FROGN 'I KOMMUNE Enhet for samfunnsutvikling Det kgl. Landbruks- og matdepartement Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Vk ref.: 05/01714EM 051015212 Deres ref.: Ark.: V70 &13 Dato: 26.1 0.2005 FORSKRIFT OM B&REKRAFTIG SKOGBRUK - HQIRINGSUTTALELSE Vi viser ti1 forslag ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk" fra Landbruks- og matdepartementet datert 06.07.2005. Saken ble behandlet av utvalg for Kultur og miljs den 10.10.2005, sak nr. 0061105 og av utvalg for Plan og utvikling den 12.10.2005, sak nr. 0133105. Det ble fattet farlgende vedtak: Utvalg: Kultur og miljo Metedato: 1 0.10.2005 Sak: PS 0061/05 Frogn kommune er i hovedsakpositive ti1 Landbruks- og matdepartementets forslag ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk". Forskriftforslaget gir skogeierne en oversilct over minstekrav ti1 miljuhensyn, foryngelse og hensyn knyttet ti1 insekt- og soppskader pii skog, og kommunene et redskap ti1 ti hiindheve disse minstekravene. Forskiften bur likevel vcere mer presis iflere av bestemmelsene. Det er smlig behov for nmmere avklaring omkring bestemmelsene i 2-2, 2. ledd (hogst i omrhder med miljuregistreringer) og $2-3, 1.ledd (verdier i viktige livsmiljuer). Presisering bur slje uten at det i forskriften vises direkte ti1 Levende Skog-standardene ($$ 2-2 og 2-3), slik at bestemmelsene gjelder uavhengig av Levende Skog. Formuleringene i forskz~sforslaget om kantsoner ($2-3, 6. ledd) bur ogsd omarbeides, slik at den utbredte misforstiielsen om at kantsoner skal st& ururt ikke blir underbygget. I Follo er det viktig at kantsoner sljattes, av hensyn ti2 bhde biologisk mangfold, landskapsestetikk og jordbruket. GATEADRESSE: POSTADRESSE: TELEFON: TELEFAX: BANKGIRO SKATT: BANKGIRO: 0RG.NR.: Ridhusveien 6 Postboks 10 64906000 64906001 78550502150 161 7.07.02720 963 999 089 1440 DRBBAK 1440 DRBBAK www.frogn.kommune.no postmottak@frogn.kommune.no
Utvalg: Plan og utvikling M~tedato: 12.10.2005 Sak: PS 0133/03 Frogn kommune er i hovedsakpositive ti1 Landbruks- og matdepartementets forslag ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk ". Forskriftsforslaget gir skogeierne en oversikt over minstekrav ti1 miljuhensyn, foryngelse og hensyn knyttet ti1 insekt- og soppskuderph skog, og kommunene et redskap ti1 h hhndheve disse minstekravene. Forskriften bor likevel vcere mer presis i flere av bestemmelsene. Det er scerlig behov for narmere avklaring omkring bestemmelsene i $2-2, 2. ledd (hogst i omrbder med miljoregistreringer) og $ 2-3, 1.ledd (verdier i viktige livsmilj~~er). Presisering bur she uten at det i forskriften vises direkte ti1 Levende Skog-standardene ( $ 2-2 og 2-3), slik at bestemmelsene gjelder uavhengig av Levende Skog. Formuleringene i forskriftsforslaget om kantsoner ($2-3, 6. ledd) bur ogsh omarbeides, slik at den utbredte misforsthelsen om at kantsoner sku1 sth ururt ikke blir underbygget. I Follo er det viktig at kantsoner skjuttes, av hensyn ti1 bhde biologisk mangjold, landskapsestetikk og jordbruket. Samlet saksfrarnstilling fra behandling av saken fdger vedlagt ti1 orientering. Med hilsen I Planlegger Kopi sendt: Landbrukskontoret i Follo, Postboks 183, 143 1 As
