OLIGSALGSRAPPORT Med areal

OLIGSALGSRAPPORT Med areal Gnr: 238 Bnr: 3/7 Takstselskap: F.nr/S.nr: Leilighetsnr: Takst & Bygg-Service Kommunenr 0716 Kommune: Re Sted/dato Ramnes/11.09.2012 Tel: 33 39 60 10 Rapportansvarlig Kjær Anders Fax: 33396010

BOLIGSALGSRAPPORTEN OG DENS AVGRENSNINGER Denne rapporten er utarbeidet av en frittstående og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges Takseringsforbund (NTF) og NITO Takst og kan kun utføres av takstmenn godkjent av et av disse forbundene. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgjør et dokument som er ment å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Boligsalgsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ også når selger benytter en eiendomsmegler. OM TAKSERINGSFORETAK Takseringsforetakene som er autorisert av NTF har profesjonelle fagfolk som blant annet utarbeider Boligsalgsrapporter. Foretakets autorisasjoner tilsvarer de sertifikater som takstmennene i foretaket holder. OM TAKSTMENN Takstmenn i NTF er sertifisert av forbundet. Når en takstmann er sertifisert vil takstmannen ha rett til å benytte NTFs sertifiseringsmerke på alle sine rapporter. Dette markerer at han er i besittelse av de nødvendige faglige kvalifikasjoner for denne type oppdrag. I tillegg forventes det at den sertifiserte takstmannen skal etterleve de etiske regler og det generelle regelverket for sin organisasjon og ellers utøve normalt godt takstmannsskjønn. KLAGEORDNING Det er opprettet en egen klagenemnd for Boligsalgsrapporten med tilhørende tilleggsmoduler. Klageorganet er sammensatt av en nøytral formann, samt like mange representanter fra Forbrukerrådet på den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene på den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Boligsalgsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes til dette klageorganet. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten å komme til en tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsundersøkelser. RAPPORTENS STRUKTUR Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig utført i henhold til (Norsk Standard) NS 3424 (tilstandsrapport) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med NBI's veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også etter denne standarden på følgende måte: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) Tilstandssvekkelser angis ikke for bygningsdeler hvor Tg 0 er registrert. BEFARINGEN NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste nivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep ( f. eks. riving) Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. Flater som er skjult av snø eller skjult på annen måte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. LEVETIDSBETRAKTNINGER Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Byggforvaltning 620.015 Intervaller for vedlikehold 1997. Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og ca. i et intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 1 av 12

teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir gjennomsnittlig normal levetid. TILLEGGSUNDERSØKELSER Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres utfra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El. takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. ANDRE UTTRYKK OG DEFINISJONER Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, bl.a vurdert ut fra alder og normal bruk. Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se "Tilstandsgrader" under punktet om Rapportens struktur. Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. Fuktmålerutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Egne premisser Boligsalgsrapport over eiendom med hovedbygning oppført 1893, senere tilbygget ca. 1985. Bygningens konstruksjoner kan ikke sammenlignes med dagens krav og forskrifter, særlig med tanke på dimmensjonering, isolasjonstykkelser, samt krav til innemjljø. Tekniske instalasjoner som varmekabler, ol. er ikke funksjonstestet av takstmann ved befaring. Det er viktig at rapporten leses og godkjennes av selger før den tas i bruk som dokumentasjon ved salg av eiendommen. Det må gis tilbakemelding til takstmann for retting av eventuelle feil. Gis det ikke tilbakemelding, er dette å regne som at rapporten er godkjent av selger. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 2 av 12

