Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider

Standard for kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Steinar Leivestad, Standard Norge September 2011

Kontroll har vært en naturlig del av våre standarder på byggeområdet helt siden starten Skal en kontrollordning ha aksept må den som kontrollerer ha anerkjennelse i kraft av: - sin kompetanse og - sin adferd Man må vite hvorfor ikke bare at

Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Leverandører; SN/K 064 Konstruksjonssikkerhet SN/K 516 Kontroll på øvrige områder Oppdraggiver: Standard Norge med Kunde: samfunnet som helet representert ved Byggverkseiere Myndigheter med byggverksansvar Brukere: byggebransjens aktører ved Prosjekterende Utførende Byggherrer

Kontrollstandardene har to hovedområder KONTROLLBEHOV Der kontroll benyttes for å sikre oppfyllelse av krav uavhengig av opphavet til kravet, lov, naturlov, forskrift, kontrakt, god håndtverksskikk osv. å skille rett fra galt Konstruksjonssikkerhet Eurokoder og underliggende standarder for produkter og utførelse av bærende konstruksjoner i betong, stål, tre, mur, aluminium, jord og berg SN/K 064 Øvrige områder Brann, bygningsfysikk, lyd, UU. våtrom osv. alle områder der kontroll inngår som del av kvalitetssystemene SN/K 516

Byggesaksforskriften (SAK10) 14-2 Obligatoriske krav om uavhengig kontroll I tillegg til uavhengig kontroll etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kontrollkravet b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kontrollkravet c) Geoteknikk, hvor kontrollkravet. d) Brannsikkerhet, hvor kontrollkravet.. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kontrollkravet til [uavhengig]kontroll av at standardens kontrollanvisninger for utvidet kontroll er fulgt.

I disse standardene (NS 8450 og NS-EN 1990/NA) benyttes kontroll i betydningen; tiltak for å bekrefte at produkter, prosjektering eller utført arbeid er i samsvar med forutsetningene Kontroll er et sentralt element i kvalitetssikring For konstruksjonssikkerhet For alle andre forhold i et byggeprosjekt Omfatter Inspeksjon Verifikasjon Validering Gjennomgang Kontroll skal fjerne feil, det er en illusjon å tro at den fjerner alle feil. Det er ikke gitt at all uenighet har sitt utgangspunkt i at det foreligger reelle feil. Direkte feil erkjennes som oftest.

Kontroll av prosjektering, utførelse og produkter/materialer

Vi har byggesteinene for et kvalitets og kontroll regime på konstruksjonsområdet i NS-EN 1990, men vi må sette det sammen slik at det blir operativt og optimalt FROM EN 1990 Annex B EN 1090 CC1 Konsekvens nivå RC1 Risiko nivå DSL1 IL1 EN 13670 EXC1 Prosjekteringskontroll Utførelseskontroll Utførelsesklasse CC2 RC2 DSL2 IL2 EXC2 CC3 RC3 DSL3 IL3 EXC3

Kontroll er innenfor systemet av standarder et hjelpemiddel for å sikre at ting blir riktig, i byggemyndighetenes system er uavhengig kontroll primært en metode for å bekrefte at ting er riktig, Kontrollklasse 3 Byggherrens kvalitetssystem [2. og event. 3. partskontroll] Utvidet kontroll/ andrepartskontroll Utvidet kontroll Uavhengig kontroll tredjepartskontroll Kontrollklasse1 Foretakets interne kvalitetssystem 0.part Kontrollklasse 2 Foretakets interne kvalitetssystem 1.part Intern, systematisk kontroll Egenkontroll Grensesnitt mellom prosjekt og byggemyndighet for tilsyn uavhengig kontroll Kvalitet i et prosjekt skal komme nedenfra gjennom godt faglig arbeid allerede i utgangspunktet, ikke som korrektiv ovenfra.

KONSTRUKSJONSOMRÅDET; Krav til kontroll av prosjektering og utførelse i NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490) Vil bli revidert i lys av SAK 10, primært på terminologi. Tabell NA.A1 (903) Krav til kontrollform ved prosjektering og ved utførelse avhengig av kontrollklasse Kontrollklasse B CC1/RC1 N 3) CC2/RC2 U Grunnleggende kontroll (DSL 1) 1) Prosjektering Kollega kontroll Uavh. eller utvidet Kontrollform Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll (IL 2) 1) Uavhengig kontroll kontroll (DSL 2) 1) 1), 2) (DSL 3) (IL 1) 1) (IL 3) 1) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves 3) kreves kreves kreves kreves kreves kreves 4) CC2/RC2 1) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekteringskontroll eller som utvidet kollegakontroll 3) Der de løsninger som benyttes gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, for eksepmpel for; materialer med høy fasthet (stålsort S460 eller høyere, betong fasthetsklasse B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) osv. utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling.