Side 1 av 7, Arkivsak: 05/01 714 SAMLET SAKSFRAMSTILLING FORSKRIFT OM BEREKRAFTIG SKOGBRUK - H0RING Saksbeh.: Eli Moe Arkivkode: V70 & 13 Saksnr.: Utvalg Metedato 0061 /05 Kultur og miljla 10.10.2005 0133/05 Plan og utvikling 12.10.2005 Innstilling: Frogn komrnune er i hovedsak positive ti1 Landbruks- og matdepartementets forslag ti1 "Forskift om berekaflig skogbruli'. Forskriftsforslaget gir skogeieme en oversikt over minstekrav ti1 miljerhensyn, foryngelse og hensyn knyttet ti1 insekt- og soppskader pi skog, og kornmunene et redskap ti1 i hhdheve disse minstekravene. Forskriften berr likevel vme mer presis i flere av besternmelsene. Det er sserlig behov for naermere avldarhg o~nkring bemk&elsene i $ 2-2,2. ledd (hogst i omrider med- - - -- -. --- - --- miljerregistreringer) og $ 2-3, 1.ledd (verdier i viktige livsmiljerer). Presisering bar skje uten at det i forskriften vises direkte ti1 Levende Skog-standardene ($5 2-2 og 2-3), slik at bestemmelsene gjelder uavhengig av Levende Skog. Forrnuleringene i forskriftsforslaget om kantsoner ($2-3,6. ledd) bar ogsi omarbeides, slik at den utbredte misforst?ielsen om at kantsoner skal sti urerrt ikke blir underbygget. I Follo er det viktig at kantsoner skjattes, av hensyn ti1 bide biologisk mangfold, landskapsestetikk og j ordbruket. Utvalg: Kultur og miljer Metedato: 10.10.2005 Sak: PS 0061/05 Resultat: Behandling i utvalget: voter in^: Innstillingen ensternmig vedtatt. Vedtak: Frogn komrnune er i hovedsak positive ti1 Landbruks- og matdepartementets forslag ti1 "Forskb.ift om berelaaftig skogbruli'.
Side 2 av 7 Forskriftsforslaget gir skogeieme en oversikt over minstekrav ti1 miljerhensyn, foryngelse og hensyn knyttet ti1 insekt- og soppskader pi skog, og kommunene et redskap ti1 B hhdheve disse minstekravene. Forskriften berr likevel vzre mer presis i flere av bestemmelsene. Det er szrlig behov for naennere avklaring omkring bestemmelsene i 2-2,2. ledd (hogst i omrider med miljerregistreringer) og tj 2-3, 1.ledd (verdier i viktige livsmiljerer). Presisering brar skje uten at det i forskriften vises direkte ti1 Levende Skog-standardene ($9 2-2 og 2-3), slik at bestemmelsene gjelder uavhengig av Levende Skog. Forrnuleringene i forskriftsforslaget om kantsoner ($2-3,6. ledd) bar ogsi omarbeides, slik at den utbredte misforstiielsen om at kantsoner skal st8 urerrt ikke blir underbygget. I Follo er det viktig at kantsoner skjsttes, av hensyn ti1 bide biologisk mangfold, landskapsestetikk og j ordbruket. Utvalg: Plan og utvikling Metedato: 12.10.2005 - - Sak -. -. PS 91320S.- Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Frogn kommune er i hovedsak positive ti1 Landbruks- og matdepartementets forslag ti1 "ForskriJt om berekraftig skogbrulz'. Forskriftsforslaget gir skogeierne en oversikt over minstekrav ti1 miljerhensyn, foryngelse og hensyn knyttet ti1 insekt- og soppskader ph skog, og kommunene et redskap ti1 B hbdheve disse rninstekravene. Forskriften berr likevel vaere mer presis i flere av bestemmelsene. Det er szrlig behov for nzrrnere avklaring omkring bestemmelsene i 5 2-2,2. ledd (hogst i ornriider med miljerregistreringer) og $ 2-3, 1.ledd (verdier i viktige livsmiljerer). Presisering b0r skje uten at det i forskriften vises direkte ti1 Levende Skog-standardene ($5 2-2 og 2-3), slik at bestemmelsene gjelder uavhengig av Levende Skog.. Formuleringene i forskriftsforslaget om kantsoner ($2-3,6. ledd) bar ogsii omarbeides, slik at den utbredte rnisforstiielsen om at kantsoner skal stii urmt ikke blir underbygget. I Follo er det viktig at kantsoner skjerttes, av hensyn ti1 bgde biologisk mangfold, landskapsestetikk og j ordbruket.
