BARE OSS I MELLOM OPPFØLGING - RISIKO. Elisabeth Staksrud, IMK, UiO



Like dokumenter
Bedre Læringsmiljø Hamar Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO

Elisabeth Staksrud (Ph.D), Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO/Harvard University

Skolelederkonferansen, Lillestrøm Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO

Elisabeth Staksrud (Ph.D), Institutt for Medier og Kommunikasjon, UiO/Harvard University

«kanskje kan man snakke med en lærer? Jeg har hørt om en som forsøkte det.» om barn, unge og Internett et kjærlighetsforhold i en skolehverdag

Førsteamanuensis Elisabeth Staksrud (ph.d.), Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. Sosiale medier som mobbearena for barn

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

EU BARN Online II (31/03/2010) 9-10 år

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. «Der hvor jeg er mest meg selv»

HOVEDFUNN. EuKids online-undersøkelsen. Bruk og aktiviteter på Internett. Digitale ferdigheter

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

Norske barn og hatefulle ytringer på nett Presentasjon av foreløpige funn fra EU Kids Online undersøkelsen 2018

Elisabeth Staksrud (ph.d.) Professor Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Det flerkulturelle Norge

EU BARN Online II (31/03/2010) år

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Norske barn på Internett

Arbeidsplasser som gir helse

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Å oppdra digitale barn (et foredrag for deg som vokste opp med TV...) Trondheim «Hjerte og Smerte»

De unges sosiale verden

Mobbeundersøkelse - Norge

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Skoleundersøkelse om mobbing

Et arbeidsliv i endring. Arbeidsrelaterte helseutfordringer

Barn og medierundersøkelsen åringer om medievaner og opplevelser

Barnefattigdom i Norge Hva er det vi måler? Lansering av «Barn i Norge 2013» Litteraturhuset, 27/ Tone Fløtten

Barn og unges mediehverdag

Vedlegg til rapport Småbarn og medier Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Internet Day 6. februar 2018

Mobbing? Til deg som er forelder

Forskningsrådets bruk av bibliometri

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Fattigdom blant barnefamilier i Norge

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Introduksjonsprogrammet - en god ordning for kvinner? Hanne C. Kavli

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvorfor tar trafikken liv?

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Er det så farlig? Nye medier som ressurs og risiko. Thomas Wold Ingunn Hagen Psykologisk institutt, NTNU Lillestrøm 2012

Brakahaug skole Undersøkelse: Olweusundersøkelsen 5-10 klasse Klassetrinn 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Digital mobbing - sosiale medier

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EFPIA Disclosure Code - Kort introduksjon og spørsmål til implementering

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Hatties «Visible learning» i perspektiv: Kritiske kommentarer

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

ER DET OM ULOVLIG BILDEDELING BLANT UNGDOMMER

Besteforeldrerolle og velferdsstat Katharina Herlofson og Gunhild O. Hagestad, NOVA

Arbeidstilsynets internasjonale samarbeid mot a-krim FAFO Østforum-seminar om ELA

SOS-CHAT Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

Dødsårsaker i Norge SSB

We bring information to life

Hva bør gjøres for å forebygge og håndtere digital mobbing av barn og ungdom hva sier forskning?

Kan voksne skape vennskap på nett?

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Barn og medier SLT-konferansen Nettet på godt og vondt 5. og 6. september 2017 Trondheim Thomas Haugan-Hepsø prosjekt koordinator / seniorrådgiver

Nonverbal kommunikasjon

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Digital mobbing. Storteamsamling i Læringsmiljøprosjektet. Oslo, 8.mai, Hildegunn Fandrem Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Tilgang, bruk, risiko og muligheter Norske barn på Internett Resultater fra EU Kids Online-undersøkelsen i Norge 2018

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Barn unge og medier. Trygg bruk år. Senter for IKT i utdanningen

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. SJT Sikkerhetsseminar Oslo 23. oktober 2014 Sverre Kjenne

KHIO arbeidsmiljøundersøkelse 2009

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

NOR/310D0409.sd OJ L 189/10, p

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Mobbing gjør du noe med det!