When designing steel structures according to EN 1993-1-1 [10] for buckling of slender compression members in combined compression and bending you need the interaction factor k yy, for calculating expression (6.61) N N y Ed M1 Rk k yy M y,ed LT M M y,rk M1 y,ed k yz M z,ed M z,rk M1 M z,ed 1 for buckling around the y-y axis, in the for a plastic design according to method 1 you need to calculate the following expressions given in Annex A and shown in figure 5; Calculate k yy = and with and with C b yy LT 1 C my w C y 0,5 a mlt LT 1 1 2 0 y N N 2 Ed cr,y LT with Figure 5 The interaction factor k yy for use in expression (6.61) 1 C y yy 1,6 C w M y, Ed M 2 1, 6 my max wy pl, y, Rd M M z, Ed C pl, z, Rd 2 my y 2 max n 1 pl 1 b LT N N N N y W W Ed cr,y el, y pl, y Ed cr,y

Mandat Komiteen skal utarbeide en standard for gjennomføring av kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider, med sikte på å sikre kvaliteten i byggeprosjekter. Bruk av standarden skal oppfylle kravene til uavhengig kontroll i ny Byggesaksforskrift. Komiteen skal utvikle en norsk standard som: består av en normativ hoveddel og flere normative tillegg. Den normative hoveddelen skal være felles for all kontroll uavhengig av fagområde og fase. De normative tilleggene gjelder for de ulike kontrollområder standarden skal dekke. holdes så enkel og så operativ som man kan finne forenlig med samtidig å gi et system som gir tilstrekkelig sikkerhet for at arbeider av betydning blir prosjektert og utført i henhold til forutsetningene. gir grunnlag for uavhengig kontroll som angitt i pbl med forskrifter eventuelt tilrettelegges for registrering i nasjonal database som del av arbeidet vurdere krav som må stilles til dokumentasjon

NS 8450 Kontroll For denne standarden er det ikke pålitelighet og risiko for sammenbrudd med skade på mennesker som er innfallsvinkelen, men Arbeider inndeles etter sin viktighet i det ferdige bygg, ut fra betydningen for byggverkets bestandighet, risiko for skader som påvirker brukernes helse, risiko for skade på miljø og risiko for skade som forringer byggverkets verdi betydelig.

Kontroll av prosjektering og utførelse av byggearbeider Innhold / Forord 1 Omfang 2 Normative referanser 3 Definisjoner 4 Kontrollklasser 4.1 Indikatorer for kontroll 4.2 Kontrollklasser Normativ del 8 sider 5 Metoder for gjennomføring 5.1 Kontrollformer 5.2 Kontrollsystem 6 Kontrollomfang 6.1 Generelt 6.2 Intern kontroll 6.3 Ekstern kontroll 7 Organisatoriske forhold 7.1 Generelt 7.2 Intern kontroll 7.3 Ekstern kontroll 8 Kompetansekrav 8.1 Generelt 6.2 Intern kontroll 6.3 Ekstern kontroll 9 Dokumentasjon 9.1 Generelt Tillegg A (normativt) Brannsikkerhet Tillegg B (normativt) Klimaskall (Bygningsfysikk) Tillegg C (normativt) Fukt/våtromsarbeider Tillegg D (normativt) Ventilasjon og klimainstallasjoner Tillegg E (normativt) Lyd/støy Tillegg F (normativt) Universell utforming Tillegg Y (informativt) Boliger Tillegg Z (normativt) Krav til kvalitetssikringssystem hos kontrollforetak Normative tillegg hver 2-5 sider

Kontrollklasser Kontrollklasse a Indikatorer / beskrivelse 1 Kontrollklasse 1 kan benyttes for gjentatte og kjente arbeidsoppgaver der konsekvensen av feil er liten. 2 Kontrollklasse 2 benyttes for arbeider som ikke enten kan plasseres i kontrollklasse 1 eller skal plasseres i kontrollklasse 3. 3 Kontrollklasse 3 skal benyttes for viktige og kritiske arbeider der konsekvensen av feil er stor eller der det er liten erfaring med den aktuelle type arbeid og for arbeider der det er krav om uavhengig kontroll. a Kontrollklasse benyttes for å angi kontrollbehov for de ulike arbeidene. Kontrollklassen er ikke direkte knyttet til tiltaksklasse, men det kan ofte være hensiktsmessig å velge kontrollklasse med samme nivå som aktuell tiltaksklasse. Det er likevel slik at selv innenfor byggearbeider i tiltaksklasse 1 vil det finnes arbeider som har høy viktighet og krever kontroll i klasse 2 eller endog klasse 3, og vice versa for arbeider i tiltaksklasse 3.