Side 3 av 7 Utredning: SAKSUTREDNING: Sammendrag: Forslag ti1 "Forskvift om berekvaftig skogbruk-" er sendt ti1 offentlig ettersyn fia Landbruks- og matdepartementet. Landbrukssjefen i Follo har vurdert forskriften og utarbeidet forslag ti1 [bringsuttalelse. Ridmannen anbefaler at uttalelsen vedtas og oversendes LMD. Bakgrnnn for saken: Ny sko~brukslov er vedtatt og trer i haft 01.01.2006. I henhold ti1 loven og Stortingsbehandlingen fiemmer Landbruks- og matdepartementet (LMD) forslag ti1 "Fo~sbifr om herekrafi~ skonbruk' med hmingsfiist O4.lO.2005. Forslaget ble sendt fia LMD ti1 hmingsinstansene 06.07.2005. Uttalelser som kommer inn i lqet av oktober vil bli vurdert. LMD har lagt fram forslag ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk", som er ment fi virke fi-a 01.01.2006, samtidig som ny skogbrukslov tar ti1 i gjelde. Forskriften har blant annet kapitler i)m miljahensyn@p. Z), foryngelse etter hogst (kap. 3) og tiltak mot skadg p! skog@gp,4l_ -- Miljerhensynene skogeier pdegges gjennom forskriften skal ikke vzre strengere enn de som fdger av sertifisering etter Levende Skog-standardene. Hensikten med bestemmelsene er ii signalisere myndighetenes minstekrav ti1 rniljrahensyn, og fi fimgere som en sikring ovenfor de delene av norsk skogbruk som ikke er sertifisert om at disse kravene fdges. Landbrukssjefen i Follo har vurdert forskriften og utarbeidet forslag ti1 hmingsuttalelse. Se vurderinger under. Her er det innledningsvis gitt en samrnenstillingl vurdering av forskriften. Deretter gis det komrnentarer ti1 enkelte kapitler i forskriften. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Frogn kommune oversender ikke hmingsuttalelse 3. Frogn kommune oversender annen hmingsuttalelse enn forslitt fia ridrnannen. Ny uttalelse formuleres i vedtaket Vurdering - sammendrag: Skogeier skal slarge for mdvendige tiltak for B sikre tilfiedsstillende foryngelse innen tre ir etter hogst. Bestemmelsene om tiltak mot skader pi skog er tilnarmet lik gjeldende regler i "Forskrift om tiltak mot insektskader m.v. pi skog" (LD 07.04.1997). I forskriftsforslagets $5 2-2 og 2-3 vises det konkret ti1 Levende Skog-prosjektet, der det ble utarbeidet standarder for berekraftig skogbruk for fiivillig miljlasertifisering av skogbruket. Saksbehandler mener forskriften bar formuleres uten henvisning ti1 Levende Skog.
Side 4 av 7 Kommunene gis med forskriften nye arbeidsoppgaver, og myndighet ti1 i innfore arbeidskrevende saksbehandlingsrutiner for i ferlge opp forskriftens besternmelser. Kommunene mi vrere bevisst hvilke ressursbehov dette kan medferre. Ifht. gjeldende skogbrukslov Era 1965 er den nye skogbruksloven kortere og ryddigere. Myndighet og ansvar blir i stor grad lagt ti1 kommunene. Kommunene gis b1.a. myndighet ti1 i innfore meldeplikt for hogst og andre tiltak, ti1 i pilegge skogeier opprettende tiltak dersom skogbrukstiltak har fort ti1 vesentlig skade for naturmiljset eller fiiluftslivet, og ti1 B p&legge tvangsmulkt ved ulovlige forhold. Mange av paragrafene gir LMD anledning ti1 i gi narmere forskrifter. Forslag ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk" hjemles i 5 paragrafer i den nye skogbruksloven og en i matloven. Innholdet er tredelt; miljahensyn, krav ti1 foryngelse og skoghygiene (tiltak mot insekt- og soppskader). "Kapittel2 - Miljsomsyn" fastslir som hovedprinsipp at skogeier har ansvar for at det ved skogbrukstiltak skal tas "mdvendige omsyn ti1 biologisk mangfold, friluftsliv, landskap og kulturverdiary'. Bestemmelsene minner mye om Levende Skoa-standardene for et barekraftig norsk skogbruk. SeuendeSkog var et prosjekt bestiiende av representanter fia skogeierorgaz~s~d~j~o_~~eqe_,- _ - treindustrien og naturvern-, miljervern- og fiiluftslivorganisasjoner. Prosjektet kom i 1998 frarn ti1 standarder for et bmekraftig og miljervennlig norsk skogbruk, sorn igjen har dannet grunnlaget for en