Befarings- og eiendomsopplysninger Befaring: Formidler: Sidsel Sveia Befaringsdato: 10/9-2012 Selger: Sidsel Sveia og Jan Thorsen Takstkonsulent: Anders Kjær Til stede: Sidsel Sveia, Jan Thorsen og takstmann Anders Kjær. Eiendomsopplysninger: Gårdsnummer: 238 Bruksnummer: 3/7 Seksjons/festenr: Leilighetsnr: Adresse: Postnr/Sted: Type bygning: Enebolig Byggeår.: 1893 Tilbygget.: ca. 1985 Forsikringsselskap: Sameiebrøk: Dokumentkontroll: feierapport utført 2012 fremlagt ved befaring landbrukstakst utført 2009 fremalgt ved befaring Andre opplysninger: Ved befaring ble muntlige opplysninger gitt av Sidsel Sveia og Jan Thorsen, som har eiet og bebodd eiendommen siden år 2010. Opplysningene gjengis i rapporten, og er i sin helhet selgers ansvar. I tillegg er enkelte eiendomsopplysninger er hentet fra tidligere landbrukstakst utført år 2009. Rapporten bygger ellers på takstmannens egene observasjoner, målinger og vurderinger ved befaring. Bygningsdeler med skjulte konstruksjoner som er beskrevet i rapporten er opplysninger gitt av eier, eller antatt materialvalg/utførelse for hva som måtte være vanlig for aktuelle byggeår. Kommunale opplysninger/tinglyste dokumenter for eiendommen innhentes av megler. Konklusjon/sammendrag Her er nevnt forhold som er vurdert å kunne ha vesentlig betydning, samt anbefalte ytterligere undersøkelser. Bolig oppført 1893, senere totalrenovert og tilbygget på 80 tallet. Bygningen fremstår med det meste av utvendige kledninger, vinduer, ytterdører og taktekke fra renoveringsåret. Innvendig er boligen oppgradert senere år med renovert bad, samt nye overflater i aller rom, og fremstår med gjennomgående god kvalitet på materialvalg og utførelse. Ved befaring er det ikke registrert betydlige avvik utover normal bruks og aldringslitasje på de ulike bygningsdelene. Det henvises forøvrig til rapportens enkelte punkter med beskrivelser og tilstandsgraderinger. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 3 av 12

Signatur Ramnes, den 11/9-2012 Stempel og underskrift NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 4 av 12

AREALER Tilleggsmodul HOVEDBYGNING: AREALER ROMFORDELING Arealmålingene i denne rapporten måles etter bransjestandarden Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger. Retningslinjene har NS 3940:2007 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2007 og Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger eller annen tolkningstvil er de spesielle reglene for arealmåling av boliger i takstbransjens retningslinjer lagt til grunn. Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.nitotakst.no og www.ntf.no De viktigste presiseringene er: Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Måleverdige AREALER: Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. MARKEDSFØRING: Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM): Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i hver av de to kategoriene. Fordelingen er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler. ETG AREALER ROMFORDELING (ANTALL ROM) Etg Kjelle r BTA Brutto BRA Bruks 44 38 Areal P-rom 0 Areal S-rom Sove rom Opph. rom Kjøkken Bad/ dusj Dusj WC/ dusj WC Vaskerom 38 1 1. etg 131 116 114 2 1 2 1 1 1 1 2. etg 80 76 69 7 2 1 1 Bod Garasje SUM 255 230 183 47 3 3 1 1 0 0 1 1 2 0 Øvrige rom/kommentarer: * P-Rom er rom som: Stue, kjøkken, soverom, bad, vaskerom, toalettrom samt gangarealer som fører til nevnte rom. * Soverom mot vest tilfredstiller ikke krav til rømmningsvei. Arealet er likevel medregnet som P-rom. * Arealer er målt i hht. NS 3940, utgave 2007. I tillegg er takstbransjens måleregler fra 2008 lagt til grunn. * Målingene tar nødvendigvis ikke hensyn til byggeforskriftene. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 5 av 12

Bolig Byggeår: ca. 1850/ 1980 Forenklet vurdering, tilleggsbygning(er) Generell vurdering GARASJE Garasje oppført ca.1997, med bruksareal på 77 kvm. Gulvet lagringsloft samt innredet rom i 2. etasje kommer i tillegg til målte arealer. Bygningen er fundamentert på armert ringmur av betong på stabile masser. Støpt og armert betonggulv. Veggkonstruksjon med 100 mm bindingsverk, vindsperre og stående tømmermannspanel. Innredet rom med isolasjon i vegger. leddporter av trevirke med malt overflate. Elektrisk portåpner på en port. Plassbygget takkonstruksjon tekket med Ranit undertak, og dobbeltkrum takstein av betong. Permanent trapp til gulvet lagringsloft. Innlagt strøm med lys og kontaktpunkter på vegg. Tre-faset kontakt, og eget fordelingskap med automatsikringer til kurser. * Noe fuktmerker på undersiden av taktro. * Det er ellers ikke registrert betydlige skader på bygningen utover normal bruks og aldringslitasje. HØNSEHUS/ REDSKAPSHUS. Redskapshus av eldre dato, med tilbygget hønsehus oppført år 2012. Totalt bruksareal på ca. 50 kvm. Jordkabel er lagt fra kjeller i bolig, og ned til bygningen, med mulighet for tilkobling av tre-faset strøm. * Gjenstående snekkerarbeider på hønsehus. * Dårlig fundamentering av redskapshus. Tiltak bør påregnes. Grunn og fundamenter Vurdering av byggegrunn og fundamentering Grunnforhold antatt bestående av jord og leireholdige masser. * Grunnforhold ansees som stabile. * Det er ikke gjort grunnundersøkelser utover vurdering av utvendig terreng ved befaring. Grunnmur Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger BYGNINGSDEL FRA 1893 Ringmur av naturstein med utvendig slemming. * Det er ikke registrert setninger eller andre skader på ringmur ved befaring. BYGNINGSDEL FRA 1985 Grunnmur av Leca på armerte betongsåler. Utvendig pusslag. Grunnmur er fuktsikret med murpuss, samt grunnmursplater av plast materiale. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 6 av 12