TILTAKSKLASSER (TK) OG KONTROLLKLASSER (k) (Illustrasjon) Stor konsekvens TK 3 TK 3 k 2 k 3 U H K k 1 k 2 Midde ls konsekvens k 2 k3 TK 3 k 1 k 2 Liten konsekvens k 2 k 3 TK 3 k 1 k 2 Liten vanskelighetsgrad Middels vanskelighetsgrad Stor vanskelighetsgrad

Intern kontroll Kontroll i foretakenes regi som del av kvalitetssikringssystemene for enkeltforetak, prosjekteringsgrupper eller arbeidsfellesskap Kontrollform egenkontroll intern, systematisk kontroll (1.partskontroll) Beskrivelse Kontroll av eget arbeid utført av den enkelte som utfører, eventuelt bidrar til, et arbeid. Kontroll etter faste systematiske kontrollrutiner; - fagkontroll - av den faglige utførelsen av arbeidet, utført av kvalifisert personell som ikke har vært direkte involvert i arbeidet som kontrolleres. - grensesnittkontroll - for å få bekreftet at de valgte løsninger er akseptable sett i sammenheng med de andres løsninger der det foreligger grensesnitt mot andre fag eller aktører utført av peronell involvert i arbeidet som kontrolleres - tverrfaglig kontroll - utført av representanter for alle fagområder som er relevante i forhold til det arbeidet som skal i prosjektgruppe kontrolleres for å sikre at alle løsninger hver for seg og til sammen er tilfredsstillende. Der flere foretak er involvert i en prosjekteringsgruppe eller et arbeidsfellesskap, skal tverrfaglig kontroll gjennomføres i prosjektregi, koordinert av prosjektledelsen. Ekstern kontroll Kontroll i byggherrens regi ekstern kontroll - byggherre kontroll (2.partskontroll) Kontroll i det enkelte prosjekt i regi av byggherren; - utført av byggherrens eget fagpersonale eller med andre aktører/foretak som del av byggherrens prosjekt- og byggeledelse. Der aktørene har ansvarsrett for uavhengig kontroll fyller denne kontrollen også forutsetningene til uavhengig kontroll 1 - uavhengig kontroll (3.partskontroll) - utført av uavhengig foretak med ansvarsrett for uavhengig kontroll, for å oppfylle byggeforskriftens krav til obligatorisk uavhengig kontroll 1 Der det utførende foretaket også er byggherre eller del av samme konsern forutsettes det for å skape den nødvendige avstand at byggherre kontrollen ikke utføres av byggherren selv, men forestås av ett eller flere av byggherren særskilt engasjerte kontrollforetak med ansvarsrett for uavhengig kontroll for at kontrollen skal ansees å fylle forutsetningene til uavhengig kontroll. Resultatet av kontrollen rapporteres imidlertid til byggherren på vanlig måte.

Kontrollform Hensikt Intern kontroll Egenkontroll Hensikten er at foretaket skal få bekreftet at løsningen/utførelsen er tilfredsstillende sett med øynene til den som utførte arbeidet Fagkontroll Grensesnittkontroll Tverrfaglig kontroll Hensikten er at foretaket skal forsikre seg om at løsningene/utførelsen er tilfredsstillende sett med en annen fagpersons øyne Hensikten er at foretaket skal forsikre seg om at egne løsninger/ egen utførelse er tilfredsstillende sett i sammenheng med andre fagområders løsninger/utførelse Hensikten er at de involverte foretakene skal forsikre seg om at løsninger / utførelse hver for seg og til sammen er tilfredsstillende Ekstern kontroll Byggherre kontroll Hensikten er for byggherren å forsikre seg om at arbeidet som kontrolleres er tilfredsstillende, under visse forutsetninger kan denne kontrollen fylle funksjonen som uavhengig kontroll Uavhengig kontroll Hensikten er å få en uavhengig bekreftelse på at standardens kontrollrutiner er fulgt og at arbeidet som kontrolleres er tilfredsstillende. Uavhengigheten dreier seg om uavhengighet i forhold til den/de personer og foretak som har utført det arbeidet som kontrolleres, det er ikke krav om uavhengighet i forhold til byggherren. Byggherren kan ikke sette bort kontrolloppgaven eller kontrahering av kontrolloppgaven til aktører som ville komme til å kontrollere eller styre kontrollen av arbeider de selv har ansvaret for som f.eks hovedentreprenør eller totalentreprenør.

Fagkontroll og tverrfaglig kontroll Foretak A, B og C Fagkontroll fyller hele sirkelen for hvert enkelt foretak Grensesnitt kontroll dekker bare grensesnitt med overlapp Tverrfaglig kontroll hvor frivillig A, B og C går sammen om alt Grensesnitt kontroll A og B, grensesnitt Fagkontroll foretak A (alle fag i As kontrakt) Grensesnitt kontroll A og B, grensesnitt Fagkontroll foretak C (alle fag i Cs kontrakt) Fagkontroll foretak B (alle fag i Bs kontrakt) Grensesnitt kontroll B og C, grensesnitt Tverrfaglig kontroll A, B og C, langs alle grensesnitt