fivillig "miljer-sertifisering" av skogbruksnaringen. Arbeid med revidering av standardene er i gang. I Stortingets behandling av ny Skogbrukslov ble det gitt klare signaler om at bestemmelsene i en miljoforskrift ikke skulle kaste vrak pi arbeidet med Levende Skog-standardene, og ikke gjerre den fiivillige sertifiseringen overflsdig. Myndighetenes krav ti1 skogeieme skulle ikke vaere strengere enn Levende Skog-standardene. Ikke overraskende mener skogeierorganisasjonene stort sett at det ikke er nerdvendig med bestemmelser om miljokrav i skogbruket i forskriftsform, mens naturvern- og milj~organisasjonene mener forskriften ikke gir Ian@ nok. Stortingsflertallet mente en miljerforskrift kan fungere sorn et sikkerhetsnett der det blir krevd et minimum av miljohensyn ogsi fia skogeiere sorn ikke inngir i sertifiseringen jfr. Levende Skog. Andre ledd i 2-2: "Hogst kan normalt berre skje i omride der det er gjennomfart miljerregistreringar, (...). Ved hogst i omrider slike registreringar enno ikkje er gjennomferrte, skal dei ferre-var-tiltaka sorn er nedfelte i Levende Skog sine standarder leggjast ti1 grunn". For meg er det uklart hva bestemmelsen betyr og er verdt. Hva er disse "f~re-var-tiltaka"? I Follo-kommunene er miljmegistreringer i skog gjennomferrt, men en del skogeiere har ikke onsket B delta ved registreringene. Vil de ikke ha lov ti1 i hogge, eller kan de benytte fore-varprinsippet i all evighet? Ogsi i neste paragraf, "5 2-3 Miljeromsyn ved skogbrukstiltak", vises det ti1 Levende Skog (sitat): "... verdiane i viktige livsmiljla sorn er utvalde gjennom sertifisering etter Levende Skog blir tekne vare PA". I Follo-kommunene har Viken skogeierforening stitt for "MiSutvelgelsenyy etter innspill fi-a skogeierne. Skogeiere sorn vil handle med Viken, mi behandle
Side 5 av 7 de utvalgte mkkelbiotopene slik Viken anbefaler. Skogeieme har ikke Btt beskjed om B gi innspill med tanke pi at utvelgelsen skulle fi ferlger i lover og forskrifter. Det virker derfor ulogisk at Vikens utvelgelse skal fzi ferlger for offentlig skogforvaltning. Det virker ogsii ulogisk at det i lov- eller forskriftstekst vises ti1 standarder i en frivillig sertifiseringsordning, fordi standardene kan endres, og fordi det i en del tilfeller kan vsere vanskelig i finne utdypende forklaring og begrunnelse for dem i Levende Skog-materialet. Dersom Levende Skog-standardene og arbeidene i tilknytning ti1 Levende Skog-prosjektet skal vaere grunnlag for forskriftsbestemrnelsene, bar LMD gi konkrete henvisninger om hva som gjelder og hvor det finnes i det omfattende materialet sorn ble produsert i Levende Skogprosjektet. Dersom Levende Skog-standardene og arbeidene i tilknytning ti1 Levende Skog-prosjektet skal vaere grunnlag for forskriftsbestemrnelsene, berr LMD gi konkrete henvisninger om hva sorn gjelder og hvor det finnes i det omfattende materialet sorn ble produsert i Levende Skogprosjektet. For mrig omhandler paragrafen bestemmelser om; forbud mot kvist og hogstavfall i stier og layper utbedring av kjerreskader - a - liysbpstrzer - -.- -- a hogstfaring kantsoner forbud mot nygrerfting av myr og surnpskog krav om godkjenning ved skifte av treslag i edellavskog krav om godkjenning ved skogreising og skifte av treslag pi areal over 100 dekar krav om godkjenning ved bruk av utenlandske treslag Bestemmelsen om kantsoner (52-3, 6. ledd), "..,. skal kantsona sin erkologiske funksjon takast vare pi", kan gi grunn ti1 en ensidig og statisk tolkning. Kantsonene er forskjellige, og vil ved inngrep i mange tilfeller kunne gi andre, ofte rninst like viktige erkologiske funksjoner sorn den eksisterende. I Follo er det saerlig mye kantsoner mellom skog og dyrka mark. Disse vil i de fleste tilfeller vil vzre tjent med skjdsel for A fiernme biide okologiske, landskapsmessige og jordbruksfaglige funksjoner. Intensjonen med bestemmelsen er god, men formuleringen