Drenering Vurderingene gjelder fuktsikring av grunnmur og aldringssvekkelse av drensrør. Tilbygget del er drenert med drensrør av plast. Ellers ingen drenssytem utover naturlig drenasje i grunn. * Ingen unormale fuktverdier er registrert i kjeller, som igjen indikerer at drenssystem fungerer tilfredstillende. Normalt intervall for utskifting av drenssystem med drensledninger er mellom 20 og 60 år Veggkonstruksjon og utvendige fasader Her gjøres en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldige valgte stikktakninger der det er treverk. Det gjøres oppmerksom på at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkenivå. Veggkonstruksjon fra 1893 med massiv reisverkplank/ tømmer. Konstruksjonen er påforet og isolert utvendig ved renovering. Tilbygget del med 150 mm bindingsverk, isolasjon og vindsperre. Alle vegger med stående "tømmermannskledning" fra renoveringsåret. * Enkelte kledningsbord med tilløp til råte. * Det er ellers ikke registrert skade utover normal slitasje på utvendig kledning ved befaring. Normalt intervall for bytte panel av trepanel er mellom 40 og 60 år Normalt intervall for dekkbeis av trepanel med dekkbeis er mellom 4 og 8 år Vinduer og dører Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakninger med hensyn til råteskader. Det er foretatt kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle dører og vinduer trenger å være fullstendig funksjonstestet. Sidehengslede vinduer fra 1984 med to lag isolerglass. Vindu på bad og soverom er skiftet hhv. 2002/2007. * Det er ikke registrert skader på vinduer utover normal aldringslitasje. * TG: 2 gis for vinduer fra 1984 grunnet alder. * Vannbrett med beslag uten nødvendig fall ut fra vegg. Terrasse/ balkongdør fra 1984, med to lag isolerglass. * Det er ikke registrert skader på terrasse/ balkongdør utover normal aldringslitasje. * TG: 2 gis grunnet alder. Isolert hoveddør fra år 2000. * Noe slitasjer og merker i overflater. TG: 2 Innvendige dører av heltre furu med malt overflate. * Ingen skader registrert utover normal slitasje. * TG: 1 gis for innvendige dører. Normalt intervall for kontroll og justering av vinduer, hengslede er mellom 2 og 8 år Normalt intervall for utvendig maling av trevindu, malt er mellom 2 og 6 år Normalt intervall for utskifting av trevindu er mellom 20 og 60 år Normalt intervall for kontroll og justering av tredør er mellom 2 og 8 år NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 7 av 12

Normalt intervall for maling av tredør, malt er mellom 2 og 6 år Normalt intervall for utskifting av tredør er mellom 20 og 40 år Takkonstruksjon Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, råte og treskadeinsekter på tilgjengelige steder. Tilfeldige stikktakninger foretas. Det er ikke flyttet på lagrede gjenstander og lignende. Plassbygget takkonstruksjon fra aktuelle byggeår. Konstruksjonen på tilbygget del er isolert med 150 mm/ 200 mm isolasjon. * Noe skjevheter og "heng" i tilbygget takutstikk over terrasse mot syd antatt grunnet noe setninger i punktfundamenter. * Takkonstruksjon på bygningsdel fra 1893 er lukket, og er ikke nærmere vurdert. * Det er ikke registrert lekkasjer eller andre skader på konstruksjonen ved befaring. * TG: 1 gis for tilbygget konstruksjon mot nord. Taktekking Undersøkelsen omfatter visuell vurdering av taktekkingsmaterialer. Her kommenteres også undertak, vindskier og gesimser. Undertak med over/ underliggere på bygningsdel fra 1893. Undertak med rupanel på tilbygget del fra 1985. Tak tekket med overflatebehandlet takstein av betong. Tekkingen er fra renoveringsåret. Vindskier (med untak av syd) er skiftet senere år. * Slitt overflate på takstein. * Det er ellers ikke registrert skader på tekkingen. * Det bør påregnes å skifte vindskier mot syd. Normalt intervall for omlegging av betongstein er mellom 25 og 45 år Normalt intervall for full utskiftning av betongstein er mellom 30 og 60 år Renner, nedløp og beslag Undersøkelsen omfatter visuell vurdering som gjelder mekanisk skade, rust m.m. Takrenner og nedløp fra renoveringsår av plastbelagt stål. * Renner og nedløp fremstår uten skader utover normal slitasje. Normalt intervall for utskifting av takrenne/nedløp i plastbelagt stål er mellom 25 og 35 år Terrasse, balkonger og utvendige trapper Undersøkelsen omfatter visuell vurdering med hensyn til skader. Der det er treverk tas tilfeldige stikktakninger. Rekkverk kontrolleres. TERRASSER/ BALKONG Terrasse/ balkong med gulvbord av trykkimpregnert materiale. Det er ikke benyttet trykkimpregnerte bjelker/ dragere. Terrassen er fundamentert på pilarer ned i grunn. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 8 av 12