Kontrollklasse Kontrollform Intern kontroll Ekstern kontroll Egenkontroll Intern, systematisk kontroll Fagkontroll Grensesnitt- og tverrfaglig kontroll Byggherre kontroll Uavhengig kontroll a) c) 1 Kreves Delvis 2 Kreves Kreves Kreves Delvis b) 3 Kreves Kreves Kreves Delvis b) Kreves Kreves betyr at kontroll skal utføres. Delvis betyr at kravet til kontroll kan begrenses til å bekrefte at kontroll på underliggende nivå er gjennomført og dokumentert, jf merknadene a) og b). a) Også arbeider i kontrollklasse 1 skal omfattes av den interne systematiske kontrollen i henhold til etablerte kvalitetssikringsrutiner i det aktuelle foretaket. Enkeltmannsforetak skal ha rutiner som ivaretar behovet for fagkontroll. b) Også i kontrollklasse 2 og 3 skal det i det enkelte byggeprosjektet finnes prosedyrer for ekstern kontroll som bekrefter at intern, systematisk kontroll blir gjennomført og dokumentert. c) For enkelte typer arbeid i tiltaksklasse 1 kan det benyttes kontrollklasse 1 også om arbeidene skal være gjenstand for uavhengig kontroll, slik det er angitt i de normative tilleggene for de tilfellene der dette er aktuelt.

6. Kontrollomfang 6.1 Generelt Kontroll skal utføres i et slikt omfang at den kan sikre at de ulike arbeider (prosjektering og utførelse) er som forutsatt ved bruk av aktuelle Norsk Standard for prosjektering, beskrivelse og utførelse, og dermed at den forutsatte kvaliteten er oppnådd. Kontroll foretas i forhold til etablerte krav som gjelder i prosjektet; myndighetskrav, byggherrekrav og krav gitt i prosjekteringsgrunnlaget og produksjonsunderlaget, samt god og anerkjent praksis. Kontrollomfanget for de ulike kontrollformene kan tilpasses de funnene man gjør. Normalt kan omfanget på høyere trinn i kontrollkjeden reduseres basert på dokumentasjon av utført kontroll på de forutgående trinn i kjeden. Kontroll utføres på de tidspunktene som er mest hensiktsmessige for å sikre at byggverket oppfyller de gitte kravene, og på en måte som bidrar til en effektiv arbeidsprosess. Det er ofte hensiktsmessig at det utføres kontroll på viktige milepæler i prosjektet. Milepæler kan være overgangen mellom ulike faser i prosjekteringen. For kontroll av utførelsen kan dette være forut for igangsetting av monteringsarbeider, ved funksjonskontroll av montert utstyr, eller ved overføring av arbeid mellom ulike aktører.

6.2 Intern kontroll Egenkontroll skal utføres for alt arbeid uavhengig av kontrollklasse. Intern, systematisk kontroll i kontrollklasse 2 og 3 skal utføres som: - fagkontroll av alle arbeidsopperasjoner. Omfanget kan tilpasses det arbeid som utføres, og arbeidstokkens kompetanse og erfaring ut ifra observasjonene man gjør, men slik at det etableres tilstrekkelig sikkerhet for at det utførte arbeidet oppfyller kravene. Det forventes et mer omfattende omfang av slik kontroll i klasse 3 enn i klasse 2. - grensesnitt og tverrfaglig kontroll, som omfatter identifisering av grensesnitt og kontroll av samsvar i forutsetninger og løsninger mellom fagene, der dette har betydning. Grensesnitt kontroll utføres som dokumentkontroll, kollisjonskontroll osv. etter fastsatte rutiner. Der det benyttes tverrfaglig kontroll skal rutiner, arbeidsform og ansvar være avtalt. Det skal som del av den interne systematiske kontrollen bekreftes at egenkontroll er utført i fullt omfang i henhold til de etablerte rutiner.

6.3 Ekstern kontroll Ved arbeider i kontrollklasse 2 og 3 skal ekstern kontroll bekrefte at intern, systematisk kontroll gjennomføres i forutsatt omfang og dokumenteres. På områder hvor denne standarden ikke stiller krav om kontrollklasse 3 velger byggherren selv om og i hvilket omfang han skal utføre byggherre kontroll av prosjektering og utførelse. Byggherre event. Uavhengig kontroll skal utføres for alle arbeidsoperasjoner i kontrollklasse 3 som angitt i de normative tilleggene. Kontroll skal utføres i slikt omfang at det etableres tilfredsstillende sikkerhet for at det utførte arbeidet oppfyller kravene. Det skal kontrolleres at det er utarbeidet et tilstrekkelig grundig prosjekteringsgrunnlag og at produksjonsunderlaget er egnet til å sikre at arbeidene blir korrekt utført. Prosjektering kan kontrolleres ved dokumentgjennomgang av rapporter og tegninger etc., om nødvendig ved kontroll av beregninger, eventuelt supplert med egne kontrollberegninger. Utførelse kontrolleres ved visuell inspeksjon, ved observasjon av målinger og prøving når disse utføres som del av internkontroll eller egne prøvinger der det er ansett nødvendig, eller som vurdering av annen hensiktsmessig dokumentasjon som kan bekrefte at arbeid er korrekt utført. Kontrollomfanget kan tilpasses observasjonene man gjør, kontrollen kan være i form av stikkprøvekontroll i tilfeller hvor erfaringene tillater det. Der det finnes feil eller avvik av betydning, skal kontrollomfanget utvides. Og internkontroll skjerpes!!!!!!!!

