NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV

NYE LINJER I KINESISK FOLKELIV AV MISJONER P. A. BREDVEI China var lenge et lukket land. Mens nabolandet Japan forholdsvis tidlig Hpnet seg for vesterlandsk kultur og innfl~telse, lukket China enda hdrdere til. Beretninger om hvordan landet i det forrige Hrhundret - stort sett ved yipenmakt - mhtte Hpnes for Vestens handel, kultur og religion, er et stykke meget interessant historie. Men like opp ti1 vbr tid har China ph mange miter vzrt et lukket land. Polk lukket seg inne i gammel, inngrodd konservatisme ved fordom mot fremmede, og var regjert av et gammelt hedenskap med en fatalistisk skjebnetro. Langs kysten - hvor den vesterlandske innflytelse var sterkest - var det kanskje litt bedre, men inne i landet levde folket videre ph sine gamle, visne laurbzr. De var kulturs@nnene, og alle fremmede var barbarere. Selv om dette ikke ble sagt sh h@yt og tydelig nh som for en liten menneskealder siden, levde den gamle sjivinismen dypt inne i brystet pi den jevne kineser. Men den siste krigen har skapt forandringer ph mange omrider. Det er skjedd ting som ellers ikke kunne ha skjedd - i hvert fall ikke i vbr tid. Det er nesten si en kan si at denne skrekkelige krigen mitte komme for H vekke dette store folket. De nye str@mdrag som denne krigen har fort med seg ti1 folket og som holder ph B skape de nye livslinjer, er mange. De er for mange ti1 H ta med i en kort artikkel. ~e~ skal derfor bare nevne noen av dem som har storst betydning for misjonsarbeidet. Opiumsutryddelsen. Det var det (dstasiatiske Handelskompani som f@st innforte

opium fra India ti1 Kanton i Syd-China. Derfra gikk giften videre ti1 folket utover hele landet. Det manchuriske keiserhus, som da styrte China, sendte i 1839 en kommisionsr ved navn Lin Tze-hsii ti1 Kanton for i underhandle med engelskmennene. Han ville forseke i fi helt slutt ph denne giftin~porten. Det ble hirdt mot hirdt, og da kommisjonsren fdte seg sterk nok, tok han saken i sine egne hender og tvang de fremmede ti1 i utlevere seg hele deres lager av opium. Det var 20,291 kasser ti1 en verdi av over 5 2,000,000 - ekr ca. kr. 40,000,000. Alt dette ble brent. Sikkert det stgrste gift- bbl verden noen gang har ~. Dermed var det ipen krig - Chinas ferste krig med det teknisk overlegne Vesten. I fredstraktaten som kom i 1842, ble landet tvunget ti1 i ipne fem havner for utenlandsk handel og fremdeles innfgre opium. Jeg har sett engelske kronikerer som pistir at denne krigen ville ha kommet selv om det var fly eller biler England ville innfare i China. Det er sikkert sant. Kineserne ville den gang ikke ha si mye som en fyrstikkeske fra Vesten. Men det rettferdiggjer ikke krigen. Era da av har denne svgpen hengt over folket. Opiumen ble dog mart anasjonalisert~, si de dyrket nok selv ti1 eget forbruk og importen opphgrte av seg selv. De fleste glemte ogsi at den opprinnelig var blitt importert og pitvunget dem. Men nasjonale og idealistisk innstilte kinesere glemte det ikke, og holdt denne skitne kluten npp for den hvite rase straks de fglte seg forurettet. Opiumen har ned gjennom irene vsrt en tung bgyg for misjonsarbeidet. Gang pi gang har det blitt gjort forsgk pi 9 fi slutt ph opiumsdyrkingen i landet - og dermed omsetning og rgyking - uten.. at det har lykkes. Den stgrste delen av embetsfolket dyrket \,~ jo pipene som sinhobby, og de mange provinsguverngrer og akrigsherrerw oppkrevde store opiumsskatter som gikk ti1 deres private forsvarsbudsjetter, opprustning og kriger. Men si kom Chiang Kai-shek med sin femirsplan i 1937 for fullstendig avskaffelse av opium i landet. Det skulk skjsres ned 20 O/o av det dyrkede areal hvert ir. Tiden kunne knapt vsrt mer uheldig valgt.- for samme iret kom krigen med Japan som 107

