Velferdsteknologi: Strategi- heilheitsperspektiv og implementering.

Velferdsteknologi: Strategi- heilheitsperspektiv og implementering. Kari Eidnes Bjørkheim, prosjektleiar 31.05.18 http://www.tv2.no/2015/03/15/nyheter/6682852 www.youtube.com/watch?v=aiujpobhbc&feature=youtu.be

Prosjekta i Nordhordland Lindåsprosjektet (2012-2016) Mål: Kommunesektoren utviklar effektive og gode omsorgsløysingar ved hjelp av omsorgsteknologi» Lindås 2 (2016-2019) Mål: Etablere kommunalt responssenter, og sjå på effekten for brukar og tenesta Nordhordlandsprosjektet (2017-2020) Mål: dei 10 Nordhordlands kommunane gjev effektive og gode velferdsteknologiløysingar ved hjelp av velferdsteknologi. Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Knarvik

Nytt interkommunalt prosjekt for velferdsteknologi Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Norhordlandsregionen saman om velferdsteknologi Styringsgr uppe Kommunesamm anslåing Radøy, Meland, Lindåa USHT Prosjektleiar Prosjektmed arbeidar %? Lindås responssenter. Forskningsprosjekt (2016-2018) Prosjektgruppe Referansegruppe IKT - nordhordland Gulen: Kommunalt fagutval Fedje: Kommunalt fagutval Austrheim: Kommunalt fagutval Masfjorden Kommunalt fagutval Modalen: Kommunalt fagutval Vaksdal: Kommunalt fagutval Osterøy: Kommunalt fagutval Lindås: Kommunalt fagutval Meland: Kommunalt fagutval Radøy: Kommunalt fagutval

Det store regnestykket. Bærekraft Det kommunale oppdraget PRIORITERING God oppvekst God mestring Flest mulig i arbeid Kilde: Meld. St (2012-2013). Perspektivmeldingen

Når vi blir eldre Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Nordhordland saman om velferdsteknlogi

«Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gis på andre måter enn i dag» Kåre Hagen, 2011

Omsorgspyramiden i Lindås Folkehelse for alle! Helseframande og forebyggande livsstil for alle. Helsetrim Fallforebyggende gruppe Aktiv omsorg, omsorgsteknologi, kvardagsrehabilitering og tilrettelegging av bustad Heimesjukepleie / Heimehjelp Omsorgsbustadar Insitusjon (kort og lang tid). Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Kva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne». NOU 2011 https://www.youtube.com/watch?v=6sfbg2b3sx8&feature=youtu.be Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Nasjonale anbefalinger I Overgang til digital teknologi Publikasjonens tittel: Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området Utgitt: 10/2014 Link til pdf Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Nasjonale anbefalinger II Ta i bruk: Link til pdf Varslings og lokaliseringsteknologi Elektronisk medisineringsstøtte Elekronisk dørlås Publikasjonens tittel: GEVINSTREALISERINGSRAPP ORT NR. 1 Utgitt: 12/2015 Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Nasjonale anbefalinger III Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger Utgitt: 1/2017 Digitalt tilsyn Oppgraderte sykesignalanlegg/pasien tvarslingssystem Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og bedre kvalitet på tjenester Link til pdf Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Connect et nordisk porsjekt - http://www.nordicwelfare.org/omoss/valfardsteknologi/ Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Verktøykasse for velferdsteknologi Steg 1: Visjon Steg 2: Strategi Steg 3: Kommunikasjonsplan Steg 4: Behovsanalyse Steg 5: Markedsundersøkelse Steg 6: Evalueringsmetoder Steg 7: Anskaffelsesplan Steg 8: Implementeringsmodell Steg 9: Følge opp gevinster (Gevinsteralisering) Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Visjon og hovudmål i prosjektet Visjon: «Saman om velferdsteknologi» Hovudmål: «Kommunane i nordhordland utviklar effektive og gode omsorgsløysingar ved hjelp av velferdsteknologi.» Resultatmål: «Kontroll og tryggleik i eige liv.» Nordhordland saman om velferdsteknlogi

Mål; implementering av velferdsteknologi og tenesteinnovasjon Skal ein satse på velferdsteknologi må ein og endre måtane me arbeidar på. To overordna mål i prosjektet for å nå resultat: 1. Tenesteinnovasjon gjennom kompetanse, kultur, opplæring og endringsprosessar. 2. Behovskartlegging, anskaffing og implementering av teknologi. Prosjektet handlar ikkje om teknologi, men om menneskjer.

