Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004

Adresseliste Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 10.12.2004 Informasjon fra Jervprosjektet 03.2004 I dette infobrevet kan du finne informasjon om GPS-sendere, forskning i forbindelse med tap av sau til jerv, jervens diett og om verdens første internasjonale jervsymposium som vil bli arrangert i Skandinavia. Generelt om info fra jervprosjektet Infobrev fra prosjektet sendes ut etter adresseliste og omfatter 275 personer og/eller institusjoner. Hensikten er at flest mulig interesserte skal få informasjon fra prosjektet. Mange mottar infobrevet som pdf-fil via e-post. For å lese pdf-format trengs et program som heter Acrobat Reader. Dette programmet kan lastes gratis ned via nettadressen: www.adobe.no. Dersom det er personer som mottar dette infobrevet som ikke ønsker det, eller som i stedet for brevpost ønsker det tilsendt pr. e-post, vennligst gi beskjed om dette. Gi også beskjed om personer eller institusjoner som ønsker å motta informasjonen, men som ikke gjør det pr. i dag. Informasjonsavdelingen ved NINA vil sende ut dette infobrevet til media etter at dere har mottatt det. NINA - Norsk institutt for naturforskning NINA Hovedkontor Tungasletta 2 7485 TRONDHEIM Telefon: 73 80 14 00 Telefax: 73 80 14 01 NINA Dronningens gt. 13 Boks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: 23 35 50 00 Telefax: 23 35 51 01 NINA Forskningsstasjon Ims 4308 SANDNES Telefon: 51 67 24 70 Telefax: 51 67 24 71 NINA Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00 Telefax: 77 75 04 01 Et institutt i Miljøalliansen as NINA Fakkelgården 2624 LILLEHAMMER Telefon: 61 28 79 00 Telefax: 61 28 79 01

2 GPS-sendere tilbake I år ble fem jerver fanget og utstyrt med GPS-sendere. Alle ble merket i løpet av våren: en hannjerv i Koppangskjølen og 4 ynglende tisper i henholdsvis Engerdalen, Ringebu, Sølnkletten (Alvdal-Folldal) og Snøhetta (Lesja-Dovre). Som planlagt falt 3 av GPS-senderne av i løpet av sommeren og høsten, og disse senderne ble igjenfunnet i slutten av august og i midten av oktober. To av de tre senderne har fungert som programmert, mens senderen på hannjerven i Koppangskjølen hadde fått en skade og fungerte i kortere tid enn planlagt. Posisjonene ble lastet ned fra senderne fra produsenten i Sverige. Senderene har gitt oss gode posisjoner om jervens bevegelser i den perioden de satt på jervene. Det er utarbeidet kart som viser områdebruken (figur 1, 2 og 3). Av de to gjenværende GPS-senderne har en sender nå falt av, mens den siste ikke vil falle av før til neste sommer. Den siste senderen som falt av (Sølnkletten-området) har vi ennå ikke lokalisert. Figur 1. Områdebruken til hannjerven i Koppangskjølen (GPS-data fra 29.3.2004 til 27.5.2004). Total områdebruk var 862 km² og berørte Åmot, Stor-Elvdal og Rendalen kommuner.

3 Figur 2. Områdebruken til ei voksen tispe med to valper i Raumundfjellet (GPS-data fra 27.4.2004 til 13.7.2004). Total områdebruk var 290 km² og berørte Engerdalen, Rendalen, Trysil og Åmot kommuner.

4 Figur 3. Områdebruken til voksen tispe med to valper i Storfjellet (GPS-data fra 29.4.2004 til 13.9.2004). Total områdebruk var 315 km² og berørte Ringebu og Stor-Elvdal kommuner. Forskning i forbindelse med tap av sau til jerv sommer 2004 Tre av de merkede yngletispene ble fanget i områder med høye sautettheter (Ringebu, Sølnkletten og Snøhetta, se også Infoskriv 02.2004). Innenfor disse områdene har det de siste årene vært høye tap av lam til jerv. GPS-sendere på disse tispene benyttes blant annet til å finne eventuelle sammenhenger mellom dokumenterte jerveskader og de merkede jervenes bevegelser. I Ringebu- og i Snøhetta-området ble det i tillegg gjennomført noen få flypeilinger. Sau og lam tatt av jerv ble dokumentert av rovviltpersonell fra Statens Naturoppsyn (se figur 4a og b). I Sølnkletten-området ble det gjennomført en intensiv oppfølgning av sau og de merkede jervene sine bevegelser. Dette ble utført i samarbeid mellom prosjektet, Alvdal kommune, lokalbefolkning og SNO sin rovviltkontakt. Tre lokalt engasjerte personer samt en student fra prosjektet peilet tispa og hennes to valper så ofte som mulig med VHF-peileutstyr. Det ble også søkt etter kadaver i området som jervene brukte (se figur 4c). Ved funn av kadaver ble

5 kadaverdokumentasjonen foretatt av den lokale rovviltkontakten. Lam tatt av jerv og bevegelsene til familiegruppa (basert på fly- og bakkepeiling) ble presentert på vår nettside www.jerv.info. Nettsida ble oppdatert minst en gang pr. uke for å fortløpende gi oppdatert informasjon. Detaljerte analyser om jervens bevegelser i forhold til registrerte jervdrepte kadaver er ennå ikke klart, men vil bli presentert i neste informasjonsskriv. A B C Figur 4. Oversikt over antall lam tatt av jerv og jervens bevegelser i (a) Storfjellområdet (Ringebu), (b) Snøhetta-området (Lesja-Dovre) og (c) i Sølnkletten-området (Folldal-Alvdal).