senere satt hele verden i brann. En skulle da tro at regjeringen og Chiang lot hele planen bero ti1 det kom bedre tider. Men de var klarsynte nok ti1 i se at det aktivum staten hadde i den score opiumsskatten, ville gi tapt gjennom nedsatt arbeidskraft og svekket nasjonal samkjensle. Det ble ss bestemt at all opium skulle feies vekk straks. Folket fikk en mineds varsel ti1 i avvikle, og etter den tid ble noen av de verste synderne i nesten hver by i det frie China tatt, dprmt ti1 \ :f :I /" dprden og skutt. En kan trygt si at tiden har rettferdiggjort denne temmelig drastiske framgangsmiten. F#r brant lampene i hjem etter hjem / en besprkte, men ni ser en aldri en lampe pi lprybenken. En slipper nd d se disse innhulte opiumsslavene med sin Hndenfid og sine slepende skritt. Opiumsgiften skal slippe d lenkebinde folket op vzre en fristelse og fallgruve for ubefestede kristne. Fotbinningen. Nir denne moten oppsto vet en ikke. Historien er taus. En antar at den er omlag tusen ir gammel og den mest seiglivede kvinnemote verden noen gang har sett - og absolutt den som har brakt mest fysisk lidelse med seg. Tradisjonen forteller at den har oppstitt ved at en konkubine ved hoffet begynte % snare inn fprttene sine for d fi dem like smi som noen sprlvliljer som var lagt inn i marmorgulvet i slottets selskapshall. Keiseren Iikte dette, og si spredte moten seg mart videre innen hoffet og derfra utover landet. Siden har kvinnenes fprtter i den kinesiske poesi blitt kalt uliljer~. Da manchurerne tok China i 1644, kom de bare med to nye lover. Den f#rste var at mennene skulle anlegge hirpisk lik dem - selv. Dette gikk temmelig smertefritt for seg, og mart hadde alle menn en lang flette - den bekjente hirpisken - dinglende nedover ryggen. Den andre var at kvinnene skulle lprse f#ttene sine og f% naturlige ben som manchurer-kvinnene. Men her kom de ingen vei - selv med vdpenmakt. Det er i de senere ir blitt gjort mange forsprk pi i f i slutt pi denne moten, men det har ikke lykkes. Kvinnene ville ha sine

- smi fatter, og mennene ville ogsi ha dem. En kvinne rned naturlige ben ble sett pi som eukvinnelig,. Hedningene smidde mange G 0 hinsord om de kristne kvinner av den grunn.,men si kom krigen. Under Japans storoffensiv i China rekner en rned at henimot 60 millioner mennesker var pi flukt. Verdenshistoriens starste folkevandring var det. En kan trygt gi ut fra at halvdelen av disse flyktninger var kvinner. For 4 kunne gi tiere og iblant hundreder av norske mil, mitte de <lase oppr sine fatter. Det frie China mitte gjare det samme. Mennene ble tatt av krigen og kvinnene mdtte inn i arbeidslivet. Far var det f. eks. bare en totalt utfattig kvinne som bar brensel eller andre varer ti1 torgs. N8 fir vi minst halvdelen av veden i den byen jeg bor biret fram av kvinner. Uten pibud fra hayere hold, men rned, krigens uhyggelige grin over seg, forsvant denne tusen-irs-gamle moten som ved et trylleslag. Si ni er det slutt rned fotbinningen - selv i de mest bortgjemte dalene og krokene. Det som for snaue ti ir siden var en kvinnes starste pryd, er ni blitt hennes skam. Far gikk alltid svigermor pi regelmessige besak ti1 sine tilkommende svigerdatre for i se etter at moren gjorde sin plikt og fikk deres ben smi nok. Men ni er det like fit i ha naturlige fpter. En svigerdatter kan da gi skiikelig og endog ta en noe tung jobb om det trengs. Nir det tidligere ble tatt et familiebilde si en alltid at kvinnene stakk de smi fattene sine godt fram for 4 fi dem med. Men nylig si jeg et fotografi som bankdirektaren i byen hadde tatt, og der gjemte gamlemor benene sine godt under stolen hun selv satt pi. Slik har mentaliteten plutselig forandret seg. 1 Det vil bety meget for kvinnene at de kan gi et stykke veg : - gi ti1 kirke, komme seg ut og fi en videre horisont. Chinas kvinner holder pi i vikne, og ikke minst vil deres naturlige fpter - kalt uhimmelfpter~ - vaere rned 8 bryte ned de gamle stengsler som sd lenge har muret dem inne. Og ni ban de ikke lenger lage smedeord om de kristne kvinner. Y Nei, de blir endog ngdt ti1 4 se pi dem som banebrytere. 109