Endring av framtidas helsetenester Velferdsteknologi er eit av mange tiltak i Nordhordland og kommunane våre! Like viktig som helseevne er bu-evne, og tverrfagleg og tveretatleg samarbeid. Velferdsteknologiprosjektet i NH er aldersuavhengig og diagnoseuavhengig. Alle tenestene skal vere med i dette prosjektet.

Velferdsteknologi strategi: Kommunane skal effektivisere tenestene med blant anna digitale hjelpemiddel, og nye måtar å arbeide på Meir heimeteneste orientert retning Styrke brukar sin meistringsevne i eigen heim Like gode tenester i hele regionen = mobildekning, infrastruktur, kompetanse, opplæring, organisering og politisk retning. Teknologi (kan) bidrar til tryggleik sjølvstende og fridom N til

Forankringsprosess Gjennomført møter med alle kommunane kommunalsjef, einingsleiarar, avd. leiar. Workshop 3. oktober, 6. desember 2017 for leiarar og ressurspersonar Konferanse 7. november 2017 politikarar, leiarar, lag og org., råd og utval. Informasjonsrunde i haust/ vinter; kommunestyra, og tilsette personalmøter.

Satsingsområde for regionen innan helse og omsorg 2017-2020 Må samarbeide for å klare dette Forankrast i alle organ som satsingsområd Påverkar organisering Helseutvalet må vere spydspiss; bidra med å informere og prioritere i sitt arbeid. Like gode tenester i hele regionen = mobildekning, infrastruktur, kompetanse, opplæring, organisering og politisk retning.

Perspektiv- omsorgsfeltet Heilheitsperspektiv ei forutsetning for å gjere riktige enkelt tiltak Nav Sjuk ehus Respons senter Bustad m/velferdstek nologi Helse- Omsorg system Heime sjukepl. Fri villige Pårørande Private tjenester

Heilheitsperspektiv og tverfaglegheit Tilgang til rett data i sanntid Tolking og samanstilling av informasjon EPJ Respo nssen ter NAV Syke hus Lege Felles informasjon Trygg hetsal arm E-lås Smar thus Medi sin Dig. Tilsyn Teknologi/infrastruktur Tenester uavhenging av siloinndeling I dag er dette feltet svært fragmentert- nøkkelen ligg i å sjå heilheitsperspektivet. Det er ofte i mellomrommet mellom dei ulike «siloane» det største punktet for gevinstrealisering ligg. Dei store gevinstane ligg i å samanstilla og dela informasjon. Brann Eige dom Skule Teknisk Samforstand IKT Helseomsorg

Lindås kommune sitt mål for bruk av omsorgsteknologi: «Kommunesektoren utviklar effektive og gode omsorgsløysingar ved hjelp av omsorgsteknologi» Lindåsprosjektet: 2012-2016

Tiltak og verkemiddel for å nå mål Målsetting og gevinstar

Sengesensor Bevegelsessesnor Fuktsensor Smykkesendar med fallsensor Stolsensor Fuktsensor for seng Epilepsisensor Tablettdispensar TRÅDLAUST Smykkesendar Røykvarslar Ringesnor Dørsensor Alarmsentral

Respons på alarmane

Ulike løysingar for respons

Utfordringer vi måtte ta tak i: Organisering Behov for auka kompetanse Holdningar og skepsis til å ta i bruk teknologi? Jus/lovverk Etikk Forankring Infrastruktur

Styringsgruppe: Intern overordna organisering beslutninger Ressursgr OMT motorgr. KVAR: fagleg vurd./tilpassing Tilsette i heimetenesta: dagleg drift Prosjektleiar Rådgjevar helseog omsorg Prosjektkooridnator Ressurspersonane og motorgruppa Vaktlaget på jobb Referansegruppe

Kritiske punkt for å få til gode tenester Internt: involvere fleire einingar i tenesta Eksternt: nye samarbeidspartarar Kommunen fagleg ansvar for tenesta

Prosessen - fra søknad til installasjon Henvending/ Søknad: - Frå brukar, forvaltning, heimetenesta, sjukehus, institusjon, pårørande Kartlegging: Heimebesøk. Avklare behov og ressursar Saksbehandling: Ressursgruppa, heimetenesta og forvaltningskontor Bestilling til alarmsentral og installatør: Ressursperson Installasjon hos brukar: Ressursperson / installatør Etterarbeid: Dokumentasjon i Profil Oppfølgjing: Feiloppretting/ Korreksjon/justering

