ØDEGÅRD OG LUND AS ØVRE SILKESTRÅ BRL. Konsulenttjenester innen betongrehabilitering BEGRENSET TILSTANDSANALYSE AV BALKONGER I ARMERT BETONG

ØDEGÅRD OG LUND AS Konsulenttjenester innen betongrehabilitering ØVRE SILKESTRÅ BRL BEGRENSET TILSTANDSANALYSE AV BALKONGER I ARMERT BETONG 2018

1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Silkestrå borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 2020 Begrenset tilstandsanalyse av balkonger i armert betong. OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Styret Øvre Silkestrå brl v. Bjørn Kolstad Olav Ødegård Bjørn Lund Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, e-mail: olav@olbetong.no Oslo 16 februar 2018 Bjørn H. Lund Olav S. Ødegård Det presiseres at bruk eller delvis bruk av rapporten for andre prosjekter ikke er tillatt uten skriftlig samtykke fra ØL Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

2 1. SAMMENDRAG Tilstandsanalysen av balkongene i Øvre Silkestrå borettslag har vist at det er behov reparasjoner og vedlikehold av den armerte betong. Prinsippet for dette arbeidet er: Reparere betongskader som skyldes armeringskorrosjon. Beskytte den armerte betongen mot fremtidige skader. Det er tatt 36 kloridanalyser av betongen som er fordelt over bebyggelsen. Alle prøvene hadde kloridinnhold som var inntil 0,1vekt% av sementvekt og dette er det naturlige kloridinnhold i betong. Dette er positivt da klorider i betongen fører til et svært kostbart vedlikehold. Det er lett å finne eksempler på betongskader på balkongene ved at korrosjon på armeringen sprenger løs betongen som ligger over armeringen. Skadene skyldes karbonatisering av betong som stedvis har nådd inn til armeringen. Det største skadeomfang og skadepotensial er armering utsatt for korrosjon i fremkant dekke. For de nederste balkongdekkene gir det innstøpte trekantsporet som skal hindre at vann trekker inn på takflaten redusert beskyttelse for armeringen. I tillegg fører vann som renner over dekkekanten til et fuktig og korrosivt miljø for armeringen i betongen. For dekkekanten i øverste etasje som ikke har et trekantspor og er dekket av et takoverbygg, er det svært få synlige skader. Som et diskusjonsforslag kan vedlikeholdet utføres ved mekanisk meisling av synlige betongskader. Armeringen frimeisles inntil armeringen er fri for korrosjon, den rengjøres og skadene bygges opp med et mørtelsystem. For å beskytte betongen mot videre nedbrytning, overflatebehandles balkonggulv med en fleksibel og diffusjonstett membran. Øvrige betongflater påføres CO 2 - bremsende maling som er vannavvisende, diffusjonsåpen, og hindrer videre karbonatisering av betongen. På to bygg er det observert et markert større omfang av betongskader. I prøver tatt på det ene bygget ( Skøyenveien 71 ), er det målt uvanlig stor karbonatiseringsdybde. Dette tyder på at det stedvis bør vurderes katodisk beskyttelse av armeringen som en supplerende vedlikeholdsmetode. Når det gjelder tid for utførelse av vedlikehold av balkongene, bør dette planlegges så snart som mulig. Jo lengre en venter med tiltak, jo større blir skadeomfanget og dette fører til høyere kostnader. Dersom det ventes med å iverksette vedlikeholdet, må det sikres at det ikke sprenges ut nye betongstykker som kan falle ned og gi personskader. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

3 2. BAKGRUNN Bebyggelsen i Øvre Silkestrå Borettslag består av 20 stk. beboelsesbygg som er oppført i slakkarmert betong, trolig ca. 1982 / 83. Hvert bygg som generelt har 3 etasjer, har en balkongfasade. Hver balkong består av 2 stk. søyler og et balkongdekke i armert betong. Øverste balkong har et takoverbygg. Forsidefoto til rapporten viser en del av en typisk balkongfasade. På enkelte balkonger er det observert betongskader hvor korrodert armering har sprengt løs betongen. Dette gjelder særlig nedre kant av front balkongdekke i de to nederste etasjene og utsiden av søylene. For å sikre seg mot at utsprengte betongstykker skal falle ned og skade de som ferdes på bakken, har styret sørget for at samtlige balkonger er kontrollert fra lift og løs betong er tatt ned. Med bakgrunn i betongskadene, ønsket styret å få bedre kjennskap til tilstanden til den armerte betong med tanke på planlegging av vedlikeholdstiltak. Ødegård og Lund AS fikk i oppdrag å utføre en stikkprøveundersøkelse av den armerte betongen på balkongene, og denne undersøkelsen er basert på vårt tilbudsbrev av 28 juli 2017. Feltarbeidene ble foretatt i månedsskiftet september / oktober 2017, mens ekstra kloridanalyser ble tatt i januar / februar 2018. 3. UNDERSØKELSER Stikkprøveundersøkelsen ble utført på 6 stk. balkonger som ble fordelt ut i bebyggelsen. I tillegg ble det på 4 balkonger utført kun kloridanalyser. På hver balkong var hensikten å ta prøver av tak, søyler og gulv. Da flere betongflater var tildekket eller var utilgjengelige på balkongene, ble det ikke tatt prøver at alle konstruksjonsdeler. Dette gjaldt spesielt balkonggulv med fliser eller trelemmer. Følgende lokaliteter ble undersøkt: Lokalitet /adresse Etasje Eier Lok.1. Skøyenveien 83. 3 Kristine Farstadvoll Lok.2. Skøyenveien 77. 2 Sjur Hagen Lok.3. Skøyenveien 71. 2 Aqdas Siddiqe Lok.4. Skøyenveien 85. 3 Christopher Gallimore Lok.5. Skøyenveien 93. 2 Aina Bredesen Lok.6. Skøyenveien 61. 3 Charlotte Mikkelsen Lok.7. Skøyenveien 63. 2 ( kun kloridanalyser) Gunnar B Kristoffersen Lok.8. Skøyenveien 99. 2 ( kun kloridanalyser) Olav Reiersen Lok.9. Skøyenveien 57. 2 ( kun kloridanalyser) Tore Leite Lok.10. Skøyenveien 87. 3 ( kun kloridanalyser) Iselin Nordenhaug Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