7. Organisatoriske forhold 7.1 Generelt Kontroll i de ulike foretakene som er aktører i et byggeprosjekt skal utføres i henhold til etablerte rutiner for kvalitetssikring i foretakene. Det skal være utpekt en leder for kontrollen i det enkelte prosjektet. Prosjektleder i et foretak kan være kontrolleder for foretakets interne kontroll i prosjektet. Det skal foreligge klare ansvars og kommunikasjonslinjer. Avvik avdekket ved kontroll skal rapporteres, registreres og lukkes ved avviksbehandling. Forhold som rettes umiddelbart trenger normalt ingen avviksbehandling. For det enkelte oppdrag skal det utarbeides en plan for kontroll (kontrollplan) der det fremgår hvilken kontrollklasse som gjelder for de ulike arbeidene. Ved arbeider i kontrollklasse 3 skal den som forestår den utvidede kontrollen, og eventuelt der det er aktuelt en uavhengig kontroll, varsles i god tid og gis nødvendig atkomst og tilstrekkelig tid til å gjennomføre kontroll.

7.2 Intern kontroll Egenkontroll utføres av den, eller de som i fellesskap har utført et arbeid. Der arbeidet er utført av et arbeidslag, kan arbeidet kontrolleres av arbeidslagets leder, dersom det er mest hensiktsmessig. Intern, systematisk kontroll i kontrollklasse 2 og 3 skal utføres som: - fagkontroll, - som skal utføres av personer som ikke har deltatt direkte i den tekniske planleggingen eller gjennomføringen av det arbeidet som skal kontrolleres. Det kan benyttes personell som er aktive i det aktuelle prosjektet, men med andre arbeidsoppgaver, dersom dette er i overensstemmelse med de etablerte rutinene i foretaket. Merknad: For at fagkontrollen skal ha verdi, er det nødvendig at den som utfører kontrollen ikke har deltatt i det arbeidet som skal kontrolleres på en slik måte at det ikke representerer et nytt par øyne. - grensesnitt og tverrfaglig kontroll, - som utføres av det personellet som har best kjennskap til de potensielle problemene i forbindelse med grensesnittene mellom de ulike berørte fagene.

7.3 Ekstern kontroll På områder hvor denne standarden ikke stiller krav om kontrollklasse 3 velger byggherren selv om og på hvilken måte han skal utføre byggherre kontroll av prosjektering og utførelse. Uavhengig kontroll skal utføres enten av byggherrens egen organisasjon eller av ett eller flere særskilt engasjerte foretak med ansvarsrett for uavhengig kontroll for den aktuelle tiltaksklassen. Foretak som utfører uavhengig kontroll av et arbeid skal være organisatorisk uavhengig av det foretaket som utførte det arbeidet som kontrolleres, men det kan være foretak som har andre oppgaver innenfor samme byggeprosjekt. Uavhengig kontroll organiseres i regi av byggherren og rapporteres til byggherren, og til ansvarlig søker og kommunen i den grad dette følger av krav i lov- og forskrift. MERKNAD: Det er ofte hensiktsmessig at den som har utarbeidet et produksjonsunderlag for et arbeid også kontrollerer at arbeidet er utført i overensstemmelse med produksjonsunderlaget og at det ferdige systemet fyller de spesifiserte kravene. For de ulike kontrollområdene angis kontrollpunkter i de normative tilleggene. For enkelte typer målinger eller prøvinger kan det være stillet krav om at de skal utføres av uavhengige institusjoner eller at de skal utføres under overvåkning av en uavhengig kontroll.

8 Kompetansekrav 8.1 Generelt Den som skal lede og utføre kontroll, skal ha tilstrekkelig kompetanse (utdannelse og erfaring, kunnskap og ferdigheter) til å vurdere om arbeidet er riktig utført. Kompetanse skal kunne dokumenteres. 8.2 Intern kontroll Leder for intern kontroll skal ha slik kompetanse at vedkommende kan se til at fagkontroll samt grensesnitt- og tverrfaglig kontroll utføres på en hensiktsmessig måte og i nødvendig omfang til å sikre kvaliteten på det utførte arbeidet. Egenkontroll. Det stilles ingen ekstra krav i forbindelse med å kontrollere eget arbeid, utover de krav som stilles for å være kvalifisert til å utføre arbeidet. Fagkontroll skal utføres av personell med tilstrekkelig faginnsikt til å kontrollere at kravene som stilles er oppfylt. Der det er angitt kompetansekrav i lov, forskrift eller Norsk Standard for å utføre et arbeid, gjelder disse kravene i den grad de er aktuelle også for den som skal kontrollere. Ved kontroll av utførelse for kontrollpunkter i kontrollklasse 3 bør, der dette er relevant, den som kontrollerer i tillegg ha solid håndverksmessig kompetanse og erfaring, og eventuelt fagbrev eller annen fagutdanning. 8.3 Ekstern kontroll Uavhengig kontroll skal utføres av personell med den nødvendige faginnsikt, inklusive systemkompetanse i den grad det kontrollerte foretakets styringssystem skal vurderes. Ved kontroll er det avgjørende å påse overensstemmelse med lover og forskrifter samt prosjekteringsgrunnlaget og produksjonsunderlaget, det legges derfor hovedvekt på slik kompetanse som kan sikre dette, foretak som engasjeres bør ha sentral godkjenning på fagområdet som kontrolleres. Foretak som skal utføre uavhengig kontroll skal ha sentral godkjenning for uavhengig kontroll for den aktuelle tiltaksklassen.