Kva når teknologien svikter? Kommunen har fagansvar for brukar også når teknologien sviktar Utfør risikovurdering og tiltak ROS analyser for informasjonssikerhet og for tenesta Beredskapsplanar i avdelingane

Erfaringar og gevinstar Gevinster i form av: -Betre kvalitet på tenestene (tryggleik, auka mestring) -Spart tid (Dei varme hendene blir brukt der det er behov for dei) -Økonomi (kommuneøkonomien) Gevinster kan ta tid!!

«Som pårørande er eg VELDIG takksam for at ho har alarmen, ellers kunne eg ikkje orke at ho bur her aleine» -sagt av pårørande Lindåsprosjektet «Det har bevist ved fleire anledningar at det fungerer» Omsorgsteknologi i Lindås kommune -sagt av Innovasjonsprosjekt brukar i offentleg sektor 01.08.12-31.07.15 «Jeg føler meg trygg» -sagt av fleire med omsorgsteknologi «Det beste av alt er å kunne klare seg sjøl» Sigrid «No søv eg godt om nettene» -sagt av pårørande til person med demens «Så fantastisk at det finnast slike hjelpemiddel, slik at eg kan bu her heime» -sagt av kvinne i midten av 90-åra

Erfaringar: Brukarar Ny teneste krever informasjonsarbeid lite etterspurt -lite kjent etter kvart meir kjend, og er no etterspurd Teknologiskepsis og teknologikompetanse hos enkelte Tillit til teknologi? Behov for informasjon og opplæring tilpassa deira forståing. Pårørande viktige støttespelarar samme info- støtte bruker får felles forståing opplever tryggleik og nytte motivasjon til å være kontaktpersoner ved alarmer Fleire opplever auka tryggleik Jamfør eigne brukarundersøkingar

Erfaringar: Tilsette Heva kompetanse: vidareutdanning i omsorgsteknologi, Velferdsteknologiens ABC Har teke i mot innføringa av teknologien på ein positiv måte Tilsettte oppteke av nytteverdi for bruker - samt skåne de mot feil Stimulerer til auka tverrfagleg samarbeid Bygd systematisk opp tilsatte/organisasjonen sin kunnskap og kompetanse som medfører : mer forebyggende tankegang frå passiv til aktiv omsorg Brukar sine egne mål blir styrende fokus på brukar sine egne ressursar motivasjon i arbeidet - ser muligheiter

Erfaringar: organisering av tenestene Ny teneste som må finne si plass i organisasjon og dagleg drift. Utarbeiding av nye rutiner. Nye ansvarsområder Leiing og styring må være tett på Behov for ein «motor»: styring, framdrift, oversikt og motivasjon Samforstand: Felles mål i heile organisasjonen på kryss og tvers. Må være godt forankra. Teknologiske utfordringar behov for teknisk kompetanse lett tilgjengeleg

Medvirkning brukere, pårørende og tilsette Workshops for informasjon, deltakelse og medvirkning 1. Introduksjon og målbilde 2. Konkretisering av strategi og handlingsmål 3. Presentasjon av strategi og handlingsplan Deltakere workshops Ledere og ressurspersoner i tjenestene Ledere og ressurspersoner andre seksjoner Interesse- og brukerorganisasjoner Næringsliv og akademia Deltagende ressurser i prosess og mulige arbeidsgrupper på tema Ledere og ressurspersoner Ledere og ressurspersoner andre seksjoner Inviterte ressurser fra samarbeidende kommuner Interesse- og brukerorganisasjoner Lag og foreninger Næringsliv og akademia

Korleis «snu skuta»? Her ligg jobben

Kultur og haldningsendring

Økonomiske konsekvensar

Veien til målet

Oppsummering: Effekt av omsorgsteknologi Foreløpige resultat tyder på at forskinga støttar opp under erfaringane våre: Brukere Pårørande Personalet Kommunen Tryggere; kan bu lenger heime; Tryggere for sine; samarbeid med hjemmetjenesten Jobber på ny måte; samarbeid med andre etater, pårørende Flere ledige sykehjemsplasser; økonomi; krever ressursar

Kortare sjukeheimskø med teknologi KRONIKK:Utrygghet er en hovedårsak til at eldre flytter fra hjemmet sitt og inn på sykehjem. Slik trenger det ikke å være, skriver Mari Berge i denne kronikken. Link til : Teknologi-gir-eldre-trygghet-til-bo-hjemme

Kva seier forskingsresultata?

