Geoteknikk Fv. 714 Melvatnet-Mjønes Datarapport O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2012039540-002 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen 2012-10-08
Oppdragsrapport Nr. 2012039540-002 Labsysnr. 4120036 Region midt Ressursavdelinga Berg- og geoteknikkseksjonen Geoteknikk Fv. 714 Melvatnet-Mjønes Datarapport www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 222697-7049575 Oppdragsgiver: Antall sider: Prosjekt Fosenvegene v/svein Soknes 10 Dato: Antall vedlegg: 2012-10-08 3 Kommune nr. 1613 Kommune SNILLFJORD Utarbeidet av (navn, sign.) Eivind S. Juvik 31 Antall tegninger: Papirarkivnummer Ud900Kr01 Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert svhove På oppdrag fra Prosjekt Fosenvegene har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser for ny bry over Åstfjorden mellom Mjønes og Mjønesaunet. Samtidig er det boret for tunnelpåhuggene på begge sider av fjorden. Undersøkelsene er utført i utredelsesfasen for ny kommunedelplan. Det er utført totalsonderinger på land og på sjøen, og det er tatt opp representative prøveserier. Denne rapporten presenterer resultatene fra grunnundersøkelsene. Fra tidligere er det utført seismikk for dette alternativet, denne er også med i rapporten. Brualternativet er plassert på en endemorene som strekker seg på tvers av Åstfjorden mellom Mjønes og Mjønesaunet. Morenen består stort sett av faste friksjonsmasser (sand og grus) med noe finstoffinnhold (silt). Det er også avdekket enkelte lommer med sandig siltig leire på sørsiden av fjorden (Mjønesaunet). Det er mye stein og blokk i morenemassene. I sundet mellom Mjønesneset og Mjønesaunet er det sannsynligvis ca. 30 m med løsmasser over bergoverflaten. Dybden øker inn i mot land ved Mjønes, hvor en boring har påvist ca. 50 m med løsmasser. Emneord: grunnundersøkelser, sjøboring, datarapport, endemorene, bru Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Berg- og geoteknikkseksjonen Snillfjord kommune 2 5
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT... 3 1 INNLEDNING/ORIENTERING... 5 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 5 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER... 5 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD... 6 4.1 Geoteknisk kategori... 6 4.2 Grunnforhold... 7 4.2.1 Geologi... 7 4.2.2 Topografi... 7 4.2.3 Dybde til berg... 7 4.2.4 Løsmasser... 8 4.2.5 Grunnvann... 9 4.2.6 Telefarlighet... 9 5 REFERANSER... 10 VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Borpunktoversikt Bilag 3: Resultater fra rutineundersøkelser Målestokk Tegn. V01: Oversiktskart 1:50 000 V02: Plankart Mjønesaunet 1:1000 V03: Plankart Mjønes 1:1000 V04: Tverrprofil 14290 1:200 V05: Tverrprofil 14325 1:200 V06: Tverrprofil 14365 1:200 V07: Tverrprofil 14410 1:200 V08: Tverrprofil 14460 1:200 V09: Tverrprofil 14500 1:200 V10: Tverrprofil 14540 1:200 V11: Tverrprofil 14570 1:200 V12: Tverrprofil 14680 og 14770 (sjø) 1:400 V13: Tverrprofil 14860 og 14950 (sjø) 1:400 V14: Tverrprofil 15040 og 15130 (sjø) 1:400 V15: Tverrprofil 15220 1:200 V16: Tverrprofil 15250 1:200 V17: Tverrprofil 15260 1:200 V18: Tverrprofil 15280 1:200 V19: Lengdeprofil 220-290 1:200 V20: Lengdeprofil 14230-14340 1:200 V21: Lengdeprofil 14560-14900 1:400 V22: Lengdeprofil 14900-15240 1:400 V23: Lengdeprofil 15180-15320 1:400 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 