9 Dokumentasjon 9.1 Generelt All utført kontroll skal dokumenteres, herunder kontrollrapporter og sluttrapport. Egenkontroll kan dokumenteres i henhold til foretakets system tilpasset arbeidsoppgavens art og viktighet. Intern, systematisk kontroll skal gjennomføres i henhold til rutiner, kontrollen skal være dokumentert og der det er aktuelt inkluderer dette samsvarserklæringer fra prosjekterende og utførende. Kontrollen skal bekrefte at egenkontroll har vært utført. Uavhengig kontroll skal dokumenteres med kontrollrapporter av utført kontroll, kontrollrapporten skal også bekrefte at intern kontroll har vært utført. Der kontrollkravet følger av forskrift, skal utført kontroll dokumenteres ved kontrollerklæring, som skal avleveres til ansvarlig søker. Av rapporten skal fremgå: - Hvem har utført arbeidet som kontrolleres og intern kontroll av dette - Beskrivelse hva kontrollen omfatter, av kontrollomfang og hvem som har utført kontrollen - Vurdering av kontrollsituasjonen; dokumentasjonens systematikk og oversiktlighet - Konklusjoner, anbefalinger og avviksbehandling - Faglige forhold som angitt i de normative tilleggene Det skal utarbeides en oppsummerende sluttrapport for utført intern kontroll og utført ekstern kontroll. Rapportene skal gi en oppsummering av kontrollarbeidet, angi hva som er kontrollert, vise sporbarhet, bekrefte at kontroll er gjennomført som planlagt, angi eventuelle avvik og bekrefte at disse er lukket. Løpende under arbeidets gang og ved arbeidets avslutning skal dokumentasjon av utført kontroll være utarbeidet slik at det er tilrettelagt et enkelt grensesnitt for utførelse av eventuelt kommunalt tilsyn.

Normative tillegg, innhold.. 1 2 3 4 5 Kriterier for valg av kontrollklasse Kontrollpunkter (liste) Kontrollomfang Intern kontroll Ekstern kontroll Kompetansekrav Dokumentasjon

Tillegg A (normativt) Brannsikkerhet A1 Indikatorer for valg av kontrollklasse Kriterier for å bestemme minste akseptable omfang av kontroll fremgår av tabell A1. Tabell A1 Kontrollklasse - brannsikkerhet Kriterier Byggverk i BKL 1 og risikoklasse (RKL) 1, 2 og 4 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 1 og RKL 2 og 4 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 1 og RKL 3, 5 og 6 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 2 og RKL 1, 2 og 4 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 1 og RKL 3, 5 og 6 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 2 og RKL 1, 2 og 4 med fravik fra ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 2 og RKL 3, 5 og 6 som prosjekteres i samsvar med ytelser fastsatt i veiledning til TEK Byggverk i BKL 3 og 4 Kontrollklasse Konseptfase Detaljprosjektering Utførelse 2 1 1 3 a 2 2 3 a 2 b 2 b a I tillegg til utvidet kontroll foretas en uavhengig kontroll i henhold til denne standarden. b I brannklasse 4 skal kontrollklasse 3 vurderes særskilt og kan eventuelt differensieres for hvert enkelt kontrollpunkt.