Inngripande teknologi «.menes all sporings-, lokaliserings-, overvåknings- og sensorteknologi som sender informasjon til tredjepersoner om pasienten eller brukerens situasjon/handlinger/bevegelser utan at pasienten eller brukeren sjølv initierer det» Velferdsteknologiens ABC, hefte C, side 9.

Kva seier loven om bruk av velferdsteknologi? Inngripande teknologi versurs ikkje-inngripande Sentrale lovverk når det gjelder bruk av velferdsteknologi: Pasient og brukerrettighetsloven kap 4 Helse og omsorgstjenesteloven kap 9 (personer med psykisk utviklingshemming)

Når inngripande teknologi vurderast for person utan samtykkekompetansen, paragraf, 4-6: Må være nødvendig for å hindre eller begrense risiko eller skade på pasient Være i pasientens interesse Tiltaket skal stå i rimelig forhold til den aktuelle risikoen for pasienten Tiltaket skal fremstå som det minst inngripende alternativet Det skal være sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til tiltaket

Vegen vidare etter prosjektet Måtte ut på marknaden for å skaffe ny teknologi. Mange spørsmål: -Kva gjer vi no? - Korleis sikrar vi at vi får sikker og framtidsretta teknologi? - Marknaden er i stadig utvikling på dette feltet

Overgang til nytt utstyr. Nye mulegheiter. Nye utfordringar? Overgang frå analogt til digitalt Infrastruktur. Nye krav for innbyggarane Eigenbetaling? Utrulling av nytt utstyr. Akseptansetest. Fjernkonfigurasjon Lindås 2: lokalt responssenter Implementering av nytt utstyr: kamera, multidose, smykke med toveis tale

Etiske betraktinngar Me har lett for å ha etiske refleksjonar når det er nye ting me skal innføre, mens me sjeldnare tenkjer over det etiske knytt det me allereie gjer i dag. Eksempel: Brukar har behov for å bli tilsett på natt på grunn av svært stor fallfare. Kva er minst inngripande? Kva gjev mest tryggleik? Anonymisert digitalt tilsyn (kamera med skyggelegging) eller tilsyn av ein tilsette?

Etiske betraktningar Det som har vore vanleg er å setje inn tilsyn der tilsett kjem inn kvar natt x - antal gonger. Den tilsette går inn i brukar sin heim og kan få innsyn i ting som han/ho ikkje har behov for å vite noko om. Ein står også i fare for å vekka personen som søv og vedkommande kan bli redd ved at «fremmende» kjem inn i huset. Dette kan skape dårleg søvn og vedkommande kan føle behov for å stå opp og det aukar faren for å falle. Ved å gå inn i ein heim om natta nokre gongar, gjev ein berre tryggleik når helsepersonelle er der og resten av natta kan «alt» skje.

Ved eit digitalt tilsyn ser ein berre til personen om han ligg i senga eller ikkje. Dersom denne løysinga kombineras med fallalarm kan ein sjekke brukaren berre ved alarmer og lar den elles vera i fred. Brukaren kan då føle seg trygg på at han får hjelp når det er behov og samstundes få god søvn og ha «privatlivets fred» sjølv om personen treng hjelp. Korleis ville me hatt det dersom me hadde hatt behov for hjelp? Kva ville me valt? Etiske betraktningar

For å få vellykka implementering av velferdsteknologi 1. Forankring 2. Forankring 3. Forankring 4. Kompetansebygging 5. God prosjektstyring

Litteraturtips Holthe, T. (2013) Kunsten å skynde seg sakte. Formidling av hjelpemidler til personer med demens. Håndbok. Aldring og helse. Nasjonalt kompetansesenter. http://www.aldringoghelse.no/?pageid=31&itemid=4454. Melding storting, 29 (2012-2013) «Morgendagens omsorg» Helse og omsorgsdepartementet. NOU 2011: Innovasjon i omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. Velferdsteknologi, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helseog omsorgstjenestene 2013-2030. Helsedirektoratet, 2012.

Takk for meg!

Nettside: www.nordhordlandsprosjektet.no Facebook: https://www.facebook.com/nordhordlandspro sjektet/