Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos

Like dokumenter
Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Stjørdal

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Harstad

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Gardermoen

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Moss

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Moss

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Trondheim

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Trondheim

Utsendt MWN HLB MWN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Hafslund Varme i Oslo

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Eierseminar Grønn Varme

ERFARINGER FRA KJØP AV GASS. Gasskonferansen i Trondheim, Snorre Gangaune Statkraft Varme AS

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Alle grafer og diagrammer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Produksjonsprofil med ulike energibærere

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember

Saksframlegg. Trondheim kommune

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Trondheim Energi Fjernvarme AS

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak. Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017

Energistrategi for områder

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

Energikilder og energibærere i Bergen

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Fjernvarme i Narvik. Narvik Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Plusshus og fjernvarme

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

Vurdering av energikilder

Statens forurensningstilsyn

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Klima og miljøstrategi

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Norges energidager Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Norsk Naturgassforening

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes?

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

Sakens bakgrunn. Drammen Fjernvarme AS Postboks DRAMMEN. Att. Vidar Mathisen

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Agder Energi Varme AS

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Vil grønne sertifikater fremme biokraft i Norge

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Propan til varme og prosess

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Transkript:

NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Namsos Statkraft Varme AS : DATO: 2018 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Namsos - 2018 Om Statkraft Varme AS Statkraft Varme er fjernvarmevirksomheten i Statkraft. Statkraft Varme AS har flere anlegg i Norge og Sverige og har i dag ca. 130 ansatte. Vi har ca. 13.000 kunder og en årlig produksjon på ca. 1 TWh. Fjernvarmeanlegget i Namsos er i hovedsak basert på utnyttelse av bioenergi fra nærområdet. Det er et tett samarbeid med Moelven Van Severen som utnytter ledig kapasitet i sitt anlegg for leveranse til fjernvarmenettet. I tillegg leverer Moelven Van Severen biobrensel til Statkraft Varme sitt bioanlegg. Spisslastbehovet dekkes av el og gass samt små mengder fyringsolje som også benyttes i beredskapssammenheng. Andel fossil fyringsolje var 0,15 % i 2017, som også inkluderer beredskapsmessig bruk. Figur 1: Bioanlegg Namsos lig leveranse er ca. 17 GWh. 1/6

Breeam NOR 2.0 krav og samsvarsnotater Breeam NOR 2.0 ble lansert i 2016. De neste avsnittene omhandler relevante krav og samsvarsnotater i Breeam 2.0, i energikapitlet (Ene) og forurensing (Pol), opp mot bruk av fjernvarme fra Statkraft Varme i Namsos. Ene 01 Energieffektivitet Om beregningspunkt/metodikk i energimerkeordningen endres, og dermed grunnlag for karaktersettingen, så vil også Breeam måtte følge etter. Enova har varslet at det vil komme endringer i dagens ordning, men disse er per i dag ikke kjent. Trolig vil endringene gjøre det enklere å oppnå en god karakter med fjernvarme enn det som er tilfellet i dag. Ene 02a og 02b - Energimåling Et energioppfølgingssystem i bygg med fjernvarme vil ikke skille seg vesentlig fra bygg med andre energiforsyningsløsninger, gitt et vannbårent distribusjonsanlegg. Det vil være en fordel å ta høyde for valgt ambisjonsnivå tidlig i prosjekteringsfasen, samt ha en dialog med bl.a. Statkraft Varme. Ene 04 - Energiforsyning med lavt klimagassutslipp Formål Statkraft Varme mener at fjernvarme, både i Namsos og andre byer i Norge, er å regne som lokal energiproduksjon. Varmeforsyningen er i hovedsak basert på brenselsfraksjoner som er restprodukter fra virksomheten til Moelven Van Severen, enten i form av kjøp av varme fra Moelven Van Severen eller i form av kjøp av biobrensel som utnyttes i Statkraft Varme sitt bioanlegg. Dette er bioenergiressurser som i kommer fra nærområdet. Kriterier ett poeng Gjeldende konsesjonsområder er et viktig reguleringsmessig forhold. Fjernvarme er en hensiktsmessig og plasseffektiv løsning i urbane strøk. Kriterier - to poeng Statkraft Varme kan være behjelpelig med å skaffe data til en eventuell LCA-vurdering. Det er viktig at en slik LCA-vurdering rent metodisk likestiller fjernvarmen med relevante alternativer, spisslastleveranse inkludert. Det står i manualen at en analyse skal dekke et perspektiv på 60 år. Det er selvsagt ikke mulig å si hvilke energikilder fjernvarmesystemet vil benytte såpass lang tid fremover, og det samme må sies om andre alternativer også (og som neppe lever i 60 år). I den tidshorisonten er det svært sannsynlig at det er snakk om ulike former for fornybare og klimanøytrale alternativer. I Vedlegg 1 i dette notatet er det satt opp en beregning av utslipp for 2017. Videre er det beregnet forventet energimiks frem mot 2020. Kommentarer til samsvarsnotater SN 3 Anerkjente lokale klimavennlige teknologier Vi anser fjernvarme som en anerkjent, lokal og klimavennlig teknologi som passer godt inn i den sirkulære økonomien. På landsbasis var forbruket av fossil olje og gass i 2016 på lave 5,4 %, beredskapsmessig bruk inkludert. Fjernvarme er også et tydelig satsingsområde i EU, der man bl.a. i EU Strategy on Heating and Cooling omtaler avfallsvarme som fornybar energi: «Synergies between waste-to-energy processes and district heating/cooling could provide a secure, renewable, and in some cases, more affordable energy in displacing fossil fuels.» SN 7 Avfallsforbrenning Ikke relevant for Namsos 2/6