4 I hver av de undersøkte lokalitetene ble følgende utført: - Visuell kontroll. - Målinger av armeringsoverdekning med Covermeter (avstand fra betongoverflaten og inn til armering). Benyttet Covermeter type Profometer 3. - Punktmåling av betongens karbonatiseringsdybde (naturlig forsuringsprosess i betongen pga. sure gasser i lufta), målt i oppmeislinger og borehull med ph indikator fenolftalein. - Stikkprøvemåling av kloridinnhold i betongen. Kloridinnholdet er målt som punktprøver, i bunn av søyler, gulv og tak i dybdesjikt 0 40 mm. Da gulvet hadde påstøp og at det i tillegg ble målt dyp karbonatisering, ble flere av prøvene tatt i dybdesjikt 0-20 og 20-40mm. For søyler og tak ble det også tatt 2 og opptil 3 dybdesjikt med kloridprøver da det ble målt relativt store karbonatiseringsdybder. - Frimeisling for visuell kontroll av armering ved behov. - Bombanking. Hammerbanking på betongen er en effektiv måte for å lokalisere pågående betongavskallinger som ikke er synlige på overflaten. Når en treffer en avskalling av betong, som ofte er forårsaket av armeringskorrosjon som har sprengt løs betongen, høres en karakteristisk hullyd som kalles bom. 4. RESULTATER OG VURDERINGER I vedlegg er det gitt følgende detaljinformasjon: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5. Foto Feltresultater Resultat fra kloridanalyser Armeringskorrosjon, generell informasjon Katodisk beskyttelse. Visuell befaring: I undersøkelsen observerte vi følgende: Balkongtak og innside av søyler i øvre plan er dekket av et takoverbygg. Betongtaket har derfor ikke noen drypprille, dette er positivt da slike riller fører til at armeringen blir utsatt for korrosjon. Fant få korrosjonsskader i tak eller innside søyler i 3 etg. ( foto nr.1 og 2 ). I forbindelse med drypprillen i fremkant dekke i tak over 1 og 2 etasje, er det derimot lett å finne eksempel på betongskader med synlig korrodert armering ( foto nr. 10, 12, 15 og 17 ). Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

5 På utside søyler var det lett å finne eksempler på skader ( foto nr. 4-7 ). Det ble funnet korrosjon på armering som har sprengt ut 2-3cm tykk betongoverdekning ( foto nr. 7 ). Hjørnene av balkongdekkene over 1 og 2 etg. er spesielt utsatt for korrosjonsskader. Her ligger armeringen ekstra tett ( foto nr. 10,13 og 15 ). Balkonggulvene har en tynn påstøp. Overflaten varierer, alt fra ubehandlet til maling og trelemmer. I påstøpen var det lett å finne felter med bom og stedvis hadde den mange riss ( foto nr. 3 og 16 ). Balkongtak er enten ubehandlet eller påført en tynnfilmsmaling ( foto nr. 1,2,10 og 18 ). Rekkverket av trevirke er festet til dekkeforkanten med stålvinkler. Det er benyttet mange plugger for å feste disse til betongen. Dette gir potensielle skader ( foto nr. 11 ). I bunn av drypprille og forkant dekke er det lett å se korroderte armeringsjern ( foto nr. 18 ). 4.1 Årsaker til skader i armert betong Nystøpt betong har en høy ph verdi. Dette miljøet gir armeringsoverflaten en naturlig beskyttende oksidfilm mot korrosjon. Denne beskyttelsen kan brytes ned, og de vanligste årsakene til at armeringen mister sin naturlige korrosjonsbeskyttelse er: - Karbonatisering av betong når inn til armeringen. - Klorider i skadelige mengder når inn til armeringen. Disse prosessene er omtalt med skisser i vedlegg nr. 4. Når armeringen korroderer, øker volumet av stål inntil 10 ganger når stålet omdannes til korrosjonsprodukter ( i dagligtale kalles dette rust). Denne volumutvidelsen fører til at det oppstår sprengkrefter på betongen som ligger over armeringen (overdekningen) slik at betongen sprenges løs og skaller av. På sikt kan dette føre til manglende samvirke mellom betong og armering og i tillegg reduseres armeringens tverrsnitt. Resultatet blir at konstruksjonens bæreevne blir redusert. Karbonatisering av betong: Etter at betongen er støpt, blir den eksponert for karbondioksid (CO 2 ) i lufta. Når CO 2 trenger inn i poresystemet i betongen, reagerer CO 2 med sementpastaen og det dannes karbonater og dette kalles derfor karbonatisering av betong. Denne prosessen starter fra betongoverflaten og trenger dypere og dypere inn i betongen med tiden og det dannes en skarp grense med skille mellom den ytre del, som er karbonatisert, og betong som ikke er karbonatisert. Betong som blir karbonatisert, får en betydelig lavere ph Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

6 verdi som er under 9,5 ( betongen blir surere). Når karbonatisert betong når inn til armeringen, mister armeringen sin naturlige korrosjonsbeskyttelse som upåvirket betong med ph 12 14 gir. Armeringen kommer derfor i korrosjonstilstand. Klorider: Det naturlige kloridinnhold i betong i Norge er inntil ca. 0,1vekt% av sementvekt. Vi har antatt at sementvekt er lik 280 kg / m3 for betongen i balkongene. Grunnen til at kloridinnholdet oppgis i forhold til sementvekt, er at sementen kan binde til seg en del av kloridene. Kloridene som ikke bindes, betegnes som frie klorider og det er denne andelen som bryter ned den beskyttende oksidfilmen på armeringen slik at det er fare for armeringskorrosjon. I Norsk standard anbefales at kloridinnholdet for en slakkarmert betong bør være lavere enn 0,4% for å unngå korrosjon på armeringen. Dette vurderes som grensen for bundne / frie klorider og over denne grensen er det fare for korrosjon. Det var relativt vanlig inntil midten av 1980 årene å tilsette klorider i betongen ved støping om vinteren. Effekten av den kloridholdige salttilsetningen ble betegnet som akselerator for herdeprosessen av betongen, eller frysepunktnedsettende tilsetningsstoff. Dette hindret at den ferske betongen fikk frostskader det første døgn etter utførte støpearbeider. 4.2 Resultater og vurderinger armeringstilstand på balkonger Klorider: Samtlige kloridanalyser av tak, søyler og gulv på balkongene, var inntil 0,1vekt% av antatt sementinnhold og dette er det naturlige kloridinnhold i betong. Dette gjaldt også ekstraprøvene som ble tatt på de siste fire balkonger. Dette viser at betongen som det er tatt prøver av ikke ble tilsatt klorider da den ble støpt. Dette er positivt da klorider i betong fører til de største skadene og gir det største skadepoptensial. Skader som skyldes klorider gir ekstra høye kostnader å utbedre. På enkelte balkonggulv og noen tak, kom vi ikke til med prøver da betongen var tildekket av trelemmer eller fliser. Karbonatisering av betong: De målte karbonatiserigsdybder variete fra 5 til 40mm for søyler, gulv og tak. Dette er en svært stor variasjon. Når det gjelder faren for armeringskorrosjon, er armeringsoverdekningen avgjørende i forhold til karbonatiseringsdybden. Ved å vurdere resultatene i vedlegg nr. 2, er det følgende tendens mellom karbonatiseringsdybde og armeringsoverdekning for de ulike konstruksjonsdeler: Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

