg 1. 4.2.3 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Faren for kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning er i hovedsak knyttet til lagring og bruk av fenol og formaldehyd ved Glavas anlegg. Det vurderes at sårbarheten for kjemikalieutslipp og annen forurensning er moderat, og det gjøres en risikoanalyse av dette i vedlegg 1. 4.2.4 Transport av farlig gods Industriproduksjonen ved Glava medfører transport av farlig gods. Dette gjelder naturgass, fenol og formaldehyd som fraktes til anlegget. Fartsgrensen på veien i nærheten av anlegget tilsier at et uhell med kjøretøy med farlig gods trolig ikke vil påvirke området rundt uhellet. Planområdet ligger inntil Østfoldbanens østre linje. Her går det bare godstrafikk når forhold på vestre linje gjør det nødvendig. Det foregår imidlertid en utredning om man skal åpne for godstrafikk også på østre bane. Det ligger ikke andre transportårer hvor det transporteres vesentlig mengder farlig gods i nærheten av planområdet. Årlig mottar DSB rapporter om 50-60 hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter også hendelser med farlig gods på jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods. I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Andelen hendelser hvor det vil oppstå brann eller eksplosjon er erfaringsmessig svært lav. På bakgrunn av dette vurderes planområdet i dag som lite sårbart for ulykker med transport av farlig gods. Det gjøres ikke en risikoanalyse. 4.2.5 Elektromagnetisk stråling Det går en høyspentlinje gjennom området i nord, og det ligger en trafo i sørøst. Statens strålevern har definert et utredningsnivå for langvarig eksponering for elektromagnetisk stråling på 0,4 µt. Det er definert et grensenivå på 200 µt for mennesker. Ved prosjektering av bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid bør det derfor gjøres målinger av stråling på området, og resultatene hensyntas. Man bør også vurdere å gjøre slike målinger for eksisterende bygg og gjennomføre eventuelle tiltak for å redusere elektromagnetisk stråling for mennesker. 2012-01-11 Side 15 av 21
Forutsatt at kartlegginger og eventuelle forebyggende tiltak gjøres i prosjekteringen, vurderes området som lite til moderat sårbart for elektromagnetisk stråling. Det gjøres ikke risikoanalyse. 4.2.6 Nærhet til jernbane Som nevnt under sårbarhetsvurderingen for transport av farlig gods, ligger planområdet inntil Østfoldbanens østre linje. Jernbaneloven sier at bygninger eller andre tiltak ikke kan plasseres nærmere jernbanelinje enn 30 meter fra spormidt. Jernbaneloven åpner imidlertid for at bygninger og veier kan plasseres nærmere enn dette, men da må det reguleres inn en byggegrense mot jernbanen som godkjennes av Jernbaneverket. Jernbaneverket kan sette vilkår for byggegrense nærmere enn 30 meter. Glava har i dag bebyggelse som ligger innenfor Jernbaneverkets byggegrense på 30 meter. I tillegg inneholder planområdet en gang- og sykkelvei som krysser jernbanen. Denne er del av en skolevei. Jernbaneverket krever at Glava ikke gjennomfører utbygging som medfører økt bruk av gang- og sykkelveien. Jernbaneverket ønsker også at overgangen planskilles fra jernbanelinjen. Planovergangen skal sikres med veisikringsanlegg i 2014. Området vurderes som sårbart overfor jernbaneulykker og ulykker knyttet til planovergangen. Det er gjennomført en egen sikkerhetsanalyse for dette temaet. Konklusjonene er samlet i risikoanalysen i dette dokumentets vedlegg 1. 2012-01-11 Side 16 av 21
5 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår med dagens utnyttelse innen de fleste faretema som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon, og sårbarhetsanalyse for de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Disse var ustabil grunn, brann/eksplosjon ved industrianlegg, kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing, transport av farlig gods, elektromagnetisk stråling og nærhet til jernbane. For transport av farlig gods, elektromagnetisk stråling og ustabil grunn, fremstod området som lite til moderat sårbart, og risikoanalyser ble ikke funnet nødvendig. For temaene brann/eksplosjon ved industrianlegg, kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning og nærhet til jernbane, ble sårbarheten vurdert som middels til stor. Derfor ble det gjennomført risikoanalyser. Disse viste at området har forhøyet risiko med hensyn til alle disse farene, og tiltak bør vurderes. Ingen av farekategoriene fremstod imidlertid med rød (uakseptabel) risiko. Ved fremtidig prosjektering og bygging av eventuelt nye bygg må det gjøres ROSvurderinger knyttet til utbyggingsplanenes effekt på planområdet og omkringliggende områder, slik at man unngår å bygge inn ny sårbarhet eller risiko. Dette gjelder særlig de områder hvor tiltak kan påvirke boligbebyggelse. 5.2 SÅRBARHETSREDUSERENDE OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Nedenfor gjengis risikoreduserende (forebyggende og skadebegrensende) tiltak fremkommet av fareidentifikasjonen, sårbarhetsvurderingene og risikovurderingene: TEMA TILRÅDNING OM TILTAK Ustabil grunn Radon Brann/eksplosjonsfare Vurdere grunnens egnethet ved videre utbygging Vurdere om det må gjøres ytterligere undersøkelser av grunnforholdene, eventuelt om det bør gjøres tiltak under utbyggingen som reduserer faren for ustabilitet i grunnen. Fremtidig prosjektering og oppføring av bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid må følge kravene til radonbeskyttelse. Følge foreliggende sikkerhetsreglement og oppbevare brannfarlige stoffer og materialer i avstand fra LNG-tankene og andre antennelige 2012-01-11 Side 17 av 21
Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Elektromagnetisk stråling Nærhet til jernbane VA-ledningsnett kilder. Følge foreliggende sikkerhetsreglement. Måle stråling på området og ivareta eventuelle hensynssoner. Følge Jernbaneverkets sikkerhetskrav slik at alle elektriske installasjoner innenfor slyngfeltet og sikkerhetsavstander jordes. Etablere tilkomstvei langs bygningsmassen mot jernbanelinja, med avstand minimum 9 meter fra veiskulder til jernbanens midtspor. Sikre at vedlikehold av fasaden kan utføres uten fare for jernbanens anlegg (strøm). Ta hensyn til disse under eventuell utbygging på området. 2012-01-11 Side 18 av 21
Vedlegg I Risikoanalyser Hendelse 1 Brann og eksplosjonsfare Drøfting av sannsynlighet: Det er strenge myndighetskrav til oppbevaring og transport av LNG og andre farlige stoffer. Myndighetene fører også jevnlige tilsyn med slike anlegg. Glava lagrer også store mengder annet brannfarlig materiale på området, hovedsakelig inne, men også noe ute. Alt oppbevares på inngjerdet område. Gitt at reglene knyttet til LNG følges av Glava, og annet brannfarlig materiale ikke lagres i nærheten av LNG-tankene eller andre brannkilder, er sannsynligheten for at det vil oppstå en større brann eller eksplosjon på området liten. Drøfting av konsekvens: Liv og helse Planområdet ligger i et område med mye boligbebyggelse og inntil vei og jernbane. En hendelse vil ikke alltid kunne varsles på forhånd, slik at det er mulig å evakuere de nærmeste områdene. Konsekvensene for liv og helse ved brann/eksplosjon i anlegget kan derfor bli store. Miljø Brann/eksplosjon på området vil føre til lokale miljøskader. Konsekvensene for miljø vurderes derfor som små. Materielle verdier En brann og eller eksplosjon på planområdet har potensiale til å bli ødeleggende for bygninger omkring, i tillegg til økonomisk tap som følge av stopp i produksjon over kortere eller lengre perioder og konsekvenser av at jernbanen må stenges mens området sikres. En konsekvens kan også bli at trafoen må stenges av mens området sikres. Konsekvensen for materielle verdier vurderes derfor som middels til store. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2012-01-11 Side 19 av 21
Hendelse 2 Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Drøfting av sannsynlighet: Glava oppbevarer og bruker fenol og formaldehyd for sin produksjon. Regler for oppbevaring av disse stoffene er strenge, og det føres jevnlige myndighetstilsyn. Forutsatt at reglene følges av Glava, er sannsynligheten for at det vil skje kjemikalieutslipp på området liten. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Et kjemikalieutslipp vil trolig ha et forløp som muliggjør evakuering av utsatt område. Kjemikalieutslippet kan likevel gi konsekvenser for personer i nærheten. Disse kan få alvorlige skader. Konsekvensen vurderes som middels. Miljø: Et kjemikalieutslipp fra Glava vil trolig gi lokale miljøskader. Konsekvensene for miljø vurderes derfor som små. Materielle verdier: Et kjemikalieutslipp fra Glava vil trolig innebære små materielle skader. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2012-01-11 Side 20 av 21
Hendelse 3 Nærhet til jernbane Det er gjennomført en egen sikkerhetsanalyse knyttet til områdets nærhet til jernbane og planovergangen. Analysen har tatt for seg risiko knyttet til liv og helse. Analysen viser ingen hendelser i rød risikokategori. En hendelse er vurdert til gul sone (akseptabel risiko); «Person skadet av strøm nær jernbanen». Gul sone innebærer akseptabel risiko, men det kreves kontinuerlig fokus på risikostyring og man bør vurdere å iverksette tiltak. Disse er identifisert i sikkerhetsanalysen og sammenfattet i kapittel 5.2. Foreslåtte byggegrenser vurderes som akseptable for jernbanen, forutsatt at tiltak iverksettes. Det vises for øvrig til sikkerhetsanalyse for utfyllende tekst. Drøfting av konsekvens for miljø og materielle verdier: Miljø: En hendelse i forbindelse med jernbanen vil trolig ikke gi miljøskader på planområdet. Materielle verdier: En alvorlig jernbaneulykke kan gi middels materielle skader på Glavas anlegg. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2012-01-11 Side 21 av 21