V24: Sonderinger til lengdeprofil 15180-15320 1:200 V25: Profil A 1:400 V26: Profil B 1:200 V27: Profil 50 1:400 V28: Profil C 1:400 V29: Profil D 1:400 V30: Profil E 1:200 V31: Borpunkt 218 1:200 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Prosjekt Fosenvegene har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser for fv. 714 Melvatnet-Mjønes. Det er utført undersøkelser både på land og på sjøen for ny bru over Åstfjorden mellom Mjønes og Mjønesneset, og for tunnelpåhuggene på sidene av fjorden. På sjøen er det boret for en 50 m bred korridor over fjorden ettersom plasseringen av brua ikke er avklart. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1:50.000 for området. Undersøkelsene presentert i denne datarapporten er utført i utredningsfasen for arbeidet med kommundelplanen for strekningen. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER I 1973 ble det utført seismiske refraksjonsmålinger for å kartlegge bergoverflaten for en foreslått brutrase mellom Mjønesneset og Mjønesaunet. Denne traseen ligger ca. 50 m sørvest for korridoren som ble utredet i undersøkelsene i denne rapporten. Undersøkelsene er framlagt Veglaboratoriets rapport U129A-1 datert 14.3.1974. I den grad disse undersøkelsene har betydning for våre nye vurderinger er de også tatt med i vår nye rapport. Det henvises ellers til denne rapporten for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene på land omfatter i alt 33 totalsonderinger, 13 fjellkontrollboringer samt opptak av 2 representative prøveserier med naverbor. Undersøkelsene er utført av Statens vegvesens egen grunnboringsrigg i perioden mellom februar og juni 2012. Grunnundersøkelsene på sjøen omfatter i alt 18 totalsonderinger samt opptak av 2 representative prøver med ramprøvetaker. Det ble også forsøkt tatt opp prøver i et 3. hull, uten at det lyktes å få med materiale opp. Undersøkelsene er utført av SINTEF i perioden mellom 11.7 og 14.7.2012. På grunn av en ulykke med grunnboringsriggen til Statens vegvesen mangler sonderingsdataene fra borhull 2, 3, 21, 22, 24, 101, 104 og 105. Sonderingsdybden er imidlertid loggført og vist i de aktuelle tegningene. Alle boringer er innmålt med GPS/GNSS-mottaker som normalt gir nøyaktigheter for xyzkoordinatene bedre enn 10 cm. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 2. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V02 og V03. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 De opptatte prøveseriene på land er analysert ved vårt laboratorium i Trondheim med hensyn til korngradering, vanninnhold, humusinnhold og visuell beskrivelse. De opptatte prøvene på sjøen er analysert ved laboratoriet hos NTNU Geoteknikk med hensyn til korngradering. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverr- og lengdeprofilene i tegn. V04 til V30. I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i tabellformat i bilag 3. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN 1997-2:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3. Dette medfører at det skal benyttes kategori 3 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til utvidet (U) kontroll. Grunnundersøkelsene i denne rapporten er gjort for å utrede grunnforholdene i området, derfor vurderer vi det til at normal (N) kontroll er tilstrekkelig i denne fasen av prosjektet. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Geoteknisk kategori 1 2 3 Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - grunn og grunnvann - arbeidsrekkefølgen - materialenes kvalitet - tegninger - avvik fra prosjektering - resultat av målinger - observasjon av miljøforhold - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 4.2 Grunnforhold 4.2.1 Geologi Brualternativet det er boret for i denne undersøkelsen er plassert på en endemorene som strekker seg på tvers over Åstfjorden. Endemorenen er sannsynligvis fra slutten av Yngre Dryas (ca. 11 500 år siden) og ble bygd opp i en periode hvor fastlandsisen stanset her og avsatte materiale foran brefronten. Avsetningene på land på nordsiden (Mjønesneset) og på sørsiden (Mjønesaunet) er en del av den samme moreneavsetningen. Figur 1 viser et kvartærgeologisk kart for området. 4.2.2 Topografi På nordsiden av morenen strekker det seg en odde ut fjorden. Fra odden og videre innover land skråner terrenget forholdsvist bratt (ca. 1:2,25) opp mot overgang til berg i dagen. På sørsiden skråner terrenget noe slakere opp mot steinura på oppsiden av lokalvegen. I sjøen skråner terrenget bratt ned (ca. 1:2) både foran og bak endemorenen, unntatt i området like nord for Mjønesaunet hvor vi har et grunnere og flatere parti. 4.2.3 Dybde til berg Dybden til berg på land på nordsiden av fjorden varierer veldig. Nede ved strandkanten er det registrert dybder til berg mellom 13,5-22,5 m. Generelt avtar dybden innover land. Oppe ved fv. 714 viser sonderingene 0,6-5,9 m til berg på utsiden av veien, mens det er synlig berg i dagen på innsiden av veien. Figur 1: Kvartærgeologisk kart. Mørk grønn viser randmorene, lys grønn viser moreneavsetning, lys rosa viser bart fjell (stedvis tynt dekke) og brun viser torv og myr. (Kilde: ngu.no) På sørsiden av fjorden er det også stor variasjon i dybden til berg, men her er det ingenting som tilsier at bergoverflaten skråner ned mot sjøen. Sonderingene har vist løsmassemektigheter mellom 4,5-30,5 m. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 I sundet mellom Mjønesneset og Mjønesaunet er påvist løsmassetykkelser under havbunnen på 26,0-28,5 m. De andre sonderingene er avsluttet uten å treffe berg. Like utenfor sjøkanten ved Mjønes er det registrert 49,9 m løsmasser over berg i borhull 212. De andre sonderingene i dette området er også avsluttet uten å treffe berg. Tegn. V21 og V22 viser en sammenstilling av seismikken fra 1973 og de nye sonderingene. Se også tegn. V02 og V03 og bilag 2 for flere detaljer. 4.2.4 Løsmasser Sonderingene og prøvetakingen viser at stort sett hele endemorenen består av faste friksjonsmasser som sand og grus med noe innslag av finere materiale (silt og leire). På Mjønesaunet er det også avdekket lommer med sandig, siltig leire. Ut i fra sonderingene er det ingenting som tilsier at det er sammenhengende lag med leire, kun enkeltforekomster. Det er tatt to prøver i løsmassene på havbunnen og begge viser at massene består av grusig sand. Både på land og på sjøen viser sonderingene at det er mye stein og blokk i løsmassene i endemorenen. Dette kan vi også se i strandlinja på begge sidene av fjorden (se bilde 1). I følge bormannskapet er størrelsen på blokkene anslått til å være i området 20-40 cm. Ved campingplassen sør for gården på Mjønesaunet er det et masseuttak som gir et inntrykk av sammensetningen av løsmasser og blokk i morenen. Dette