SN 8 Biobrensler I Namsos benytter Statkraft Varme i dag biobrensel. Ved eventuell bruk av flytende biobrensler skal disse tilfredsstille EUs bærekraftskriterier og ha ISSC-sertifisering eller tilsvarende. SN 11 Klimavennlig teknologi allerede tilgjengelig på tomten Dette vil ofte være tilfelle der fjernvarmen allerede er etablert i nærhet av tomt. SN 13 Utslippsfaktorer Manualen oppgir en utslippsfaktor på 211 g/kwh levert bygget for fjernvarme, med mindre det kan dokumenteres en annen faktor. Det har Statkraft Varme gjort for Namsos. Statkraft Varme har beregnet utslippsfaktor for fjernvarme med basis utslippsfaktorer iht. breeam manualen. I Tabell 1 er utslippsfaktorer for 2017 og 2020. Tabell 1: Utslippsfaktorer FV (CO2) Namsos 2017 og 2020 Breeam manualen, gco2e/kwh 2017 46,2 2020 15,7 Det vises til vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av underlaget for beregninger. Pol 02 NOx-utslipp I Statkraft Varme sin fjernvarmeproduksjon i Namsos vil det være utslipp av NOx når det fyres med biobrensler, bioolje og fyringsolje. Det er beregnet utslippsfaktor for 2017 og 2020. Tabell 2: Utslippsfaktorer FV (NOx) Namsos 2017 og 2020 Breeam manualen, mgnox/kwh 2017 453,0 2020 442,2 Det vises til vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av underlaget for beregninger. 3/6

Vedlegg 1 - miljødata for 2017 og 2020 Utslipp av klimagasser CO 2 Tabell 3: Produksjon 2017, virkningsgrader og innfyrt brensel Kilde Virkningsgrad Produksjon Innfyrt % GWh GWh Biovarme MVS 100 % 6,78 6,78 Bioenergi 85 % 10,48 12,33 Elkjel 98 % 1,17 1,19 LPG 90 % 1,45 1,61 Fyringsolje 90 % 0,03 0,03 Frem mot 2020 legges det til grunn at det er gjennomført tiltak som gir økt andel bioenergi. Flere muligheter vurderes, men i vurderingene for 2020 er det lagt til grunn økt kjøp av biovarme fra MVS. Produksjonsmiksen i 2020 beregnet til følgende. Det er tatt utgangspunkt i en produksjon på 23 GWh. Tabell 4: Produksjon for 2020, virkningsgrader og innfyrt brensel Kilde Virkningsgrad Produksjon Innfyrt % GWh GWh Biovarme MVS 100 % 20,4 20,4 Bioenergi 85 % 1,2 1,41 Elkjel 98 % 0,6 0,61 LPG 90 % 0,6 0,67 Fyringsolje 90 % - - 4/6

Tabell 5: Utslippsfaktorer per energiinnhold er hentet fra breeam manualen 1. Kilde Utslippsfaktorer, breeam manualen gco2e/kwh Spillvarme fra avfall 2 0 Biogass/deponigass 14 Biovarme MVS 3 0 Bioenergi 14 El-kjel 132 LPG 272 4 LNG 211 Bio-olje 14 Fyringsolje 284 Det er beregnet en utslippsfaktor for fjernvarme for begge faktorsettene. Disse er omregnet til levert bygget der produksjonsvirkningsgrad, se Tabell 4, og tap i distribusjonsnettet er hensyntatt. Det legges til grunn et tap i distribusjonssystemet i Namsos på 15 %. Tabell 6: Utslippsfaktorer FV Namsos 2017 og 2020 Breeam manualen, gco2e/kwh 2017 46,2 2020 15,7 1 Utslippsfaktorene som er fastsatt i breeam manualen kan avvike fra Statkraft Varme sin miljørapportering 2 Det forutsettes her at både nasjonale og regionale gjenvinningsmål oppnås og at avfallsforbrenning anses som en klimanøytral energiteknologi. 3 Basert på et restprodukt fra produksjon hos MVS. Utslipp knyttet til oppstrøms aktiviteter tilhører produksjon hos MVS. Bruk av restprodukt til oppvarmingsformål regnes derfor som klimanøytral 4 Ikke satt noen faktor i breeam manualen. Benytter samme forholdstall mellom LPG og fyringsolje som i klimagassregnskap.no 5/6

Utslipp av NOx NO x -utslipp fra biobrensel, bioolje og fyringsolje er beregnet med basis i følgende forutsetninger: Tabell 7: Utslippsfaktorer NOx Kilde kgnox/tonn 5 MWh/tonn mgnox/kwh Biovarme MVS - - 391,3 Bioenergi - - 391,3 El-kjel - - - LPG - - 61,7 Bio-olje 6 3,6 11,8 304,2 Fyringsolje 3,6 11,8 304,2 Det er beregnet en utslippsfaktor for fjernvarme for basert på faktorene som fremgår av Tabell 7. Disse er omregnet til levert bygget der produksjonsvirkningsgrad, se Tabell 4, og tap i distribusjonsnettet er hensyntatt. Det legges til grunn et tap i distribusjonssystemet i Namsos på 15 %. Tabell 8: Utslippsfaktorer FV (NOx) Namsos 2017 og 2020 Breeam manualen, mgnox/kwh 2017 453,0 2020 442,2 5 Benyttet faktorer fra skatteetaten, http://www.skatteetaten.no/globalassets/saravgifter/avgiftsrundskriv/2017- nox.pdf 6 For bio-olje er det lagt til grunn samme faktor som for fyringsolje. 6/6