Framande artar. Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga

Like dokumenter
Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Hva gjør vi med fremmede arter

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Hva er naturmangfold?

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

Produksjonstilskot og vassdrag

Vedlegg 6. Saksnr

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Forvaltnings- og føretakskontroll av tilskotsordningar i landbruket

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Klimatilpasning i naturforvaltningen. - oppgaver og utfordringer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

En smakebit av Regionalt miljøprogram (RMP) Oslo og Viken KOLA Viken 7.februar 2019

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Forskrift om fremmede organismer

Artsdatabanken i undervisningen

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

En smakebit av Regionalt miljøprogram for jordbruket (RMP) Oslo og Viken PURA seminar 14. februar 2019

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

RMP 1. Nytt Fremdriftsplan RMP Rullering. SMIL & Drenering 1. Nytt 2017: satsning SMIL og drenering 2. Forvaltningen av midler-

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Utkast til formannskapsmøtet 31. august: Reviderte strategiar for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midlar):

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Fullmaktsbrev 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

NASJONAL FORSKRIFT FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD. Workshop med FM-embetene

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Håvard Tveit Mona Elnes (på deler av kontrollen) Rådmann: Reidun Halland (opningsmøte) Einingsleiar: Kjell Eide (opnings- og sluttmøte)

MØTEINNKALLING. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget SAKSLISTE

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE Foto: Hilde Kristin Honnemyr

Forskrift om fremmede organismer

Hva og hvorfor Miljøprogram. Regionale MiljøProgram (RMP) Organisering av RMP

Ny organisering av naturtypekartleggingen

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Retningsliner for SMIL og NMSK i 2016 Hjartdal kommune

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

Vedlegg 7. Saksnr

Statens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Hvilke verktøy har vi i jordbruket?

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Tiltak og verkemiddel

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

Gode mål for UKL-områda naturmangfald kulturminne - jordbruk

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016

DATABASAR OG KARTVERKTØY - KVAR FINN VI NATURMANGFALDET? AUDUN STEINNES, IRVIN KILDE, ØRJAN SIMONSEN OG JAMES STOTT

Retningsliner 2014 for bruk av tilskotsmidlar til spesielle miljøtiltak i jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Rogaland landets største beitefylke

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Transkript:

Framande artar Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga

Bakgrunn Framande artar er rekna som eit av dei store trugsmåla mot det biologiske mangfaldet på verdsbasis. Bekjemping av framande artar er nedfelt i FN sin konvensjon om biologisk mangfald, og ifølge Aichi-mål nr. 9 har Norge forplikta seg til å stanse spreiinga av framande artar innan 2020. Som oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfald kom Stortingsmelding 14 «Natur for livet norsk handlingsplan for naturmangfold», der det blir slått fast at Norge skal jobbe for å hindre spreiing av framande artar.

Våren 2018 vil Artsdatabanken offentliggjøre den tredje oversikten over fremmede arter i Norge.

Tar utgangspunkt i to ulike egenskaper knytt til de innførte artane: Invasjonspotensial - aksen angir sannsynlighet for artens spredning og etablering i naturen, og i tilfelle i hvilket tempo Økologisk effekt - viser i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper Risikomatrise:

Basert på dette, blir arten plassert i ein av fem risikokategorier: Arter med svært høy risiko (SE) har en sterk negativ effekt på norsk natur Arter med høy risiko (HI) har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning Arter med potensielt høy risiko (PH) har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt eller omvendt Arter med lav risiko (LO) har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter Arter med ingen kjent risiko (NK) har ingen kjent spredning og ingen kjente økologiske effekter

Art Parkslirekne Tromsøpalme Kjempebjørnekjeks Høstberberis Hagelupin Mongolspringfrø Kjempespringfrø Boersvineblom Risikokategori SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko HI - Høy risiko Sitkagran Vestamerikansk hemlok SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko

Parkslirekne (SE) Foto Solveig Kalvø Roald og Olav Overvoll

Foto Solveig Kalvø Roald Mongolspringfrø (SE) Foto Sarah Kvåle Skouen Kjempespringfrø (SE)

Hagelupin Foto Tom Pedersen

Gyvel Foto Olav Overvoll

Kjempebjørnkjeks (SE) Foto Olav Overvoll

Vestamerikansk hemlokk Foto Solveig Kalvø Roald

Vestamerikansk hemlokk Foto Solveig Kalvø Roald

Sitkagran Foto Solveig Kalvø Roald

Miljøforvaltinga sine tilskotsordningar Tilskudd til trua arter Tilskudd til trua naturtyper Tilskudd til tiltak mot fremmede organismer Egne midler for å fjerne hemlokk Skjønsmidler?

Landbruksforvaltinga sine tilskotsordningar SMIL Kommunane utarbeider overordna retningsliner for prioritering av søknadane (lokale tiltaksstrategiar). RMP?

Masseforflytning Randsoner Vassdrag Vegkantar Foto Øyvind Vatshelle I Naturmangfoldlova, 28, står det at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette». Foto Solveig Kalvø Roald

Mer informasjon om framande artar Artsdatabanken.no Vår brosjyre Fagus Forskrift om framande organismer 2015

Om bier og blomster

Korfor forsvinn dei? Tap av og skade på leveområde på grunn av arealbruksendringar. Eit småskala, lysope landskap med mange typar habitat og godt med blomar gjennom sesongen, er normalt det som dekkjer dei fleste artane sine krav. Bruk av plantevernmiddel Framande artar Klimaendringar

Eksisterande verkemiddel og tiltak i miljøforvaltninga Områdevern Utvalde naturtypar Tilskot til trua naturtypar Prioriterte artar Tilskot til trua artar Verdfulle kulturlandskap (inkludert utvalde kulturlandskap) Prioriterte artar, evt. også med økologisk funksjonsområde Tiltak mot framande artar

Eksisterande verkemiddel og tiltak i landbrukssektoren Kulturlandskapstilskot (produksjonstilskot) Arealtilskot (produksjonstilskot) Tilskot til dyr på beite (produksjonstilskot) Tilskot gjennom regionale miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Utvalde kulturlandskap (UKL) Tilskot til økologisk landbruk (produksjonstilskot og andre ordningar) Økonomiske virkemiddel Klima- og miljøprogrammet Prosjektstøtte gjennom handlingsplan for berekraftig bruk av plantevernmiddel Tilskot til bikubar i produksjon Jordbruksfrådrag Erstatning ved svikt i honningproduksjon Refusjon av sukkeravgifta Tiltak som skal stimulere til birøkt Forskrift om plantevernmiddel Miljøkrav for å få areal- og kulturlandskapstilskot Krav i Norsk PEFC Skogstandard om varsom bruk av kjemisk ungskogpleie Juridiske virkemiddel Krav i Norsk PEFC Skogstandard om å sette att ein viss del nøkkelbiotop ved hogst.

Du finn den på landbruksdirektoratet sine heimesider