7 Tabellen viser sammenstiling av karbonatiseringsmålinger og armeringsoverdekning for hovedmengden av de undersøkte balkonger. Konstruksjonsdel Karbonatiseringsdybde Armeringsoverdekning Søyler 15-25mm 25-35mm Gulv 15mm 30-50mm Tak 20-25mm 10-35mm Gulv har lavest karbonatiseringsdybde av de tre konstruksjonsdelene og i tilegg er armeringsoverdekningen størst. Grunnen til at det er målt lavere kabonatiseringsdybde i balkonggulv, har sammenheng med at betongen fuktes ved nedbør. Dette fører til at betongporene periodevis fylles med fukt og dette hindrer inntrengning av karbondioksid i betongporene fra luften. I tillegg viser målingene at armeringsoverdekningen er større for gulv enn de andre konstruksjonsdelene. Dette betyr at det er god avstand fra karbonatiseringsfronten og inn til armeringen og dette betyr at armeringen generelt er beskyttet mot korrosjon med tanke på karbonatisering. Når det gjelder søylene, har karbonatiseringsdybden stedvis nådd inn til armeringen. Det største synlige skadeomfanget er på utsiden av søylene og i området ved etasjeskillet. Dette har ofte sammenheng med at bunn av søyler blir mangelfullt utstøpt slik at betongen blir mer åpen for karbonatisering. I tillegg er utside søyler mer utsatt for oppfukting fra nedbør. Det er også funnet skader på innside søyler, men omfanget er lavere. I tak er en større del av armeringen utsatt for karbonatisering. Spesielt utsatt er armeringen mot fremkant dekke ved dryppkanten hvor det største skadeomfanget pga. armeringskorrosjon er observert. Eksempler på store skader er vist på foto nr. 10,13 og 15. Dette skyldes følgende: Det er innstøpt et trekantspor ( dryppkant / drypprille ) ved forkant som skal hindre at vannet som renner over dekkekanten skal trekke inn på takflaten. Dette gir lokal reduksjon i armeringsoverdekning og det er lett å finne korrodert armering i bunn av sporet. I forkant dekke ligger det mye armering. Når denne armeringen korroder, gir dette et stort areal som sprenger løs betongen. Dekket er konstruert slik at vann renner over forkanten og vannet stoppes av den innstøpte dryppkanten. Da betogen er ubehandlet, suges vann opp kappillært i denne betongen som har relativt mange porer. Dette fører gir et fuktig og korrosivt miljø for armeringen i betong som er omgitt av karbonatisert betong. Det ligger mye armering i hjørnet av forkant balkongdekke. Ved utstøping med betong da byggningene ble oppført, ga dette svakheter i betongen da det var vanskelig å oppnå fullgod og kompakt omstøping av armeringen i hjørnene. Med slike hjørner blir betongen mer åpen for karbonatisering og vannoppsug. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

8 Dekkeforkanten over den øverste balkongdekke, har et takoverbygg slik at betongen ikke blir fuktet opp av vann. I tillegg har ikke dette dekket innstøpt et trekanstspor og dette har sammenheng med at det her er svært få synlige betongskader. I tabellen over er ikke resultatene for karbonatiseringsdybder for balkongen i lokalitet nr. 3 i Skøyenveien 71 tatt med. Grunnen til dette er at målt karbonatisering i både søyle, gulv og tak på denne balkongen er i størrelsesorden dobbelt så høy som i de andre balkongene. På søyler og tak var det her markert flere og større betongskader enn de andre undersøkte balkonger. Eksempler på skader er vist på foto nr. 6 og 7 samt 10-12 i fotovedlegget. Grunnen til at betongen er så mye mer karbonatisert for alle konstruksjonsdelene på denne balkongen, har trolig sammenheng med at betongen har en mer åpen porestruktur slik at karbondioksid fra luften trenger lettere inn i betongen og reagerer med sementpastaen. Dette er typisk for betong med lavere betongkvalitet. I bebyggelsen er det også observert andre balkonger med store synlige betongskader. Dette kan tyde på at det ble benyttet varierende betongkvalitet og/eller ulik etterbehandling av betongen da balkongene ble støpt. Vurderes hovedmengden av de målte karbonatiseringsdybder i betongen i undersøkelsen, er disse i størrelsesorden som forventet for betongkvaliteten som ble benyttet da bebyggelsen ble oppført. For den ene balkongen med dobbelt så høy karbonatiseringsdybde, er dette betydelig høyere enn forventet. Betong på denne tiden inneholdt mer vann i forhold til sement enn betong som brukes i dag, og dette gir en betong som har en sammenhengende og åpen porestruktur. Dette gir lettere inntrengning av karbondioksid fra luften som igjen gir dypere karbonatisering i forhold til betong som er støpt etter nyere Norsk Standard. I tillegg suger en slik betong opp relativt mye vann, og en fuktig betong gir et korrosivt miljø for armering som ligger i karbonatisert betong. Oppfukting av betong gir også over tid en nedbrytning pga. frost som er omtalt under. Dette innebærer at bestandigheten av denne betongen har en begrensning sammenlignet med betongen som benyttes i tilsvarende bygg i dag. For å hindre nedbrytning av denne betongen, viser erfaring at betongen bør beskyttes med overflatebehandling som gir betongen en værhud. Dette gjøres etter følgende prinsipp: Balkonggulvene påføres en vann og diffusjonstett membran. Tak og søyler påføres en spesialmaling som effektivt hindrer inntrengning av CO 2 fra luften og dette hindrer videre karbonatisering. Denne er vannavvisende og diffusjonsåpen. Malingen kalles CO 2 - brems. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