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Transkript:

BARE OSS I MELLOM OPPFØLGING - RISIKO Elisabeth Staksrud, IMK, UiO

Typer av nettrisko Type Type risiko KOMMERSIELL RISIKO AGGRESJONS RELATERT RISIKO SEKSUELT RELATERT RISIKO HOLDNINGER OG VERDIER Barnet som mottaker Reklame/ Spam/ sponsoring Voldelig/ grusomt/ hatefullt innhold Pornografisk /uønsket seksuelt innhold Rasistisk/ villedende informasjon/ råd Barnet som deltaker Tracking/ innsamling av personlig informasjon Bli mobbet/ trakassert/ forfulgt Møte fremmede, bli groomet Selvskading, uønsket overtalelse Barnet som utøver Gambling/ Hacking/ Ulovlig nedlasting Mobbe eller trakassere andre Produsere/ distribuere pornografisk materiale Produksjon av råd (f.eks, selvmord/ pro-ana)

Pornografi Utvalgte funn Norge Kilder for alle funn med mindre annet er oppgitt: Livingstone et al (2011) og Staksrud et al (kommer, 2011)

Definisjon pornografi I løpet av det siste året har du sikkert sett mange forskjellige bilder eller videoer. Noen ganger kan disse bildene være seksuelle - for eksempel kan de vise folk nakne eller folk som har sex. Du har kanskje aldri sett noe som dette eller du kan ha sett noe som dette på en mobiltelefon, i et blad, på TV, på en DVD eller på Internett. Håndtering/Skade: Å se seksuelle ting på nettet kan noen ganger være greit, og andre ganger ikke greit. Har du i løpet av de siste 12 månedene sett noe som har vært ubehagelig på noen måte? For eksempel at du ble opprørt/lei deg, eller følte at du ikke burde ha sett det?

Barn som har sett porno på nett etter land Vanligst på nett er via pop-up/uforvarende (7%) Dette gjelder alle aldersgrupper Nest vanligst er videotjenester (5%) slik som YouTube og pornografiske nettsteder (4%) Minst vanlig er å oppleve dette på en spillside (2%) eller fildelingstjeneste (2%) % Sett seksuelle bilder totalt, på nett og utenfor % Sett seksuelle bilder på en webside 23 14 10 4 12 7 29 23 24 24 24 24 17 17 14 11 11 11 11 12 13 13 14 15 33 33 30 28 28 17 17 19 20 20 39 22 42 35 25 25 45 41 42 37 37 26 28 28 29 29 46 34 ALL DE IT ES HU IE UK CY TR PT EL PL AT BE RO FR BG NL SI LT SE CZ DK FI EE NO

Foreldres kunnskap om pornografi Barn og foreldres rapportering om hvorvidt barna har sett seksuelle bilder på nettet, etter land % Barn % Foreldre 14 12 4 9 7 4 15 11 11 11 11 12 13 13 12 10 9 9 8 4 34 32 31 31 31 28 28 2928 29 26 25 25 23 24 24 22 19 20 20 19 17 17 14 15 16 12 12 12 12 11 6 ALL DE IT ES HU IE UK CY TR PT EL PL AT BE RO FR BG NL SI LT SE CZ DK FI EE NO

Hvilke seksuelle bilder barn har sett på nett siste 12 mnd etter alder (11+) 11-12 år 13-14 år 15-16 år Alle barn 41 36 33 29 26 23 22 21 19 6 7 10 8 6 6 6 6 3 3 1 Bilder eller video av noen som var nakne Bilder eller video av personer som har sex Bilder eller video av noens kjønnsorganer Noe annet Bilder eller video av personer som har sex på en voldelig/brutal måte

Barn som har sett seksuelle bilder på Internett og ble opprørt av dette Vært opprørt etter å ha sett slike bilder Sett seksuelle bilder på Internett Spm: Å se seksuelle ting på nettet kan noen ganger være greit, og andre ganger ikke greit. Har du i løpet av de siste 12 månedene sett noe som har vært ubehagelig på noen måte? For eksempel at du ble opprørt/lei deg, eller følte at du ikke burde ha sett det? 57 34 35 33 36 42 41 27 9 10 6 14 16 8 4 16 6 13 10 8 Alle barn Høy SES Medium SES Lav SES 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter

Oppsummering pornografi Norge høyes i Europa totalt sett og på nett Risiko og mulighet for barn Vanligst offline er å ha sett det i bok eller blad Svært kraftig økning med alder (fra 12 år) Vanligst på nett er å ha sett nakne mennesker eller mennesker som har sex 6% av 13-14 åringer og 10% av 15-16 åringer har sett bilder eller video av mennesker som har sex på en voldelig måte Ca. en av fire føler seg plaget overvekt av yngre barn og jenter

Mobbing og trakassering

Definisjon mobbing Noen ganger kan barn eller tenåringer si eller gjøre sårende eller stygge ting til andre og dette kan ofte være ganske mange ganger på ulike dager over en periode, for eksempel. Dette kan omfatte: erting på en måte personen ikke liker slå, sparke eller dytte noen ikke la noen få lov til å være med Når folk er slemme eller ekkel på denne måten, kan det skje: ansikt til ansikt (personlig) på mobiltelefoner (SMS, samtaler, videoklipp) på internett (e-post, direktemeldinger, sosiale nettverk, chatterom)

Barn som mobbes, etter land 19% har blitt mobbet, Barn som påer nett blitt og/eller mobbet utenfor siste året, etter land Hvem? Få % Blitt forskjeller mobbet, ipå alder, nettet kjønn eller utenfor og sosial klasse, % Blitt men mobbet på Internett tenåringsjenter erfarer dette mest på Internett (9%) Hvor? Store variasjoner mellom land fra 9% (IT) til 43% (EE) utenfor nettet og 2% (IT, PT) 14% (EE) for mobbing via Internett /mobil 19 6 Hvordan? 13% ansikt til ansikt,, 6% via Internett, 3% via mobiltelefon. Oftest på nett er via sosiale nettverk eller IM 41 43 Hva (11+)? 4% stygge/sårende meldinger, 2% - meldinger ble spredt om dem, 1% truet på nettet 26 28 31 28 12% har mobbet 26 23 andre, 3% har gjort dette 25 20 17 14 16 15 16 19 18 19 21 via Internett 19 20 21 Mange opplever også at deres profil/opplysninger blir 11 9 11 11 12 13 14 tatt over av andre (7% i snitt, 9% av jenter mellom 14-16 2 2 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 7 7 8 8 8 år). ALL IT PT TR EL NL IE SI ES CY DE LT FI PL BG BE HU FR AT CZ UK NO SE DK RO EE

Måter norske barn har blitt mobbet siste 12 mnd. Gutter 9-12 år Jenter 9-12 år Gutter 13-16 år Jenter 13-16 år Alle 35 34 31 25 27 28 14 15 16 18 17 15 10 6 6 3 3 2 4 7 8 8 8 8 10 Ansikt til ansikt På Internett Via mobilen - samtaler, tekstmeldinger eller bilder/video På en annen måte Har blitt mobbet på nettet eller utenfor totalt

Det spesielle med digital mobbing 1. Audiovisuelt materiale kan brukes i mobbingen 2. Det er lettere for den som mobber å være anonym 3. Mobbingen kan lettere dokumenteres 4. Nye former for sosial ekskludering i form av digital isolering 5. Mobbingen kan være mer sosialt synlig og paradoksalt 6. Mobbingen kan være mindre synlig for foreldre, lærere og andre voksne Kilde: Staksrud, E. (2008). Fairytale parenting. Contextual factors influencing children's online self-representation. In K. Lundby (Ed.), Digital Storytelling, Mediatized Stories: Self-representations in New Media (pp. 233-249). New York: Peter Lang.

