SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi og biokjemi på den andre. Opptak til master i kvantitativ biologi forutsetter at studentene har bakgrunn innen både matematikk/statistikk/informatikk og biologi/biokjemi. Den kvantitative biologien omfatter flere områder. Beregningsbasert biologi refererer til utvikling, analyse og simulering av kvantitative modeller over subcellulære og intercellulære prosesser (molekylære signalbaner / nettverk, regulering av genuttrykk o.s.v.). Dette vil som oftest innebære kompliserte simulerings-modeller hvor en tar i bruk både software og hardware modellering. Bioinformatikk refererer i tillegg til utvikling av database- og søkeverktøy i biologiske databanker (genbanker) og utvikling av ulike typer analyseverktøy for slike data. Biomatematikk Life science and mathematics refererer til det som tidligere er kalt biostatistikk, samt modellering innen medisin og økologi. Bioinformatikk og modellering av komplekse system fra cellenivå og opp til økosystemnivå kan best styrkes ved at relevante biologiske miljø søker samarbeide med disipliner som informatikk, anvendt matematikk, kjemi og fysikk. Relevante biologiske miljøer, molekylærbiologiske (bioinformatikk), mikrobiologiske, cellebiologiske, fysiologiske og atferdsbiologiske (komplekse system på celle- og organismenivå) og relevante økologiske miljø (komplekse system på populasjons- og økosystemnivå) og molekylær systematikk (komparativ genomanalyser). Kandidater fra dette studiet er spesielt godt egnet til videre forskerstudier og til jobber innenfor forvalting og planlegging. Det kan være mulighet for å ta deler av studiet (ett til to semestre) ved utenlandsk institusjon. Når dette skal foregå må avtales særskilt i hvert tilfelle. 3.10.2 STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE De generelle kravene for opptak til masterstudiet er beskrevet i kapittel 1.5.5 og forutsettes kjent. Opptaksgrunnlaget er cand.mag.- eller bachelorgrad, med matematikk eller biologi som hovedprofil, og med følgende studieretninger: Studieprogram i biomatematikk, studieretning Teoretisk biologi. Studieprogram i biologi, studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. Studieprogram i biologi, studieretning Fysiologi. Studieprogram i biologi, studieretning Celle-og molekylærbiologi. Det vil være mulig å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av masterstudiet for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og -forhold. Når
SIDE 212 dette skal foregå, avhenger av studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Studier ved UNIS kan være aktuelt i denne sammenhengen. NB! Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at bachelorgraden inneholder grunnemner fra to fag (biologi og matematikk/statistikk), hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap. 6. 3.10.3 OPPBYGNINGEN AV STUDIET Masterstudiet i Kvantitativ biologi består av: A: en skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (masteroppgave) tilsvarende en arbeidsmengde på ett år (60 SP), og B: avanserte emner og/eller spesialpensa tilsvarende 60 studiepoeng. C: Kun for masterstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs for alle masterstudenter i Biologi, Kvantitativ biologi, Marine ressurser/akvakultur, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Bioteknologi og Miljøtoksikologi og forurensningskjemi ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap 2.3.4 Det legges sterk vekt på at masteroppgaven skal ha en tverrfaglig karakter. Emnevalg må sees i sammenheng med tema for masteroppgaven og gjøres i samråd med veileder for oppgaven der ikke annet er oppgitt i studieplanen. Forslaget må godkjennes av ansvarlig institutt. I utgangspunktet skal alle emner i mastergraden være på 3000 nivå, men det kan tas inntil 22,5 studiepoeng 2000-emner hvis det finnes faglige grunner til det. Minst 30 studiepoeng skal være emner på 3000-nivå. Det tverrfaglige emnet i 8. vårsemester er obligatorisk for alle studenter og kommer utenom disse bestemmelsene for antall 2000- og 3000-emner. Vurdering Evalueringsformer for studieplanfestede emner er beskrevet under hvert enkelt emne. Disse kan bestå av eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og/eller prosjektarbeid. Avsluttende mastereksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende eksamen for masterstudiet er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. For å få adgang til avsluttende eksamen må masteroppgaven være innlevert.