er vist i bilde 2. Bilde 1: Bildet viser strandsonen på nordsiden (Mjønes) som antyder størrelsen på blokkene i endemorenen (Foto: Eivind Juvik) Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 Bilde 2: Masseuttaket gir et inntrykk av sammensetningen av blokk og løsmasser i endemorenen (Foto: Eivind Juvik) Det er målt vanninnhold i de sandige og grusige massene i området 8,6-11,5 %. I de tettere massene med sand, silt og leire er det registrert vanninnhold mellom 17,2-23,2 %. Prøvene fra den øverste meteren av løsmasser viser et humusinnhold på 2,1-2,6 %. 4.2.5 Grunnvann Det er målt grunnvannstand (GVS) i borhullene i tabellen under. Dybden er gitt i meter under terrengoverflaten. Målingene ble utført 9.2.2012. Borhull GVS 4 > 3,50 m 8 3,20 m 16 1,50 m 18 > 3,50 m 20 1,25 m 4.2.6 Telefarlighet I følge laboratorieundersøkelsene er de sandige og grusige massene i morenen T1- og T2- masser. Leir-massene på sørsiden er karakterisert som T4-masser. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 10
Geoteknisk rapport nr. 2012039540-002 / Ud900Kr01 5 REFERANSER Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-1+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-2+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. SINTEF (2012): Feltlogg og resultat fra laboratorieundersøkelser SVV Åstfjord. Prosjektnr. 3C0956. SINTEF Byggforsk, Trondheim. Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok 015 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 016 Statens vegvesen (1992): Geoteknisk opptegning. Håndbok 154 Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok 014 Statens vegvesen (1974): Seismiske undersøkelser for bru Mjønes Mjønesaune i Snillfjord kommune. Oppdrag: U 129 A. Rapport: 1. Veglaboratoriet, Oslo. Statens vegvesen (2011): Vegbygging. Håndbok 018 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 10
Bilag 2 BORPUNKTOVERSIKT Borhull X Y Z Metode Stopp Vanndyp Løsm Fjell 1 7037197,749 521956,640 36,100 Total 94 20,65 2,73 2 7037207,600 521943,743 30,224 Total 93 24,30 2,20 3 7037220,142 521928,086 25,902 Total 93 19,80 1,50 4 7037242,044 521900,789 18,276 Total 93 23,88 5 7037267,111 521869,715 14,193 Total 93 19,88 5 1 7037267,111 521869,715 14,193 Prøve 8,00 6 7037298,486 521830,787 11,393 Total 93 29,75 7 7037326,711 521795,662 9,317 Total 93 25,45 8 7037351,790 521764,482 8,966 Total 93 6,93 9 7037376,854 521733,314 10,702 Total 93 8,48 10 7037398,777 521706,046 9,990 Total 93 4,47 11 7037391,510 521649,990 6,780 Total 93 6,70 12 7037419,520 521677,440 5,160 Total 93 11,35 13 7037433,540 521703,710 4,770 Total 90 31,55 14 7037462,377 521758,064 1,655 Total 93 20,15 15 7037422,386 521779,643 3,241 Total 93 17,08 16 7037391,409 521801,539 4,330 Total 93 24,95 17 7037367,233 521836,139 5,868 Total 93 30,52 18 7037334,406 521866,838 9,860 Total 93 29,48 19 7037304,481 521900,396 14,963 Total 93 7,55 20 7037279,447 521931,634 19,356 Total 93 12,50 21 7037257,448 521959,052 26,115 Total 93 8,79 22 7037235,470 521982,490 32,700 Total 93 11,94 2,50 24 7037238,520 521943,050 25,840 Total 91 16,79 101 7037921,321 521281,369 24,250 Total 93 20,58 1,00 102 7037900,301 521318,702 12,103 Total 94 20,80 0,75 102 1 7037900,301 521318,702 12,103 Prøve 3,50 103 7037885,682 521344,573 2,940 Total 94 22,50 1,58 104 7037949,960 521295,960 32,429 Total 93 10,60 1,00 105 7037923,293 521309,024 