Hedenskapet smuldrer. La meg fi ta rned en opplevelse for 8 gjgre dette bilde klarere: Da jeg i 1931 for fgrste gang kom ti1 den byen som har vat min stasjon i de siste irene - Paiho i provinsen Shensi - skinte byens mange templer i alle regnbuens farger. Stedet hadde vart helt ubergrt av evangeliet - og var selv stolt av det. En embeismann av den gamle skole hadde da vert mandarin i byen i to-tre Hr. Han hadde gdtt i brodden for % pusse opp alle templene. Han ti1 og rned aadopterte:, en wart gris som han mente var en inkarnasjon av en som var blitt uskyldig dgmt, og sgrget for at den skulle fi dpr ph sotteseng. Ni er alle disse templene omdannet ti1 embetskontorer, lager, depoter, kaserner - og ikke minst skoler. Det finnes ikke ett skikkelig tempel igjen i hele- byen. Da den kristne general Feng Yu-hsiang ryddet noen templer etter revolusjonen i 1927, ble det reist et ramaskrik mot.det. Og da Honan-provinsen iret etter opplevde en stgrre tgrke, fikk Feng skylden. Det var gudenes hevn. Slikt h9rer en aldri ni. De fleste tar det for givet at det skal vare slik. I hjemmene stir nok det hedenske utstyret de fleste steder, og det blir sikkert der at den onde kommer ti1 8 forskanse seg. Men det er ting som tyder ph at avgudsdyrkelsen holder pi i bli sipass aumodernew at tanken pi disse helgener og deres h$ytider rned tiden vil komme ti1 i sjaltes ut. I Fgr jeg reiste fra China kom det endog ordre fra regjeringen. om at produksjonen av avgudspapir og rgykelse skulle opphgre.! i ' Det var begrunnet med at det var sl#seri. Om det blir effek- ' tivt gjennomfgrt kan bli et spgrsmil, men det viser tendensen. Flyktningsstr@mmen var ogd rned i lgsne hedenskapets grep. pi folket. De som rprmte, hadde ingen anledning ti1 i ta gudene og det hedenske utstyret rned seg. Og fi fant noe av det igjen da de kom tilbake. Jeg kom inn i Laohokow dagen etter at japanerne hadde evakuert den. Det er en by ph over 100,000 mennesker. Den var 80 % nedbrent, og selv i de hus som sto igjen, var alt alterutstyr borte. Det skal et temmelig sterkt pust ti1 det gamle, dprende hedenskap for H vekke det ti1 live igjen. Det vil kanskje bli forsgkt, men det kommer sikkert ti1 6 virke som et av dets siste dgdstrekninger.