6 Sauenes beitevaner i jervområder I fjor fulgte prosjektet en radiomerket familiegruppe (tispe med valper) i Knutshø for å se nærmere på problemstillingen om hvorvidt jervtispa og valpene var involvert i sauetap. Oppfølgingen ble utført av to hovedfagsstudenter fra Ås som samtidig registrerte sauenes beitevaner og kjønnsforskjeller i lammenes adferd i forhold til tap til jerv. I Infoskriv 01.2004 kunne du lese om kjønnsforskjellene i adferd i forhold til tap som skyldes jerv. Nedover kan du lese mer om sauenes beitevaner i forhold til tap til jerv. Analysene viste at de radiomerkede sauene brukte forskjellige områder utover sesongen. Beitevalget endret seg fra åpne gressområder til tettere buskområder mot slutten av beitesesongen. De foretrukne beiteområdene mot slutten av beitesesongen lå også lavere i høyde over havet. Gjennom døgnet varierte områdebruken fra gode beiteområder om dagen til mer åpne høyereliggende hvileområder med færre busker og mer blokkmark om natta. Sauene favoriserte beitetypene med minst risiko for å bli drept av jerv. Sannsynligheten for å bli drept av jerv økte i områder med mindre blokkmark og mer buskvegetasjon. Områder hvor jervedrepte lam ble funnet var mest lik de beitetypene som sauene utnyttet om kvelden. Dette kan bety at jerven dreper flest lam i skumringstimene før sauene har rukket å komme seg opp til hvileområdene om natta. Lam der mødrene var ett år, var mest utsatt for å bli drept av jerv, mens lam med gamle og erfarne mødre var minst utsatt. Jervens diett Det er kjent at jerven spiser åtsler etter byttedyr drept av andre store rovdyr. Man vet derimot ikke hvor stor del av dietten til jerv som er relatert til nærværet av andre rovdyrarter eller til det naturlige miljøet. Det er derfor viktig å identifisere jervens diett i forhold til forekomsten av byttedyr og andre rovdyr i de forskjellige typer områder (f.eks. skog eller fjell). For eksempel, i Snøhetta-området lever jerv uten andre store rovdyr, i Lierne-området lever jerven sammen med bjørn, og i Hedmark fylke lever de sammen med både ulv, gaupe og noen bjørner. For å finne svar på dette vil en hovedfagsstudent gjøre diettanalyser av avføring fra jerv som har blitt samlet inn i hele Sør-Norge. Innsamlingene har foregått i perioden mars-mai hvert år fra 2001 til 2004 som en del av det pågående overvåkingsarbeidet på jerv i Sør-Norge. Opplysninger om registrerte ynglinger og DNA-informasjon fra avføringene brukes til å estimere bestandsstørrelsen. Det er totalt samlet inn over 800 avføringsprøver, og DNA-analysene av disse er utført i Uppsala i Sverige. Fordi bare en del av ekskrementene blir brukt for DNAanalyse, kan resten av ekskrementene brukes til diettanalyser. Analysene går ut på å identifisere hår, fjær og beinrester i avføringen. I tillegg blir alle andre fragmenter identifisert som for eksempel plantemateriale, bær, mykt vev osv. Jervens diett vil deretter bli sammenlignet med forekomst av andre rovdyrarter og topografisk informasjon.

7 Verdens første internasjonale jervsymposium arrangeres i Skandinavia I samarbeid med det svenske jervprosjektet er vi med på å organisere et internasjonalt jervsymposium som blir holdt sommeren 2005. I juni skal forskere, forvaltere og andre med interesse for jerv samles under midnattssolen i Jokkmokk i Nord-Sverige. Alle er velkomne til å delta og øke sin kunnskap om jervens biologi og forvaltning. Symposiet består av tre dager med seminar sesjoner (13.-15. juni), som er åpne for alle, og en workshop (16.-17. juni) for inviterte forskere og forvaltere. Seminaret kommer til å fokusere på mange forskjellige aspekter av jervens biologi, forskningsmetoder, og problemer og løsninger i forhold til forvaltningen av jerven. Mer informasjon kan du finne på symposiets nye nettside: www.wolverinesymposium2005.se. Videre informasjon fra prosjektet Nettsiden http://nidaros.nina.no/ (se forskning på jerv) gir generell informasjon om jerven, resultatene fra overvåking og en direkte tilgang til jervprosjektets egen nettside. På vår nettside www.jerv.info finner du kopier av alle infobrev, publikasjoner og andre resultater fra jervprosjektet. I disse førjulstider ønsker vi alle en God Jul og Godt Nyttår. Med vennlig hilsen Arild Landa / Prosjektleder Roy Andersen / Feltkoordinator Roel May / Stipendiat Jiska van Dijk / Stipendiat