18,436 Total 93 18,33 3,30 106 7037954,997 521344,502 20,970 Total 94 11,35 2,32 107 7037931,290 521353,529 9,830 Total 94 8,48 1,15 108 7037909,430 521364,456 2,795 Total 94 13,57 1,18 109 7037942,570 521280,600 31,410 Total 93 11,02 110 7037957,010 521296,840 35,810 Total 93 7,38 111 7037978,115 521356,191 33,706 Total Fjell 94 1,42 1,55 112 7037976,697 521347,087 33,805 Total Fjell 94 2,08 3,00 113 7037974,574 521337,153 33,952 Total Fjell 94 1,98 2,33 114 7037972,894 521327,193 34,216 Total Fjell 94 1,23 2,97 115 7037971,410 521317,371 34,659 Total Fjell 94 0,95 2,50 116 7037968,063 521306,628 35,245 Total Fjell 94 0,55 2,45 117 7037967,550 521296,564 35,813 Total Fjell 94 2,67 2,98
Borhull X Y Z Metode Stopp Vanndyp Løsm Fjell 118 7037967,466 521288,194 36,183 Total Fjell 90 5,50 119 7037967,361 521276,832 37,128 Total Fjell 94 2,28 1,97 120 7037968,134 521266,022 37,441 Total Fjell 94 3,55 3,00 121 7037970,385 521256,810 37,879 Total Fjell 94 5,85 1,70 122 7037976,581 521281,155 36,285 Total Fjell 94 9,48 2,25 123 7037972,325 521284,277 36,427 Total Fjell 94 13,70 1,95 201 7037490,280 521645,551 0,369 Total 90 5,63 30,43 202 7037466,780 521626,584 0,140 Total 90 5,33 30,71 203 7037548,440 521575,752 0,615 Total 94 11,23 27,13 0,78 204 7037523,790 521555,040 0,266 Total 94 10,83 28,53 1,50 204 1 7037523,790 521555,040 0,266 Prøve 15,50 205 7037606,100 521513,231 0,404 Total 94 11,33 25,90 0,53 206 7037582,070 521493,841 0,057 Total 90 10,53 30,36 207 7037669,280 521459,543 0,400 Total 94 13,23 27,43 2,13 208 7037649,440 521431,297 0,011 Total 90 6,23 38,88 208 1 7037649,440 521431,297 0,011 Prøve 10,40 209 7037740,620 521413,356 0,798 Total 90 12,43 30,38 210 7037728,638 521386,176 0,428 Total 90 3,83 30,21 211 7037819,580 521380,272 1,223 Total 90 17,93 39,83 212 7037807,890 521349,577 0,101 Total 94 7,63 49,85 3,50 213 7037492,460 521698,693 0,657 Total 90 5,33 25,56 214 7037554,800 521694,931 0,323 Total 94 9,33 10,31 2,98 215 7037507,830 521723,602 0,581 Total 90 6,23 25,43 216 7037381,610 521578,263 0,180 Total 90 9,53 25,31 217 7037861,200 521385,049 0,607 Total 90 14,03 26,68 218 7037863,250 521424,155 0,281 Total 91 25,73 9,11
Bilag 3 RUTINEUNDERSØKELSER Hull Dybde [m] Jordart w [%] Glødetap [%] Cu TG 5 0,4 1,5 Sandig grusig matriale, humusholdig 11,5 2,1 25,1 T1 Blanding av sand og grus, noen store gruskorn på 2 50 mm. 1,6 2,3 Siltig sand 23,2 0,4 3,2 T2 Grå, brun masse av silt og sand. 2,4 2,8 Sandig siltig leirig matriale 19,2 0,3 9,2 T4 Grå masse av sand, silt og leire. 2,9 4,3 Sandig siltig leirig matriale 18,3 0,4 4,3 T4 Grå masse av sand, silt og leire. 4,4 4,9 Siltig sandig leire 22,3 0,8 25,8 T4 Grå masse av sand, silt og leire. 5,0 7,3 Siltig sand 17,4 0,2 2,4 T2 Brun masse av sand og silt. 7,4 8,0 Siltig sand 17,2 0,3 8,4 Grå, brun masse av silt og sand. Spor av oksidering. 102 0,1 0,7 Grusig sand, humusholdig 21,1 2,6 15,4 T2 Blanding av sand og grus. Gruskorn på 2 40mm. 0,8 1,1 Sandig grusig matriale 8,6 0,5 39,4 T2 Blanding av sand og grus. Gruskorn på 2 40mm. 1,2 3,5 Siltig sand, humusholdig 10,4 1,7 6,3 T2 Blanding av sand og grus. Gruskorn på 2 40mm. 204 14,4 15,5 Grusig sand 208 8,0 10,4 Grusig sand Gradering (Cu) < 5 Ensgradert 5 15 Middels gradert > 15 Velgradert Telefarlighetsklassifisering (TG) T1 Ikke telefarlig T2 Litt telefarlig T3 Middels telefarlig T4 Meget telefarlig