Og dog er ikke en misjonaers viktigste arbeid i rive ned avguderne ti1 det folk han kommer ti]. Kanskje heller ikke 8 glede seg for tidlig over at hedenskapet omkring ham ramler. Hans oppgave er i fgirste hind i igise folkets hjerter fra troen pi avgudene, og dernest vende deres blikk mot den sanne og levende Gud. At avgudene har hatt sin oppgave mellom folket er sikkert. Jeg vil avgjort heller forkynne evangeliet mellom avpdsdyrkende I hedninger enn mellom religionslgise mennesker. Hos de siste er gjerne det moralske ansvar nivellert ned ti1 et minimum. Men den avgudsdyrkende hedning vet at han en dag vil bli krevd ti1 ansvar for hvordan han har levd livet sitt. Synd, straff, himmel, helvete og frelse kan vaere tikete begreper i hedenskapet, men de er dog der. Dgidsrikets keiser i daoismen er alltid avbildet med en tavle i hinden hvor det stir: QPU iu ni suan.8 Det betyr: NH er du kommet ti1 et sted hvor du ikke selv kan regne (eller beregne) lenger. Dvs. ti1 oppgjgirets dag. En misjonaers stgirste oppgave er H framstille Gud og hans egenskaper - rettferdighet, sannhet, kjaerlighet, omsorg - slik at avgudene med sine kalde steinansikter blir verdilgise. Det vil si i koble dem av fra det gamle og lenke dem opp med evangeliet. Da kan de godt tile H se en avgud uten i falle pi kne for den. Kineserne kommer selv ti1 i gidelegge en masse av sine guder, men iblant kan en se at det er visse kategorier av guder - eller templer - som de sparer. Det skjer ikke i fgirste hind av religigis, men nasjonal vgirnad. Hele det store panteonet av indiske guder importert gjennom buddhismen, vises gjerne ingen skinsel. Ingen av dem har spilt noen betydelig rolle i landets nasjonale liv. Tusener av guder i, landets gamle religion gir ogsh samme veien: fantasi-guder, bastardguder, animistfostre og alle slags nyoppkomlinger som alltid har myldret fram i daoismen. Men blant dem som daoismen har kanonisert - og kanskje vi ogsh fir ta med konfusianismen - finnes det ogsi virkelig historiske og nasjonale litterater, filosofer, keisere, generaler og krigshelter. Og det er disse en ser folket - eller grupper av folket - setter i en saerstilling og hegner om. I

Ta f, eks. Chinas krigsgud, Kwan Yu. Han er en krigshelt fra De tre rikers periode (221-261 e. Kr.) - dristig, uvglrren og utspekulert. Men han begikk flere betydelige bommerter som satte landet i fare. Han var ikke si dyktig som sine to like bekjente blodbrgldre, Liu Pei og Chang Fei. Men det er allikevel ham som kineserne har satt opp som den ekte typen pi en krigshelt - og tilber. I de byer som hadde hans saerskilte tempel, si en under krigen at dette helst ble omdannet ti1 offisersklubb og vernet om. Noen tilber ham nok enni, men knapt mange. Filosofen Lao Tze - daoismens stifter - fir ogsi gjerne sti i fred. Han sitter si forngyelig pi vannbgffelen sin og rir vekk fra det korrupte, kinesiske kultursentrum og ut i gldemarka. Konfusius har aldri hatt noen statue i sitt tempel, men portretter av ham ser ut ti1 i ha blitt oppbevart og tas vare pi. Og si er det enkelte gode keisere som er blitt kanonisert - og andre betydningsfulle menn for landet. For de flestes vedkommende er disse statuer den eneste mite deres liv og innsats for landet og deres ansiktstrekk er blitt bevart pi. At nasjonen vil vikne opp og ta vare pi dette, er noksi naturlig. Det vil kanskje med tiden bli opprettet et ~na~jonal~alleri,' av disse guder i et tempel i de fleste av de stgrre byene i China. Og dette mi vi misjonzrer ikke bare tile, men bifalle. Vi rgrer der ved den nasjonale streng i folket. Om bare overtroen er blitt koblet av, er alt i orden. Vi glnsker selv i minnes vire diktere, vire konger og vire krigshelter, og mi regne med at andre nasjoner ogsi vil gjglre det samme. Men aavkoblingw mi ti1 - som hos oss. Her bruker vi avgudsnavn som Tor, Odin og Frgya og tenker ikke lenger pi disse gamle, nordiske gudene. De er like akristnea for oss som Peter, Josef og Maria. Slikt vil sikkert ogsi skje i China. Vi har ingen rett ti1 8 kjzle med hedenskapet, men vi har heller ikke rett ti1 i sire et folks nasjonale kjensler. Vi mi gi folket - og ikke minst de kristne - 'vir beste sympati og den stgrste overbzrenhet under denne overgangstiden. Det gode for China er at det aldri har hatt noen sterk nasjonalbetont religion som f. eks. Japan. Dette er en stor fordel for misjonsarbeidet. Det har vzrt enkelte spredte forsglk pi H stemple