Foreldrenes kunnskap om at barna bli mobbet på nettet (bare foreldre av barn som har blitt mobbet på nettet), etter land 100 90 80 70 60 15 29 4 8 36 67 56 % Parent NO % Parent YES % Parent Don't know 6 3 9 9 19 15 14 14 17 15 12 26 30 28 29 24 20 32 22 45 36 35 28 5 35 4 43 28 17 18 19 14 9 7 3 19 4 6 12 7 13 11 7 50 40 30 20 10 56 27 29 36 36 38 46 49 50 50 51 55 59 63 65 67 67 68 68 70 71 74 79 79 81 89 91 0 ALL FI NL AT UK SI SE DK FR BE DE NO PL PT ES BG EE IE CZ TR LT RO EL IT HU CY

Håndtering av mobbingen (Europa) 36 24 77% valgte å snakke med noen. 52% snakket med en venn 12 16 42% snakket med en foreldre 14% snakket med et søsken 5 9% snakket med en annen voksen de stoler på Håpet problemet ville gå bort av seg selv Forsøkte å fikse problemet Følte meg litt skyldig over det som gikk galt Ingen av disse tingene Vet ikke 7% snakket med en lærer 2% snakket med noen som har som jobb å hjelpe barn

Hva synes barna hjelper? (Europa) Hva barnet gjorde etter å ha blitt mobbet på Internett Gjorde dette Gjorde dette og det hjalp 46 41 35 23 20 13 18 12 9 13 16 16 16 5 Stoppet å bruke Internett for en stund Slettet meldinger fra personen som sendte dem til meg Endret mine filtre/kontakt settinger Blokkerte personen som hadde sendt det til meg Rapporterte problemet (eks. ved å klikke på "abuse" knapp) Ingen av disse tingene Vet ikke

Jeg skriver til dere fordi noen sender meg skremmende meldinger. Hva skal jeg gjøre, være så snitt å hjelpe meg! Responstid fra sosiale nettverk til en mindreåring som ber om hjelp Svarte ikke Iøpet av testperioden; 12 Mindre enn 24 timer; 7 1-7 dager; 2 Source: Staksrud, E., & Lobe, B. (2010). Evaluation of the Implementation of the Safer Social Networking Principles for the EU Part I: General Report. Luxembourg: European Commission under the Safer Internet Programme.

Mobbing og skade Jenter Gutter 9-10 år 11-12 år 13-14 år 15-16 år Lav SES Medium SES Hvor opprørt barna følte seg etter mobbingen 37 23 30a 32a 27 34 42a 32 % Veldig opprørt % Ganske I et par opprørt mnd eller % mer Litt opprørt % I Ikke noen opprørt uker % I noen dager % Det gikk over med en gang 24 26 13 Jenter 6 33 60 23 36 18 Gutter 17 6 Hvor lenge I Europa: følte de Av det de slik? 6% som har blitt mobbet 27 på nettet: forrige gang dette skjedde ble: 30% litt opprørt, 24% ganske opprørt og 31% veldig opprørt 9-10 år Hvem blir mest opprørt? Yngre, jenter, medium/lav SØS 40 65 28 15 56 12a 22 32 14 11-12 år 11 49 a 38 a 30 29 13 13-14 år 5 29 Hvor lenge varte65 det? 22 27 17 15-16 år 3 20 De fleste 62%) 75sier det gikk over med en Lav SES 7 20 24 Medium SES 25 3 6 gang, 31% var opprørt flere dager 28 10 etterpå og 7% var 69 opprørt flere uker etterpå. 35 Høy SES 22 23 Høy SES 5 33 36 62 19 Alle barn 31 Alle barn 24 2 6 31 30 62 15

Barns rapporteringer av om de har blitt mobbet, eller har mobbet andre, etter land Base: Alle barn som bruker Internett

De viktigste indikatorene for at man blir mobbet, etter land Variabler Har mobbet Has done either of the andre risiko på two things Risky online Variables associated experiences Internett Child gender with being a perpetrator Austria 1 2 3 Belgium 1 Bulgaria 3 1 2 Cyprus 1 Czech Republic 1 Germany Erfart Kjønn Tid brukt på nett Time spent on (minutter) the internet (minutes) Denmark 1 3 2 Estonia Greece 1 Spain 1 Jeg blir ofte I get very sint og angry and often mister lose my temper* kontrollen Finland 1 France 1 3 2 Hungary 1 Ireland 1 3 2 Italy 1 Lithuania 1 Netherlands 2 1 Norway 1 3 2 Poland 1 Portugal 1 Romania 1 2 Sweden 2 1 Slovenia 2 1 Turkey 2 1 UK Det er en tydelig sammenheng mellom å mobbe andre og å bli mobbet selv! Kilde: Lobe, B., Livingstone, S., Ólafsson, K., & Vodeb, H. (2011)