* Noe setninger i fundamentering, med følgende noe skjevheter i konstruksjonen. * Ellers normal slitasje. UTVENDIG TRAPP Utvendig trapp ved hovedinngang av betong belagt med bruddskifer. * Normal slitasje. Piper og ildsteder Her vurderes pipens synlige sider, samt forhold vedr. feieluke. Tetthet og funksjon er ikke kontrollert. For ildesteder vurderes avstand til brennbart materiale. Fabrikert elementpipe med forblendet overflate i stue. Pipen er innkledd med panel på øvrige flater. Sotluke i kjøkken. Pipen er helbeslått over tak med plater av plastbelagt stål materiale. Murt peis i stue med Jøtul lukket peisinnsats. Rentbrennede peisovn i stue montert ny år 2005. * Det henvises til nylig foretatt kontroll av pipe og ildsteder med utfyllt rapport. * TG: 2 gis i forhold til avvik beskrevet i tilsynsrapport. Etasjeskillere Visuelle observasjoner som spesielt omfatter forhold angående vesentlige skjevheter som kan ha konstruksjonsmessige negative avvik. Etasjeskille mot kjeller / krypkjeller lagt nytt ved renoveringsår, og isolert med 200 mm mineralull. Stubbloft med asfalt vindtettplater. * Det er ikke registrert skjevheter utover normal nedbøyning og svikt i konstruksjonen. Rom under terreng Undersøkelsen omfatter visuell kontroll og fuktmålinger av tilfeldige valgte punkter på tilgjengelige flater. Risikokonstruksjoner er benevnt, det vil si konstruksjonstyper som erfaringsmessig har høy skadefrekvens. Der det er krypkjeller er denne kontrollert om annet ikke er nevnt. KJELLER Kjeller under tilbygget del inneholder bereder og trykktank. Gulver av betong. * Sluk er lagt i nivå over det meste av gulvareal. Vegger med lettbetongblokker (Leca). * Det anbefales pusslag på Lecablokker. * Saltutslag ved grunnmur mot vest. Det er ikke registrert unormale fuktverdier i området ved befaring. KRYPKJELLER Vurderinger: Krypkjeller under bygningsdel fra 1893. * Krypkjeller er ikke tilgjengelig for kontroll. * Det er kun registrert lufteluke med netting mot øst. I tillegg åpning mot kjeller ved utsparing til drager. Ventilering av krypkjeller ansees som mangelfull og underdimmensjonert. * Krypkjeller er generelt å betrakte som rom med fare for råteskader. * Tilstandsgrad er ikke gitt. TG: NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 9 av 12

Bad Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under baderom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Ventilasjon på rommet kommenteres. Lett tilgjengelige sluk besikiges og kommenteres. Baderomsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Bad totalrenovert år 2002, og inneholder: Heldekkende servant nedfelt i innredning. Veggmontert toalett. Dusj på vegg. Gulver av trevirke med påstøp av betong, termostatstyrt varmekabel og fliser. Sveiset banemembran under fliser. * Tilfredstillende sonefall til sluk. Vegger med fliser på underlag av rupanel og gipsplater. * Ved bruk av fuktindikator er det registrert noe høye verdier målt i dusjsone. Dette bør ikke være skadelige verdier forutsatt riktig bruk av smøremembraner under fliser. Rommet ventileres via ventil ut i vegg. * Det anbefales en tilluftventil i nedkant av dørblad. Vaskerom Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under baderom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Ventilasjon på rommet kommenteres. Lett tilgjengelige sluk besikiges og kommenteres. Baderomsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Vaskerom fra renoveringsår, oppgradert med nye overflater senere år. Rommet inneholder: Rustfri skyllekum på vegg. Opplegg for vaskemaskin. Gulver av trevirke med sveiset vinylbelegg. * Tilfredstillende oppkant på belegg til vegg/ dørterskel. * Tilfredstillende klemring på belegg ned i sluk. Vegger med malt glassfiberstrie. * Normal slitasje. Rommet ventileres via ventil i himling ført i kanal over tak. * Det anbefales en tilluftventil i nedkant av dørblad. Normalt intervall for maling av glassfibervev, malt er mellom 8 og 16 år Normalt intervall for utskifting av vinyl er mellom 10 og 20 år Toalettrom Visuell observasjon spesielt med hensyn til ventilering av rommet. Toalettrom renovert år 2001, og inneholder toalett og servant. Rommet ventileres via ventil ut i vegg. * Det anbefales en tilluftventil i nedkant av dørblad. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 10 av 12