en kiesisk kristen som unasjonal fordi han har sviktet sitt lands gamle guder, men slit vil ikke kunne skje heretter nir massen av folket selv svikter dem. 1 Spulagen og julen innarbeides. China har aldri hatt noen ukeinndeling. Det kom ikke med 7 dagers mellomrom en hviledag - sorn hos oss. Folket har aldri hatt noen felles hviledag da kja~mannen stengte forretningen, bonden la bort plogen og byrdekulien bxrestangen. Det var far ofte en stor vanskelighet i fi nye kristne ti1 i minnes hvilken dag var sandag. Men ni kjenner de fleste ti1 *.den store tilbedelsesdagenw - selv pi noksi bortgjemte steder. Skolene har nemlig fri den dagen og det setter sitt preg pi hjemmene. Stats- og kommunefunksjonaerer gjar heller ikke tjeneste den dag. Det vil kanskje ta noen tid far sandagen kommer ned ti1 det brede lag av folket, men jeg tviler ikke pi at si vil skje. Det er nemlig en trang mellom folket - i hvert fall i byene - etter en felles fridag, en dag hvor alle tar seg fri, morer og hygger seg. Kanskje det senere vil komme et regjeringspibud som er med og skyver sendagen inn mellom det brede lag av folket. Om den kan bli alment gjennomfert, vil det bety meget for misjonsarbeidet. Og ni er juledag blitt Chinas nasjonaldag. Julen er blitt feiret som en folkefest de siste fem-seks ir i de fleste byer i det frie China. Det var i 1942 at den farste gang ble feiret i den byen der jeg var. Det ble holdt et stort folkemate, parade og mange taler. Pi pamflecten som ble delt ut, sto det at det var tre grunner for i feire jul: 1. Fordi Jesus, verdens freher, ble fadt pi denne dagen og fordi den er en gledesdag over hele verden.. 2. Fordi det farste opraret mot manchurer-tyranniet skjedde pi denne dagen og de fpste martyrer ga sitt liv for republikken. (Dette har jeg aldri sett i noen historie far, men derfor kan det vxre sant.) 3. Fordi Chiang Kai-shek ble laslatt av sitt fangenskap hos kommunistene juledag 193Y. Og ni siste jul - 1947 - ble landets nye, moderne gmnnlov vedtatt pi fpste juledag, og dermed er dagen en lovbefestet, na-, - N d TidshSf for Mij0".n. 113

sjonal h@ytidsdag. Alt dette lyder nesten som et interessant kapitel fra evangeliets seiersgang i romerriket. Chinas folk og kristendommen. Vi har mest sett pi ting som er blitt revet ned - det gamle som ramler. Men det er farlig i rive grunnvollen vekk under et folk uten i gi det en ny. Da er det lett 8 miste balansen. De kaotiske forhold som oppsto etter den franske og den russiske revolusjon, beviser dette. A smadre hedenskapet uten i gi folket noe nytt mi kalles en ulykke. Den age som avgudene har holdt de fleste i, med redsel - / 5 for straff i det hinsidige, er tross alt et lite saltkorn. Og barnas,!:\ avgjorte plikt ti1 i hedre sine foreldre er ogsi et slikt saltkorn. Der hvor kommunistene rir og disse ting opph#rer, ser en snart andre samfunnsforhold. Under det sorn har hendt i China i de senere 21, er det begynt i oppsti et vacuum i den kinesiske folkesjel. Et vacuum virker, alltid sugende. Det drar ti1 seg det som kommer i nerheten av det. Det samme vil tomrommet i folkesjelen i China gjgre. Hvis ikke China for alvor fir evangeliet, vil folkets tomme og hungrige hjerter fylles med kommunisme, hirdkokt nasjonalisme, materialisme, sekularisme, ateisme o. a. Og det vil bli meget vanskeligere H bringe det evangeliet om det fir tid ti1 H orientere og rotfeste seg i de nye idier, enn det er ni. Ja, kanskje vi ikke lenger fir lov ti1 i komme ti1 dem med det kristne budskap om vi ni forspiller vire anledninger. Dette er alvoret i situasjonen i dag. Det er et alvor som alle norske kristne b@r fi @ynene opp for. Og det er et alvor som vi China-misjonerer mi ta inn over oss. Det gjelder B bringe 450 millioner mennesker, en fjerdedel av jordens befolkning, evangeliet - f#r det er for sent.