De som mobber

Hva gjør en mobber til en nettmobber? De barna som mobber andre via Internett og/eller en mobil teknologi er annerdeles enn de som kun mobber ansikt til ansikt. Spesielt gjelder dette: Digitale mobbere har (når alt annet er likt) minst fire ganger større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviteter på nett (OR=4.24, p<.001), Har dobbelt så stor sannsynlighet for å bruke tid på nettet og synes det er lettere å være seg selv på nettet (OR=2.05, p<.001), online persona (OR=2.05, p<.005) Har nesten 1.9 ganger større sannsynlighet for å har høye tanker om sin egen IKT kompetanse(or=1.88, p<.005), Har 1.6 ganger større sannsynlighet for å være en jente enn en gutt (OR=1.57, p<.001) Source: Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully? & Görzig, A. (2011)

Psykiske karaktertrekk ved barn som har mobbet eller blitt mobbet på nettet Psykiske vansker er assosiert med både å bli mobbet og det å mobbe De som mobber er oftere sensasjonssøkende De som blir mobbet føler seg ofte generelt usynlige Source: Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully? & Görzig, A. (2011)

Hvordan forklarer de barna som mobber det de gjør? 1 av 3 som mobber andre på nettet sier de ville ta igjen med den andre personen. Hevn er ofte motiv for nettmobbing, og mobbe/bli mobbet på nett er ofte en utveksling mellom de samme barna. Source: Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully? & Görzig, A. (2011)

Det vi vet om mobbing på Internett 1. 93% av 9-16 åringer som bruker Internett i Europa har ikke blitt mobbet eller mobbet andre på nettet. Dog ligger Norge høyt på statistikken. 2. Mobbing utenfor Internett er vanligere enn nettmobbing 3. Av alle risiko vi studerer er mobbing minst vanlig å oppleve, men når det først skjer er det det som oftest leder til (langvarig) skade 4. Barn som blir mobbet på Internett, mobber ofte andre selv 5. De som mobber via Internett og mobil er forskjellige fra de som mobber ansikt til ansikt ved at de I større grad er risiko-søkende, bruker mer tid på nettet, har høye tanker om egen ikt-kompetanse og oftere er jenter 6. Når de blir mobbet på nett vil de som også selv mobber i større grad føle seg skyldige, søke hevn, men de vil I mindre grad enn andre førsøke å løse problemet. 7. Graden av digitale ferdigheter er helt sentrale for at barn skal håndtere mobbing og unngå skade.

Kilder Staksrud, E. (2008). Fairytale parenting. Contextual factors influencing children's online selfrepresentation. In K. Lundby (Ed.), Digital Storytelling, Mediatized Stories: Self-representations in New Media (pp. 233-249). New York: Peter Lang. Staksrud, E. (2009). Problematic conduct: juvenile delinquency on the internet. In S. Livingstone & L. Haddon (Eds.), Kids online (pp. 147-157). London: The Policy Press. Brandtzæg, P. B., Staksrud, E., Hagen, I., & Wold, T. (2009). Children s Experiences of Cyberbullying when Using Different Technological Platforms. Journal of Children and Media, 3(4), 349-365. Görzig, A. (2011). Who bullies and who is bullied online? A study of 9-16 year old internet users in 25 European countries EU Kids Online. London: LSE. Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risk and safety on the internet. The perspective of European children. Full findings from the EU Kids Online survey of 9-16 year olds and their parents EU Kids Online. London: LSE. Staksrud, E., & Lobe, B. (2010). Evaluation of the Implementation of the Safer Social Networking Principles for the EU Part I: General Report. Luxembourg: European Commission under the Safer Internet Programme. Görzig and Olafsson (submitted) What makes a bully a cyberbully? Lobe, B., Livingstone, S., Ólafsson, K., & Vodeb, H. (2011). Cross-national comparison of risks and safety on the Internet. Initial analysis from the EU Kids Online survey of European children EU Kids Online. London: LSE.

(igjen)takk for meg :) For nye fakta om risikoadferd hos barn på Internett se www.eukidsonline.net Mail: elisabeth.staksrud@media.uio.no