SIDE 213 Eksamen består av: a) en bedømmelse av masteroppgaven b) en muntlig prøve som omfatter eksaminasjon i de avanserte emner/spesialpensa som ikke tidligere har blitt evaluert (minst 7,5 SP), samt en diskusjon av masteroppgaven. Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For masteroppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i mastergraden, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastereksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstatte av andre emner). I mastergraden skal det være mulig å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå. Sammensetningen av emner i mastergraden utover de obligatoriske emnene skal skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. Mastergraden består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Fordelingen av tidsbruken under masterstudiet - mellom arbeidet på masteroppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen. Masterstudiet i kvantitativ biologi er ikke delt opp i studieretninger 3.10.4 GRUNNLAG FOR OPPTAK Nedenfor finnes tabeller over de studieretningene /studieretningene i hhv bachelorgradene i biologi og biomatematikk som kan danne grunnlag for opptak til masterprogrammet i kvantitativ biologi. e emner er oppgitt i fet skrift, i tabellene under.
SIDE 214 1. e emner i bachelorgraden i biologi, studieretning Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi for opptak til masterprogram i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger MA 1202 med anvendelser Valgfri matematikk ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi MA 1201 og geometri ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi MA 0002 matematikk B 2. e emner i bachelorgraden i biologi, studieretning Fysiologi for opptak til masterprogram i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger 5 høst ZO 2020 Zoofysiologi / BO 2021 Planteøkofys og BO 2022 Plantevekst og utviklingsfys MA 1202 og anvendelser MA 1201 og geometri ST 0002 statistikk B ST 0101 sannsynlighetsregn.
SIDE 215 2 4 vår Perspektivemne Emne i biologi MA 1103 Flerdimensjonal Analyse MA 0002 matematikk B 3. e emner i bachelorgraden i biologi, studieretning Celle-og molekylærbiologi for opptak til masterprogram i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger MA 1201 og anvendelser ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2014 Molekylærbiologi BI 2015 Molekylærbiologi, lab MA 1202 og geometri ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Perspektivemne BI 2012 Cellebiologi MA 1103 Flerdimensjonal Analyse MA 0002 matematikk B Oppbygging av masterprogrammet i kvantitativ biologi: 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne
SIDE 216 7 høst e emner Tverrfaglig emne 7,5 SP -vår Felles introduksjonskurs Anbefalte emner: BI3032 Populasjonsøkologi II, 7,5 SP -vår BI3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 SP -høst BI3015 Populasjonsgenetiske metoder, 7,5 SP -høst BI3001 Systematikk og taksonomi, 7,5 SP- vår BI3016 Molekylær cellebiologi, 7,5 SP- høst BI 3017 Biovisualisering, 7,5 TP - vår SIF80BG Avansert datagruvedrift og kunnskapsoppd. i molekyl biom SIF80AH/SIF80BL Evolu maskinvare mod /Mønsteroppdaging ved SIF80AK/SIF80AF Mønstergjenkj i neurale nett/biologi inspirert feil MDD RP 806 Molecular mechanisms of host defence MNF IT 376 Kunnskapsrepresentasjon 7,5 SP ST 2202 Anvendt statistikk på 15 SP- høst TBT 4135 Biopolymerkjemi 7,5 SP TMA 4265 Stokastiske prosesser 7,5 SP TDT 4225 Store datamengder (7,5 SP TMA 4270 Multivariabel analyse 7,5 SP TMA 4295 Statistisk inferens 7,5 SP TMA 4300 Moderne statistiske metoder 7,5 SP Valgbare grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) i matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, biologi eller evt andre fag kan ikke tas inn i masterpensumet, men må innarbeides i bachelorgraden.