kan underbygge den handlingsvegring mange skogeiere har for ii gjore noe sorn helst i kantsonene. Kapittel3. Forynging etter hogst stiller krav ti1 skogeier om at nerdvendige tiltak for B sikre tilfiedsstillende forynging skal vaere gjennomferrt innen tre A.r etter hogst. I Follokommunene har planting og oppfdging av foryngelsen pii omrbder sorn er hogd avtatt kraftig de siste kene. Sett i lys av skogbrukets langsiktige perspektiv, er det fomuftig at den sorn tar ut verdier fia skogen ogsb mi serrge for at det i fiarntiden blir produsert verdier pb arealene. Skogen i Follo har en stor andel h0y bonitet og overveiende treslag er gran. Nk det hogges eller dannes Bpninger vil mye ulike vegetasjon konkurrere om ii etablere seg. PB mindre flater kan gran ha muligheter i konkurransen, men sjelden pb sterrre flater, der bjerrk og andre lovtreslag ofte vil ha sterrre muligheter. Forskriftsforslaget omhandler etable_ring ay - foryngelse, ti1 "konkurransen mellom planter av onskja treslag gjer seg gjeldande", og stiller
Side 6 av 7 ikke krav ti1 oppfdging etter etablert foryngelse. Videre stell etter etablert foryngelse, szrlig Iravtreforyngelse, er en forutsetning for kvalitetsproduksjon. Forskriftsforslaget gir dermed bestemmelser bare for trinn 1 for 8 sikre produksjon av kvalitetsvirke. "5 3-3 Tettleik og treslag" inneholder en tabell rned tilr5dd plantetall og minste lovlige plantetall fordelt p5 treslag og bonitet. For gran er minste lovlige plantetall for bonitet G26-20 150 planterldaa, G17-G14 100 planterldaa og 50 planterldaa pb G11 -G6. Minste lovlige plantetall er vesentlig lavere em det plantetallet som i de fleste tilfeller skal ti1 for produksjon av kvalitetsvirke, og som vanligvis forst& rned "tilfiedsstillende tetthet". Det berr g8 Mart fiam av forskrifisteksten ogleller arbeidene rned den at "minste lovlege plantetal" ikke alltid oppfyller kravet ti1 "tilfiedsstillande forynging". Det g5.r fram av paragrafen at det i foryngelse av barskog skal serkes B oppnb en innblanding rned rninst 10% lervta=r. Dette er bra for B skape variasjon i skogen, b5de av hensyn ti1 fauna og flora og av estetiske hensyn, og bm ogsb gjelde den videre utvikling av feltene. Kapittel4. Tiltak mot skader pi skog inneholder omtrent de sarnme bestemmelsene som gjeldende skogbrukslov og forskrift om tiltak mot insektskader m.v. pb skog. De viktigste tiltakene for B forhindre insektsverming er b fjerne derdt trevirke og skadd skog. Korntnunen skal overvfike skogen og farene for dike skogskader, og kan paegge skogeierne tiltak for b ii&e eller redusere fajre for insekt- og sdppskader. 5 4-4 Transport og behidling bv ~irke gir konkrete bestemmelser om tider for transport av sommerhogd virke. Av Kapittel5. Avsluttende fsresegner gar det fiarn at kornrnunen skal fme tilsyn rned at bestemmelsene i forskrifien blir fulgt. Sammen rned ny skogbrukslov, der kommunene flere oppgaver og mer myndighet enn de hadde for noen 51 siden, vil forskriftsforslaget medfnre nye arbeidsoppgaver i kommunene. Departementet antar at dette ikke vil vme av et betydelig omfang. fik I den nye skogbrukslovens 8 23 gis kommunene myndighet ti1 paegge skogeier tvangsmulkt for 8 sikre at bestemrnelsene blir fulgt. Dette er et nytt virkemiddel i skogbrukslovsarnmenheng, og finnes ogs5 i forskriftsforslaget 8 5-4,2.ledd. Muligheten for [ tvangsmulkt antas B gi kommunene en starre tyngde som skogbruksmyndighet. Konklusjon: Kommunene gis med den nye skogbruksloven og forskriftsforslaget myndighet ti1 B innferre saksbehandlingsrutiner som kan medferre betydelig mer arbeid, for eksempel meldeplikt for hogst og andre skogbrukstiltak. N3.r dette ev. skal vurderes i kommunene, mb det ses i sammenheng rned de ressurser kommunene setter av ti1 landbruksforvaltningen. RBbwen anbefaleqat Landbn$ssjefens forslag ti1 bringsuttalelsen vedtas og oversendes--- - Landbruks- og matdepartementet.