9 Vi bemerker at alle karbonatiseringsmålinger er utført på hele betongflater uten riss, sprekker eller sår hvor karbonatiseringsdybden lokalt kan være vesentlig dypere. Frostskader / utvanning av betong: I tillegg til nedbrytning av betong pga. armeringskorrosjon, er betong utendørs utsatt for vann fra nedbør. Dette kan gi utvasking av betongen og frostskader ved at vann i betongen fryser og tiner. I undersøkelsene er det observert at overflaten av balkonggulvene mot ytterkant var erodert, men utenom dette ble det ikke funnet typiske frostskader. Frostskader gir en nedbrytning over tid ved fryse / tinesykluser av vannmettet betong som over tid bryter ned betongen. 5. SKISSERING AV MULIGE TILTAK Undersøkelsene har vist at det er behov for vedlikeholdstiltak av balkongene som er bygget i armert betong. Det er behov for følgende prinsipielle vedlikehold: Reparere betongskader som skyldes armeringskorrosjon. Beskytte betongen mot fremtidige skader. Som et diskusjonsgrunnlag kan følgende prinsipielle fremgangsmåte benyttes: Begrenset mekanisk reparasjon: Alle gulv slipes ned til ren betong. Fjerne alle fliser på gulv som ikke gir vanntetting. Spesielt gjelder dette fliser med bom. Utette fliser utsetter betongen for frost. Rengjøring av alle flater. Slipe all løstsittende maling og ta heftprøver på øvrige malte flater. Kontrollere påstøp, skader og repareres. Utføre en begrenset mekanisk rehabilitering. Dette innebærer at alle synlige skader utbedres ved meisling og mørtling. Det foretas også stikkprøver i utsatte konstruksjonsdeler som i dag ikke har synlige skader. Etter endt rehabilitering vil deler av armeringen fortsatt ligge i karbonatisert betong, og byggherren må ta en kalkulert risiko mhp utvikling av nye skader. Vurdere om det skal gjøres avrettinger av balkonggulv for å begrense fall mot vegg (i praksis svært krevende arbeide å få vellykket) Etter reparasjoner av betong, vurderes om drypprilen tettes og ny dryppkant legges utenpå betongen. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

10 Belegge oversiden - og forkant av balkongene med en diffusjonstett og fleksibel tykkfilmsmembran. Porefylle søyler og tak. Påføre karbonatiseringsbremsende overflatebehandling på de øvrige flatene. Dette er en spesialmaling som effektivt hindrer karbondioksid (CO 2 ) å trenge inn i betongen. Det undersøkes om ny maling kan påføres eksisterende maling. Dersom dette ikke går, må den fjernes. I forbindelse med vedlikehold av den armerte betong, vurderes også vedlikehold av balkongbrystningene i trevirke samt innfestningene i dekkekant. Det skisserte vedlikehold er mest benyttet for slike balkonger. Metoden kalles begrenset mekanisk reparasjon som innebærer å reparere betongskader og beskytte betongen med overflatebehandling. Ved reparasjon av skader, følges armeringen ved meisling fra skadestedet inntil armeringen blir fri for korrosjon. For balkonger med spesielt stor karbonatiseringsdybde og lav armeringsoverdekning hvor det i dag er et stor omfang av synlige skader, kan dette føre til at det meste av armeringen blir frimeislet uten å finne armering som er fri for korrosjon. For å beskytte armeringen mot korrosjon og redusere meislingsomfanget bør det vurderes katodisk beskyttelse av armeringen som en supplerende metode som brukes ved behov. Katodisk beskyttelse av armeringen (KB): For balkonger hvor mye av armeringen ligger i karbonatisert betong og hvor det er utviklet korrosjon på armeringen, viser erfaring at det er behov for katodisk beskyttelse for å hindre et stort meislingsomfang og videre korrosjon. Det benyttes en anode som legges på, eller i, betongen og det påtrykkes en permanent likespenning mellom armeringen og anoden. Prinsippet og metoden er omtalt i vedlegg nr. 5. Ut fra enkle visuelle befaringer fra gangveiene, kan det tyde på at to av byggene er spesielt utsatt for store synlige skader. Omfanget med behov for KB, vil vise seg når det utføres meisling av skader. Fordelen ved bruk av KB, er at meislingsomfanget kan reduseres betydelig, men metoden trenger ettersyn. KB kan også brukes dersom en ønsker større sikkerhet mot at det ikke utvikles nye betongskader der karbonatiseringsdybden er lavere, men hvor deler av armeringen ligger i karbonatisert betong. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 februar 2018

Øvre Silkestrå brl, Side 1 Vedlegg 2 feltresultater FELTRESULTATER TILSTANDSUNDERSØKELSE AV BALKONGER, HØST 2017 Søyler: Oversikt over undersøkte lokaliteter. Lokalitet Målinger Søyle lokalitet nr. 1: Skøyenvn 83, øverste etg. Farstadvoll. karbonatisering [mm] Fra 21 Overdekning målt i striper på betongoverflate [mm] Bøyler en sideflate: 29-34mm Kloridinnhold [vekt% av sementvekt] dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% Søyle lokalitet nr.2 : Skøyenveien 77,2 etg, Hagen 15-19 Bøyler en sideflate: 26-31mm Vertikal arm: 29-38mm dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% Søyle lokalitet nr. 3: Skøyenveien 71,2 2etg, Siddique 35-38 Bøyler en sideflate: 29-32mm Vertikal arm: 42mm dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% Søyle lokalitet nr. 4: Skøyenveien 85, 3 etg, Gallimore 22-25 Bøyler en sideflate: 27-37mm Bøyler en kantflate: 46-56mm dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% Søyle lokalitet nr. 5: Skøyenveien 93, 2 etg, Bredesen - - - Søyle lokalitet nr. 6: Skøyenveien 61, 3 etg, Mikkelsen Søyle lokalitet nr.7: Skøyenvn 63, 2 etg, Kristoffersen Søyle lokalitet nr.8: Skøyenvn 99, 2 etg, Reiersen Søyle lokalitet nr.9: Skøyenvn 57, 2 etg, Leite Søyle lokalitet nr.10: Skøyenvn 87, 3 etg, Nordenhaug 23-26 Kun kloridprøve Kun kloridprøve Kun kloridprøve Kun kloridprøve Bøyler en sideflate: 27-32mm Bøyler en kantflate: 40mm dybde 00 50 mm: 0,1% dybde 00 40mm: 0,1% dybde 00 40mm: 0,1% Dybde 00 40mm: 0,1% Dybde 00 40mm: 0,1% Ødegård og Lund O nr. 2020 okt 2017