Kjøkken Visuelle observasjoner spesielt med tanke på ventilering, Videre bruk av fuktmålerutstyr i erfaringsmessige utsatte områder som for eksempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Kjøkken fra renoveringsår, med innredning fra Huseby Kjøkken AS. Rommet er oppgradert senere år med nye overflater på gulv, vegger og tak, samt oppgradert innredning med nye benkeplater. Innredningen har massive finerte skrog. Skap og skuffefronter av heltre eik med lakkbeiset overflate. Massive benkeplater med høytrykkslaminat overflate. * Kjøkken med innredning fremstår i meget god stand alder tatt i betraktning. * Det er ikke registrert lekkasjer eller fuktskader i forbindelse med vann og avløp i kjøkkenbenk. Ventilator med kanal ført ut i vegg. * Ventilatoren fungerte tilfredstillende ved test. Integrert stekoven/ komfyr. * Ikke funksjonstestet. Opplegg for oppvaskmaskin. Innvendige overflater Her medtas kun de rom som ikke er beskrevet tidligere. Alle rom er kontrollert når annet ikke er angitt. Det gjøres oppmerksom på at det er bare de rom som har vesentlige visuelle feil/skader på overflater som blir kommentert. Vurderinger: TG: * Vegger i soverom i 1. etasje med gjenstående maling/ grunnarbeider. * Noe riper/ slitasje i parkett i stue og kjøkken. * Alle innvendige overflater er oppgradert/ lagt nye senere år, og fremstår ellers uten skader utover normal bruks og aldringslitasje. Innvendige trapper Visuell observasjon spesielt i forhold til lysåpninger i trapp/rekkverk. Rekkverkshøyder er også vurdert. Trapp av heltre furu med malte vanger og beisede trinn. Normalt intervall for maling av trapper i tre, malt er mellom 6 og 10 år Normalt intervall for sliping og lakking av trapper i tre med lakket overflate er mellom 6 og 10 år VVS Her vurderes vannrør, avløpsrør, varmtvannsbereder, sentralvarmeanlegg og brenselstank. Vurderingene gjelder kun alder og materialvalg ut i fra visuelle observasjoner eller opplysninger som fremgår av fremlagte tegninger, byggbeskrivelse eller andre godkjente dokumenter. Vann er tilkoblet privat borehull etablert nytt år 2008. Trykktank plassert i kjeller. Vannledning av plast med varmekabel inn til stoppekran. Avløp til slamavskiller med overvann til sandfiltergrøft. * Utvendig vann og avløpsrør er ikke nærmere vurdert. Innvendig røropplegg fra renoveringsår med vannrør av kobber. Avløpsrør av pvc materiale. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 11 av 12

Høyax bereder fra år 2012, med kapasitet på 200 liter. Berederen er plassert i kjeller med sluk i gulv. Blandebatterier og utstyr i porselen av normal standard. Normalt intervall for utskifting av varmtvannsbereder, elektrisk er mellom 15 og 25 år Normalt intervall for utskifting av utslagsvask, servant, klosett, badekar er mellom 20 og 50 år Normalt intervall for utskifting av tappebatterier er mellom 10 og 30 år Elektriske anlegg Det elektriske anlegget er ikke vurdert i denne rapporten da dette krever spesiell kompetanse og autorisasjon. På generelt grunnlag anbefales det derfor en gjennomgang av en el.-fagmann. Heller ikke visuelle feil kommenteres hvis ikke dette fremgår særskilt nedenfor. Vurderinger: TG: Elektrisk anlegg fra renoveringsår, med skjult ledningsnett. Sikringskap med automatsikringer til alle kurser. Anlegget er ikke kontrollert utover dette, og det anbefales på generelt grunnlag en kontroll utført av godkjent el. fagmann. Tilstandsgrad er ikke gitt. NITO Takst og NTF Norges Taksteringsforbund Side 12 av 12