Side 7 av 7 am n i Frogn, 27.09.05 'T 1 Vedleaa: Forslag' ti1 forskrift Andre dokurnenter pb saken OR andre aktuelle dokumenter on lenker: LMDs bringsbrev datert 06.07.2005 ved utsending av forslag ti1 "Forskrift om berekraftig skogbruk" - http:l/odin.dep.nollmd/norsldterna/sko~o4903 1-990007/ram001 -bn.htrnl#ram 1 PA LMDs hjemrneside er andre innsendte herringsuttalelser ogsi utlagt. 0rt.prop. nr. 28 (2004-2005) Om lov om skogbruk - httv://odin.dev.no/filarkiv/230299/otp028000-ts.pdf - Leyende skog : http://~~.levendesko$.no/~~orslisko.htrn.. -... -- - - - - - Personal- og organisasjonsutvikling
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Forskrift om berekraft ig skogbruk Fasfserf av Landbruks- ogmoideparfemenrer den.... 2005 med heimel i $5 4, 6, 8.9 og 20 i lov 27. rnai 2005 nr.31. om skogbruk (skogbrukslova) og 5 18, If: 5 33 i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og manrygghet mv. (mafloven). Kapittel 1. Innleiande feresegner 8 1-1 wm4l Formilet med denne forskrifta er h fremme eit berekrafiig skogbruk som sikrar miljwerdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf 4 I i skogbrukslova. fi 1-2 VirkeomrAde Forskrih gjeld for all skog og skogmark, jf. 8 2 i skogbrukslova Kapittel2. Miljeomsyn fi 2-1 Hovudprinsipp Ved gjennomfering av skogbrukstiltak skal det takast nedvendige omsyn ti1 biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med skogbrukslova sine feresegner. Skogeigar har ansvaret for dene, og for at dei som gjer arbeid i skogen ogsh tek dike omsyn. 5 2 3 MllJedokumentasjon og miljeregistreringar Skogeigar skal kunne gjere greie for dei miljeomsyn som ligg ti1 grunn for planlagde eller utfme tiltak i skogen (jf lov 9. mai 2003 nr 31 om rett ti1 miljeinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljset (miljeinformasjonsloven)). Hogst kan normalt berre skje i omrllde der det er gjennomfert miljeregistreringar. Cjf forskrif? om tilskon ti1 skogbruksplanlegging rned miljeregistreringar). Ved hogst i omrhde der slike registreringar enno ikkje er gjennomferte, skal dei fme-var-tiltaka som er nedfelte i Levende Skog sine standardar leggjast ti1 grunn. fi 2-3 Miljeomyn ved skogbnrkstiltak Ved gjennomfering av skogbrukstiltak skal skogeigaren sergje for at verdiane i viktige livsmilje som er utvalde gjennom sertifisering etter Levende Skog blir tekne vare ph. I samband med hogst er det forbod mot A leggje att kvist og hogstavfall som er ti1 undig hindring for ferdsel i vanlig brukte stiger, Ioyper og andre ferdselshrer. Kqreskadar etter skogbrukstiltak mh utbetrast snarast rid etter avsluna drift, slik at det ikkje oppstar unedig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, Ioyper og andre ferdselsarer, eller oppsthr nye bekkelrap. Ved hogst skal det setjast igjen minst 5 stormsterke tre pr. hektar som livslepstre, helst i grupper. Livslepstrea skal primser veljast blant dei eldste og stnrrste trea i bestandet. Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, ekonomisk og teknisk ligg ti1 rette for det skal det brukast lukka hogstar. Feresetnaden er at ein kan oppni god stabilitet for gjenstaande tre, og at hogstforma gir grunnlag for tilfredsstillande forynging pi veksestaden. Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin ekologiske funksjon takast vare pi. Deter ogsi forbod mot B leggie att kvist og hogstavfall i vatn og vassdrag og pi islagte vatn. Nygrefiing av myr og sumpskog med sikte pa skogproduksjon er forbode. Skifte av treslag i edellauvskog kan berre skje etter godkjenning fra kommunen. Skogreising ph snaumark og skifte av treslag ph samanhengande areal over 100 dekar kan berre skje etter godkjenning frh kommunen. Bruk av utanlandske treslag kan berre skje etter godkjenning fri kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt ph h unnga uenska spreiing av dike treslag. Ved skogbrukstiltak skal det takast omsyn ti1 automatisk freda kulturminne (jf. lov om kulturminner). Kapittel3. Forynging etter hogst 5 3-1 Plikta ti1 4 forynge Skogeigaren skal smgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sji ti1 at deter samanheng mellom hogstfonn og metode for forynging, jf 8 6 i skogbrukslova. 