Naturgress fra vinterskade til spilleflate



Like dokumenter
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Reetablering etter vinterskader

Rask reetablering etter vinterskade

«Filt og filtkontroll"

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Reetablering af greener efter vinterskader

Vinterhærdning og gødning

Grunnleggende om gressplanter

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Del 4: Gjødsling av planter. Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS FAGUS temadag om jord, september 2019

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Økomøte Gjødsling / Jord

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

Gjødsling Gaute Myren 1

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Skjøtsel av gras i grøntanlegg

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Trollmyra stadion, Siljan

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Fotballbaner naturgress og kunstgress Aktuelle problemstillinger og fremtidige forskningsoppgaver

Gjødsling av greener og annet sportsgress

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Reetablering av død green etter vinteren

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Næringsstoffene og deres funksjon. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Engrapp som greengress?

Økologisk Planteoppal. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Strategi mot tunrapp på golfbaner

N, K og Ca i plantesaft

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Gjenlegg og fornying av eng

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

Anvendelser av biorest i Norge

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017

33,6 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 56 % formiat. 21 % CaO Kalsium uttrykt som vannløselig CaO 35 % formiat

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Integrerat växtskydd i Norden Seminarium Stockholm, Göteborg, Malmö November 2011

Oslo kommune Renovasjonsetaten

Jord som forventet

Rapport etter vurdering av hull 5

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Strategier for gjødsling til vårraps

Gjødslingskonsepter i hvete

Strategi mot Poa annua på golfbaner

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

TORVTAK. Fakta og gode råd

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Low-input greener med god spillekvalitet

Dyrkningveiledning krydder i veksthus

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

Organisk materiale i jorda - på godt og vondt

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Frønytt

Transkript:

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst, spesielt for landbruket Jord-, vann- og miljøspørsmål Plantevern

Trond Tanja Jan Trygve Wendy Agnar Turfgrass Research Group

Agnar Kvalbein Konsulent og fagansvarlig i NGA

Faglig spørsmål: Er det nok planter til at det vil reetablere? Som regel ikke. Det må sås inn nytt frø.

Resåing om våren. Hvilken gressart er best?

Dette er Levermyr stadion, Grimstad våren 2013. Her er det sådd for tre uker siden.

Tunrapp berger de fleste baner

Tunrappfrø!!!

Tunrappfrø kan ligge spiredyktig i jorda 9 år. Det er ofte en stoooor mengde tunrappfrø i jorda på en fotballbane

Engrapp, som den ligner på, har underjordiske stengelutløpere og veldig sterk mot vinterskade

Engrapp spirer seint! Ferdigplen inneholder som regel mye engrapp.

Raigras er mest slitesterkt (!), men lite vintersterkt. Må stadig sås inn på nytt.

Her er det sådd med raigras hvert år i fire år.

Hva skal du så inn etter vinterskade? Engrapp-frø vil ikke klare seg i konkurransen med de andre plantene fordi den etablerer seg langsomt. Så denne arten bare dersom det er helt dødt, og du ikke har tunrapp. Raigras vil spire raskt og er eneste art som kan konkurrere med tunrapp. Tunrapp sår vi aldri. (men det kommer likevel)

Hvordan få det til å spire? Frøet må ha god kontakt med jorda for å få jevn fuktighet. Såmaskin.

Bra å dresse med sand og tromle etter såing for å få god kontakt mellom frø og jord.

Du finner de beste sortene på www.scanturf.org

Bruk gjerne duk for å sikre spirefuktighet. Et frø spirer bare en gang. Om det tørker ut i denne fasen vil det dø. Da må det sås på nytt.

Klimaforbedring Foto: Banemester Geir Lie, Sør Arena

Noen ord om gjødsling Gjødsling er ikke mat til plantene (det er det sola som er) Men gjødsel, særlig bruk av nitrogen, styrer planteveksten veldig sterkt. Overdreven bruk av N kan gi mangel på andre stoffer og alvorlige kvalitetsproblemer. Mye nitrogen gir sterk bladvekst, men ikke tilsvarende rotvekst. En grønn gressmatte er derfor ikke alltid en sterk gressmatte. Enkel gjødsling: Gi alle næringsstoffene planten behøver i en passe blanding hver gang. Da kan du ikke gjøre mye galt.

Plantenæringsstoffer Alle er nødvendige, men noen er mer nødvendige fordi de påvirker fotosyntesen Makro Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) Svovel (S) Kalsium (Ca) Magnesium (Mg) Mikro Jern (Fe) Mangan (Mn) Bor (B) Klor (Cl) Sink (Zn) Kopper (Cu) Molybden (Mo) (Sodium,... Skal du holde en plante sunn og frisk, så sørg for at det aldri blir mangel på disse fire stoffene.

Næringskravet til gressplanter (og alle andre planter) : (resultet av 30 års forsøk) Næringsstoffer i vektprosent hvis N = 100 Makro N 100 K 65-80 P 12 S 8 Mg 8 Ca 6 Mikro Fe 0.7 Mn 0.4 B 0.2 Zn 0.06 Cl 0.03 Mo 0.007 Na 0.003 Det ideelle gjødselkorn N K P S Mg Ca Etter Tom Ericsson, SLU

Temp og lys Temperatur og lys Gjødselprogram som er tilpasset naturlige lys og temperaturforhold i Sør-Norge Lys og temperatur i Stokke Gjødsling hver uke 25 20 6-10 kg N pr uke pr ha? 15 10 Lys. 5 0-5 -10 J F M A M J J A S O N D Måneder

Gjødsling er et meget stort emne som fortjener et eget dagskurs. Om ikke ph i jorda er ekstrem, men mellom 5,2 og 7,0 vil hyppig gjødsling (hver tredje uke) med en fullstendig gjødselblanding gi et godt resultat. De som ikke liker prosentregning kan få hjelp med gjødselplaner av en konsulent eller en gjødselleverandør

Dressing Regelmessig dressing er en forutsetning for god banekvalitet 1. Jevnere og fastere underlag 2. Uttynning av FILT = THATCH 3. Beskyttelse rundt vekstpunktet Foto: Olav Noteng

På en gressbane produseres en god høyavling under jorda hvert år! Gressset produserer mest organisk materiale øverst i jorda. Bildet viser filtlaget, med vekstpunkt og sideskudd, og røtter i ulike 5 cm sjikt nedover.

Nedbryting av filt Dressing er viktigst. Det tynner det organiske og opprettholder grovporer som kan inneholde luft. Lufting er viktig, men varer ikke så lenge (3 uker på en bane som brukes mye). Det gir også luft til soppene som bryter ned filten. Vertikalskjæring?

Engrapp Raigras

Spørsmål eller kommentarer? Turfgrass Research Group E-post: agnar.kvalbein@bioforsk.no Telefon: 40402089