Tabell A2 for BRANN Kontrollpunkt Konseptfase Detaljprosjektering Utførelse Forutsetninger for konseptprosjekteringen: Byggverkets risikoklasse(r), brannklasse(r), bruksbegrensninger (persontall osv.), brannenergi Planløsning og plassering (oversiktlighet, seksjonering, brannvegg, branncelleinndeling, plassering av rømningsveier osv.) Prosjekteringsdokumentasjon (oversiktlighet, fravik identifisert og behandlet, osv.) x x x Bærende konstruksjoners brannmotstand og stabilitet (se også NS-EN 1990/NA m.v.) x x Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner x x Seksjoneringsveggers og brannveggers brannmotstand og stabilitet x x x Sikkerhet ved eksplosjon x x x Rømningsveiers utforming (brannmotstand, overflater, bredder, dører/porter osv.) x x Øvrige branncellers utforming (brannmotstand, brannenergi, overflater, dører/porter osv.) x x Brannklassifiserte elementer i brannskiller (dører, porter, vinduer, osv.) x x Brannalarmanlegg (dekning, type, forriglinger) x x x Aktive branntiltak som styres av brannalarmanlegg x x x Funksjonskontroll av alle aktive branntiltak (brannalarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledeystem, osv) x a Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann (Utførelse: funksjonskontroll av forriglinger for alarmanlegg/slokkeanlegg) x x x Slokkeanlegg (dekning, brannenergi, andre bruksbegrensninger) x x X Røykventilasjon (glassgårder, trapperom, trykksetting, trykkavlastning, osv) x x X Ledesystem (omfang, høyt- eller lavtsittende, osv) x x X Funksjonskontroll av alle aktive branntiltak (brannalarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledeystem, osv) x Branntetting/brannisolering av føringsveier for tekniske anlegg x x Brannslokkeutstyr (dekning, type) x x X Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (avklaring med brannvesen (konsept), laster/utforming kjøreveier, brannheiser, tørropplegg) x x X Byggherrens tilleggskrav til brannsikkerhetstiltak x x Forutsetninger for drift av byggverket (FDV) x x x a Utvidet kontroll i alle kontrollklasser

A3 Kontrollomfang BRANN Intern systematisk kontroll Omfanget av tverrfaglig kontroll mht implementering av brannkonsept i detaljprosjekteringen må vurderes av prosjekterende for brannkonsept i samråd med øvrige prosjekterende foretak ut i fra erfaringsmessige utfordringer med implementering av branntekniske ytelser. Videre vil ikke-preaksepterte ytelser i konseptet, eller spesielt kritiske ytelser/løsninger med store konsekvenser ved feil, medføre at omfanget av tverrfaglig kontroll må økes tilsvarende. Prosjekterende for brannkonsept bør legge frem et forslag til omfang av tverrfaglig kontroll av branntekniske ytelser/løsninger i det enkelte prosjekt. Fagkontroll av utførelse gjøres i henhold til rutiner i foretakenes egne systemer basert på produksjonsunderlaget med arbeidstegninger/monteringsanvisninger for branntetting, brannisolasjon etc. Alle aktive systemer med brannteknisk betydning skal funksjonskontrolleres. Den utførende skal orientere byggherren på forhånd med tanke på koordinering av utvidet kontroll. Utvidet kontroll Kontrollen skal omfatte krav i lov og forskrift samt offentlige vedtak i byggesaken, samt krav etablert i prosjekteringsgrunnlaget. Kontrollomfang i forhold til byggherrekrav kan avklares av byggherre. Konseptfase Ved utvidet kontroll av prosjekteringsgrunnlaget utarbeidet i konseptfasen kan beregninger/modellering og analyser kontrolleres overordnet for eksempel at inndata er korrekt, at metoder/verktøy/programmer er godt verifisert og egnet for formålet, og utdata synes fornuftige. Kontroll av dynamiske brannmodeller (CFD) skal ikke kun utføres ved at kontrollerende benytter to-sone modeller eller håndberegninger. Se også avsnitt vedrørende kompetansekrav for kontrollforetak nedenfor. Dersom det avdekkes feil i prosjekterendes beregninger/modellering skal kontrollomfanget økes, for eksempel kan den kontrollerende utføre egne beregninger/analyser eller øke detaljnivået for kontrollen. Utførelse Tverrfaglig kontroll av brannteknisk utførelse utføres i utgangspunktet som stikkprøver av en representativ andel av byggverket, med visuell inspeksjon, kontroll av at produksjonsgrunnlag/monteringsanvisninger er tilstede på byggeplass, og kontroll av at den utførendes eget kontrollsystem er i bruk. Dersom det avdekkes avvik mellom produksjonsunderlag og faktisk utførelse må antall stikkprøver og inspeksjonsomfanget økes. Kontrollomfanget skal tilpasses de kritiske områdene i brannkonseptet (avhengigheten av aktive brannverntiltak, branntetting mv) og til erfaringsmessige feil i utførelsen (dørmontasje, forriglinger, funksjonskontroll av aktive tiltak som trykksetting mv.). Byggherren kan angi krav om større omfang av kontroll. Kontrollforetaket må definere hva som er en representativ andel av byggverket ut i fra risikoen ved feil utførelse. Risikoklasse, brannklasse, branncelleoppdeling, rømningskonsept, og persontall er eksempler på vesentlige faktorer som må tas med i vurderingen av kontrollomfanget ved kontroll av utførelse. Funksjonskontroll av alle aktive systemer med brannteknisk betydning skal verifiseres av den kontrollerende ved egne observasjoner i prosjektet. Uavhengig kontroll Brannteknisk prosjektering i konseptfase er basert på fortolkninger av forskrifter, veiledninger og standarder mm. og er delvis basert på utøvelse av et faglig skjønn på et område hvor det ikke er omforente akseptkriterier. Denne standarden baserer seg på at dersom det er utført utvidet kontroll, av kvalifisert personell og etter gode rutiner og med et innhold og analyseomfang som angitt i denne standarden, så skal det ikke være behov for ytterligere faglige skjønnsmessige vurderinger av uavhengig kontrollerende. For øvrig vises til offentlige krav til varsling av ansvarlig søker og evt. bygningsmyndighet dersom feil og mangler i prosjekteringen etter kontrollerendes syn ikke behandles tilfredsstillende av ansvarlig prosjekterende.