6 3-2 Krav ill forynging Skogeigar skal gjennomfme nedvendige tiltak for i sikre tilfredsstillande forynging innan tre hr etter hogst. Dersom foryngjnga skal skje ved planting skal ho vere gjennomfen innan me ir etter hogsten. Kommunen kan etter saknad gi utsetjing med denne fristen n t det ut fri klimatiske og lokale forhold er nadvendig. Den nye fristen skal ikkje vere lenger enn 5 hr etter hogsten. Ved etable& av ny skog er tilfredsstillande tettleik eit vilkhr for produksjon av kvalitetsvirke, og tala i tabellen nedanfor skal leggjast ti1 grunn (jf. ogsi 5 3-2). I Ti'*dd pr, dekar Minste lovlege plantetal pr. dekar Gram ogteller lauvdominerf skog ( Fumdominert skog G26-G20 1 G17-G14 / G11-G6 I F20-F17 I F14-F11 I F8-F6 300-180 Ved oppteljinga skal ein berre rekne med planter av dei treslaga som inngir i den planlagde produksjonen. 1 forynging av barskog skal ein tilstreve eit minimum ph 10% lauvtre. Plantene skal teljast pa ei preveflate pi 50 m2 (radius 3,99 meter). Preveflata delast i tire kvadrantar. lnnafor kvar kvadrant skal ein maksimurn telle tire planter. Planter som stir tettare enn ein meter teller som ei plante. Plantene skal vere utviklingsdyktige og ikkje Qua av annan vegetasjon. Det skal takast omsyn ti1 at det i perioden frarn ti1 forynginga er etablert, kan skje bade avgang og oppslag av nye planter. Forynginga er etablert nhr konkurransen frh annan vegetasjon minkar og konkurransen mellom planter av enskja treslag gjer seg gjeldande. Dersom kommunen fim at forynginga ikkje er tilfredsstillande mi kommunen vurdere om deter ndvendig i pileggie tiltak for B fi ti1 tilfredsstillande forynging. Kommunen kan berre gi palegg om B forynge med treslag som naturleg hoyrer heime i ornridet. fi 4-1 Hovudprinsipp 230-130 100 140-60 50 340-190 I50 240-120 100 Kapittel4. Tiltak mot skadar pa skog 130-80 50
Skogeigar er ansvarleg for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomferte pa ein slik mate at det ikkje oppsthr fare for insektskadar eller andre skadar pa skog. Feresegnene i dette kapittel gjeld ogsa for skog og tre i omrade som er utanfor virkefeltet i 8 2 i skogbrukslova, og for plassar og terminalar der virke blir samla eller lagra. 64-2 Ove~aking av skogens belsetilstand Kommunen skal overvake skogen av omsyn ti1 fare for ulike skogskadar. I denne samanheng kan departementet pileggje kommunen il utarbeide oversikter og rapportar om skogen sin belsetilstand, og om resultata av dei tiltaka som blir sene i verk i medhald av denne forskrifta. Departementet eller den det gir fullmakt kan gi niermare regler for spesielle oppghver knytt ti1 overvaking av skog. 5 4-3 Ferebyggjande tiltak NAr ein skogeigar har f2tt varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekt i eit omrhde, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomferast etter at svermeperioden er avslutta. I ein slik situasjon skal ogsb ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove toppar transporterast ut av skogen eller gjerast uegna som ynglemateriale for insekt som kan skade skog. NAr skog er skada som felgje av storm, twke, skogbrann, smbrekk 0.1. og det er gin varsel om at det er rkko for insektsve&ing eller soppangrep, skal skogeigarar i vedkommande omrade srargje for at nedvendige hogstar og oppryddingstiltak m.v. blir gjennomferte sa raskt som mogleg. Terminalar med termmer kan bli kravd overvaka med tanke pa risiko for spreiing av skadegjerarar. Eigaren av temmeret er ansvarleg for slik overvaking. Fylkesmannen kan fastsetje fristar og niermare reglar for det sorn er nemnd i 1.