Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Like dokumenter
Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

Vold mot eldre Verdighetskonferansen Kreativ Omsorg 2019

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Piloten «TryggEst», vern av risikoutsatte voksne. Prosjektleder: Maria Therese Aasen- Stensvold

TryggEst. John-Ingvard Kristiansen. Seksjon for likestilling og inkludering. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Trygghetsuka Truende pårørende. Mette Viil Hansen fra Vern for Eldre i Bærum

Hvordan forebygger vi vold i nære relasjoner? Elisabeth Myhre Lie Høgskolelektor Politihøgskolen

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Sårbarhet og samfunnsansvar

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Tenk tanken. Kan det være menneskehandel?

Tenk tanken. Kan det være menneskehandel?

Samarbeide med pårørende...?

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Teieplikt - strafferettsleg forståing

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Buskerudregionens incestsenter et kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Sjømannskirkens ARBEID

Barnahus i praktik Åbo Nordiska Barnavårdskongressen

STFIR Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

Endringer i lovverk gjeldende fra

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Reviktimisering og sårbarhet

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

Forside v3 har et bunnfelt med plass til to ikoner og tekst. Forebygging av vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Nasjonale faglige retningslinjer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Tilbakemeldingsskjema

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Arbeid på Krisesenteret

Helse og helseutfordringer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Karl Evang-seminaret 2006

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Vold mot eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oppsummering arbeidsmøte11. juni 2018

Samarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

Vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Vold mot eldre. Geiranger 13. mai 2019 Grete Ystgård og Inger Jepsen Epost:

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Fagdag barn som pårørende

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Dalane seminaret

Transkript:

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II

Hvis ja Er det nødvendig og viktig nok til å forebygge? Omkostningene - for samfunnet? - for utsatte? - for hjelpeapparatet? Hva mener du?

https://www.nkvts.no/rapport/vold-og-overgrep-mot-eldre-personer-i-norge-en-nasjonal-forekomststudie/ 3

Vold og alder Vold der en persons høye alder på et åpenbart sett utnyttes av utøveren Vold som rettes mot alle, men hvor sjansen for å lyktes er større når den utsatte er eldre Vold som rettes mot alle, men hvor konsekvensene er større for eldre Brå kunnskapscentrum för rättsväsenet, rapport 2018:7

Vilkår for å forebygge 1. Forekomst og konsekvenser 2. Finne risikoutsatte Utrede ved indikasjoner 3. Identifiseringen må føre til mer positivt enn negativt for den utsatte 4. Støtte- og hjelpeapparatet må ha kapasitet

Forekomst I løpet av det siste året 43 000 personer (5 %) i alderen 65 til 90 år utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt Av disse 5400 personer utsatt for alvorlig fysisk vold og/eller seksuelle overgrep MANGE NOK?

KONSEKVENSER FOR DEN ENKELTE- Sammenhenger utsatthet, helse og livskvalitet Dårligere selvopplevd helse og livskvalitet Høyere forekomst av psykiske lidelser hos begge kjønn Høyere forekomst av kroniske lidelser, spesielt hos kvinner Fysisk helse og følelsesmessige problemer begrenset aktivitetene betydelig

KONSEKVENSER FOR SAMFUNNET Mindre deltakelse i samfunnet Økt sykelighet gir økt bruk av tjenester Lovverket regulerer samfunnets ansvar og plikter og usattes rettigheter Tjenester med nødvendig kunnskap, beredskap og kompetanse for å (sam)handle

Finne risikoutsatte Eldre voldsutsatte er tause om hendelsene 1 av 15 tok kontakt med hjelpeapparatet 1 av 3 anmeldte grov fysisk vold Ingen anmeldt grove seksuelle overgrep Fortalt andre om fysisk vold og/eller seksuelle overgrep 1 av 4 tause 2 av 5 til familie eller venner 1 av fem til helsepersonell 10

Finne risikoutsatte utrede ved indikasjoner I møte med den voldsutsatte eller via andre som forteller Må våge å spørre Verktøy som hjelp for å identifisere utsatte og for risikovurdering (SARA EARA)

Identifiseringen som utsatt - må føre med seg mer «godt enn vondt» Bedre og lengre liv? Mindre alene med problemene noen å snakke med Større forståelse for plager og problemer Større sikkerhet i hverdagen vet hvor søke hjelp Avlastning i en vanskelig livssituasjon Hjelp til utøver - hjelp til den utsatte

Støtte- og hjelpeapparatet Kompetanse om voldsfenomenet kapasitet og beredskap til å handle Kunnskap om andre tjenester som kan gi støtte til voldsutsatte og utøver Kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samhandling villighet til å inkludere eller bli inkludert Være modige og tydelige, uten å oppfattes som anklagende Ville folk vel og tørre å være personlig Bygge tillit mellom hjelperne, og mellom hjelperne og befolkningen Erstatte stereotypiene med sensitivitet ovenfor den enkelt vi møter (E.M. Lie, Politihøgskolen)

Hvordan forebygge råd fra BRÅ Inn på den politiske agendaen lovverket? Screening av ansatte innen helse- og omsorg Opplæring av alle spesialkunnskap for noen «Eldretelefon» Vern foreldre Nasjonal kontakttelefon Tekniske systemer og fokus på fysisk miljø rundt boliger for eldre Redusere antall personer som gir tjenester i den eldres hjem

Hvordan forebygge råd fra BRÅ og politiet Kunnskap hos eldre om risikofaktorer, rettigheter og støtte Ideelle organisasjoner og sivilsamfunnet Eldrekontakter sosialt nettverk & trygghet Øke kunnskapen om demens hos pårørende pårørendestøtte Bygge trygghet for å snakke om vold Snakke om vold med «nye grupper» Snakke bedre om vold (E.M. Lie, Politihøgskolen)

Forebygging er et livsløpsprosjekt En dårlig barndom kan vare livet ut! De som oppga både alvorlig fysisk vold og alvorlige seksuelle overgrep før de fylte 65 år, hadde 8 ganger høyere risiko for å bli utsatt for vold eller overgrep etter at de hadde fylt 65 år.

Takk! Astrid.Sandmoe@nkvts.no