Miljø- og klimastrategi

Like dokumenter
Åpen informasjon / Public information. Agenda

Åpen informasjon / Public information. Agenda

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

M i l j ø s t r a t e g i

Miljøstrategi

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Informasjonsbrosjyre. Nettplan Stor-Oslo Fornyelse av hovedstrømnettet på Sogn

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen?

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Klimaledelse i Skatteetaten - hvor er vi høsten DIFI 13. september 2011

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Miljøkrav i Bane NORs utbyggingsprosjekter

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Dagens og fremtidens klima og miljøkrav. Jørn Arntsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Klima- og miljøseksjonen

ikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet Foto: ROM Eiendom

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Med miljø på dagsorden - Statnetts miljøstrategi. EBLs HMS-konferanse 2008 Radisson SAS Royal Hotel Bryggen, Bergen

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Årlig klima- og miljørapport for 2016

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Informasjon fra Statnett. Om konsesjonssøknad på spenningsoppgradering Lyse Førre Saurdal

MILJØSTRATEGI

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Årlig klima- og miljørapport for 2016

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

Mandat for Transnova

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Miljø- og klimaprosjektet og videre arbeid

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

FoU og innovasjon. Teknologidagene Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren Klimatilpasning, miljø og lavutslipp

Nettplan Stor-Oslo. Fornyelse av kabelforbindelsene Smestad Sogn og Smestad transformatorstasjon

MAL - RAPPORTERING STATUS TILTAK MILJØHANDLINGSPLAN 2016 Tiltak som er planlagt gjennomført i 2016, årlig eller løpende.

Ruters miljøstrategi

Bedriftsledere

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

Mer vei og bane for pengene

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

NY FORSKRIFTSBESTEMMELSE OM MILJØ I REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

Bane NORs Miljøår 2019

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Ladbare biler hvorfor og hvordan?

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Klima og energi i Trondheim kommune

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Fra ord fra handling Byggherrens muligheter og vilje til å stille krav

En innføring. Miljøfyrtårn

Hva gjør vi etter Mongstad?

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Møte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen. Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Transkript:

Miljø- og klimastrategi 2018 2021 desember 2018

Miljø- og klimastrategi 2018 2021 Statnett skal legge til rette for den elektriske fremtiden. Et av våre strategiske hovedmål er å bidra til å nå nasjonale klimamål gjennom å legge til rette for elektrifisering og utbygging av fornybar energi. I Norge er 98 prosent av kraftproduksjonen fornybar, mens om lag 70 prosent av vårt samlede energiforbruk er basert på fornybare energikilder. Statnett bidrar til å øke fornybarandelen ved å utvikle kraftsystemet slik at ny fornybar energi i Norge og nabolandene kan kobles på kraftnettet og erstatte fossile energikilder blant annet i bygg, transportsektoren og industrien. Statnett skal ta et helhetlig miljøansvar og løse behovet for ny overføringskapasitet med begrenset bruk av nye naturområder. Dette gjøres ved å alltid vurdere alternativer til utbygging av nye kraftledninger og stasjoner. I mange tilfeller kan vi oppgradere eksisterende anlegg til høyere spenningsnivå eller ta i bruk alternativer til nytt kraftnett som øker kapasiteten uten å ta i bruk nye arealer. Når vi bygger anlegg ser vi etter løsninger som gjør det mulig å rive deler av eksisterende anlegg for på den måten å kunne tilbakeføre natur. Vi innfører restriksjoner og gjennomfører avbøtende tiltak i byggefasen. SANERING AV EKSISTERENDE NETT 200 Nybygg anlegg satt i drift (km) Sanerte anlegg (km) Statnett har revet cirka 650 kilometer kraftledning etter at det ble etablert en strategi for dette for om lag 15 år siden. I samme periode er det bygget 1 300 kilometer nytt ledningsnett. 150 100 50 0 2014 2015 2016 2017 2

Om oss Statnett drifter om lag 12 000 km med høyspentledninger og 200 transformatorstasjoner i hele landet. Vi er inne i en periode med historisk høy utbyggingsaktivitet med utbyggingsprosjekter i hele landet, og er en stor innkjøper av tjenester, materialer og produkter. Vi er miljøsertifisert etter ISO 14001 og har gjennom mange år bygget opp kompetanse og metodikk for å redusere lokale miljøkonsekvenser av våre anlegg med hovedtyngde på å bevare naturmangfold og landskapsverdier. Miljøarbeid er integrert i planlegging, utbygging og drift av våre anlegg. Et viktig grep har vært å samle arealplanlegging og miljøkompetanse i en rolle siden arealinngrep er vår viktigste årsak til miljøpåvirkning og en av de viktigste årsakene til tap av naturmangfold. Framover skal vi fortsette med kontinuerlig forbedring av miljøstyring etter gjeldene ISO 14001-standard. De siste årene har vi forbedret klimaarbeidet relatert til vår egen virksomhet. I tillegg til å redusere egne klimagassutslipp, skal vi redusere våre indirekte utslipp fra innkjøp av produkter og tjenester i tråd med nasjonale klimamål. Det forsterker den positive klimaeffekten av våre anlegg. Utrede og velge konsept Avhending Utrede og velge løsning I alle faser av et Statnettprosjekt gjennomføres miljøvurderinger og miljøhensyn vektlegges Drift Forberede byggefase Byggefase 3