-3. ledd. 5 4-4 Transport og bebandling av virke Bartrevirke som skal transporterast bort frb skogen og staden for levering av virke Cjf 5 4-3, 2. og 3. ledd), ma transporterast ut for insekt som kan gjere skade pa skog klekkjast. Gran hogd far I. juli skal viere transportert bort fra staden for levering innan IS. juli, og furu hogd f0r I. juni skal vlere transportert bort innan I. juli. Gran som blir hogd i juli og furu som blir hogd i juni, skal transporterast bort innan 4 veker. Fylkesmannen kan gi niermare reglar med m.a. konkrete fiistar for unransport av virke innafor heile eller delar av fylket. 5 4-5 Ferebyggjande behandling av vlrke Virke som blir behandla eller lagra slik at det blir uegna som ynglemateriale for insekt som kan gjere skade ph skog, er unnteke frh reglane 4 4-4. Dette er avhengig av at eitt eller fleire av felgiande tiltak er sen i verk: 1. Barking. 2. Lagring i vatn. Ved bunting ma den delen av virket som ligg over vatn overrislast. 3. Overrisling. 4. Tildekking av velter. Granvirke kan lagrast shframt dei 3 mste virkeslaga er dekt med f.eks. plastduk fer insektsverming. 5. Veltesskrelling. Granvirke kan lagrast saframt dei 3 ovste virkeslaga blir kjen bort eller barka etter insektsverming, men fer IS. juli. 6. Behandling med godkjende preparat (insekticider). Godkjende preparat skal berre brukast i unntakstilfelle, og ma ikkje paferast virke som skal flrayfast, ovemislast, lagrast i vatn eller trornmelbarkast. Virke hogd far 1. mai mi vere behandla innan denne dato. Seinare hogd virke ma behandlast innan ei veke. 5 4-6 PAlegg om tiltak Kommunen kan phleggje skogeigar eller eigar av temmer A gjemomfere hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for A hindre omfanande skogskadar. NAr det er ndvendig for samordninga av tiltak i fleire kommunar eller fylke kan departementet eller den det gir fullmakt gi phlegg etter denne feresegna. Omsynet ti1 biologisk mangfald, landskap og friluftsliv skal vurderast fm eventuelle palegg blir gitt, og ved gjennomfering av tiltak mot skogskadar. Kjeparar av det virket som skogbruksstyresmakta har pillagt hogd, skal sergje for at dette blir prioritert ved transport inn ti1 industri og virkesterminal dersom behandling av virke etter 5 4-5, ikkje er utfert. Kapittel5. Avsluttande feresegner 5 5-1 Tilsyn og opprettande tiltak Kommunen skal fore tilsyn med at fmesegnene i denne forskrifta og vedtak fatta med heimel i den blir felgt. Kommunen skal ved stikkprmer kontrollere at forynginga er tilfredsstillande etablert Of. $6 3-2 og 3-3). Rutinar for slik kontroll blir fastsett av Fylkesmannen. Dersom eit skogbrukstiltak har fert med seg vesentlege skadar for naturmiljeet eller friluftslivet, kan kommunen plleggje skogeigaren A uifere opprettande tiltak. 8 5-2 Dispensasjon Kommunen kan dispensere fra fmesegnene i forskrifia dersom sarlege skog- eller miljemessige omsyn tilseier det. Kommunen avgjer kva krav som ber setjast i dei enkelte sakene 8 5-3 Klage Vedtak kommunen gjer etter denne forskrifta kan piklagast ti1 Fylkesmannen 8 5-4 Straff og tvangsmnlkt Den som forsenleg eller aktlaust bryt eller medverkar ti1 brot pa feresegnene i denne forskrifta blir straffa med h er eller fengsel i inntil eitl Ar, jf 5 22 i skogbrukslova. For h sikre at feresegnene i forskrifta blir felgt, og palegg gitt med heimel i forskrifta blir gjennomferte, kan kommunen phleggje skogeigarar tvangsmulkt slik det er fastsen i 5 23 i skogbrukslova. 15-5 Iverksetjing Forskrifta tek ti\ i gjelde fd 1. januar 2006. FrA same tid held "Forskrift om tiltak mot insektskader m.v. ph skog", fastsett 7. april 1997, opp A gjelde.