Øvre Silkestrå brl, Side 2 Vedlegg 2 feltresultater Kommentarer søyler: Søyle lokalitet nr. 1: Strukturmaling søyle, utsiden kunne ikke inspiseres, ingen synlige skader. Søyle lokalitet nr. 2: Ingen synlige skader Søyle lokalitet nr. 3: Meislet opp bøyle med overdekning 20mm, tydelig korrosjon på armeringen. Utside søyle har store betongskader. Søyle lokalitet nr. 4: Ingen synlige skader. Søyle lokalitet nr. 5: Strukturmaling på søyler, på utside av søyle mot vest, er det en betongavskallinger. På nabobalkongen mot vest var det en stor betongskade. Søyle lokalitet nr. 6: Ingen synlige skader på søylen. Gulv: Oversikt over undersøkte lokaliteter. Lokalitet Målinger karbonatisering [mm] Overdekning målt i striper på betongoverflate [mm] Kloridinnhold [vekt% av sementvekt] Gulv lokalitet nr. 1: Skøyenvn 83, 3 etg. Farstadvoll. Fra 5 42-56 dybde 00 30 mm: 0,1% dybde 30 60 mm: 0,1% Gulv lokalitet nr.2 : Skøyenveien 77,2 etg, Hagen 15 43-51 dybde 00 30 mm: 0,1% dybde 20 60 mm: 0,1% Gulv lokalitet nr. 3: Skøyenveien 71, 2etg, Siddique 30 30-45 dybde 00 30 mm: 0,1% dybde 30 60 mm: 0,1% Gulv lokalitet nr. 4: Skøyenveien 85, 3 etg, Gallimore 16 32-45 dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% Gulv lokalitet nr. 5: Skøyenveien 93, 2 etg, Bredesen Ikke tilgjengelig for prøver. Gulv lokalitet nr. 6: Skøyenveien 61, 3 etg, Mikkelsen 16 16-30 dybde 00 25 mm: 0,1% dybde 25 50 mm: 0,1% Gulv lokalitet nr.7: Skøyenvn 63, 2 etg, Kristoffersen Kun kloridprøve Dybde 00 40mm:0,1 Ødegård og Lund O nr. 2020 okt 2017

Øvre Silkestrå brl, Side 3 Vedlegg 2 feltresultater Kommentarer: Gulv lok. nr. 1: Det er bom i påstøp innenfor søylen. Front dekke er dekket til med treplatting. Gulv lok. nr. 2: Gulvet er påført en tynnfilmsmaling. Gulv lok. nr. 3: Avskalling av betong over korrodert armering i hjørnet av dekket. Felter med bom i påstøp, det ser ut til at påstøp er 1,5cm tykk. Gulv lok. nr. 4: Balkongen var svært mye tildekket, tok prøver ved søyle syd. Gulv lok. nr. 5: Det er lagt trelemmer på umalt gulv, eier ønsket ikke prøver. Gulv lok. nr. 6: Gulv har trelemmer og er godt dekket. Under disse er betongen påført en tynnfilmsmaling. Ødegård og Lund O nr. 2020 okt 2017

Øvre Silkestrå brl, Side 4 Vedlegg 2 feltresultater Tak: Oversikt over undersøkte lokaliteter. Lokalitet Målinger karbonatisering [mm] Overdekning målt i striper på betongoverflate [mm] Kloridinnhold [vekt% av sementvekt] Tak lokalitet nr. 1: Skøyenvn 83, øverste etg. Farstadvoll. Fra 23 19-26 midt i tak 34-38 ved søyle dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 00 40 mm: 0,1% Tak lokalitet nr.2 : Skøyenveien 77,2 etg, Hagen 26-31 11-22 dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 20 40 mm: 0,1% Tak lokalitet nr. 3: Skøyenveien 71, 2etg, Siddique 32-40 13-28 midt i tak 12-28 ved søyle dybde 00 20 mm: 0,1% dybde 00 40 mm: 0,1% Tak lokalitet nr. 4: Skøyenveien 85, 3 etg, Gallimore 21-24 21-24 Kunne ikke ta ut prøve, tildekket Tak lokalitet nr. 5: Skøyenveien 93, 2 etg, Bredesen Tak lokalitet nr. 6: Skøyenveien 61, 3 etg, Mikkelsen Tak lokalitet nr.7: Skøyenvn 63, 2 etg, Kristoffersen Tak lokalitet nr.8: Skøyenvn 99, 2 etg, Reiersen Tak lokalitet nr.9: Skøyenvn 57, 2 etg, Leite Tak lokalitet nr.10: Skøyenvn 87, 2 etg, Nordenhaug - - Kun kloridprøve Kun kloridprøve Kun kloridprøve Kun kloridprøve Kunne ikke ta ut prøve, tildekket - dybde 00 50 mm: 0,1% dybde 00 40mm:0,1 dybde 00 40mm:0,1 Dybde 00 30mm:0,1 Dybde 00 40mm:0,1 Kommentarer: Tak lokalitet nr. 1: Front av takdekke er skjult av takbeslag. Tak lokalitet nr. 2: Synlige jern i front dekke, c/c 15cm og i bunn drypprille med små betongavskallinger. Meislet opp armering i tak med overdekning 11mm, korrosjon på armeringen, se foto. Det er riss i hjørnet av dekket ved drypprille. Ødegård og Lund O nr. 2020 okt 2017

Øvre Silkestrå brl, Side 5 Vedlegg 2 feltresultater Tak lokalitet nr. 3: Det er en stor hjørneskade i front dekke ved drypprille. Korrodert armering har sprengt ut betongen, se foto. Tak lokalitet nr. 4: Her ble det bare tatt kloridprøve. Tak lokalitet nr. 5: En betongskade i front dekke, taket er trolig malt. Tak lokalitet nr. 6: Et stk. riss i tak ved søyle. Ødegård og Lund O nr. 2020 okt 2017