Tabell A2 for BRANN Kontrollpunkt Forutsetninger for konseptprosjekteringen: Byggverkets risikoklasse(r), brannklasse(r), bruksbegrensninger (persontall osv.), brannenergi Planløsning og plassering (oversiktlighet, seksjonering, brannvegg, branncelleinndeling, plassering av rømningsveier osv.) Prosjekteringsdokumentasjon (oversiktlighet, fravik identifisert og behandlet, osv.) Konseptfase x x x Detaljprosjektering Bærende konstruksjoners brannmotstand og stabilitet (se også NS-EN 1990/NA m.v.) x x Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner x x Seksjoneringsveggers og brannveggers brannmotstand og stabilitet x x x Sikkerhet ved eksplosjon x x x Rømningsveiers utforming (brannmotstand, overflater, bredder, dører/porter osv.) x x Øvrige branncellers utforming (brannmotstand, brannenergi, overflater, dører/porter osv.) x x Brannklassifiserte elementer i brannskiller (dører, porter, vinduer, osv.) x x Brannalarmanlegg (dekning, type, forriglinger) x x x Aktive branntiltak som styres av brannalarmanlegg x x x Funksjonskontroll av alle aktive branntiltak (brannalarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledeystem, osv) Ventilasjonsanleggets funksjon ved brann (Utførelse: funksjonskontroll av forriglinger for alarmanlegg/slokkeanlegg) Utførelse x x x Slokkeanlegg (dekning, brannenergi, andre bruksbegrensninger) x x X Røykventilasjon (glassgårder, trapperom, trykksetting, trykkavlastning, osv) x x X Ledesystem (omfang, høyt- eller lavtsittende, osv) x x X Funksjonskontroll av alle aktive branntiltak (brannalarmanlegg, slokkeanlegg, røykventilasjon, ledeystem, osv) Branntetting/brannisolering av føringsveier for tekniske anlegg x x Brannslokkeutstyr (dekning, type) x x X Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (avklaring med brannvesen (konsept), laster/utforming kjøreveier, brannheiser, tørropplegg) x a x x X Byggherrens tilleggskrav til brannsikkerhetstiltak x x Forutsetninger for drift av byggverket (FDV) x x x a Utvidet kontroll i alle kontrollklasser Denne listen er en meny over tema som skal vurderes, hvis tema ikke er aktuelle kan de utelates. Denne listen kan benyttes som mal for registrering av tema som; ikke er aktuelle og derfor ikke behandlet og rapportert er aktuelle og hvor/hvordan hovedkontrollpunktene er inndelt i underpunkter og innarbeidet i kvalitetssikringen, ved hjelp av sjekklister eller på annen hensiktsmessig måte x

Fra kontrollområde til detaljkrav Kontrollområde (fagområde) Brann Kontrollpunkter innenfor kontrollområdet hovedkontrollpunkt rømningsveier Kontrollpunkt 2, 3, 4... Kontrolldetaljer i hovedkontrollpunktet For eksempel - Bredde av rømningsveier - Merking av rømningsveier - Åpning av dører -..

Systematikk i kontrollregimet Både konstruksjonssikkerhet og andre forhold Input fra NS i Normative tillegg Pålitelighetsklasse (konstr.) Kontrollklasse (øvrige) Tilleggsbehov hos byggherre Utførelsesklasse (konstr.) Kontrollklasse (Øvrige) Kontrollsystem med Kontrollformer Klasse 1 Klasse 3 Klasse 2

Fra kontrollområde til detaljkrav

Kontrollens form og omfang A Kontrollens omfang er definert i standardens faglige tillegg med krav til kontrollklasse 1, 2 og 3: Normative tillegg: - Brannsikkerhet - Klimaskall - Fukt/våtromsarbeider - Lyd/støy - Ventilasjon og klimainst. - Universell utforming B Kontrollklasse 1, 2 og 3 gir krav til kontrollform: Informativt tillegg: For boligbygg C Kontrollformer, 4 stk: - Uavhengig kontroll - Byggherre kontroll - Intern systematisk kontroll - Egenkontroll Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3

Kontrollpyramiden i NS 8450 A Intern systematisk kontroll begrenset til å bekrefte at egenkontroll er gjennomført, se Delvis i tabell 3 B Byggherrekontroll/uavhengig kontroll begrenset til å bekrefte at intrn kontroll er gjennomført, se Delvis i tabell 3

Kvalitetssikring og kontroll gjennomført etter NS 8450 skal hjelpe oss så alle prosjekter blir idealprosjekt VÅR AMBISJON!!