Våre prioriterte miljøområder Statnetts ambisjon er å være ledende på miljø- og klimaarbeid i vår sektor. Det innebærer at miljø skal være integrert i våre økonomiske beslutninger, at vi skal redusere vår miljøpåvirkning utover lovkrav og være miljøledende sammenlignet med andre aktører i kraftbransjen og statlige byggherrer i andre sektorer. For å nå ambisjonen, prioriterer vi fram mot 2021 følgende områder: ӹ ӹ Opprettholde ledende arbeid med å bevare naturmangfold og landskapsverdier i utbyggingsprosjekter Redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet, innkjøp og tjenester. Områdene er valgt ut basert på analyser av vår miljøpåvirkning og kartlagt miljø- og klimarisiko. Forskning viser at kraftgatene har et rikt biologisk mangfold og er et effektivt habitat for bier, humler og biller. Statnett forsker på om geiter kan rydde ledningstraseer effektivt og miljøvennlig. 4

Naturmangfold og landskapsvirkninger I denne strategiperioden skal vi kontinuerlig forbedre metodikk for å bevare naturmangfold og landskapsverdier. Vi skal videreføre satsingen på målrettede FoU-prosjekter og aktivt bruke forskningsresultater til å forbedre oss. Vi skal ha særlig fokus på å ivareta truete og sjeldne arter og naturtyper, herunder myr- og våtmarksområder, og bruk av stedstilpasset design av anlegg. Terreng og natur skal restaureres basert på beste tilgjengelige kunnskap. I tillegg skal vi forbedre systematikk ved valg og bruk av terrengkjøretøy for å sikre at miljøhensyn ivaretas. FoU er avgjørende for å kontinuerlig forbedre miljøarbeidet. Noen eksempler er ӹ Alternativer til nett ӹ BIRDPOL Bird Friendly design of power lines ӹ Fossilfri og utslippsfri anleggsplass ӹ Geit NoFence ӹ GRAN Grønnere naturinngrep og reduksjon av klimagassutslipp i anleggsarbeid ӹ Rein virkninger av kraftledninger ӹ Biologisk mangfold i kraftgater ӹ Vind Rein Kraft Rein ӹ OPTIPOL Fuglekollisjoner og kraftledninger ӹ Prefabrikkerte mastefundament ӹ Nye mastedesign og landskapsvurderinger 5

Egne klimagassutslipp I denne strategiperioden skal vi styrke arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet og indirekte utslipp fra innkjøp av materialer, produkter og tjenester. Det skal vi gjøre ved å prioritere teknologi og løsninger med lave klimagassutslipp, stille krav til leverandører og entreprenører, og sette egne ansatte i stand til å ta gode klimavalg. Vi har tre prioriterte utslippskilder denne strategiperioden; naturlige karbonlagre, anleggsarbeid og innkjøp av produkter og materialer. I tillegg har vi identifisert tiltak i andre deler av virksomheten. Fossilfritt tunnel- og anleggsarbeid mellom Smestad og Sogn reduserer klimagassutslippene med 78%. 6

Handlingsplan For å innfri ambisjonen om å bli ledende innen miljø- og klimaarbeid har vi identifisert fire mål med tilhørende tiltak for denne strategiperioden: Etablere operative mål og indikatorer: Oppdatere mål og føringer for miljøvennlige produkter og tjenester Oppdatere mål og føringer for SF6 Oppdatere mål og føringer for miljøvennlige teknologi- og løsningsvalg Sikre dokumentasjon av miljø- og klimakonsekvenser og vektlegging i beslutningsunderlag: Systematisere bruken av livsløpsvurderinger, klimaregnskap og karbonpris Forbedre metodikk for vurdering av miljøkonsekvenser av ulike arealinngrep Etablere metodikk for økt bruk av lav- og nullutslippsløsninger 7

Sikre mer miljøvennlig innkjøp av produkter og tjenester Prioritere produkter, materialer og tjenester med lave klimagassutslipp og andre miljøkonsekvenser Styrke miljø- og klimakrav til leverandører og entreprenører Synliggjøre muligheter til å ta gode miljø- og klimavalg for egne ansatte: Kontinuerlig forbedre intern miljø- og klimakompetanse Tilrettelegge for gode miljø- og klimavalg i mindre innkjøp og daglig drift 8

Miljøpolicy Miljø- og klimastrategien gjenspeiler seg i vår miljøpolicy: Statnett skal være en kunnskapsbasert premissgiver og en effektiv tilrettelegger for økt bruk av fornybar energi som erstatning for fossile energibærere. Statnett skal bruke livsløpsvurderinger i planlegging av nye anlegg og vektlegge miljø- og klimahensyn på linje med tekniske og økonomiske hensyn i beslutninger. Statnett skal redusere miljø- og klimamessige ulemper ved utbygging og drift av våre anlegg og kontorer. Vi skal stille høye miljøkrav til våre leverandører. Statnett skal møte myndigheter og berørte parter med respekt og god miljøkompetanse. Miljøpraksisen skal være transparent ved at miljøvurderinger og -prestasjon skal dokumenteres og kommuniseres åpent. 9

Postadresse Statnett SF PB 4904 Nydalen 0423 Oslo Besøksadresse Nydalen allé 33 0484 Oslo Telefon: 23 90 30 00 Fax: 23 90 30 01 E-post: firmapost@statnett.no 10