Øvre Silkestrå, balkonger Vedlegg 3, ark 2. Kloridanalyser Kloridanalyser PROSJEKT: OPPDRAGSGIVER: Øvre Silkestrå brl, balkonger Styret Øvre Silkestrå, brl. MÅLEMETODE: Syreuttrekk av betongstøv, nøytralisert, og målt med Quantab strips. QUANTAB KONTROLLNR.: 1179LB AR610A (Nedre deteksjonsgrense er 28 mg Cl- / l, øvre grense 651 mg Cl- / l Verdier under/ over denne grensen er ekstrapolerte verdier). ANTATT SEMENTMENGDE: 280 kg pr. m 3 betong. Prøvenummer Innveid Avlest Mengde % Cl - % Cl - og mengde Quantab Cl - av av antatt lokalitet betong (mg/l) betongvekt sementvekt 28. Lok7, Skøyenveien 63, Kristoffersen, gulv 0-40mm 10 1,0 22 0,011 0,1 29. Lok7, Skøyenveien 63, Kristoffersen,søylev 0-40mm 10 1,4 34 0,017 0,1 30. Lok7, Skøyenveien 63, Kristoffersen, tak 0-40mm 10 1,0 22 0,011 0,1 31. Lok 8, Skøyenveien 99, Reiersen, søyle, 0-40mm 10 1,0 22 0,011 0,1 32. Lok 8, Skøyenveien 99, Reiersen, tak, 0-40mm 10 1,0 22 0,011 0,1 33. Lok 8, Skøyenveien 57, Leite, søyle, 0-40mm 10 1,2 28 0,014 0,1 34. Lok 8, Skøyenveien 57, Leite, tak, 0-30mm 10 1,2 28 0,014 0,1 35. Lok 9, Skøyenveien 87,Nordenhaug, søyle, 0-40mm 10 1,0 22 0,011 0,1 36 Lok 9, Skøyenveien 87,Nordenhaug, søyle, 0-40mm 10 1,2 28 0,014 0,1 Prøvene er utført i henhold til Ødegård og Lund AS kvalitetsplan Prøver analysert jan 30 og feb 9 2018 av O.S.Ø Ødegård og Lund AS O nr. 2020 feb 18

Øvre Silkestrå brl, balkonger Vedlegg 1, foto s. 1/6 Foto nr. 1: Skøyenveien 83, 3 etg. lokalitet nr. 1. Betongen inne på balkongene i øverste etasje er beskyttet mot nedbør av et takutbygg. Det ble undersøkt 3 stk. balkonger i øverste etg og det ble funnet få betongskader i tak eller innside søyler. Gulv og forkanter var generelt tildekket. Foto nr. 2: Skøyenveien 85, 3 etg, lokalitet nr. 4. Her er en annen form for takutbygg som er avsluttet med trepanel. Taket beskytter balkongen, og det er derfor ikke innstøpt dryppkant ved dekkeforkant. I etasjene under, gir dryppkanten redusert beskyttelse for armeringen. Se eksempel på skader på foto nr. 12 og 18. Foto nr. 3: Skøyenveien 83, 3 etg. På dette gulvet fikk vi tatt opp en treplatting inne ved vegglivet. Det er en tynn ubehandlet påstøp på betongdekket. Hammerbanking på gulvet avdekket et felt med delaminering ( bom ) mellom påstøp og betongen. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl, balkonger Vedlegg 1, foto s. 2/6 Foto nr. 4: Skøyenveien 93, 2 etg. lok.5 utside søyle ved gavl. I hjørnet er det riss i betongen som viser at korrodert armering er i ferd med å sprenge ut betongen. Når armeringsstålet omdannes til korrosjon ( rust ), øker volumet inntil 10 ganger og dette sprenger løs betongen som ligger over armeringen. Foto nr. 5: Skøyenveien 93, 2 etg. lok. 5. Betongskade på utside av søyle sett fra balkongen. Dette er samme type skade som foto over, men her er betongen over armeringen sprengt løs slik at den korroderte armeringen er synlig. Foto nr. 6: Skøyenveien 71, 2 etg. lok. 3. Her er utside søyle til balkongen som ble undersøkt. Det er 3 stk skader over vertikal armering som korroderer og har sprengt løs betongen. På innsiden av søylen var det ikke synlige skader. Helt oppe på foto er det også betongavskallinger over bøylearmering. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl, balkonger Vedlegg 1, foto s. 3/6 Foto nr. 7: Detalj som viser nederste skade på søylens utside på foto nr. 6. Skaden ligger like over etasjeskillet og 3 stk vertikale armeringsjern er synlige. Armeringen ligger 3,5cm inn fra overflaten og dette er i prinsipp en stor overdekning. På innsiden av søylen, var det ikke synlige skader. Foto nr. 8: Oppmeisling av bøylearmering på innsiden av søylen like over skaden på foto nr. 7. Her er det begynnende korrosjon på armeringen som har overdekning 33 mm. Målt karbonatiseringsdybde var 35-38mm. Oppmeisling inn til armeringen er midt på søyleflaten. Foto nr. 9: Skøyenveien 77, 2 etg, tak lokalitet nr.2. Oppmeisling av armering som korroderer og ligger i karbonatisert betong. Det er sprøytet ph - indikator fenoftalein på betongsåret. Ukarbonatisert betong under armeringen er rød, karbonatisert betong har ikke fått fargeomslag. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl, balkonger Vedlegg 1, foto s. 4/6 Foto nr. 10: Skøyenveien 71, 2 etg. lok. 3. Avskallet hjørne av dekket pga. armeringskorrosjon. Hjørnene og kantene av dekket er utsatt for korrosjon fra vannet som renner over kanten. Ved forkant er det innstøpt et trekant spor som sees på foto. Dette gir redusert armeringsoverdekning. Foto nr. 11: Skøyenveien 71, 2 etg. lok. 3. Samme avskallet hjørne som vist på foto nr. 10. Vinkelen som fester rekkverket ligger ikke lengre inntil betongforkanten. Foto nr. 12: Skøyenveien 71, 2 etg. lok. 3. Her er taket over balkongen der hele hjørnet er sprengt ut pga. armeringskorrosjon. Horisontal armerings samt bøyler langs kanten, gir et stort armeringsareal som sprenger ut betonghjørnet. Vann som renner over kanten av ubeskyttet betong gir et korrosivt miljø for armeringen. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl, balkonger Vedlegg 1, foto s. 5/6 Foto nr. 13: Detalj av hjørnet på foto nr. 12. Mange korroderende armeringsjern som ligger tett, gir ekstra sprengkrefter på betongen. Et slikt hjørne har generelt mangelfullt utstøpt betong. I tillegg er det innstøpt en dypprille som skal hindre at vannet trekker inn på takflaten. Dette gir lav armeringsoverdekning. Foto nr. 14: Fra skaden på foto nr.12, meislet vi videre langs den ene armeringsstangen innover taket. Det var tydelig korrosjon på armeringen selv om det ikke var riss eller bom i betongen over armeringen. Dette viser at korrosjon på armeringen fortsetter utenfor den synlige skaden. Foto nr. 15: Skøyenveien 61, 2 etg. I bebyggelsen er det flere eksempler på tilsvarende skader i hjørner av dekker som vist på foto nr. 12-14. Også her ligger armeringen tett og det er drypprille i taket like innenfor forkanten. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl, balkonger Vedlegg 1, foto s. 6/6 Foto nr. 16: Skøyenveien 71, 2 etg. lok. 3. Gulvet har en tynn påstøp som i dette tilfelle ble målt til 1,5cm tykkelse. For denne balkongen var ikke påstøpen vesentlig tykkere ved vegglivet enn ved forkanten. Dette er vanlig for påstøper for at vannet skal renne fra vegg mot forkant dekke. Foto nr. 17: Taket er umalt. En ser fuktmerker etter vann som har rent over dekkeforkanten og inn på takflaten. Dette skjer der dryppkanten / drypprillen er sprengt ut. Foto nr. 18: Skøyenveien 77, 2 etg. lok. 2. I bunn av drypprillen ligger det med jevn avstand armeringsjern i overflaten. Dette har gitt små avskallinger foreløpig men skadene vil over tid blir større. I forkant dekke ser en ender av armeringsjern som korroderer. Dette gjelder mange betongdekker. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5. Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når disse komponentene er blandet, fylles de vanligvis i en forskalingsform som rives når betongen er blitt sterk nok. Det som gir betongen styrke, er at vann og sement går sammen og danner en såkalt "sementpasta" som omslutter sand og stein. Denne prosessen kalles "herding" av betong. Betong er et gammelt kjent bygningsmateriale. Slottet i Oslo ble oppført rundt 1850 og søylene på slottsbalkongen er av betong uten armering. Disse har et langt større tverrsnitt enn dagens betongsøyler hvor det er lagt inn jernstenger. Etter ca. 1900 begynte man å legge inn jernstenger i betongen, og det er dette som kalles "armert betong" eller forsterket betong. Grunnen til dette er at betong tåler stor trykkbelastning og forholdsvis lave strekkrefter. Ved å legge inn jernstenger hvor betongen er utsatt for strekkrefter, er det mulig å lage betydelig slankere søyler og større spennvidder av dekker og bjelker. Jernstenger som ligger ute begynner å ruste. Når jernstenger støpes inn i betong, blir de naturlig beskyttet av sementpastaen som har et såkalt basisk miljø, med ph - verdi 12,5-14 (nøytralt er ph = 7.) I dette miljøet med den høye ph - verdien, dannes det naturlig en tynn usynlig "hinne" som består av en oksydfilm på jernoverflaten. Denne filmen gir så god beskyttelse at jernet i praksis er evigvarende. Dette er vist på skissen som følger hvor oksydfilmen er markert: LUFT Betong ph 12,5-14 Beskyttende oksydfilm Skisse nr. 1. Armering i betong omgitt av en tynn beskyttende film som er markert Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 2/5. HVORDAN OPPSTÅR ARMERINGSKORROSJON I BETONG? Selv om betong i utgangspunktet er et bestandig bygningsmateriale, erfarer vi at det oppstår nedbrytning av armert betong. Av nedbrytning er armeringskorrosjon den mest vanlige. Korrosjon oppstår når den beskyttende oksydfilm brytes ned. Det er to hovedårsaker til at denne filmen brytes ned slik at det oppstår armeringskorrosjon: Karbonatisering Klorider Karbonatisering Vanlig betong er et porøst materiale som består av små porer og et nettverk av små sammenhengende ganger. Dette gjør at luft kan trenge inn i betongen. En bestanddel av luften er karbondioksyd ( Kjemisk betegnelse CO2 ) og denne lager en "karbonatforbindelse" med betongen, derav navnet "karbonatisering". Dette medfører at betongen blir forsuret slik at ph - verdien synker fra 12,5-14 til under 9,5. På skisse nr. 2 som følger har karbonatiseringen foregått i det skraverte sjiktet i overflaten. CO 2 LUFT CO 2 CO 2 Karbonatisert betong, ph < 9,5 Betong ph 12,5-14 Beskyttende oksydfilm Skisse nr. 2. Det skraverte sjikt i overflaten er karbonatisert. Skille mellom den karbonatiserte betong som er skravert på skisse nr. 2 og betongen under som ikke er påvirket, sees lett ved å bruke en spesiell indikatorløsning (fenolftalein). Dette gjøres ved å sprøyte løsningen på en fersk bruddflate i betongen. Karbonatisert betong (skravert) beholder sin naturlige grå- farge, mens betongen som er upåvirket blir rødlilla. Tilstanden som vist på skisse nr 2 har ingen betydning for armeringen. Når det gjelder betongen blir denne sterkere da dannelsen av karbonat fyller porene i betongen. Med tiden vil fronten mellom karbonatisert betong og frisk betong bevege seg videre innover. Karbondioksyd fra luften vil stadig få lengre vei inn til fronten og dette Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 3/5. medfører at prosessen går saktere og saktere. Av denne grunn er det viktig at armeringen plasseres slik at overdekningen tilsvarer anbefalingene som stilles i Norsk Standard, da det i standarden er nedfelt en bred erfaring med tanke på bestandighet. Når karbonatiseringen når armeringsjernet, brytes beskyttelsesfilmen ned, som vist på skisse nr. 3. CO 2 CO 2 CO 2 Karbonatisert betong ph < 9,5 Nedbrutt oksydlag Betong ph 12,5 14 Skisse nr. 3. Karbonatisering har nådd armeringen og beskyttelsesfilmen er nedbrutt. Når jernet har mistet sin beskyttelse, ruster jernet dersom det er fukt og tilgang på luft. Dette er tilfelle for utendørs konstruksjoner. Rust dannes av jern og luft og det opptar et volum som er flere ganger større enn opprinnelig jern. Dannelse av rust fører derfor til at det oppstår sprengkrefter mellom armering og betong og resultatet sees som avskallet betong over armeringsjernet. Dette er vist på skisse nr 4. CO 2 Avskalling CO 2 Karbonatisert betong, ph < 9,5 Korrosjon Betong ph 12,5 14 Beskyttende oksydlag Skisse nr. 4. Nedbrutt film og dannelse av rust på armeringen. Rusten sprenger løs betongen. Karbonatiseringshastigheten er svært avhengig av betongkvalitet. Det er viktig at det brukes minst mulig vann i forhold til sementmengden. Forholdet er slik at jo mer vann det brukes, jo mer porøs og åpen blir betongen. Dette kommer av at overskuddsvann Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 4/5. vil etterlate seg hulrom i betongen når den tørker. På sementsekkene er de trykket en oppfordring om å spare på vannet når en lager betong. Klorider Selv om betongen ikke er karbonatisert, kan den beskyttende film på jernoverflaten brytes ned. Dette skjer dersom betongen rundt jernet har et kloridinnhold over en bestemt mengde. Det har vist seg at denne mengden varierer fra konstruksjon til konstruksjon i de ulike miljø. Dersom en tar utgangspunkt i Norsk Standard 3420, som gjelder i dag, anbefales at kloridinnholdet i betong som lages skal være lavere enn 0,4 vekt % av sementmengden. Klorider i betong er tilsatt som salt ved støping for å unngå frost om vinteren. Samtidig oppnås en akselererende herding av betongen. Ellers kommer salt inn i betongen utenfra, enten ved salting, eller saltvann i marint miljø. Når korrosjon (rust) på jern oppstår pga klorider oppstår det markerte gropdannelser på jernet. (av mange betegnet pitting). Korrosjon som oppstår pga klorider, medfører et mye større problem enn karbonatisering. Karbonatisering + klorider For konstruksjoner der karbonatiseringsdybden er i ferd med å nå, men ikke har nådd, armeringen er det funnet armeringskorrosjon selv ved så lave kloridkonsentrasjoner som 0,2 vekt % av sementvekten. Årsaken til dette er at kloridene naturlig anrikes i den friske betongen like foran Clkarbonatviseringsgrensen. Denne kombinasjonen av karbonatisering og klorider Armering øker faren for armeringskorrosjon betydelig. 0,4 0,3 Kloridkonsentrasjon Som figuren under viser er kloridinnholdet likt i 0,2 ph 13 hele konstruksjonen dersom det er tilsatt 0,1 Tid klorider i støpeprosessen. Karbonatiseringsfronten sammenfaller med veggens yterflate Karbonatiseringsfront fordi forskalingen tetter til slik at det ikke Vegg bredde kommer karbondioksid i kontakt med Kloridkonsentrasjon på en vegg år 0. betongflaten. Når forskallingen fjernes vil det normalt oppstå en karbonatisering av de første 1 3 mm betong målt fra yttersiden. Deretter beveger karbonatiseringsfronten seg langsomt innover i konstruksjonen, avhengig av betongkvalitet, overflatebehandling og fuktinnhold. Etter noen år vil karbonatiseringsfronten ha trengt dypere inn i betongen. Kloridene er ikke en del av reaksjonen som kalles karbonatisering, men blir dyttet videre inn i betongen å grunn av prosessen. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 5/5. Det oppstår en opphopning (bølge) av klorider ved karbonatiseringsfronten. Kloridinnholdet før og etter bølgen er så lavt at det Cl- Karbonatiseringsdybde ph9 alene ikke vil initiere korrosjon. 0,4 0,3 0,2 0,1 Armering Karbonatiseringsfront Vegg bredde Kloridkonsentrasjon ph 13 Kloridkonsentrasjon på en eldre vegg. Tid I den perioden armeringen ligger i området med høyest kloridinnhold, er det er risiko for at det oppstår armeringskorrosjon. Når korrosjon først er igangsatt har jernet vesentlig lavere terskel for videre korrosjon selv om kloridinnholdet er lavt. Samtidig har man ikke lenger den korrosjonsbeskyttelsen betongen gav før den ble karbonatisert. HVORFOR ER ARMERINGSKORROSJON ET PROBLEM? Som tidligere nevnt skal armeringen oppta strekkreftene for betongen. Armeringsstengene er derfor plassert i strekksonene. I første fase er armeringskorrosjon av estetisk art ved at en ser enkelte korroderte jern. Etter hvert vil korrodert armering sprenge løs betongbiter, og dette kan for eksempel føre til personskade dersom betongbiter faller ned hvor det ferdes mennesker. Etterhvert som korrosjonsprosessen skrider frem, vil armeringen miste sitt tverrsnitt slik at det er fare for bæreevnen. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 5, KB av armert i betong s. 1/2 Katodisk beskyttelse av armert betong På balkonger hvor det er utviklet korrosjon og hvor det ikke er mulig å finne ren armering etter omfattende meisling, må det gjøres spesielle tiltak dersom en ønsker å stoppe fremtidig armeringskorrosjon. I prinsipp består en korrosjonsprosess av strømmer av ladninger mellom ulike områder på armeringen og disse områdene ligger hulter til bulter på ståloverflaten. Dette kan sammenlignes med mange batterier der det løper strøm mellom polene på batteriet. Dette betyr at det går destruktive og ukontrollerbare strømmer på armeringen, og dette fører til korrosjon som kan sprenge løs betongsjiktet over armeringen. Prinsippet er vist på skisse 1: Skisse 1 som viser prinsippet for ukontrollert korrosjon på armeringen betongoverflate + - - + betong "småbatterier" - + + - armering strømsløyfer Det finnes i praksis kun en metode for å kontrollere disse destruktive strømmene på armeringen i betong. Dette gjøres ved å påtrykke en tilsvarende batterispenning (likespenning) mellom armeringen og et elektrisk ledende spesialmateriale som plasseres i betongen eller påføres betongoverflaten. Ved bruk av den omtalte spenning som kan sammenlignes med en påtrykt kraft, presses alle batteriene inn i et ordnet mønster slik at armeringen blir en enhetlig negativ pol ( katode ), mens det elektrisk ledende materialet blir den positive pol (anode). Det en i prinsippet gjør, er at områdene som ruster flyttes over til anoden som er laget bestandig mot oppløsning i motsetning til armeringsstål. Dette kalles katodisk beskyttelse ( KB ) av armering i betong. Prinsippet er vist på skissen nedenfor hvor en får ordnet «småbatteriene» slik at en får kontroll over korrosjonen: Skisse 2 viser prinsippet for katodisk beskyttelse på armeringen Kontrollert strømkrets betongoverflate + polspenning - + + betong + + - - - - "småbatterier" ordnet armering Alternativt kan en velge mekanisk reparasjon ved meisling av armert betong. Dette vil medføre et stort meislingsomfang da det må meisles rundt armeringen for å fjerne Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017

Øvre Silkestrå brl Vedlegg 5, KB av armert i betong s. 2/2 karbonatisert betong og korrosjonsproduktene og bygge opp skadene med et mørtelsystem. Ødegård og Lund AS O nr. 2020 oktober 2017